Årsrapport 2010 BN Kreditt AS
Innhold 2010
Nøkkeltall... 4 Årsberetning... 6 Resultatregnskap... 11 Balanse... 12 Endring i egenkapital... 13 Kontantstrømoppstilling... 13 Noter 1 Regnskapsprinsipper... 15 2 Renteinntekter og lignende inntekter... 20 3 Rentekostnader og lignende kostnader... 20 4 Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi... 21 5 Andre driftsinntekter, gevinster og tap... 22 6 Lønn og generelle administrasjonskostnader... 22 7 Opplysninger om nærstående parter... 23 8 Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold... 25 9 Pensjonskostnader og -forpliktelser... 25 10 Andre driftskostnader... 29 11 Tap og nedskrivninger på utlån vurdert til amortisert kost... 29 12 Skatt... 30 13 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner... 32 14 Utlån... 32 15 Overtatte eiendommer... 33 16 Finansielle derivater (eiendeler og gjeld)... 33 17 Kortsiktige plasseringer i verdipapir... 33 18 Gjeld til kredittinstitusjoner... 34 19 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer... 34 20 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter... 35 21 Ansvarlig lånekapital... 35 22 Aksjonærstruktur og aksjekapital... 36 23 Kapitaldekning... 36 24 Finansielle instrumenter etter kategori... 38 25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter... 39 26 Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse... 42 27 Risiko i finansielle instrumenter - kvantitativ beskrivelse... 46 28 Hendelser etter balansedagen... 51 29 Overføring til SpareBank 1 Næringskreditt AS... 51 30 Spesifikasjon av resultat per kvartal... 51 31 Tillitsvalgte og ledelse... 52 Erklæring fra styret og administrerende direktør... 54 Revisjonsberetning... 55 Kontrollkomiteens beretning... 57 3
Nøkkeltall 2010
Millioner kroner note 2010 % av GFK 2009 % av GFK Resultatsammendrag Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 194 1,29 % 260 1,44 % Sum andre driftsinntekter 28 0,19 % -41-0,23 % Sum inntekter 222 1,48 % 219 1,21 % Sum andre driftskostnader 95 0,63 % 94 0,52 % Driftsresultat før tap på utlån 127 0,84 % 125 0,69 % Tap på utlån 53 0,35 % 4 0,02 % Resultat før skatt 74 0,49 % 121 0,67 % Beregnet skattekostnad 21 0,14 % 34 0,19 % Resultat videreført virksomhet 53 0,35 % 87 0,48 % Lønnsomhet Egenkapitalrentabilitet 1 2,0 % 3,2 % Rentenetto 2 1,29 % 1,44 % Kostnadsprosent 3 42,8 % 42,9 % Balansetall Brutto utlån 15 342 13 473 Utlånsvekst (brutto) siste 12 måneder 13,9 % -35,5 % Gjennomsnittlig forvaltningskapital 4 15 040 18 098 Forvaltningskapital 16 120 14 165 Balansetall inkl. SpareBank 1 Næringskreditt Brutto utlån inkl overført ulån til SpareBank 1 Næringskreditt as 22 650 21 432 Utlånsvekst (brutto) siste 12 måneder 5,7% 2,6% Tap og mislighold Tapsprosent utlån 5 0,37 % 0,02 % Misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,44 % 0,98 % Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 3,51 % 0,42 % Soliditet Kapitaldekning 19,5 % 21,5 % Kjernekapitaldekning 16,6 % 18,8 % Kjernekapital 2 630 2 633 Ansvarlig kapital 3 081 2 999 Kontor og bemanning Antall kontor 2 2 Antall årsverk 50 50 Aksjer Resultat per aksje i perioden (hele kroner) 8,8 14,5 Note 1) Overskudd etter skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital 2) Sum rentenetto hittil i år i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital 3) Sum driftskostnader i prosent av sum driftsinntekter 4) Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av kvartalvis forvaltningskapital og per 01.01. og 31.12 5) Netto tap i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån hittil i år 5
Årsberetning 2010
Oppsummering av 2010 Finansieringssituasjonen i Bolig- og Næringskreditt AS (BNkreditt) er god, misligholdet er redusert ytterligere fra årsskifte og selskapet har fortsatt en styrket kapitalisering i løpet av 2010. Resultat etter skatt for 2010 ble 53 millioner kroner mot 87 millioner kroner i 2009. Økt tap på utlån er hovedårsaken til resultatnedgangen, men det har også vært en fallende marginutvikling i 2010 sammenlignet med 2009. Misligholdet er redusert betydelig i 2010 i forhold til 2009. Sterkt fokus på engasjementsoppfølging, forbedret gjeldsbetjeningsevne og bedre konjunkturutsikter har bidratt til denne reduksjonen. Selskapets forvaltningskapital utgjorde 16,1 milliarder kroner per 31. desember 2010, som er en økning på 1,9 milliarder siste 12 måneder. Utlån var 15,3 milliarder kroner per 31. desember 2010 som er en økning på 1,9 milliarder kroner det siste året. Per 31. desember 2010 var det overført 7,3 milliarder kroner til SpareBank 1 Næringskreditt. Utlån inkludert utlån i SpareBank 1 Næringskreditt har økt med 1,2 milliarder kroner. Virksomhet, mål og strategi Det overordnede mål for selskapets samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor rammene for virksomheten. Målsettingen om å gi en best mulig avkastning på egenkapitalen skal oppnås gjennom kostnadseffektiv drift, lav risiko og markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter. Med denne strategien skal BNkreditt i utvalgte kundesegmenter være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Selskapets virksomhet er landsdekkende. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. BNkreditt gir langsiktige lån mot pant i fast eiendom. I tillegg tilbys morbankens produkter i bedriftsmarkedet. Dette er pantesikrede rammekreditter, byggelån, garantier og innskudd/betalingsformidling. Det kan også tilbys lån med sikkerhet i aksjer i eiendomsselskaper gjennom BN Bank. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer, gjennom SpareBank 1 Næringskreditt og konsernintern finansiering. Økonomisk utvikling BNkreditt avlegger selskapsregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Resultat 2010 BNkreditt oppnådde et resultat etter skatt på 53 millioner kroner i 2010, mot 87 millioner kroner i 2009. Sum inntekter ble 222 millioner kroner i 2010, mot 219 millioner kroner i 2009. Positiv utvikling i 2010 på verdiendringer på finansielle instrumenter oppveies av reduserte utlånsmarginer sammenlignet med 2009. Selskapets frie midler (egenkapital) er plassert med kort plasseringshorisont, og fallende renter har dermed gitt redusert avkastning på disse midlene. Overføring av lån til SpareBank 1 Næringskreditt vil samlet ha positiv effekt på selskapets inntekter, men vil gi reduserte netto renteinntekter som vil kompenseres med økte andre inntekter. BNkreditt mottar en provisjon fra SpareBank 1 Næringskreditt lik marginen på utlånene. I 2010 har selskapet mottatt 82 millioner kroner i provisjonsinntekt. Per 31. desember 2010 er det overført lån for 7,3 milliarder kroner. Selskapets derivater og enkelte obligasjonsinnlån bokføres til virkelig verdi. Renterisikoen i selskapet er lav, og endringer i renten skal i begrenset grad gi netto resultateffekter. I perioder hvor renteforskjellene mellom ulike instrumenter utvikler seg ulikt, kan det oppstå resultateffekter. I 2010 har dette gitt en negativ resultateffekt på 60 millioner kroner, mens effekten i 2009 var negativ med 93 millioner kroner. Over tid vil disse effektene jevne seg ut. For ytterligere informasjon vedrørende verdiendringer, se note 4. I 2010 er andre driftskostnader 95 millioner kroner som 1 million kroner høyere enn i 2009. Selskapet kjøper alle driftstjenester av BN Bank. Kostnadsnivået i selskapet er stabilt. Misligholdet er redusert betydelig i 2010 i forhold til 2009. Mislighold i prosent av utlån var 0,44 per 31. desember 2010 mot 0,98 per 31. desember 2009. Utviklingen i misligholdte lån i 2010 har vært positiv, mens tapsutsatte engasjementer har økt i forhold til 2009. Med fradrag for individuelle nedskrivninger utgjorde misligholdte og tapsutsatte engasjementer 571 millioner kroner (3,72 prosent av brutto utlån) ved utgangen av 4. kvartal. Ved inngangen til året var tilsvarende volum 168 millioner kroner (1,25 prosent av brutto utlån). Selskapet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på porteføljekvalitet og oppfølging av utsatte engasjementer. Det vises til note 11 for ytterligere informasjon om misligholdte og tapsutsatte engasjementer. Tap på utlån var 53 millioner kroner i 2010, mot 4 millioner kroner i 2009. 26 millioner kroner av tap på utlån skyldes endringer i individuelle nedskrivinger og 27 millioner kroner er konstaterte tap utover tidligere nedskrivninger. Gruppenedskrivningene utgjør 39 millioner kroner per 31. desember 2010 som tilsvarer 0,25 prosent av brutto utlån. Balanseutvikling Utlånsporteføljen var per 31. desember 2010 15,3 milliarder kroner, mot 13,4 milliarder kroner ved utgangen av 2009. Per 31. desember var 7,3 milliarder kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt. Brutto utlån inkludert utlån i SpareBank 1 Næringskreditt har utviklet seg som følger: Milliarder kroner 2010 2009 BN kreditt 15,3 13,4 SpareBank 1 Næringskreditt 7,3 8,0 Brutto utlån 22,6 21,4 Brutto utlån inkludert utlån til SpareBank 1 Næringskreditt har økt med 1,2 milliarder kroner i 2010. Overføring av utlån til SpareBank 1 Næringskreditt styrker selskapets likviditetssituasjon, lønnsomhet og soliditet. BNkreditt har ingen eierandeler i selskapet. For å styrke obligasjonseiernes interesse i BNkreditt har BN Bank garantert at BNkreditt skal ha en kapitaldekning eller etterstående finansiering på minimum 20 prosent. Ved årsskiftet var kapitaldekningen i BNkreditt 19,5 prosent og den ansvarlige kapitalen var 3,1 milliarder kroner. BN Bank står tilbake for sitt tilgodehavende i BNkreditt med 83 millioner kroner ved årsskiftet. For ytterligere informasjon vises til note 29. Ved utgangen av desember 2010 hadde BNkreditt 6,3 milliarder kroner i verdipapirinnlån. Øvrig rentebærende gjeld består hovedsakelig av gjeld til morbanken. 7
Forvaltningskapitalen økte med 1,9 milliarder kroner i 2010 og var 16,1 milliarder kroner ved utgangen av året. Utlånsøkning forklarer endringen. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Foreutsetningene for fortsatt drift er til stede og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. Soliditet BNkreditts ansvarlige kapital utgjorde 3 081 millioner kroner ved utgangen av perioden, som tilsvarer en kapitaldekning på 19,5 prosent. Kjernekapitalen var 2 630 millioner kroner som tilsvarer en kjernekapitaldekning på 16,6 prosent ved utgangen av desember 2010. Risikovektet balanse var 15 818 millioner kroner på samme tidspunkt. Styret anser selskapets soliditet å være god. 4. kvartal 2010 I 4. kvartal ble resultatet etter skatt negativt med 8 millioner kroner, mot et overskudd på 23 millioner kroner i 3. kvartal. Negative verdiendringer på finansielle instrumenter og økte tap i 4. kvartal 2010 er hovedårsaken til resultatnedgangen. Sum inntekter er 41 millioner kroner i 4. kvartal, mot 61 millioner kroner i 3. kvartal. Sterk konkurranse innenfor bedriftssegmentet presser inntjeningen i 4. kvartal. I tillegg er det negative verdiendringer på finansielle instrumenter på 23 millioner kroner i 4. kvartal, mot 9 millioner kroner i 3. kvartal. Det er kostnadsført 25 millioner kroner under tap på utlån i 4. kvartal 2010, mot en kostnadsføring på 6 millioner kroner i 3. kvartal 2010. Tap på utlån i 4. kvartal forklares med individuelle nedskrivinger. Utlån øker med 843 millioner kroner (6 prosent) i kvartalet. Forslag til anvendelse av årsoverskuddet Styret foreslår at selskapets årsoverskudd på 53 millioner kroner disponeres som følger: Milliarder kroner Konsernbidrag til BN Bank asa 98 Overført fra annen egenkapital -45 Sum disponert 53 Selskapets frie egenkapital etter årets forslag til disponering er 931 millioner kroner. Risikostyring BNkreditt har som del av sin forretningsstrategi å holde en lav risikoprofil i all virksomhet. Målsettingen om en lav risikoprofil er ikke endret gjennom 2010. BNkreditt har retningslinjer for styring av alle relevante risikoer. Dette omfatter risikotoleranse, rammer, valg av metode for overvåking, samt krav til rapportering. De etablerte prinsippene for risikostyring gjelder for hele konsernet. Styret mottar regelmessig statusrapporter på alle relevante risikoer. Selskapet har ingen eksponering i aksjemarkedet. Et regelverk for kapitaldekning (Basel II) trådte i kraft med virkning fra 2007. Finansinstitusjoner med lav kredittrisiko og gode systemer for risikostyring vil i utgangspunktet kunne få lavere krav til ansvarlig kapital etter det nye regelverket. BNkreditt har ambisjon om å ta i bruk den såkalte avanserte IRB-metoden for mesteparten av utlånsporteføljen. I det følgende gis en vurdering av de vesentligste risikoene. Kredittrisiko Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er en funksjon av to hendelser, og begge hendelsene må inntreffe for at det skal kunne oppstå tap. Den ene er manglende betalingsevne hos låntakerne. Den andre er at verdiutviklingen av panteobjektene ikke er tilstrekkelig til å dekke BNkreditts krav ved eventuelt mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. I kredittvurderingen legges det generelt vekt på låntakerens økonomiske stilling, finansielle resultater/kontantstrøm, betalingsvilje, egenkapital og sikkerhetene. Innenfor næringseiendom finansieres i all hovedsak ferdig utviklet eiendom, det vil si eiendom som er utleid til en eller flere leietakere. Førstelinjeforsvaret mot tap på utlån er derfor den økonomiske utviklingen til en bredt sammensatt portefølje av leietakere. Den generelle økonomiske utviklingen vil derfor påvirke utviklingen i misligholdte lån. Risiko for økt mislighold og tap på utlån til næringseiendom vurderes som moderat. Risikoklassifisering BNkreditt har et risikoklassifiseringssystem for utlånsengasjementer. Selskapets modeller klassifiserer engasjementene både etter sannsynlighet for mislighold og antatt tap ved mislighold. Det benyttes ulike modeller avhengig av hva som vurderes å være de vesentligste risikofaktorene i engasjementet. Modellene bruker ulike kvantitative metoder som simulering og logistisk regresjon. For utlån til næringseiendom benyttes kvantitative metoder i kombinasjon med kvalitative vurderinger. Risikoklassifiseringssystemet og en vurdering av risikoen i utlånsporteføljen, samt kapitaldekningsregelverket, er nærmere beskrevet i notene 23, 26 og 27. Forventet tap Risikoklassifiseringssystemet beregner forventet tap på de ulike porteføljene. Forventet tap på utlån uttrykker en forventning om størrelsen på årlige gjennomsnittlige tap over en konjunktursyklus. Ved utgangen av 2010 var forventet tap på utlån i hele porteføljen 0,22 prosent. I 2010 har tap på utlån vært 0,37 prosent av gjennomsnittlig utlån i året. Tapsnivået over tid i BNkreditt er sterkt knyttet til utviklingen i makroøkonomien. Utviklingen i realøkonomien og eiendomsprisene vil derfor påvirke tapsomfanget fremover. BNkreditt vil fortsatt ha høy oppmerksomhet på porteføljekvalitet og oppfølging av utsatte engasjementer. 8
Likviditetsrisiko Styret har vedtatt overordnede retningslinjer for styring av likviditetsrisiko med blant annet krav til måling, overvåking og oppfølging. I tillegg har styret vedtatt en beredskapsplan til bruk ved eventuelle likviditetskriser. Styret har videre vedtatt rammer for netto finansieringsbehov innenfor gitte tidshorisonter. Banken har nå etter styrets oppfatning en tilfredsstillende likviditetssituasjon. Rente- og valutarisiko BNkreditt har begrenset eksponering i rente- og valutamarkedene. BNkreditts innlån skal ha samme rentebinding som selskapets utlånsportefølje. Eventuelle forskjeller blir utlignet ved bruk av sikringsinstrumenter. På samme måte skal valutarisiko som følge av BNkreditts inn- og utlån i valuta reduseres med sikringsinstrumenter. Selskapets frie midler (egenkapital) har kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. Styret har fastsatt retningslinjer og rammer for selskapets rente- og valutarisikoeksponering. Markedsrisiko Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Definisjonen omfatter også omdømmerisiko. De vesentligste faktorene som kan bli påvirket av endringer i markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer, er volum og marginer i innog utlånsvirksomheten, tap på utlån og driftskostnader. Operasjonell risiko Selskapets operasjonelle risiko søkes holdt på et lavt nivå gjennom standardisering av produkter og tjenester, en liten og oversiktlig organisasjon med klare ansvarsforhold, samt gode arbeidsprosesser og styringssystemer. Styret får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i BNkreditt. I tillegg blir styret løpende oppdatert med eventuelle vesentlige driftsforstyrrelser eller driftsavvik. Arbeidsmiljø og organisasjon Selskapets administrasjon er ansatt i BN Bank og det benyttes konsernfunksjoner i driften av selskapet. Konsernet har arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg som består av representanter fra ledelsen og funksjonærforening. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte er godt. Det har ikke vært vesentlige skader eller ulykker i 2010. Selskapet skal være en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Selskapet tilstreber å sikre like muligheter for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. BNkreditt benytter ikke produkter eller energikilder i sin virksomhet med betydelige negative konsekvenser for miljøet. Selskapets virksomhet er derfor ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Tilbakeslaget i norsk økonomi som følge av finanskrisen ble svært mildt og økonomien er på vei mot et normalt aktivitetsnivå. Imidlertid vil usikkerhet rundt gjeldssituasjonen for enkelte land i eurosonen fortsatt skape usikkerhet i kredittmarkedene. En bedret finansieringssituasjon blant annet som følge av tilgang til SpareBank 1 Alliansens kredittforetak, lav risiko i utlånsporteføljen og en styrket kapitalisering i løpet av 2010 bidrar til at BNkreditt er godt rustet dersom konjunkturene igjen blir forverret. Det forventes ytterligere press på marginene i bedriftsmarkedet fremover. Kostnadsutviklingen i selskapet forventes stabilt. Risikoen i utlånsporteføljen vurderes som lav. Selskapets portefølje innenfor næringseiendom er godt diversifisert på ulike type leietakere og objekter. Negativ konjunkturutvikling, økt rente og et betydelig fall i eiendomsprisene vil kunne ha negativ effekt på kundenes gjeldbetjeningsevne. BNkreditt vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på engasjementsoppfølging. Utnyttelse av mulighetene for utstedelse obligasjoner med fortrinnsrett vil være et prioritert område for selskapet. Trondheim 14. februar 2011 Lisbet K. Nærø (leder) Arve Ausestad tove Kolbjørnsen Kulseng svend Lund (Adm. dir.) Lars Bjarne Tvete Kjell Fordal 9
Årsregnskap 2010
Resultatregnskap Millioner kroner note 2010 2009 Renteinntekter og lignende inntekter 2 629 875 Rentekostnader og lignende kostnader 3 435 615 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 194 260 Verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi, gevinster og tap 4-60 -93 Andre driftsinntekter 5 88 52 Sum andre driftsinntekter 28-41 Lønn og generelle administrasjonskostnader 6, 7, 8, 9 74 73 Andre driftskostnader 10 21 21 Sum andre driftskostnader 95 94 Driftsresultat før tap på utlån 127 125 Tap på utlån 11 53 4 Driftsresultat etter tap på utlån 74 121 Skattekostnad 12 21 34 Årsresultat 53 87 11
Balanse pr. 31.12 Millioner kroner note 2010 2009 Eiendeler Utsatt skattefordel 12 49 48 Overtatte eiendommer 15 15 15 Utlån 11, 14, 24, 25, 26, 27 15 268 13 413 Finansielle derivater 16, 24, 25, 26, 27 134 117 Kortsiktige plasseringer i verdipapirer 17, 24, 25, 26, 27 520 520 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 13, 24, 25, 26, 27 134 52 Sum eiendeler 16 120 14 165 Gjeld og egenkapital Aksjekapital 22 600 600 Overkurs 1 000 1 000 Annen egenkapital 1 079 1 082 Sum egenkapital 2 679 2 682 Ansvarlig lånekapital 21, 24, 25, 26, 27 451 451 Gjeld til kredittinstitusjoner 18, 24, 25, 26, 27 6 629 4 896 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 19, 24, 25, 26, 27 6 286 6 047 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 20 14 15 Betalbar skatt 12 0 0 Finansielle derivater 16, 24, 25, 27 61 74 Sum gjeld 13 441 11 483 Sum gjeld og egenkapital 16 120 14 165 Trondheim 14. februar 2011 Lisbet K. Nærø (leder) Arve Ausestad tove Kolbjørnsen Kulseng svend Lund (Adm. dir.) Lars Bjarne Tvete Kjell Fordal 12
Endring i egenkapital i 2009 og 2010 aksje- Ooverkurs- annen Sum millioner kroner kapital Fond egenkapital 1 egenkapital Balanse 01.01.09 600 1 000 1 257 2 857 Avgitt konsernbidrag til mor 0 0-262 -262 Årets resultat 0 0 87 87 Balanse 31.12.09 600 1 000 1 082 2 682 Avgitt konsernbidrag til mor 0 0-56 -56 Årets resultat 0 0 53 53 Balanse 31.12.10 600 1 000 1 079 2 679 1 Fond for urealisert gevinst inngår i annen egenkapital. Pr. 31.12.09 og pr 31.12.10 var det ikke avsatt noe beløp. kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder 4 501-2 837 Innbetaling av renter på andre plasseringer -14-29 Utbetaling av renter på andre lån -423-693 Inn- /utbetalinger (-) på utlån til kunder -5 435 11 469 Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner 1 362-1 206 Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse og tilbakekjøp av verdipapirer 242-5 530 Andre inn-/utbetalinger -11-249 Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester -49-49 Utbetalinger til ansatte, pensjoner og sosiale kostnader -41-42 Utbetalinger av skatter 0 0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 138 834 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Inn-/utbetalinger(-) på kortsiktige plasseringer i verdipapirer 0-520 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 0-520 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbetaling av utbytte/konsernbidrag -56-262 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -56-262 Netto kontantstrøm for perioden 82 52 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr. 1.1. 52 0 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr. 31.12. 134 52 13
Noter2010 1 Regnskapsprinsipper... 15 2 Renteinntekter og lignende inntekter... 20 3 Rentekostnader og lignende kostnader... 20 4 Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi... 21 5 Andre driftsinntekter, gevinster og tap... 22 6 Lønn og generelle administrasjonskostnader... 22 7 Opplysninger om nærstående parter... 23 8 Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold... 25 9 Pensjonskostnader og -forpliktelser... 25 10 Andre driftskostnader... 29 11 Tap og nedskrivninger på utlån vurdert til amortisert kost... 29 12 Skatt... 30 13 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner... 32 14 Utlån... 32 15 Overtatte eiendommer... 33 16 Finansielle derivater (eiendeler og gjeld)... 33 17 Kortsiktige plasseringer i verdipapir... 33 18 Gjeld til kredittinstitusjoner... 34 19 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer... 34 20 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter... 35 21 Ansvarlig lånekapital... 35 22 Aksjonærstruktur og aksjekapital... 36 23 Kapitaldekning... 36 24 Finansielle instrumenter etter kategori... 38 25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter... 39 26 Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse... 42 27 Risiko i finansielle instrumenter - kvantitativ beskrivelse... 46 28 Hendelser etter balansedagen... 51 29 Overføring til SpareBank 1 Næringskreditt AS... 51 30 Spesifikasjon av resultat per kvartal... 51 31 Tillitsvalgte og ledelse... 52
Note 1 Regnskapsprinsipper mv Informasjon om selskapet Bolig- og Næringskreditt AS (BNkreditt) er et aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge, og med forretningskontor i Trondheim. Selskapet har i tillegg avdelingskontor i Oslo. Kredittforetaket inngår i BN Bankkonsernet. Kredittforetaket kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at kredittforetak utfører. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BNkreditt avlegger selskapsregnskap for 2010 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. Nye og endrede standarder tatt i bruk i konsernet med ikrafttredelse i 2010. Standardene har i de vesentligste ikke påvirkning på regnskapet på nåværende tidspunkt. IFRS 3 Business Combinations (revidert) og tilhørende endringer i IAS 27 Consolidated and separate financial statements, IAS 28 Investments in associates, og IAS 31 Interests in joint Ventures anvendes for virksomhetssammenslutninger med oppkjøpstidspunkt etter 1. januar 2010. Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har blitt vesentlig endret. Etter revidert standard skal virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal gjenværende eierinteresse i måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatført. IAS 27 Consolidated and separate financial statements (revidert) krever at alle transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal enhver gjenværende eierinteresse i måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres. IAS 27 (revidert) har ikke innvirkning på regnskapet. IFRIC 9 Reassessment of embedded derivates (endret) og IAS 39 Financial instruments: Recognition and measurement. Endringen i IFRIC 9 krever at det gjøres en vurdering av om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten når det foretas en reklassifisering av et finansielt eiendelsinstrument som er vertskontrakt for et innebygd derivat fra kategorien til virkelig verdi over resultatet. Vurderingen utføres på grunnlag av IFRIC 9 Reassessment of embedded derivates (endret) og IAS 39 Financial instruments: Recognition and measurement. Endringen i IFRIC 9 krever at det gjøres en vurdering av om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten når det foretas en reklassifisering av et finansielt eiendelsinstrument som er vertskontrakt for et innebygd derivat fra kategorien til virkelig verdi over resultatet. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden krever at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble ført direkte i egenkapitalen nå skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises transaksjoner med eiere og inntektsog kostnadsposter for seg, begge fordelt per egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret slik at de er i overensstemmelse med revidert standard. Endringen påvirker kun presentasjonen. IAS 36 Impairment. Endringen klargjør at den største kontantgenererende enheten (eller grupper av enheter) som goodwill skal allokeres til ved testing for verdifall er et driftssegment slik som definert i punkt 5 i IFRS 8 Operating segments (for eksempel før samling av segmenter med like økonomiske kjennetegn slik det henvises til i IFRS 8 punkt 12). IFRS 2 (endret) Group cash-settled share-based payment. I tillegg til å innlemme IFRIC 8, Scope of Ifric 2 og IFRC 11 IFRS 2 Group and treasury share transactions, medfører endringen en utvidelse av veiledningen i IFRIC 11 om hvordan egenkapitaltransaksjoner i konsernforhold skal regnskapsføres. Fortolkningene IFRIC 16 Hedges of a net investment in a foreign operation (endret),ifric 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners og IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for selskaps- og konsernregnskapet som begynner 1. januar 2011 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse. IFRS 9 Financial Instruments (ny) er første ledd i prosessen for å erstatte IAS 39. IFRS 9 introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler, og vil sannsynligvis påvirke konsernets regnskapsføring av finansielle eiendeler. Standarden er obligatorisk fra 1. januar 2013, men kan tidliganvendes. Standarden er imidlertid ennå ikke vedtatt av EU. Konsernet har ennå ikke vurdert hele virkningen av IFRS 9. IAS 24 Related party disclosures (revidert) erstatter den tidligere IAS 24 fra 2003. Standarden er obligatorisk for regnskapsår som påbegynnes etter 1. januar 2011, men kan tidliganvendes helt eller delvis. Den reviderte standarden klargjør og forenkler definisjonen av nærstående parter, og tar bort det detaljerte opplysningskravet for offentlig eide virksomheter om transaksjoner med staten og andre offentlige eide virksomheter. Konsernet vil anvende den reviderte standarden fra 1. januar 2011, noe som vil medføre at konsernet og morselskapet må gi noteopplysninger om alle transaksjoner mellom datterselskaper og tilknyttede selskaper. Konsernet er i gang med å implementere systemer for å fange opp denne informasjonen. IAS 38 Intangible Assets (endret) klargjør kravene til måling av virkelig verdi av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutning. Det åpnes for at immaterielle eiendeler med lik økonomisk levetid i visse tilfeller kan behandles som en samlet eiendel. 15
Diverse standarder endret i 2010 runden av årlige forbedringer. Endringene inkluderer en rekke mindre endringer i følgende standarder og fortolkninger som kan være relevante for selskapet: IFRS 1, IFRS 3, IFRS 7, IAS 1, IAS 27, IAS 34 og IFRIC 13. Endringene i IFRS 3 og IAS 27 gjelder for regnskapsår som starter 1. juli 2010 eller senere mens de øvrige endringene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. Endringen er ennå ikke godkjent av EU. IFRS 7 (endring) Finansielle instrumenter: Tilleggsopplysninger innfører nye informasjonskrav knyttet til fortsatt eksponering mot eiendeler som er fjernet fra balansen og overførte eiendeler som fortsatt helt eller delvis er balanseført. Konsernet vil implementere systemer for å fange opp denne informasjonen, men det er ennå ikke mulig å si noe om og hvor mye den reviderte standarden vil påvirke noteopplysningene. Endringen gjelder for årsregnskap som begynner 1. juli 2011 eller senere. Det vil ikke være krav til omarbeiding av tilleggsinformasjon for sammenligningstall. Endringen er ennå ikke godkjent av EU. I tillegg kommer endringer i; IAS 32 (endring) Classification of rights issues. IFRIC 19 Extinguishing financial liabilties with equity instruments gjelder fra 1. juli 2010. IFRIC 14 (endring) Prepayments of a minimum funding requirement. Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko ved virkelig verdifastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av andre kredittinstitusjoner. Utlån BNkreditt har per 31. desember 2010 overført 7,3 milliarder kroner til SpareBank 1 Næringskreditt. Den provisjonen selskapet mottar avregnes mot kredittap i porteføljen. Basert på skjønnsmessige forutsetninger har selskapet vurdert regnskapsføringen av de overførte utlånene og har konkludert med at det er grunnlag for fraregningen, dvs. at lånene kan tas fullstendig ut av balansen. Selskapet har vurdert om reglene for delvis regnskapsføring ( continuing involvement ) skulle vært anvendt. Dette ville i tilfelle innebære en regnskapsføring på begge sider av balansen av det maksimale beløpet som teoretisk sett kan redusere provisjonen selskapet skal motta over forventet løpetid på utlånene. Forventet løpetid er estimert til 4 år. En slik regnskapsføring ville ikke påvirket selskapet resultat og egenkapital. Selskapet vurdering er at disse reglene ikke er relevante i dette tilfellet. Nedskrivninger på utlån Skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Ved anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser vil ledelsen se hen til tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater som er tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. Pensjoner Nåverdi av innregnede pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Endring i slike forutsetninger vil medføre endringer i innregnede beløp for pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden. Forventet avkastning fastsettes med basis i erfaringer med historisk avkastning og hvordan de aktuelle midlene er plassert med tanke på risiko og type papirer. Diskonteringsrente er fastsatt med utgangspunkt i langsiktig statsobligasjonsrente slik denne fremkommer på balansedagen. Andre viktige forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og uttakstilbøyelighet av AFP. For slike forutsetninger og for avkastning og diskonteringsrente vil man se hen til veiledninger og anbefalinger som er tilgjengelig på balansedagen. For demografiske forutsetninger vil estimater og skjønn bygge på erfaringsmateriale tilgjengelig hos aktuarer. 16
Noter - BN Kreditt AS Regnskapsprinsipper Inntekts- og kostnadsføring Renter fra utlån med flytende renter, inkludert utlån med rullerende rentebinding, inntektsføres over utlånets løpetid med lånets effektive rente. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effektiv rente. Renter (nominelle) fra fastrenteutlån inntektsføres som renteinntekter etter hvert som de opptjenes, samt at endringer i virkelig verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer resultatføres over linje for verdiendringer av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Renter (nominelle) fra finansielle instrumenter målt til virkelig verdi inntektsføres eller kostnadsføres etter hvert som de opptjenes. Provisjoner, gebyrer og lignende som ikke inngår i effektiv renteberegning for innlån eller utlån, resultatføres etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Finansielle instrumenter Tilordning til ulike kategorier mv Finansielle instrumenter vil ved første gangs balanseføring tilordnes en kategori av finansielle instrumenter som beskrevet i IAS 39. De ulike kategoriene som er definert i IAS 39, er til virkelig verdi med verdiendring over resultat, lån og fordringer til amortisert kost, forpliktelser til amortisert kost, holde til forfall-eiendeler til amortisert kost og tilgjengelig for salg til virkelig med verdiendring mot egenkapital. De to sistnevnte kategori er normalt ikke aktuelle for BNkreditt. Innenfor kategorien virkelig verdi med verdiendring over resultat kan tilordning til kategorien være pliktig, eller tilordning kan skje frivillig dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt. I BNkreditt vil alle derivater være pliktig vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat. I tillegg vil alle fastrentepapirer i bankporteføljen pekes ut som til virkelig verdi over resultat, herunder egne utstedte verdipapirer og utlån med faste renter. I denne sammenheng regnes alle papirer som har fast rente i hele papirets løpetid, som fastrentepapirer. Papirer som har faste renter på rullerende basis, regnes ikke som fastrentepapirer. Fastrentepapirer pekes ut som til virkelig verdi over resultat for å unngå det som ellers ville bli en regnskapsmessig usymmetri gjennom at tilhørende rentesikringsinstrumenter er innregnet til virkelig verdi. Ved at man ved virkelig verdiinnregning unngår de vesentligste deler av denne regnskapsmessige usymmetri anser man kriteriene for å kunne innregne instrumentene til virkelig verdi som oppfylte. Finansielle instrumenter andre enn de som er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat og tilgjengelig for salg til virkelig verdi med verdiendring mot egenkapital, vil innregnes til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Finansielle instrumenter som vurderes til sikringsbokføring I 2010 har konsernet tatt i bruk virkelig verdisikring på nye utstedte verdipapirer og tilhørende sikringsinstrument. Konsernet vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved første gangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdisikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet regnskapsført til virkelig verdi for den sikrede risikoen, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikringseffektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres verdiendring tilknyttet sikringsobjektet over gjenværende løpetid. Valuta Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i utenlandsk valuta er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaterminer benyttes kun som sikringsforretninger og inngås for å sikre identifiserte poster. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutaterminer er vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån vurdert til amortisert kost Selskapet balansefører utlån til virkelig verdi med tillegg av direkte kostnader på etableringstidspunket. I kostpris inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. I senere perioder vurderes utlån til amortisert kost, og renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Effektiv rentes metode innebærer også at det foretas inntektsføring av renter av engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Alle finansielle instrumenter innregnes første gang på handelsdato for instrumentet (og ikke på oppgjørsdato). I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. 17
Misligholdte lån Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall, anses i alle tilfeller som misligholdt. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte. Reforhandlede lån behandles som tapsutsatte lån ettersom dette er lån som ellers kunne blitt misligholdt. Finansielle derivater Finansielle derivater vurderes pliktig til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Slike finansielle instrumenter utgjør for BNkreditts del rentebytteavtaler. Obligasjoner og sertifikater generelt For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie. Konstaterte tap Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige og bokføres som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor selskapet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller kredittforetaket på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Utlån og tap på utlån vurdert til virkelig verdi Fastrenteutlån balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Ved vurdering til virkelig verdi kommer tap til uttrykk gjennom endringer i kredittrisikopåslag i diskonteringsrentene, samt gjennom justeringer av forventede kontantstrømmer som ligger til grunn for neddiskontering. De objektive bevis om verdifall som danner grunnlag for nedskrivning av lån til amortisert kost, er de samme typer av hendelser som danner grunnlag for endrede vurderinger av kredittrisiko og forventede kontantstrømmer ved virkelig verdiberegninger for lån vurdert til virkelig verdi. Tap knyttet til utlån vurdert til virkelig verdi er presentert som en del av virkelig verdiendring på utlån. Overtatte eiendommer Obligasjoner og sertifikater Klassifisering Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjonsog sertifikatgjelden. Obligasjoner og sertifikater Gevinst- / tapsberegning Ved beregning av gevinst/tap ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. Finansielle instrumenter som vurderes til virkelig verdi Finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked, verdsettes til observerte markedspriser. Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdivurderes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, referanse til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller diskonterte kontantstrømmer. Verdsettelser baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. Alle utlån, innlån og innskudd som er vurdert til virkelig verdi, er vurdert på basis av diskonterte kontantstrømmer. Eiendommer som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer, og hvor BNkreditt ikke tar sikte på å beholde eiendommen til varig eie eller bruk, presenteres på egen linje i balansen. Overtatte eiendommer er på overtakelsestidspunktet vurdert til det laveste av overtakelseskost og antatt realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene til det laveste av denne anskaffelseskost og antatt realisasjonsverdi på balansedagen. Løpende verdiendringer og tap ved salg av overtatte eiendommer føres som driftskostnad, mens realiserte gevinster føres som andre driftsinntekter. Når det vedtas en plan for avhendelse av overtatte eiendommer, vil eiendommene presenteres på egen linje i balansen som holdt for salg. Der verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi skjer ved bruk av verdsettelsesteknikker, vil verdsettelse potensielt kunne gi opphav til en gevinst eller et tap dag én dersom virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmodell avviker fra transaksjonspris. Slike gevinster og tap kan ikke innregnes i resultatregnskapet dag èn. I BNkreditt vil man ved verdsettelse av utlån til virkelig verdi beregne en kundespesifikk margin på hvert enkelt kundeengasjement, og denne margin inngår i alle senere verdsettelser slik at det som ellers kunne gitt opphav til en dag en gevinst eller et dag en tap vil amortiseres over hele utlånets løpetid. For innlån kontrolleres resultat av verdsettelse mot transaksjonspris, og ved ikke uvesentlige avvik vil det beregnes et spesifikt tillegg i diskonteringsrenten pr kontrakt som tillegges diskonteringsrenten i alle senere verdsettelser slik at dag en gevinst eller et dag en tap amortiseres over hele papirets løpetid. 18
Noter - BN Kreditt AS Motregning og nettopresentasjon Finansielle eiendeler og gjeld blir motregnet når det foreligger en juridisk rett til det. Beløpet presenteres netto i balansen når motregning foreligger. Presentasjon av utbytte Foreslått utdeling av utbytte presenteres som egenkapital inntil endelig vedtak av utdelingen har funnet sted. Utdeling presenteres deretter som avsatt utbytte inntil utbetaling av utbytte skjer. Finansielle instrumenter Klassifisering av påløpte renter Påløpte renter vises gjennomgående sammen med verdien av de tilhørende finansielle instrumenter, både for innlån, utlån og derivater. For innlån og utlån gjelder denne klassifiseringen uavhengig av om instrumentet er vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi. Pensjonskostnader og forpliktelser I tråd med IAS 19 er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Estimatavvik regnskapsføres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid så langt avviket overstiger det høyeste av 10 prosent av pensjonsmidlene og 10 prosent av pensjonsforpliktelsene. Ved planendringer vil effekt knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening kostnadsføres i den periode som planendringen oppstår, mens ikke opptjent andel periodiseres over gjenværende opptjeningstid. Skatt Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat, inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser Det innregnes en avsetning bare når det er en eksisterende plikt (juridisk eller faktisk) som er resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket, vil kreves for å gjøre opp plikten, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet. Avsetninger innregnes med det beløp som er uttrykk for beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp den eksisterende plikten på balansedagen. Dersom vesentlig, tas det hensyn til tidsverdien av penger ved beregning av avsetningens størrelse. Det foretas ingen innregning av betingede eiendeler eller betingede forpliktelser. Kontanter I linje for kontanter inngår innskudd og fordringer hos kredittinstitusjoner og sentralbanker. Kontantstrømoppstillingen presenteres ved bruk av den direkte metode, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger. Segmentrapportering Driftssegmenter på konsernnivå rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er blitt identifisert som konsernledelsen. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Eventuelle netto utsatt skattefordel føres opp som en eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende forskjellene vil kunne realiseres. 19
Note 2. Renteinntekter og lignende inntekter Renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 11 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 531 687 Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner 15 0 Sum renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost 546 698 Renter fra finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat: Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 83 177 Sum renter fra finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat 83 177 Sum renter og lignende inntekter 629 875 Note 3. Rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader for finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: RRenter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 179 112 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 63 236 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 20 21 Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 0 Sum rentekostnader for finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost 262 369 Rentekostnader for finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat: Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 173 246 Sum rentekostnader for finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat 173 246 Sum rentekostnader og lignende kostnader 435 615 20