Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune
Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell for gjennomføring av prosjekter i 15 bydeler Tre hovedutfordringer Tre prosjekter vi arbeider med Hva fremover?
Byrådets Seniormelding 2014 Legge til rette for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig; selvstendige, aktive og trygge. Hverdagrehabilitering og velfredsteknologi skal bli en integrert del av tjenestetilbudet
Seniormeldingen: Hovedprogram - delprogrammer Program for utvikling av helse- omsorgstjenestene mot 2024 Alders- og demensvennlig by Frivillighet og nettverk Nabolagsorganisering Utvikling av seniorsentre Hverdags rehabilitering Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling
Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling «Helseetaten er gitt det operative ansvaret for å koordinere arbeidet innen velferdsteknologi og etablere et 4-årig program for teknologi- og tjenesteutvikling i EST-sektor» (hjemmetjenester, boliger, sykehjem) skal bidra i planlegging, utprøving, erfaringspredning og implementering av VT
Velferdsteknologi Utgangspunktet er : VT vil inkludere store deler av helse- og omsorgsorganisasjonen Oslo har 15 selvstendige bydeler med ulike behov og utfordringer (med 15.000 bruker og 3.500 ansatte i hjemmetjenestene) Markedet for velferdsteknologi : består av modne og umodne produkter og tjenester - leverandører og kommunen?! Hva skal Helseetatens rolle være?
Veikart for tjenesteinnovasjon Fra veikart for velferdsteknologi til veikart for tjenesteinnovasjon V 1. 0 J U L I 2 0 1 5
Velferdsteknologi 3 hovedutfordringer (og muligheter) 1. Test grundig i smått deretter rull ut i stort! (KS) Modnings- og tjeneste innovasjons utfordringen 2. Fra prosjekt til drift. (via anskaffelser). Bruke partnere Implementeringsutfordringen 3. Etablering av system for oppfølging. Utfordringen med stabil og effektiv drift.
20/80 regelen Ressursfordeling i utviklingsarbeidet Det hevdes at : 20% knyttet til infrastruktur og teknologi 80% knyttet til arbeidsrutiner og prosesser Dette vil selvsagt variere fra prosjekt til prosjekt!!!
Lokale tjenesteendringer og felles teknologiløsning Bydeler eier Helseetaten bidrar Helseetaten ansvarlig Lokalt tilpassede tjenester ut i fra individuelle behov i den enkelte bydel Standardiserte arbeidsrutiner, beskrivelser Felles tjenesteutvikling/ metoder på tvers av bydeler Eksempler: Felles responssentertjenester Felles rutiner for bruk av Gerica Felles maler for behovs kartlegging Nasjonale føringer Standardiserte velferdsteknologiløsninger IKT infrastruktur Velferdsteknologi-anskaffelser Sikre at velferdsteknologi fungerer stabilt og sikkert Gjøre endringer i kommunens IKT systemer for å ta i bruk velferdsteknologi
Omfang/ antall Trygghetsalarmer og tjenester 10.000 brukere/ alarmer 7.000 under 4 år gamle, hvorav 1.000 er digitale 3.000 eldre enn 4 år 95.000 utløste alarmer pr år 15.000 utrykninger til bruker pr år årsak: 8.000 fall (800 med skade) 7.000 div tjenester, teknisk, annet 80 hjerteproblemer, (4-6 hjertestans)
Hva har vi arbeidet med i 2014 : Strategi for «modne» produkter og tjenester 1. Skifte fra analoge til digitale alarmer : 2014-2019 2. Utvide fra trygghetsalarmer til trygghetspakker 3. Separat anskaffelse av produkter (alarmer, sensorer): Inngått 2 årig (+1+1) avtale valgt opsjoner! 4. Separat anskaffelse av tjenester fra alarmsentral: Alarmmottak, betjent Utrykning med helsepersonell, Service&vedlikehold på produktene Inngått 3 årig avtale (+1+1)
Eksempler på Trygghetspakker - som bruker kan velge mellom: 1. Digital innealarm (Neat) med ulike knapper, fallsensor, røykvarsler(e). 2. Bærbar digital inne- og utealarm Doro inkl telefon, Nemo med inntil 8 sensorer, (f.eks. dør) 3. Bærbar m/ GPS. Forutsetter utprøving i prosjekt for avklaring av rutiner og prosedyrer for oppfølging
Innovativ anskaffelse av drift av alarmsentral Alarmsentral tjenester Kommunen har hatt en leverandør i 30 år. (både vaktsentral og utrykning med helsepersonell) Åpne møter med leverandører, 3 runder (ca 30 deltakere) I samarbeid med NHO og Oslo MedTech Invitert bransjene: Tele/nett, Vakt/ sikkerhet, Helse/omsorg Fikk tilbud fra 5 grupperinger Inngått avtale med to alarmsentraler SOS Internasjonal AS, Trygghetssentralen (10 bydeler) Telenor Objects/Aleris Omsorg, CareTech, InfoCare (5 bydeler)
Uttestingsprosjekt trygghetspakke 3 GPS lokaliseringsteknologi Et samarbeidsprosjekt med alle 15 bydeler, begge alarmsentralene, pårørende/ støttepersoner, Sintef og Helseetaten. (prosjekt SAMSPILL) 2014:Uttesting av:40 enheter i 7 bydeler. Produkter: Safemate, Doro 2015: Uttesting i øvrige 8 bydeler, 60 enheter. Produkter: Doro, Nemo, og fortsette med Safemate. 2016: «Hva skal til for utrulling i stort» 500 700 brukere permanent? Beskrive et (standardisert) tjenesteforløp for GPS brukere (med ansvarsavklaringer og prosedyrer). Identifisere effekter.
Mål og erfaringer GPS lokaliseringsteknologi Mål i prosjektet Avklare målgruppe; hjemmeboende med kognitiv svikt/ demens. Bruker forutsettes å ha avtale med støtteperson (fase 1) Få erfaring fra samarbeid mellom pårørende, alarmsentralen, hjemmetjenestene Hva er erfaringene så langt? Uttesting i etapper : ansatt, pårørende, bruker osv. Teknologien fortsatt noe ustabil ulike produkter ulike sterke sider Pårørende tar ansvar - forutsatt back-up (alarmsentral) Alarmsentralen er en viktig partner : opplæring, oppfølging mm.
Anskaffelse i 2015 av: Elektroniske medisindispensere Oppdrag: Bygge på erfaringer fra bydeler som har testet (150) Mål om full utrulling i alle bydeler (1000) forventer stort potensiale Innovasjonsvennlig anskaffelse (?) Mål inngå avtale innen utgangen av september Status : Tilbud fra 4 firmaer og 6 dispensere (+ 2 + 4) Dvs. 2 avanserte, og 4 enkle Status : avklare videre fremdrift System for oppfølging - uavklart
Hva fremover? Anslag enheter i bruk : flg H-dir av 28.7.15 vil Oslo kommune om ikke lenge drifte 30.000 enheter,dvs: Trygghetspakker : (20.000 enheter) Trygghetsalarmer, skifte analoge til digitale.(12.000) Ta i bruk bærbare trygghetsalarmer (1.000), integrere ulike sensorer : Fallalarmer (2.000), røykvarslere: (3.000), døralarmer (1.000) Ta i bruk GPS lokaliseringsteknologi/ dørsensor (1.000) Helse/ mestringspakker : (10.000 enheter) Medisindispensere : (1.000 enheter) Selvsjekk av egen helse: kols, diabetes mm: (2.000 enheter) Digital dialog/ tilsyn med sensorer og kameraer: (5.000 enheter) Hverdagsrehab. ta i bruk apparater/apper (1.000 enheter)
Behov og muligheter fremover for: Oppfølging satt i system: Det forventes det at et stort antall av hjemmetjeneste-brukerne etter hvert vil få en smarttelefon, ett nettbrett, en nett-tv el l. Disse vil bli tilkoplet ulike; sensorer, alarmer, målere, varslere, kameraer, spirometre, dispensere, osv. Mange digitale enheter forutsettes å sende «selvsjekk» ned på minutt nivå for å ivareta nødvendig driftssikkerhet. Hvem skal lære opp alle brukere, ta i mot alle signalene og håndtere og følge opp disse?
Innovasjon / avklare ansvar fremover for: Bruk av partnere, bruk av responssenter (RS): Bruker skal i størst mulig grad klare seg selv, og i størst mulig grad betjene utstyret selv. («få hjelp når en ber om det») Det er ønskelig å skjerme hjemmetjenestene for «brudd» i planlagte oppgaver (bidra til forutsigbar logistikk) Det er ønskelig å legge til rette for at: pårørende, familie, naboer, frivillige - er med på laget og bruker tilgjengelig velferdsteknologi. RS skal ha en beredskap og akuttfunksjon ivareta aktiviteter utenom det planlagte. Inneha en back-up funksjon når frivillige ikke kan. RS skal avlaste hjemmetjenestene for rutinepregede oppgaver - som: kontroll-, tilsyn-, oppfølging-, hjelp, bistand, osv, Tjenesten omfatter håndtering av både tekniske «avvik» og bruker «avvik»
Takk for meg!