Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4. Energisystemet i dag... 4 4.1 Kort om kommunen... 4 4.1.1 Utbredelse av vannbåren varme... 5 4.2 Energitransport... 6 4.3 Energiproduksjon... 8 4.4 Stasjonært Energibruk... 8 4.4.1 Energibruk i Norge... 8 4.4.2 Energibruk i Hemne kommune... 9 5. Energisystemet i fremtiden... 11 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse... 11 5.2 Lokal klimaforpliktelse... 12 5.3 Kommunale planer... 12 5.4 Befolkningsutvikling... 13 5.5 Energitransport... 15 5.6 Energiproduksjon... 15 5.7 Stasjonært energibruk... 16 6. Energiressurser i kommunen... 20 6.1 ENØK... 20 6.2 Bioenergi... 21 6.3 Naturgass og propan... 22 6.4 Spillvarme... 22 6.5 Solvarme... 23 6.6 Varmepumper... 23 7. Litteratur:... 25

1. Innledning I henhold til Forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1.2003 og sist endret 1.7.2008, er energiverkenes nettselskaper (områdekonsesjonær) pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Dette skal gjøres minimum annethvert år. Hemne Kraftlag er områdekonsesjonær i Hemne og Snillfjord kommuner, og har ansvaret for lokal energiutredning i disse områder. Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Energiutredningen vil bl.a. være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen beskriver bl.a. nåværende energisystem, energisammensetning i kommunen og forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Første energiutredning var for året 2004. Denne energiutredningen gjelder for 2010. I rapporten er det registrert energiforbruk frem til år 2008 (elektrisitet 2009). For mer informasjon om bakgrunnen for lokale energiutredninger vises det til: Veileder om energiutredning: http://www.nve.no. Lokal energiutredning 2004 og 2005: www.hemnekraftlag.no Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-post Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag BA 72450100 firmapost@hemnekraftlag.no Hans Sæter Hemne Kraftlag BA 72450127 hans.saeter@hemnekraftlag.no 2. Beskrivelse av utredningsprosessen Denne energiutredningen er basert på NVE sin Veileder for lokale energiutredninger, Veileder nr. 2-2009 Følgende aktører har medvirket til energiutredningen for 2010: Hemne Kraftlag BA ved Per Arne Kaarstad Hemne Kraftlag BA ved Hans Sæter Hemne kommune ved Magne Jøran Belsvik Side 3

3. Forutsetninger for utredningsarbeidet Forutsetningen for arbeidet er Forskrift om energiutredninger med endring. 3.1 Revisjonsoversikt Denne rapporten er en revidert versjon av lokal energiutredning 2006 med senere revisjon i 2007. Statistikk for energiforbruk i kommunen er basert på data fra Hemne Kraftlag BA (elforbruk) samt statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Der hvor tall ikke er tilgjengelige er de stipulert ut ifra tendenser. 4. Energisystemet i dag 4.1 Kort om kommunen Hemne kommune strekker seg sør- og vestover fra Hemnefjorden til fylkesgrensen mot Møre og Romsdal. Jord- og skogbruk er en viktig næring med husdyrhold som viktigste driftsform. Industrien er betydelig, og sysselsetter mye av yrkesbefolkningen. Den største industriarbeidsplassen er Holla metall. Ellers er det mange arbeidsplasser innen næringsmiddelindustrier og trevarebedrifter. Anleggene på Tjeldbergodden i nabokommunen Aure har også stor betydning for Hemne. Dette er ilandføringssted for gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken. Metanolfabrikk LNG-anlegg (produksjon av flytende gass) og luftgassfabrikk (produksjon av oksygen, nitrogen og argon) ble satt i drift 1997. Tabell: Nøkkeltall for Hemne kommune (fra SSB). Nøkkeltall Areal (km²) 659 Innbyggere (1.1.2010) 4 207 Tettesteder Innbyggere Innb. pr km² 6,4 Kyrksæterøra 2399 (57 %) Administrasjonssenter Kyrksæterøra Vinjeøra 295 (7 %) Arealfordeling % Hellandsjøen 210 (5 %) Jordbruk dyrket mark Skogbruk Ferskvann Annet areal Sysselsetting (2005) % Jordbruk/skogbruk/fiske/fangst 12 Industri og bergverk 17 Bygge- og anleggvirksomhet, kraft og vannforsyning 12 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 13 Transport og kommunikasjon 6 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 5 Off. administrasjon, forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. 35 Bosetting og boforhold 2004 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 6,4 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) 57 74 76 Andel bosatte i blokk/bygård (%) 0 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 74,4 70,5 66,9 Side 4

4.1.1 Utbredelse av vannbåren varme Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næringsbygg med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Tabellen under viser oversikt over større næringsbygg og industri i Hemne kommune med installert vannbåren varme hvorav fire har avtale uprioritert overføringstariff (kjelkraft) Anlegg Energileverandør Uprioritert overføringstariff Lian trevarefabrikk AS Hemne Fjernvarme AS Sagatun Hemne Fjernvarme AS Rema1000 Hemne Fjernvarme AS Hemnehallen Hemne Fjernvarme AS B-kraft Hemne vg. skole Hemne Fjernvarme AS Sodin skole Hemne Fjernvarme AS B-kraft Svanem skole Oljefyr/Elkjel B-kraft Vinjeøra skole Oljefyr/Elkjel B-kraft Hemne Hotell Oljefyr/Elkjel Aqua Gen AS Varmepumpe vann-vann Romundstad snekkeri Varmepumpe vann-luft Utendørs kunstgressbane i Ånesøyan er klargjort for tilkopling av mobil kjel for på sikt å eventuelt kunne koples opp mot et fjernvarmenett. Tabellen under viser hvor mange boenheter (enebolig, 2-mannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen som har mulighet for vannbåren varme (folke- og boligtellingen 2001, SSB). Antall boenheter med vannbåren varme i Hemne kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før 1900 5 134 3,7 1901 1920 1 73 1,4 1921 1940 3 67 4,5 1941 1945 0 10 0,0 1946 1960 4 193 2,1 1961 1970 9 298 3,0 1971 1980 22 422 5,2 1981 1990 8 303 2,6 1991 2000 11 235 4,7 2001 2010 15 288 10,0 Totalt 78 2023 3,9 Figuren under viser antall boenheter med vannbåren varme i enkelte kommuner (som prosent). Side 5

Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Halsa Rindal Surnadal % Lokal energiutredning Hemne kommune 2010 14 12 10 8 6 4 2 0 Antall boenheter med vannbåren varme (% av sum boenheter i den enkelte kommune) I henhold til Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg plikter kommunen å tilrettelegge for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Håndhevelse av Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker vil også medføre en mulighet for bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. 4.2 Energitransport De sentrale energiressursene i det norske energisystemet er vann i magasiner og rennende vann, bioenergiressurser og råolje. For å kunne gjøre nytte av disse ressursene, må de omformes til energibærere som kan benyttes for å produsere de tjenestene et samfunn har behov for. Elektrisitet Hemne Kraftlag BA har områdekonsesjon for kommunene Hemne og Snillfjord og distribuerer elektrisk energi i begge kommunene. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er tilkoblet TrønderEnergi Nett AS sitt regionalnett via tre transformatorstasjoner i Hemne (132kV), Snillfjord (132kV) og Malnes (66kV). Wacker Chemicals Norway AS (Holla Metall) får tilført elektrisk energi direkte fra TrønderEnergi Nett AS. Søa Kraftverk mates normalt direkte inn på Holla Smelteverk, men kan ved feilsituasjoner mates inn på Hemne Kraftlag sitt distribusjonsnett. I tillegg leverer Eidsfossen kraftverk, Haukvik Kraft AS og Hagaelva Energi AS direkte inn på Hemne kraftlag sitt 20 kv distribusjonsnett. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er sammenbygd med flere andre distribusjonsnett. Ved spesielle situasjoner kan innmating skje fra NEAS i Kjørsvikbugen, Svorka Energiverk AS i Engdal, Orkdal Energi AS ved Slupphaugen samt TrønderEnergi AS i Vaslagvågen, Hemnskjel og Hitratunellen. Energiloven av 1990 har stilt NVE overfor nye utfordringer i forbindelse med nettvirksomheten, dvs. monopoldelen av kraftsystemet. NVE skal bl.a. medvirke til kostnadseffektiv nettdrift gjennom kontroll av nettdriften og nødvendige krav til nettselskapene. NVE legger stor vekt på dokumentasjon av leveringskvalitet. Hele nettsystemet skal planlegges, drives og vedlikeholdes på en samfunnsmessig Side 6

optimal måte. Dette betyr blant annet at det skal være samsvar mellom den leveringskvalitet nettselskapet tilbyr og den kvalitet som kundene trenger. En viktig del av leveringskvaliteten er leveringspåliteligheten. For å kunne måle denne, er det utviklet et nasjonalt registreringssystem, kalt FASIT (Feil- og Avbruddstatistikk I Totalsystemet), for å kunne samle data om feil og avbrudd i alle punkter i nettet med levering til sluttbruker. På grunnlag av disse registreringene, er nettselskapene pålagt å beregne nøkkeltall for antall avbrudd, avbruddstid og ikke levert energi (ILE). Nøkkeltallene rapporteres til NVE for hvert år. Med bakgrunn i innrapporterte tall fra nettselskapene gir NVE hvert år ut en avbruddstatistikk som beskriver påliteligheten til norsk elektrisitetsforsyning. Rapporten gir nasjonale tall, fylkesvise tall og tall per nettselskap. Statistikken har ulike interessegrupper: Kundene har krav på informasjon fra sitt nettselskap om påregnelig leveringskvalitet i området. NVE trenger informasjonen for å kontrollere at nettselskapene følger opp intensjonene i energiloven. Nettselskapene trenger informasjonen for å planlegge, bygge og drive nettet med en kvalitet som er tilpasset kundenes behov. Feil og avbruddstatistikk for Hemne Kraftlags BA ILE og KILE fordelt på årsak og ansvarlig selskap År Avbrudd som eget nett er ansvarlig for Totalt Ikke planlagte avbrudd Planlagte avbrudd Totalt Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall ILE (kwh) KILE (kr) Antall Utskrift fra TekØk/AFEL Annen netteier ansvarlig ILE (kwh) 2009 75 8 746 277 410 11 3 515 164 212 64 5 232 113 197 1 81 3 002 2008 75 21 925 345 381 31 11 612 201 691 44 10 314 143 690 0 0 0 2007 40 21 151 474 632 19 8 380 258 842 21 12 771 215 791 2 3 950 86 508 2006 62 19 136 322 540 25 13 168 236 549 37 5 967 85 991 2 187 4 319 2005 52 25 589 421 238 25 6 140 103 741 27 19 449 317 497 2 3 324 56 879 2004 72 24 752 445 205 22 12 470 288 967 50 12 282 156 237 5 3 556 93 805 2003 66 28 161 586 743 37 13 537 287 783 29 14 625 298 960 7 10 063 330 411 KILE (kr) Fjernvarme Hemne Fjernvarme AS er lokalisert ved Vesse industriområde og eies av Hemne Kraftlag BA (65%) og Saga Eiendom AS (35%). Hemne fjernvarme AS benytter primært flis fra produksjonen ved Lian Trevarefabrikk AS til å produsere fjernvarme. I perioder med lav aktivitet ved Lian Trevarefabrikk suppleres det med innkjøpt flis fra annen leverandør. Maks effektuttak ved full last er ca 2,8 MW og den samlede energien som leveres utgjør i dag ca 2 GWh. Anlegget ble utbygd til Sodinplatået i 2008 hvor Hemnehallen og Sodin skole ble tilknyttet. Gass Det er pr i dag ikke noen gassledning i kommunen. Side 7

Bensin/diesel Det er pr i dag fire bensinstasjoner i Hemne kommune. I tillegg til bensin og diesel til drivstoff omsetter de også fyringsolje og gass i hovedsak til bruk i fritidshus. Tilførsel til petroleumsprodukter skjer med tankbiler fra tankanlegg i Trondheim. Ved/biomasse Ved benyttes i utstrakt grad til oppvarming i Hemne. Det finnes ikke noe systematisert distribusjonsnett for ved. Den enkelte produsent eller kjøper bringer veden direkte til kunde. 4.3 Energiproduksjon Elektrisitet Følgende kraftstasjoner finnes i Hemne kommune: Kraftstasjon Eier Byggeår Midlere årsprod. GWh Maksimal effekt (MW) Søa kraftverk TE Kraft AS 1967 180,0 37,6 Eidsfossen TE Kraft AS 1923 1,2 0,04 Haukvik Kraft AS Haukvik Kraft 1987 12,4 2,25 Hagaelva Energi AS John Lossius 2005 1,6 0,05 SUM 195,2 39,91 4.4 Stasjonært Energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. På de neste sidene kan man se hvordan energiforbruket i Norge og kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene. Figurene viser totalt graddagskorrigert forbruk fordelt på ulike energikilder og brukergrupper. 4.4.1 Energibruk i Norge I 2009 hadde vi et strømforbruk i Norge på 120,8 TWh. Dette er nedgang på 6,1%. fra året før. Tradisjonelt har elektrisitet utgjort rundt halvparten av sluttforbruket av energi i Norge. De siste tre åra har Norge hatt ett netto overskudd på elektrisk energi på ca. 12 TWh Denne energien eksporteres til utlandet via sjøkabel og linjenett. Pga periodevis import av bl.a. kjernekraft regnes ikke norsk energi lenger som 100% ren kraft selv i år med energioverskudd. Side 8

Elektrisk energiforbruk i Norge År Produksjon Forbruk Dekning i TWh i TWh I TWh 2001 121,9 125,5-3,6 2002 130,6 121 9,6 2003 107,1 114,9-7,8 2004 110,1 121,5-11,4 2005 137,9 125,9 12,0 2006 121,7 122,6-0,9 2007 137,4 127,4 10,0 2008 142,4 128,6 13,8 2009 133,8 120,8 13,0 150 100 50 0 Produksjon i TWh 130 125 120 115 110 105 Forbruk i TWh 20 15 10 5 0-5 -10-15 Dekning i TWh 4.4.2 Energibruk i Hemne kommune Elektrisitet Figurene under viser utvikling av elektrisk energibruk i Hemne kommunen. Som vi kan se har forbruket økt jevnt og trutt fra 51,6 GWh i 2003 til 53,7 GWh i 2005. Fra 2005 og til 2006 har det vært en nedgang på 2,84%. Elektrisitet GWh/år) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Husholdning og fritidsboliger 25,4 28,7 28,6 27,7 28,9 29,4 Tjenesteytende sektor 18,6 14,5 15,2 14,6 15,2 15,7 Primærnæring 5,7 7,4 7,5 7,5 6,6 6,2 Industri og bergverk * 1,9 2,4 2,36 2,34 2,36 2,36 Fjernvarme 0 0 0 0 0 0 SUM 51,6 53 53,66 52,14 53,06 53,66 Side 9

Fyringsolje/diesel (GWh/år) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Husholdning og fritidsboliger 0,69 1,1 0,8 0,2 0,3 0,3 Tjenesteytende sektor 2,89 2,2 1,8 2 1,6 1,5 Primærnæring 0 0 0 0 0 0 Industri og bergverk 0,2 0,2 0,3 0,3 0,1 Fjernvarme 0 0 0 0 0 SUM 4,04 3,5 2,8 2,5 2,2 1,9 Gass (GWh/år) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Husholdning og fritidsboliger 0,46 0,4 0,4 0,5 0,4 0,4 Tjenesteytende sektor 0,12 0,2 0,2 0,3 0,1 0,1 Primærnæring 0 0 0 0 0 0 Industri og bergverk 0,1 0,2 0,1 0 0 0 Fjernvarme 0 0 0 0 0 0 SUM 0,68 0,8 0,7 0,8 0,5 0,5 Ved/treavfall (GWh/år) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Husholdning og fritidsboliger 11,7 8,1 14 13,7 12,5 12,7 Tjenesteytende sektor 0 0 0 0,1 0 0 Primærnæring 0 0 0 0 0 0 Industri og bergverk 0 0 0 0 0 0 Fjernvarme 1 1 2 2 2 2 SUM 14,5 10,9 16,8 16,6 15,3 15,5 Total (GWh/år) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Elektrisitet * 52 53 54 52 51 51 Fyringsolje/diesel 4,04 3,5 2,8 2,5 2,2 1,9 Forbruk av gass 0,68 0,8 0,7 0,8 0,5 0,5 Forbruk av ved/treavfall 14,5 10,9 16,8 16,6 15,3 15,5 SUM 70,82 68,2 73,96 72,04 68,7 69,2 * Wacker Chemicals Norway AS (Holla Metall) Holla Metall er Hemnes helt klart største energibruker. Med et årlig forbruk på ca 700GWh utgjør dette hele 90% av total elektrisk energiuttak i Hemne som i 2008 var på 698GWh. Holla metall er ikke med i tabell for elektrisitet. Hvis vi ser på denne energimengden så utgjør den 0,54% av det totale elforbruk i Norge. Hemne Snillfjord utgjør ca. 0,11% av Norges befolkning. Side 10

5. Energisystemet i fremtiden Fra OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge finner vi at det normalt vil være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene. Energibruken stiger erfaringsmessig med den økonomiske veksten, fordi økt produksjon av varer og tjenester øker behovet for energi. Økt verdiskaping betyr økte inntekter for både privat og offentlig sektor. Inntektsøkningen benyttes delvis til økt forbruk, også av energi. Virkningen av den økonomiske veksten på energibruken vil avhenge av hvilke sektorer i norsk økonomi som vokser. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene, både i sammensetningen av energibruken, og i energiintensiteten i produksjonen. Bruken av ulike elektriske apparater har økt betydelig både i husholdningene og i næringslivet siden elektrisitet ble alminnelig tilgjengelig. Synkende priser på produktene kombinert med økt disponibel inntekt, har ført til at slike produkter har blitt lett tilgjengelig for alle. Demografiske forhold som folketallet, befolkningens alderssammensetning, bosettingsmønsteret og antall og størrelsen på husholdninger, har betydning for etterspørselen etter energi. Befolkningsvekst bidrar til vekst i energibruken ved at det bygges flere boliger, skoler og forretningsbygg som skal varmes opp og belyses. Befolkningsvekst fører også til større konsum av varer og tjenester som produseres ved hjelp av energi. Samlet energibruk blir høyere når samme antall personer fordeler seg på mange små husholdninger enn på store. I Norge har utviklingen de senere årene gått i retning av flere husholdninger med færre personer. Energibruken vil også avhenge av energiprisene. Høyere energipriser gir høyere produksjonskostnader i industrien, og bruk av elektrisitet og andre energibærere i husholdningene blir dyrere. Dette bidrar normalt til å begrense forbruket. Energikilder som olje, naturgass og biomasse brukes i Norge vesentlig til å produsere varmeenergi. Energien kan transporteres i rør som fjernvarme eller produseres på stedet. Olje og i noen grad naturgass og bioenergi bidrar i dagens situasjon med verdifull fleksibilitet i det norske energisystemet, og kan lette tilpasningene i tørrår og ved forbrukstopper. Utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra mange ulike energikilder i mange ulike anvendelser. For eksempel benyttes søppel, fyringsolje, biomasse og gass i fjernvarmeanlegg. I industrien brukes tungolje, fyringsolje, naturgass, kull og koks, mens blant annet treforedling bruker mye treavfall og avlut i sin virksomhet. Oljefyring gir utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), samt noe svevestøv/partikler (PM). Forbrenning av biomasse gir utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), partikler (PM), nitrogenoksider (NO x ), karbonmonoksid (CO) og benzen. 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene 2008-2012 ikke må øke med mer enn 1 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 2005 til 2007 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 2005, og er forelø- Side 11

pig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen. I henhold til protokollen skal Norge redusere NO x utslippene med 27 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. For nmvoc er den nye forpliktelsen tilnærmet lik det Norge har påtatt seg under den gjeldende Geneve-protokollen. Ifølge sistnevnte er kravet at de årlige nmvoc-utslippene fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad snarest mulig skal reduseres med 30 prosent i forhold til 1989-nivå. Også utslipp av SO 2 er regulert gjennom Gøteborgprotokollen. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av SO 2 med ca 13 prosent fra dagens nivå innen 2010. Olje- og energidepartementets jobber bl.a. for å: få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. få folk til må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 5.2 Lokal klimaforpliktelse Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk 5.3 Kommunale planer Hemne kommune utarbeidet i 2008 en Klima og energiplan for Hemne kommune. Planen beskriver dagens situasjon (2008) som blir visualisert på en god måte med statistikk og grafer. Avslutningsvis angir kapittel 7 hvilke mål og strategier Hemne kommune ser på som viktige utfordringer. Hemne Kraftlag BA var med og utarbeidet denne planen. Planen er lagt ut på Hemne kommune sine nettsider. Kommunen forventer generell utbygging av boliger, spesielt i sentrumsnære strøk av Kyrksæterøra. Det er ikke konkrete planer om større industrielle utbygginger per dags dato, men man kan kanskje forvente industriutbygging ifm gassilandføring ved Tjeldbergodden - Taftøyan Næringspark samt mulig aktivitet rundt Wacker Chemicals Norway AS anlegg på Holla (Holla Metall). Flere småkraftverk er planlagt i kommunen. De fleste i området Søvassdalen, Kårøydalen og Vinjefjorden. I tillegg har det vært høy aktivitet innenfor boligmarkedet og bygging av bolighus / leiligheter. Trenden i kommunen er at det er høyere interesse for leiligheter i sentrumsnære strøk, enn å bygge nye bolighus. I perioden 2004 2009 har det blitt nedlagt ca 20 gårdsbruk i Hemne kommune. Det er i perioden anslagsvis forsvunnet 25 årsverk i primærnæringen. Side 12

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall innbyggere Lokal energiutredning Hemne kommune 2010 I samme periode har det vært relativt høy utbygging av fritidsboliger (hytter). Det er bygd ca 85 hytter siden 1.1.2006, som gir et ca areal på 6000 m 2. En forventer en fortsatt utbygging av hytter de kommende år. Det er vanskelig å si et eksakt antall, men det kan kanskje forventes at nivået vil ligge opp mot det som har vært de siste 2 år. Tabellen viser næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent(kilde SSB, folke- og boligtelling 2001) % Hemne Sør- Hele kommune Trøndelag landet Jordbruk, skogbruk og fiske 15,3 5 4,1 Utvinning av råolje og naturgass 2,3 Industri og bergverksdrift 19,6 12 14,3 Kraft- og vannforsyning 1,3 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,2 7,6 7,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 12,7 17,3 18 Transport og kommunikasjon 6,0 6,9 7,3 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 5,9 12,3 12 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 27,2 38,3 36,3 Uoppgitt 0,4 0,6 0,7 5.4 Befolkningsutvikling Fra SSB har vi hentet et estimat for fremskriving av folkemengden. For Hemne kommune vurderes Middels nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen mht. befolkningsvekst fram mot år 2020. Ut fra denne vil befolkningsreduksjonen være 11 personer i perioden fra 2006 til 2020. 4 500 4 400 4 300 4 200 4 100 4 000 3 900 3 800 Befolkningshistorikk og utvikling, Hemne kommune Side 13

Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Orkdal Trondheim Halsa Rindal Surnadal % 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall innbyggere Antall innbyggere Lokal energiutredning Hemne kommune 2010 6 900 6 800 6 700 320 000 310 000 300 000 6 600 290 000 6 500 6 400 6 300 6 200 6 100 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 6 000 Befolkningshistorikk og utvikling, Sør Trøndelag fylke Historikk Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Figuren under viser befolkningsutvikling i den enkelte kommune, basert på SSB sine tall for 2006 og 2020 (middels nasjonal vekst). 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Befolkningsutvikling i prosent perioden 2006 2020. Side 14

5.5 Energitransport Elektrisitet Utredningsarbeid for gass- og el-fremføring til det planlagte Taftøy kalk er gjennomført. Planene om Taftøy kalk er skrinlagt men ville ha ført til kapasitetsproblemer som igjen ville ha krevd forsterkninger i nettet. Planlagte endringer i distribusjonsnett HS-linje til Vesseseter hytteområde utenfor Kyrksæterøra. ca. 127 hytteenheter Videre utbygging av småkraftverk vil nødvendiggjøre forsterkninger, ombygging og nybygging av ulike strekninger. Vårt høyspente linjenett er bygd for distribusjon og ikke for produksjon. Kostnadene med ei slik forsterkning vil kunne bli store. Planlegger legging av jordkabel for en del eldre linjenett Gass: Statoil har fått konsesjon fra NVE på Tjeldbergodden (Aure kommune), men betingelser og oppstartsbeslutning er foreløpig ikke avklart. Fjernvarme Hemne Fjernvarme AS sitt fjernvarmenett på Kyrksæterøra ble utbygd til Sodinplatået i 2008. Det er planer om fortsatt ekspansjon. 5.6 Energiproduksjon Vannkraft: Aktuelle utbyggingsprosjekter av elektrisk kraft. Kraftverk Effekt (MW) Energiproduksjon (GWh) Status Fjellbekken, Kårøydalen 2,00 7,20 Fjelna, Kårøydalen 7,10 22,00 Konsesjon av 20.09.2010 Hollasæter 0,90 3,00 Kårbekken, Kårøyan 0,20 0,90 Kårholten, Kårøydalen 2,40 7,20 Leneselva 1,50 9,70 Ljøsåa, Lysevoll 3,00 Rørobekken, Stølen 0,40 Staursetelva 2,50 10,00 Storfossen, Kårøyan 1,10 3,70 Konsesjon av 01.04.2009 Total 21,10 63,70 Av ovennevnte anlegg har to anlegg fått konsesjon av NVE. De øvrige er under på forskjellige planleggingsstadium. De til sammen 10 prosjektene vil kunne gi en samlet produksjon på ca 33 GWh. Side 15

Forbruk kwh Lokal energiutredning Hemne kommune 2010 Vindkraft: Statkraft Agder Energi Vind DA har konsesjonssøknad under behandling hos NVE for bygging av en vindkraftpark på Heimsfjellet. Det er planlagt en vindmøllepark med 30 vindmøller som samlet vil kunne gi en installert effekt på 90 MW. Produksjonen er beregnet til 280 GWh. Energien er planlagt ført ut av området via ei ny 132 kv høyspentlinje. Investeringskostnaden for vindparken er ca. 1,1 millarder kroner for den utredede utbyggingsløsningen. Utbygging av vindparken vil ta 1,5 til 2 år. 5.7 Stasjonært energibruk I det følgende vil det bli presentert scenarier for forbruksutviklingen i stasjonært energibruk totalt og for de forskjellige brukergrupper. Vi ser først på den totale oversikt, deretter går vi inn på utviklingen for de enkelte brukergrupper. Nedenfor ser en resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk i kommunen. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 1 200 000 000 1 100 000 000 1 000 000 000 900 000 000 800 000 000 700 000 000 600 000 000 500 000 000 400 000 000 300 000 000 200 000 000 Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 År 99 % 95 % 50 % 5 % 1 % 50% prosentilen viser det scenariet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenariet og den andre halvparten lavere enn dette scenariet. 900 av 1000 simuleringer ligger mellom 95% og 5% prosentilen. Av kjente planer (målsettinger i kommuneplan) som vil påvirke energibruken framover nevnes følgende: En gjennomsnittlig boligbygging på ca 27 boliger pr år En gjennomsnittlig hyttebygging på ca 20 fritidsboliger pr år. Kommunens største industriarbeidsplassen er Holla Metall som produserer Silisiummetall. Endringer i produksjonen her vil få store utslag på energiforbruket i kommunen. Prognosen viser at en totalt i kommunen kan forvente en forholdsvis stabil situasjon når det gjelder stasjonært energiforbruk. Dette avhenger selvfølgelig av at produksjonen på Holla holder seg stabil. Hvordan utviklingen i totalforbruket av energi fordeler seg på de enkelte brukergrupper vises i vedlegg 7. Oppdatert prognose samt virkelig forbruk vs prognose 2004. Forbruk 03 Forbruk 04 Prognose 05 Prognose 10 Prognose 14 Prognose 04 563,9 GWh 578,6 GWh 579,2 GWh 563,0 GWh 678,3 GWh Prognose 05 557,3 GWh 556,4 GWh 575,5 GWh 577,0 GWh Side 16

Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Trondheim Rennebu Rissa Røros Tydal Halsa Rindal Surnadal % Lokal energiutredning Hemne kommune 2010 Prognose 06 525,9 GWh 534,3 GWh 554,7 GWh Virkelig forbruk 404,8 GWh 562,0 GWh Tabellen viser forskjell i resultatet av kjøringen av prognosen for 2004 og 2005 samt virkelig forbruk 2003 og 2004. Avviket fra prognosen og virkelig forbruk i 2004 (5 GWh) skyldes i hovedsak noe høyere forbruk til industri. Som utgangspunkt for prognosen er det benyttet tall fra SSB. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Årets prognose har de forskjellige brukergruppers energiforbruk i 2004 som utgangspunkt. Figuren under viser prognosert endring i energiforbruket i ulike kommuner, hvor differansen mellom reelt forbruk i 2004 og prognosert forbruk i 2014 vises som prosent. 20 16 12 8 4 0-4 Prognosert prosentvis endring i energiforbruk i perioden 2004-2014 Fra vedlegg 6 får vi følgende fordeling innen brukergrupper av prognosert endring i forbruk (50 prosentil). Side 17

Husholdning Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Fjernvarme Sum % Lokal energiutredning Hemne kommune 2010 25 20 15 10 5 0-5 -10 Prognosert endring (50 prosentil) i egen kommune, fordelt på de ulike brukergrupper. Side 18

Energiforbruk i kommunen fordelt etter energibærere. Stolpediagrammet under viser utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen, i perioden 2003 til 2008, fordelt på energibærere. Av viktige faktorer som kan forskyve fordelingen av energibærere i kommende 10 års periode nevnes spesielt 2 ting. Det ene er lettere tilgang på andre energibærere enn el. (videre fjernvarmeutbygging, bedre distribusjon av gass osv.) Det andre er økt strømpris som i tilfelle sannsynligvis vil medføre omlegging til mer bruk av alternative energikilder (økt vedforbruk for husholdningene og evt. gass for industrien). Når det gjelder framtidige energipriser kan en forvente en forholdsvis stor samvariasjon mellom utviklingen i prisene på de forskjellige energibærere sett på litt lengre sikt. Dette bl.a. fordi energimarkedene blir mer og mer internasjonale. Følgene av dette er at el. prisen ikke lengre er like avhengig av nedbør som tidligere. Både kullpriser og priser på CO 2 kvoter (innført fra årsskiftet 2004/2005) har stor innvirkning på prisen. Med et mer internasjonalt marked vil det sannsynligvis også bli mindre svingninger i energiprisene (spesielt el. prisene) enn tidligere. Etter hvert vil en sannsynligvis også i Norge, i store deler av året, få et prisnivå nærmere det vi ser i Europa ellers. Det finnes flere andre usikkerhetsmomenter når det gjelder de framtidige energiprisene for sluttbrukerne, blant annet utviklingen i offentlige avgifter, innføring av el. sertifikater (grønn el.) med mer. 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 Forbruk av ved/treavfall Forbruk av gass Fyringsolje/diesel Elektrisitet 10,00-2003 2004 2005 2006 2007 2008 Energiutviklingen i Hemne målt i GWh/år. Hemne Fjernvarme AS benytter i dag to kjeler basert på avkapp/spon med svært lav fuktighet (8-9%) Det arbeides i dag med planer om å få bygd en ny forbrenningsovn på ca1,5mw for virke med høyere fuktighet (ca. 45%) Dette vil gjøre anlegget vil kunne kjøres mer uavhengig av produksjonen ved Lian Trevarefabrikk samtidig som lokal trevirke vil kunne benyttes. Side 19

6. Energiressurser i kommunen For at energiutredninger skal være et redskap for kommune og næringsinteresser, vil en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen være viktig. Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet. Ved å etablere energifleksible løsninger, blir man mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Energiutredningen beskriver aktuelle energiressurser- og løsninger for kommunen, og i noen tilfeller utdypes dette i områder med forventet vesentlig vekst i etterspørsel etter stasjonært energi, eller forskyvning til andre energibærere. Målet er ikke å utrede alle aktuelle varmeløsninger, men å foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Det meste av stasjonært energibruk i Hemne kommune dekkes av elektrisitet. På sikt kan deler av elektrisiteten til varmeformål erstattes av alternative energikilder. Det elektriske distribusjonsnettet må i alle tilfelle utvikles til å forsyne utbyggingsområder i kommunen. Utbygging og forsterking av kraftnettet kan utsettes eller avhjelpes med sluttbrukertiltak som effektstyring, utkobling m.m. eller evt. lokal bygging av småkraftverk, vindkraftverk m.m. 6.1 ENØK Man bør ikke ensidig fokusere på omlegging til nye fornybare energikilder men også på tiltak som gjør at forbruk av energi kan reduseres. Det er viktig ved rehabilitering/nye bygg at man vurderer energibruken tidlig i planleggingsfasen, da både valg av teknologi og utforming/konstruksjon bestemmer byggets energibruk. Med enøktiltak menes endringer i rutiner/atferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. I eksisterende byggmasse er det vanlig å regne med 5-10 % varig energisparing med gjennomføring av enøktiltak. I snitt vil potensialet for innsparing ligge på omkring 15 kwh/m². Ved beregning av det teoretiske enøk-potensial er det mange faktorer som spiller inn, f.eks tiltakstype, bygningens alder, bygningstype, energipriser m.m. Beregninger utført på et nasjonalt plan, Energidata i 1998, viste til et enøkpotensial som svarte til ca 20% av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger/næringsbygg (eksl. industri). Disse overslagene innbefatter bare investeringstiltak, hvor redusert energibruk gjennom atferdsendring/holdninger/vaner er ikke tatt med. Ut fra dette kan vi anta et teoretisk enøkpotensial i Hemne kommune på ca 10 GWh (20% av elektrisitetsforbruk i år 2002, eksl. forbruk til industri). Side 20