Politisk sekretariat Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: 51507131. Faks: 51507044 E-post: postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no Org.nr. NO 964 965 226 REFERANSE JOURNALNR. DATO BGR-15/1312-3 8512/15 03.02.2015 Møteprotokoll Stavanger formannskap (AU) Møtested: Formannskapssalen, Øvre Kleivegate 15 Møtedato: 03.02.2015 Tid: kl. 09.00-10.45 Møtenr.: 3/15 Møteleder: Christine Sagen Helgø (H) Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Dessuten møtte: Christine Sagen Helgø (H), John Peter Hernes (H), Cecilie Bjelland (Ap), Arnt-Heikki Steinbakk (Ap), Tore B. Kallevig (FrP), Per A. Thorbjørnsen (V), Bjarne Kvadsheim (Sp), Hilde Karlsen (uavh. repr.) Bjørg Tysdal Moe (KrF) Egil Olsen (H) Rådmann Inger Østensjø Leder Politisk sekretariat Martha Rødde Direktør Kristine C. Hernes Direktør Leidulf Skjørestad Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen Politisk rådgiver Helga Strand Vestbø Bente Grønnum, Politisk sekretariat Journalister: 1 Tilhørere:
22/15 15/442 GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FRA 22.01.2015 Formannskapets møteprotokoll fra 22.01.2015 godkjennes. 23/15 08/12100 BYSTYRESAK STATUS I ARBEIDET MED UTVIKLING I STAVANGER FORUMOMRÅDET Saken tas til orientering 24/15 14/13741 MELDING OM SKATTEINNGANG FOR DESEMBER 2014 Melding om skatteinngangen for desember 2014 tas til orientering. 25/15 15/142 STATSBUDSJETTET FOR 2015 OG KONSEKVENSER FOR STAVANGER KOMMUNE Rådmannens redegjørelse over endringene i Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2015 og konsekvensene for Stavanger kommune tas til orientering. De økonomiske konsekvensene for Stavanger vurderes på nytt ved første tertial og søkes innarbeidet med tilhørende budsjettjusteringer. 26/15 15/656 BOLIGBYGGING I 2014 John Peter Hernes (H) fremmet følgende tilleggsforslag:
Rådmannen bes legge frem en sak der det redegjøres for: «Hvordan kommunen i samarbeid med andre, eller i egen regi, kan bidra til gjøre det mulig å finansiere egen bolig. Det vises fort eksempel til samarbeidsprosjektet til OBOS på Kleivane i Sandnes kommune, der en har målrettede tiltak for å hjelpe førstegangsetablerere inn i markedet. http://e24.no/privat/eiendom/her-faar-du-leilighet-nesten-uten-egenkapital/23381803» Arnt-Heikki Steinbakk (Ap) stilte følgende spørsmål til besvarelse i formannskapet: «1. Hva er de viktigste faktorene som hindrer oss i å nå målsettingen om 1250 nye boliger i året? 2. Er det hos boligutbygger eller kommunen det eventuelt stopper opp? 3. Bygger vi de rette boligene som folk vil og må ha? 4. Har kommunen god nok kapasitet og har vi nok tilgjengelige og modne tomte- og utbyggingsarealer i forhold til målsetningen om 1250 boliger i året? 5. Har stillingsstoppen i kommunen hatt noe å si for redusert boligbygging i 2014?» Kommunalstyret for byutviklings enstemmige vedtak: Saken tas til orientering. 27/15 15/448 HØRING - FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. SAMKOMMUNE Stavanger formannskap avgir følgende høringsuttalelse om Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til å oppheve kommuneloven kapittel 5 B Samkommune: Stavanger kommune slutter seg til departementets forslag om oppheving av kommuneloven kapittel 5 B. Samkommune. 28/15 10/12922 BEHOV FOR TILLEGGSBEVILGNING HUNDVÅG OG KVERNEVIK SVØMMEHALLER, PROSJEKT NR 4845 OG 4844 Kommunalstyret for miljø og utbygging sitt enstemmige vedtak: 1. Tilleggsbevilgning på kr 6,0 mill. for Hundvåg svømmehall godkjennes. Merkostnaden innarbeides i tertial rapport for 1 kvartal 2015. 2. Tilleggsbevilgning på kr 4,0 mill. for Kvernevik svømmehall godkjennes. Ferdigstillelse av torget på sørsiden av Kvernevik svømmehall utsettes til nytt Bydelshus etableres ved tomtegrensen. Merkostnaden innarbeides i tertial rapport for 1 kvartal 2015.
3. KMU ber rådmannen legge frem en sak hvor vi får en bred gjennomgang av kostnadsoverskridelsen knyttet til begge svømmehallene. I gjennomgangen må det redegjøres for hvilke tiltak som er gjort for å redusere kostnadssprekket. Herunder hvilke andre tiltak som er blitt fjernet ut fra den opprinnelig prosjekteringen. I saksfremlegget er det videre uklart hvor mye den totale overskridelsen er per vedtaks dato, herunder om behovet for tilleggsbevilgning ville vært større dersom staten ikke hadde økt sitt tilskudd. Derfor ber vi om en redegjørelse for hvor mye kostnadsoverskridelsen vurdert opp mot budsjettet er på per dags dato. I saken skal det også belyses hva kommunen vil gjøre for å unngå tilsvarende hendelser igjen. Saken må legges frem før formannskapets behandling. 29/15 14/19322 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER John Peter Hernes (H) fremmet følgende alternative forslag på vegne av H, FrP, V, Sp og den uavhengige representanten Hilde Karlsen: «Det vises til høringsbrev av 05. november 2014, og tilhørende høringsnotat, vedrørende forslag til endringer i lov om interkommunale selskap (IKS-loven). Stavanger kommune anser det som formålstjenlig å avvente eventuelle endringer i IKS loven med utgangspunkt i EØS-avtalens art. 61 (1), til det foreligger anbefalinger/vedtak i det pågående arbeidet til kommunelovutvalget og kommunereformen. Ved å se disse prosessene i en sammenheng kan det legges til rette for etablering av framtidsrettede organisasjonsmodeller som er tilpasset ny kommunestruktur, nye oppgaver for kommunesektoren og internasjonalt regelverk. Stavanger kommune kan ikke se at det er konkrete endringer i retningslinjer, endret rettspraksis eller klagesaker i senere tid som fordrer en snarlig endring i IKS-loven i tråd departementets forslag. Stavanger kommune er i dag deltaker i ni interkommunale selskap (IKS). Selskapene ivaretar hovedsakelig lovpålagte oppgaver eller andre oppgaver av stor samfunnsmessig betydning (tjenester av allmenn økonomisk betydning). Virksomheten utgjør således ikke «økonomisk aktivitet» og vil dermed ikke omfattes av samtlige seks vilkår i statsstøtteregelverket. Det samme vil trolig være tilfelle for en betydelig andel av de 261 IKS-ene. Deltakerkommuner, IKS-er og den kommunale revisjonen i regionen arbeider systematisk for å sikre etterlevelse av statsstøtteregelverket, herunder bl.a. forhindre kryss-subsidiering mellom selvkost- og næringsvirksomhet. IKS-er som har levert tjenester i konkurranse med andre, har skilt ut denne delen av virksomheten i egne aksjeselskap. Transaksjoner mellom morselskap og datterselskap er basert på markedsmessige vilkår. Dette medfører at den gjenværende virksomheten i IKS-ene ikke utgjør «økonomisk aktivitet». Det faktum at kommunesektoren over lengre tid har foretatt nødvendige organisatoriske tilpasninger til statsstøtteregelverket, burde omtales i høringsnotatet og følgelig inngå som et element i vurderingen av behovet for endringer i IKS-loven. Begrenset ansvar vil i utgangspunktet kunne gi en betydelig økning i finansieringskostnadene også for IKS som ikke opererer i et marked, og dermed øke kostnaden ved å levere kommunale tjenester. De ni IKS-ene som kommunen er deltaker i har en samlet låneramme på ca. 6,6 mrd. og en samlet låneportefølje i underkant av 3 mrd. Omfanget av låneavtaler som må reforhandles i løpet av overgangsperioden på ett år er følgelig stort. Økte lånekostnader vil nødvendigvis øke selvkosten for de oppgavene som utføres, hvilket igjen vil medføre økte utgifter for kommunenes innbyggere for lovpålagte oppgaver. Departementet foreslår å innføre begrenset ansvar for samtlige IKS, uavhengig av hvilken type virksomhet eller aktivitet de driver, i stedet for å avgrense lovens virkeområde til selskaper som ikke driver «økonomisk aktivitet». Begrunnelsen for dette er at det vil være krevende for kommunene å vurdere hva slags virksomhet som er ikke-økonomisk aktivitet siden foretaksbegrepet utvikles løpende
gjennom rettspraksis. Dersom kommuner som følge av at det innføres en begrenset ansvarsform velger å gi kommunale garantier, må kommunene likevel ta stilling til hvorvidt virksomheten utgjør «økonomisk aktivitet». Slike garantier skal videre godkjennes av fylkesmannen. Innføring av begrenset ansvar i IKS loven vil således ikke eliminere problemstillinger knyttet til grensetilfeller. Egenkapitalsituasjonen til IKS vil ofte reflektere virksomhetens karakter, finansiering i form tilskudd eller gebyrer innenfor selvkostområdet, og det ubegrensede ansvaret i IKS-loven. Forslaget om å lovfeste krav om at IKS skal ha forsvarlig egenkapital ut ifra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og den tilhørende handlingsplikten for styret dersom egenkapitalen er for lav, vil medføre at egenkapitalen må styrkes i en rekke IKS. Det å finansiere opp IKS-ene med en forsvarlig egenkapital i løpet av kort tid, vil være svært krevende som følge av den økonomiske stillingen til mange deltakerkommuner. I høringsnotatet foreslås en overgangsperiode på ett år. Innenfor denne tidsrammen forutsettes det at selskapene får refinansiert sin eksisterende låneporteføljen, kommunene får behandlet saker om garantistillelse der dette tillates, og egenkapitalen i det enkelte selskap bringes i samsvar med kravene om forsvarlig egenkapital. Stavanger kommune anser den foreslåtte overgangsperioden som altfor kort. Stavanger kommunes samlede vurdering av høringsnotatet er at saken primært bør utsettes i påvente av anbefalinger/vedtak i det pågående arbeidet til kommunelovutvalget og kommunereformen. Det bør videre vurderes om intensjonen med forslaget kan ivaretas gjennom andre løsninger. Det kan f.eks lovfestes (kommuneloven) krav til at næringsvirksomhet skal organiseres i egne juridiske enheter (aksjeselskap). Dersom departementet likevel velger å videreføre forslaget uten opphør, bør man begrense loven til selskaper som driver ikke-økonomisk aktivitet (løsningsalternativ 2). Dette vil innebære at all økonomisk aktivitet må skilles ut i andre selskapsformer, for eksempel AS. I mellomtiden vil Stavanger kommunen gjennom sitt kontroll- og tilsynsansvar (selskapskontroller) og eieroppfølging bidra til å sikre at EØS-avtalens regler om offentlig støtte etterleves.» Stavanger formannskap slutter seg til høringsuttalelsen datert 25. januar 2015 (vedlegg1). 30/15 14/13492 FORTSATT ARBEID MED Å UTVIKLE ELEVENES PSYKOSOSIALE ARBEIDSMILJØ I STAVANGERSKOLEN Christine Sagen Helgø (H) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av H, V, Sp og den uavhengige representanten Hilde Karlsen: «1. Saken tas til orientering 2. Videre oppfølging knyttes til "Kvalitetsmelding for stavangerskolen" Innspillene fra Ungdommens bystyre vurderes innarbeidet. 3. Saken oversendes helsedepartementet v/ statsråden til orientering og til vurdering om Stavanger kommune i samarbeid med ulike aktører kan være pilotkommune for et antimobbingsprosjekt. Særlig kan nettmobbing i ungdomsskolen være et aktuelt tema.»
Tore B. Kallevig (FrP) tok opp FrP s tilleggsforslag fra kommunalstyret for oppvekst møte 29.10.2014: «Alle skoler som scorer under gjennomsnittet dårlig på mobbing i skolen pålegges å innføre et godkjent antimobbeprogram.» Kommunalstyret for oppveksts enstemmige vedtak: Kommunalstyret for oppvekst vil understreke at elevenes psykososiale arbeidsmiljø er en sentral forutsetning for læring og menneskelig utvikling. Det påhviler både skolenes ledelse og skolenes foreldregrupper ett stort ansvar for å spre kunnskap og gode felles holdninger, for å motvirke mobbing og utestenging. For øvrig tas saken til orientering. 31/15 14/19384 HØRING - ENDRINGER I INTRODUKSJONSLOVEN MED FORSKRIFTER Kommunalstyret for oppveksts enstemmige vedtak: Stavanger kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens innstilling. Stavanger kommune mener per capita-tilskuddet bør økes som følge av administrativt merarbeid nå kommunenes ansvar for oppfølging økes. 32/15 14/20477 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN John Peter Hernes (H) fremmet følgende alternative forslag på vegne av H, FrP, V og den uavhengige representanten Hilde Karlsen: «Stortinget har i behandlingen av kommuneproposisjonen 2015 sluttet seg til et av kriteriene for vurdering av oppgavefordeling mellom stat og kommune «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som kjennetegnes av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave. Stavanger kommune deler dette synet, og er positiv til å overføre skatteoppkreveroppgaven til staten.» 1. Stavanger kommune støtter ikke forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. 2. Stavanger kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens forslag, jf vedlegg «Høringsuttalelse overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten»
33/15 14/20928 HØRINGSUTTALELSE -ENDRING I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGEN Kommunalstyret for oppveksts enstemmige vedtak: Kommunalstyret for oppvekst avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens innstilling. 1. Stavanger kommune støtter forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling når det gjelder fastsettelse av nasjonale minstekrav som sikrer familier med lavinntekt en maksimal foreldrebetaling som ikke overstiger seks prosent av inntekten. Det vil bidra til at barnehagen er tilgjengelig for flere barn og være et tiltak for sosial utjevning. Alle barn fra barnefamilier som lever under fattigdomsgrensen må innvilges friplass i barnehage f.o.m. den dato de har rett på barnehageplass. For barn fra familier som lever over fattigdomsgrensen, men under medianinntekt, vurderes egenbetaling ut fra et differensiert system. For barn fra barnefamilier som ligger over medianinntekt gis ingen moderasjon for første barn, men bestemmelse om makspris fortsetter. En lik ordning kan på samme måte som regjeringens forslag sikre at ingen husholdninger betaler mer enn 6% av inntekten sin til barnehage og i tillegg gjøre barnehagen tilgjengelig for alle barn 2. Stavanger kommune mener at det er husholdningens inntekt som skal ligge til grunn for beregning av inntektsgrunnlaget og at barnebidraget ikke skal tas med i beregningen av husholdningens inntekt. 3. Stavanger kommune støtter forslaget om at ordningen er søknadsbasert og at moderasjon som hovedregel innvilges for ett år. Siste tilgjengelige selvangivelse legges til grunn for beregning av moderasjon. For å sikre en bedre sosial profil, bør det i endringene legges inn en mulighet for kommunen til å foreta ny beregning i tilfeller hvor det blir store endringer i husholdningens inntekter i løpet av barnehageåret. 4. Stavanger kommune forutsetter at den nasjonale reguleringen blir fullfinansiert gjennom statlige overføringer. 34/15 15/222 STAVANGER SKOLEN - STANDARD LØSNINGER Kommunalstyret for miljø og utbygging sitt enstemmige vedtak: 1. Prosjekteringsprosessen skal standardiseres ved hjelp av arealnormer for nye skolebygg, prosjekteringsanvisninger, prinsippløsninger og rutiner mellom fagavdelingene internt i Stavanger kommune. 2. Prosjekterte skolebygg skal tilrettelegges for ulike byggemetoder i den hensikt å oppnå økt konkurranse og prisgunstige tilbud.
3. Det innføres et byggeprogram som skal gi føringer for miljøambisjoner, materialvalg, byggemetode og entrepriseform, herunder også legge mulighetene til rette for totalentrepriser før prosjekteringen starter. 4. Det legges fram et byggeprogram for politisk godkjenning tidlig i prosjektfasen. Byggeprogrammet skal gi politisk avklaringer før prosjekteringen starter. 35/15 13/3528 FORSKNINGSPROSJEKT - VERDISKAPINGSEVNEN I NORSKE STORBYREGIONER Rapporten «Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner» (Menon-publikasjon nr. 14/2014) tas til orientering 36/15 15/466 EVALUERING AV TARIFFOPPGJØRET 2014 - SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET OG FORMANNSKAPET I NOVEMBER 2014 Formannskapet tar rådmannens svar på punktene i vedtaket fra formannskapet og fra administrasjonsutvalget til orientering. 37/15 15/469 ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER OG MELLOMOPPGJØRET I 2015, DEBATTGRUNNLAG Stavanger kommune avgir svar/tilbakemelding på spørsmålene fra KS om de arbeidsgiverpolitiske utfordringer og mellomoppgjøret i 2015 slik: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? Svar: Det anbefales at eventuelle tillegg i kapittel 4 fordeles sentralt som et generelt kronetillegg. 2. Bør KS foreslå endringer i hovedavtalen? I så tilfelle hvilke områder kan være aktuelt? Svar: Det anbefales at Hovedavtalen forlenges fra 1.1.2016 med dagens innhold.
3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevens beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? Svar: Det er viktig at KS bidrar aktivt til fellesopplæring og dialog for å få best mulig kunnskap og felles forståelse for de intensjonene, rammene og mulighetene som ligger i avtalen. Det er viktig at partene både sentralt og på kommunenivå ikke gir ensidige føringer for hvordan avtalen er å forstå som begrenser den enkelte skole sine muligheter for utvikle og bli enige om arbeidsavtaler som er tilpasset behovene og utviklingsretningen for skolen. 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere med pensjon? Svar: Partene bør starte et utredningsarbeid med formål å skape forutsigbare kostnader og konkurransedyktige betingelser. Partene bør vurdere endringer i kostnadsfordelingen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver for å kunne opprettholde mest mulig av godene som dagens ytelsesbaserte pensjonsordning gir arbeidstaker. Partene bør vurdere endringer i pensjonsalder og alder for trygderettigheter (eksempelvis sykepenger) for å skape muligheter til å jobbe lenger enn til fylte 70 år Partene bør se på særaldersgrensene og aldersgrensene i dagens AFP-ordninger sett i lys av utviklingen i samfunnet. Behovet for en fortsatt AFP-ordningen bør vurderes opp mot behovet for mulighet for å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor og hvilke rolle bør KS ha? Svar: KS har bidratt med forskningsrapporter innenfor ulike ledelsetema. Dette arbeidet og tilgjengeliggjøring av ledelsesverktøy for kommunene er det viktig at KS fortsetter med. Spesielt mener rådmannen at KS skal ha særlig fokus på storbyutfordringene knyttet til ledelse. 38/15 14/12805 ORIENTERING OM PROSESS FOR BYGGING AV NYE BOMSTASJONER - BYPAKKE NORD-JÆREN Tore B. Kallevig (FrP) tok opp FrP s tilleggsforslag fra kommunalstyret for byutviklings møte 29.01.2015: «1. Ved utplassering av bomstasjoner skal det tas særlig hensyn til naboer slik at disse ikke blir sjenert av lys og bommastene.
2. Før veier stenges skal KBU/KMU og bydelsutvalg forelegges fullstendige saksutredninger med nødvendig ROS-analyse.» Kommunalstyret for byutviklings enstemmige vedtak: Saken tas til orientering med følgende tillegg: 39/15 13/7167 HØRINGSUTTALE TIL KOMMUNEPLAN 2015-2026 FOR SOLA KOMMUNE Cecilie Bjelland (Ap) stilte følgende spørsmål til besvarelse i formannskapet: «Se punkt 3, er det en spesiell årsak til at rådmannens anbefaling om å avvente noe mht massedeponering ikke er tatt med i vedtaket?» Kommunalstyret for byutviklings enstemmige vedtak: 1. Stavanger kommune ser positivt på Sola kommune sitt forslag til ny kommuneplan, og vil spesielt fremheve de planmessige grepene for å videreutvikle det regionale næringsområdet Risavika. Kommunen vil også fremheve det gode politiske og administrative samarbeidet i tilknytning til kommuneplanarbeidene i denne perioden. 2. Stavanger kommune anbefaler Sola kommune å vurdere følgende forhold i planen nærmere: - Etablering av en tydeligere byutviklingsstrategi i samfunnsdelen - Hvorvidt eksisterende og planlagt kollektivtilbud i aksen Nesbuveien/Grannessletta er av en kvalitet som tilsier at den skal gis en arealstrukturerende virkning, med tilhørende høy utnyttelse. - Prioritering av utbygging/fortetting innenfor influensområdene for hovedkollektivaksene 3. Stavanger kommune anbefaler Sola kommune å harmonisere kommuneplanforslagene på følgende punkter: - Vise hensynssone felles plan på Soladelen av UiS-området som omfattes av felles områderegulering - Samordne visningen av Forus felt C1 slik at arealet vises som kombinert formål forretning/næring og med bestemmelser for handelsetablering i tråd med regionalplan Christine Sagen Helgø ordfører Martha Rødde leder Politisk sekretariat