Kort innblikk PSYKOLOG PALLIASJON. Fra kreftforeningen. Så kom psykologen innom og. Noen forkortede eksempler Hva skjer nå? Hva betyr det?

Like dokumenter
Kurs i Lindrende Behandling

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Ditt medmenneske er her

-Til foreldre- Når barn er pårørende

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Tromsø, Bente Ødegård

Mestring og egenomsorg

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

2. Skolesamling etter Utøya

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Når barn er pårørende

Ung på godt og vondt

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Nina Strand. Bo Mathisen

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

De 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Halden Helsehuset. Ellen Rosseland Hansen Kreftkoordinator De 6 S ene, Halden Helsehus

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Dalane seminaret

SCHIZOFRENIDAGENE Per Isdal - ATV

Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Pårørende må ivaretas

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Meningen med våld och Medkänslans pris. Per Isdal Psykolog Linkøping

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Mot til å møte Det gode møtet

Everything about you is so fucking beautiful

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Den skarpeste kniven i skuffen

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Barn med foreldre i fengsel 1

Når ting går galt. Min erfaring med Helsetilsynet. Stian Westad Avdsjef/avdoverlege Sykehuset Innlandet Lillehammer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

LEGER TIDEN ALLE SÅR?

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Borte bra, men hjemme best?

Når foreldre strever Barn som pårørende

Omsorg ved livets slutt

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Transkript:

Kort innblikk PSYKOLOG PALLIASJON Hvordan er det å være psykolog i palliasjon? Hva gjør psykologen? «Hvor» er pasienten i det palliative forløpet? 10:50-11:20: Psykologens møte med den palliative pasienten Per Arne Jakobsen psykologspesialist Palliativt Senter + en oppfordring og to Fra kreftforeningen https://kreftforeningen.no/rad-ogrettigheter/mestre-livet-med-kreft/psykiskereaksjoner-og-sorg/ Så kom psykologen innom og -Illustrasjon opphavsrett- Hva skjer nå? Hva betyr det? Noen forkortede eksempler Tidsbruk Innfallsvinkel Fremgangsmåte 1

1. Eksempel 2. Eksempel 1 Hvem jeg er og hva jeg har vært gjennom (3-4 konsultasjoner) 1 Hvem jeg har møtt (som pasient) og hva de har fortalt om mine fremtidsutsikter. (2-3 konsultasjoner) 2 Hvordan skal jeg håndtere det som skjer med meg, hva kan jeg forvente av «mine» (2 konsultasjoner + oppsøkt ved innleggelser) Hva er viktig for meg nå og i nær fremtid? Speile følelser Hjelpe til med å utpeke mål og verdier Ikke glemme mulige hjelpebehov fremtid iht funksjon/mulig funksjonstap Koble på annet personal Konsekvent, uforsonlig mellommenneskelig stil i omgang med sine egne, med helsepersonell og andre a. Formulere en slags aksept (større jobb), og det var nødvendig å bruke en del tid forsiktig om bakgrunn b. Øve på å fremme egne behov (vise sårbarhet) c. Forklare personal 3. Eksempel Mye angstfornemmelser Forventer mye ubehag i mange situasjoner Unngå helsepersonal Strategi Er strategi (og en plan) en motsetning til hjelpesløshet? Diskuter? Holde seg for seg selv, tenker/evaluerer, aktiverer ikke sosial støtte (fra sine egne), ringer ikke i alarm Stressor = fysiologisk aktivering Om angst/bekymring og frykt 2

Og nå en hyperventileringsøvelse Puste i firkant Modulere angstreaksjon PADESKY «Hot cross» FØLELSER Ta et steg tilbake Observer Aktiver beroligende strategier Be om kontakt med nettverk SITUATION Oppvåkning Depressiv pustebesvær mann, natt bedriftseier, stor familie, self-made, mange venner, aktiv, er blitt alvorlig kreftsyk TANKER/FOKUS «De må ikke få se Nå meg dør sånn jeg her» Trist Redd Oppgitthet Trist ATFERD Ringer Går i seng ambulanse Holder seg for seg selv FYSIOLOGISK Overmannende Intenst ubehag tretthet og uro En liten oppfordring Våg å spørre pasienten om ting du lurer på Det er lov å snakke om intimitet Hvis du synes intrykkene er så sterke at det er vanskelig å få tak i empati, bruk nysgjerrighet som «veg inn». Trygghet Tilknytningspersoner Hvem trenger jeg nå, og hva trenger jeg fra dem? «What is a secure base when death is approaching?...» (Milberg 2011, Psycho- oncology) 3

Nå en oppfordring Når går det galt? Etisk refleksjon Refleksjon Debriefing Overføring (en forskyvning av psykisk energi fra en situasjon til en annen les: følelser/reaksjoner som henger igjen) Et av flere formål med debriefing. Avklare/sette punktum. «Det var det som skjedde, det var det jeg gjorde, de andre sa det var det som var mine muligheter, og de sa jeg kan godt leve med det jeg gjorde». Noen minutter Har jeg/vi hos meg/oss: a. Samlinger hvor vi gjennomgår hendelser? b. Samlinger hvor vi diskuterer aktuelle problemstillinger for å koordinere oss som et team? Avslutningsvis må en ikke glemme at psykologen også har kontakt med pårørende. Par Ektefelle/samlivspartner Familiemedlemmer Barn Andre relasjoner Sorg «Jeg drømte, jeg var ked af det, og at jeg indimellem græd. Men gennem tårer og melankoli,. skød der frem, som græs i det tidlige forår, friske skud af glæde..» (Trevor, i Coughlin Della Selva -91) Sorgprosesser Lindeman: «akutt sorg» (skyldfølelse, sinne og fientlighet) «patologisk sorg» (av betydning: forhold til den døde, forhold ved dødsfall/forløp) Davanloo om utfordringer: - Ambivalent forhold til avdøde - Å ha blitt uttømt i å ha ytt i pleie og omsorg 4

Oppsummering Psykolog jobber i palliasjon med: Angst og fryktreaksjoner Nedstemthet og depressivitet Symptomhåndtering Konflikter Sosiale nettverksfunksjoner Sorg/tap/forandring Krisereaksjoner, f.eks. når dårlig beskjed er gitt. I team med sykepleiere, leger og andre 5