Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 9 5.1 ENERGIFLYT I KOMMUNEN 2009... 9 5.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 9 5.3 ENERGIBRUK... 15 5.4 KORRIGERT ENERGIFORBRUK I NORE OG UVDAL KOMMUNE... 20 6 HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I NORE OG UVDAL?... 21 6.1 KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI... 21 6.2 GJENNOMFØRTE UTREDNINGER... 22 7 REDUKSJON AV FORBRUK. ENØK... 22 8 ENERGIKILDER. UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 22 9 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN... 24 9.1 UTBYGGING... 24 9.2 HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK... 24 9.3 FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK 2014-2033... 25 9.4 FORVENTET ENERGIFORBRUK... 26 9.5 PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN FREM MOT 2033... 26 10 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER UTVALGTE OMRÅDER... 27 10.1 GENERELLE VURDERINGER... 27 10.2 GENERELT OM ENERGI I HYTTER... 27 10.3 GENERELT OM UTBYGGINGSOMRÅDER... 30 10.4 BRØSTRUDLIA... 30 10.5 UVDAL ALPINSENTER... 30 10.6 NØSTEBØLIA/NØRSTEBØSETER... 31 10.7 UVDAL ALPINPARK/HØK... 31 11 ENERGIUTFORDRINGER I NORE OG UVDAL KOMMUNE DE NESTE 10 ÅR.... 32 11.1 AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER... 33 11.2 GENERELLE ENERGITILTAK... 33 VEDLEGG 1....35 VEDLEGG 2...36 VEDLEGG 3 OG 4 I EGEN FIL VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Nore og Uvdal de neste 20 år, basert på 2013-opplysninger 3. Vedlegg med informasjon om tilskudd, virkemidler ved utbygging m.m 4. Vedlegg med informasjon om alternativ energiforsyning, energibærere m.m 1

Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 Sammendrag Formålet med en lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredning for Nore og Uvdal kommune er en utredning utført av Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning, hvor Nore og Uvdal kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, miljøorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utvikling av kraftnettet. Den lokale energiutredning og oppdatering av denne vil gi informasjon til Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning sine kraftsystemplaner for områder i Nore og Uvdal kommune. Det bør sørges for at det fins kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for everk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom everk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal kommune er 71 GWt i et normalår. Kartlegging av energiforbruket i Nore og Uvdal kommune har vist at det stasjonære energiforbruket baserer seg på 77 % elektrisitet, 5 % petroleumsprodukter og 18 % biobrensel. Totalt gjennomsnittlig energiforbruk pr innbygger er 27 800 kwt. Et korrigert elektrisitetsforbruk for Nore og Uvdal kommune er 54 GWt pr år i et normalår. Til sammen vil forventet vekst i energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 1 % av totalt energiforbruk i 2009 på 71 GWt, noe som tilsvarer ca. 0,75 GWt i årlig vekst. Se kapittel 11 for prognoser. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Nore og Uvdal kommune Boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje spredt rundt i hele kommunen i tilknytning til tettstedene med et forventet energibehov på ca 2 GWt. I snitt forventes det utbygd 4 boliger på i snitt 150-200 kvm pr år. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. En stor del av hytteutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Øvre Uvdal. I dagens reguleringsplaner er følgende hytteutbygging forventet de 10-12 første årene: Brøsterudlia med ca 300 hytter, Nøstebølia/Nørstebøseter med ca 50 hytter, Uvdal alpinsenter med ca 300 hytter/leiligheter, Tunhovd-området med mulighet for inntil 250 hytter, Nyseth med ca 15-20 hytter og omtrent 50 hytter spredt rundt i kommunen. Samlet ca 700 hytter de 12 første årene. Forventet hytteutbygging baserer seg på et jevnt antall hytter pr 5 årsperiode. Hytteutbyggingen forventes å være relativt stabil i hele perioden frem mot 2033. Forventet energibehov på ca 12,5 GWt. I snitt forventes det utbygd ca 65-70 hytter pr år, som utgjør en vekst på 0,625 GWt pr år. Nore og Uvdal kommune ser at de siste 8 årene har det vært tilknyttet i snitt 75 hytter pr år til elnettet. Antall hytter tilknyttet elnettet har variert med mellom 25-100 hytter pr år. Gjennomsnittlig elforbruk i nye hytter er ca 10 000 kwt pr år. 2

Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 Det forutsettes utbygd ca 2000 kvm næringsbyggareal (estimat). Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWt pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWt i perioden 2014-2033. Energiforbruk innenfor sektor industri er antatt stabilt i perioden. Det er prisen på elektrisitet som avgjør om forbruket av petroleum og ved endrer seg betydelig. Forventet vekst i energibehov er uavhengig av hvilke energibærere som dekker forbruket. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Nore og Uvdal kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Nore og Uvdal kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen og den skal være grunnlaget for prioriteringene/ valgene som kommunen gjør. Aktuelle energitiltak For å påvirke energibruken i Nore og Uvdal kommune i en mer bærekraftig utvikling bør det satses på langsiktige planer for utbygginger med nødvendig energifleksibilitet. Bruk av lokale energikilder med lokal verdiskapning er gunstig. For å dekke ny energiforsyning de neste 20 år kan følgende tiltak være aktuelle: 1. For større utbygginger. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk, lager etc) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Oppfordre utbyggere av næringsbygg, fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergibygg eller passivhus. 3. Etablere næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Gjennomføring av aktuelle tiltak vil medføre at Nore og Uvdal kommunes rettighet til uttak av konsesjonskraft (og kommunens verdi av erstatning for tidligere utbygging og bruk av naturressurs) vil reduseres og i stedet overføres til Buskerud Fylkeskommune. En gjennomføring av aktuelle tiltak medfører også at nettleien for kundene og innbyggerne i kommunen vil øke. Nærvarmenett aktuelt energiforsyningssystem Et mindre vannbasert oppvarmingssystem for en gruppe fritidsboliger/hyttetun som er tett plassert tilknyttet en varmesentral. Ved å benytte alternativ energiforsyning vil effekt- og energibehov reduseres. Lavenergiboliger Mer energieffektiv byggeskikk enn gjeldende krav i bygningsforskrifter for boliger og fritidsboliger. Effekt- og energibehovet i boligene vil bli lavere. Det anbefales å innhente informasjon fra www.hytteveilederen.no som henvender seg til grunneiere, kommuner, utbyggere, planleggere, næringsliv og regionale myndigheter. Alle aktører har ansvar for å få til en hytteutvikling som ivaretar miljøet på en best mulig måte, samtidig som målene om lokal næringsutvikling ivaretas. 3

Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 2 Beskrivelse av utredningsprosessen I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal oppdatere energiutredningen innen 31.12.13 for de kommunene de har konsesjon i. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regionalog sentralnettet. Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med everk og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Nore Energi, Uvdal Kraftforsyning og Nore og Uvdal kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og everk. 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Nore Energi Nore Energi AS ble grunnlagt i 1918, og er heleid av Nore og Uvdal Kommune [1]. Formålet med virksomheten er: - Å sørge for sikker og rasjonell energidistribusjon - Å drive energiomsetning - Å arbeide aktivt for god energiøkonomi - Å drive og delta i annen beslektet virksomhet med dette, deltagelse i andre selskaper, IKT, entreprenørvirksomhet. Pr. 01.01.2013 hadde Nore Energi 2028 kunder. 771 av disse var hyttekunder. Hytter og fritidsboliger er en vesentlig del av kundemassen og er den gruppen som klart øker mest [1]. Nore Energis forsyningsnett har 5 stk. 22 kv avganger Nore 1. Fire av disse avgangene forsyner kunder via luftledningsnett mens Rødberg forsynes med et relativt nytt jordkabelnett. Noen av linjene har også muligheter for ringmating [1]. Nore Energi mener det er ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning ut fra den belastning Nore Energi har i sitt elnett i dag. Selskapet har innført effektreduserende tiltak i form av effektbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Utfordring blir å bli kvitt innmating fra produksjon om sommeren. Det må også tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. Flisfyringsanlegget i sykeheimen har allerede medført ca 5% økning i nettleien til kundene i Nore Energi. Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Tilgjengelige naturressurser egnet til lokal verdiskapning bør brukes. 4

Uvdal Kraftforsyning A/L Uvdal Kraftforsyning ble etablert som et andelslag i 1945. Selskapet er heleid av fastboende kunder i Uvdal. Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 Uvdal Kraftforsyning driver distribusjonsnett og kraftomsetning i Uvdal. Av 2012 kunder utgjør hytter ca. 1368 pr 01.01.2013 og er den kundegruppen som vokser raskest (2012). Uvdal Kraftforsyning får sin elektriske kraft fra trafostasjon Uvdal 1, som ligger i Brandsgårdlia og har 3 utganger. I tillegg fra Nore 1 på Rødberg som kan forsyne hele elnettet, samt fra Hallingdal som kan forsyne deler av nettet. Uvdal Kraftforsyning mener det er ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning ut fra den belastning Uvdal Kraftforsyning har i sitt elnett i dag. Selskapet har imidlertid innført effektreduserende tiltak blant annet i form av sikringsbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Det må også tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Et makroblikk der en ser en større del av nettet under ett, viser at det vil være en dårligere ressursutnyttelse av offentlige, beskattede midler å subsidiere alternativ energiforsyning i et område med stort overskudd av elektrisitet og med god kapasitet i nettet. Det må være best ressursutnyttelse å bruke tilskuddsmidler i kommuner hvor en har energiunderskudd også lokalt i stedet for energioverskudd lokalt [11]. I tillegg er enhetsprisen på nettleie høy i Uvdal, og vil bare ytterligere forverre dette. Det kan videre legges til at reduksjon i energiforbruket (elkraftforbruket) i kommunen vil gi kommunen mindre inntekter fra kraftsalg, og som eventuelt allerede er solgt i markedet [11]. Det er imidlertid usikkerhet rundt forventet energibehov i området pga utviklingen i landbruket. Nettkapasitet: I dag er det under normale driftsforhold ingen termiske problemer i nettet, og ledig kapasitet i overflod fra regionalnettet. Fortsatt er effektbegrensende tiltak i form av effektprising en forutsetning. 5

4 Informasjon om Nore og Uvdal kommune Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 4.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Nore og Uvdal kommune hadde pr 01.01.13 2531 innbyggere, hvorav ca 18 % bodde på tettstedet Rødberg [4]. Kommunen har fire tettsteder, Rødberg, Norefjord, Uvdal og Tunhovd. Kommunesenteret ligger på Rødberg med statlige og kommunale kontorer. Kommunen er både et kraftverkssenter og et kraftsenter i Numedal med fokusering på reiseliv og utnyttelse av naturressursene i en bærekraftig utvikling. Kommunens areal er på 2507 km 2, hvor av 18 km 2 (1 %) er dyrket mark og 372 km 2 (15 %) produktiv skog. 869 km² ligger i Hardangervidda nasjonalpark. I tillegg kommer at Trillemarka ble omfattet av vern i 2008. 45% av kommunenes areal er innenfor INON-område. Mye av kommunen er således underlagt nasjonal myndighet og restriksjoner. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig sektor [4]. På Norefjord ligger Numedal videregående skole med idrettshall og fotballstadion. I Uvdal ligger Nore og Uvdal næringspark og Uvdal Maskinfabrikk, samt 2 alpinsentre i øvre del av dalen. 38 % av husholdningene i Nore og Uvdal er enpersonshusholdninger. Det er på snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er omtrent på snittet: 27 % i Nore og Uvdal, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man ene-person, med topersonhusholdninger bor det flest i enpersonhusholdninger i Nore og Uvdal[3]. Boliger 90 % av boligene i Nore og Uvdal er enebolig. Dette er langt over snittet for Buskerud og Norge. Under 1% bor i blokk, noe som er under snittet. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alderen på boligene fordeler seg omtrent som snittet for landet, med unntak av at Nore og Uvdal kommune har en forholdsvis stor andel boliger bygget før 1900. 72 % av innbyggerne eier egen bolig, noe som er relativt likt med snittet for Norge. Størrelsen på boligen er noe større enn i Buskerud og Norge [3]. Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Nore og Uvdal kommune. 6

Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 250 Boligstørrelse Nore og Uvdal 2011 200 Antall 150 100 50 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Annen bygningstype 0 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus, Figur 4-1 Andel boligtyper [3] Boligtype sammenligning Boligblokk Bygning for bofellesskap Annen bygningstype Nore og Uvdal Buskerud Norge 7

Figur 4-2: Viser byggeår for boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligers byggeår Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 25 % 20 15 10 5 0-1900 1901-1920 1921-1940 1941-1945 1946-1960 1961-1970 1971-1980 1981-1990 1991-2001 Nore og Uvdal Buskerud Norge Byggeår Figur 4-2 Byggeår boliger [3] Figur 4-3: Viser boligareal i boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligareal 40 30 Nore og Uvdal % 20 10 0 Under 50 kvm 50-99 kvm 100-139 kvm 140-199 kvm 200 kvm eller mer Buskerud Norge Figur 4-3 Boligareal [3] 8

5 Beskrivelse av dagens energisystem Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 5.1 Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: 1808 GWt el 12,8 GWt bio Eksport: 1755 GWt el Nore og Uvdal kommune Forbruk: 70 GWt Import: 1,4 GWt gass 2,1 GWt petroleumsprodukter Figur 5-1 viser energiflyt i Nore og Uvdal kommune i 2009 [1] [11] [6] [10]. 5.2 Infrastruktur for energi 5.2.1 Strømnettet Det er god kapasitet i Uvdal Kraftforsyning sitt elnett i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2012 benyttet. Uvdal Kraftforsyning hvor det ble levert 26,1 GWt/år fordelt på 2012 kunder [11]. Nore Energi blir det levert ca 29,6 GWt/år fordelt på 2028 kunder [1]. Samlet i Nore og Uvdal ble det da levert 55,7 GWt/år fordelt på 4040 kunder. Uvdal kraftforsyning Uvdal Kraftforsyning har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 75 km 22 kv høyspent linjer 22 km 22 kv høyspent kabler 124 km 230 V lavspent linjer 91 km 230/400 V lavspent kabler Samlet trafo kapasitet på ca 18 MVA Samlet 116 nettstasjoner i drift [11]. Nore Energi (pr 2012) Nore Energi har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 104 km 22 kv høyspent linjer 67 km 22 kv høyspent kabler 137 km lavspent linjer 110 km lavspent kabler Samlet trafo kapasitet på 24,5 MVA Samlet 174 nettstasjoner i drift [1]. 9

5.2.2 Kapasitet i elnettet Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 Nore Energi Ut fra den belastning Nore Energi har i sitt elnett i dag er det ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning. Tvert om må tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. Det er netto eksport av kraft ut av distribusjonsnettet og inn i sentralnettet. Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Tilgjengelige naturressurser egnet til lokal verdiskapning bør brukes. Utfordring blir å bli kvitt innmating fra produksjon om sommeren. Flisfyringsanlegget i sykeheimen har allerede medført ca 5 % økning i nettleien til kundene i Nore Energi. Selskapet har innført effektreduserende tiltak i form av effektbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Nore Energi har kobling mot resten av Norge innmating fra 2 stk 7 MVA trafoer i Nore 1. Disse transformatorene er tilkoblet overliggende nett på henholdsvis 300 kv og 420 kv nivå. De to 7 MVA transformatorene har innmatning fra forskjellige spenningsnivåer og kan ikke parallellkobles. Primærtilkoblingen umuliggjør parallellkobling av de 2 transformatorene. Dette medfører igjen dårligere utnyttelse av tilgjengelig fysisk kapasitet enn normalt. Problem finnes også med at klokketall på trafoene ikke stemmer overens med resten av Norge, og det medfører flere strømbrudd enn ved andre everk. Dette umuliggjør også mulighetene for avbruddsfrie sammenkoblinger i bygdenettet og avbrudd for kundene ved endringer i driftskoblingen. Ved havari av den ene forsyningstransformatoren innenfor en tunglastperiode vil det kunne være behov for innmating fra nabonett. Ved havari kan det være problemer med å oppfylle gjeldende forskriftskrav i tekniske forskrifter. Det er lite sannsynlig at en av krafttransformatorene i Nore 1 havarerer samtidig med at det ikke er mulig å ta ut kraft fra trafostasjonen i Uvdal 1. 22 kv nettet har utvekslingsmulighet med Rollag Elverk, Hallingdal Kraftnett og Uvdal Kraftforsyning og det vil være mulig å få noe nødinnmating fra disse elverkene [1]. Fra Uvdal Kraftforsyning: Uvdal Kraftforsyning er tilkoblet et innmatingspunkt på Uvdal 1, og kan gjennom sitt luftledningsnett forsyne deler av Nore Energis nett. Denne nødinnmatingen betinger at Uvdal Trafostasjon er operativ på dette tidspunktet. Er ikke dette tilfelle, må det leies inn nødaggregat. Investeringer de siste 10 år Siden 1985 er det foretatt en planmessig ombygging og reinvestering i 22 kv fordelingsnettet. Det er skiftet ut totalt 47 km til nytt linjenett siden 1985, hvorav ca. 10 km er skiftet ut de siste 10 årene. Det har hele tiden blitt satt fokus på å få et fordelingsnett som er optimalt rustet mot de klimatiske påkjenninger i området, og som samtidig er lett å vedlikeholde og drifte. Det har i de senere årene også blitt satt mer fokus på estetikk, og resultatet er at ca. 15 km av gammelt linjenett er skiftet ut med jordkabel siden 1994. Dette har medført betydelig reduksjon i feilrate og avbruddskostnader. Forsyningen til kommunesenteret med beliggenhet i Rødberg er den som har de fleste sluttbrukerne innenfor næring og offentlig næring. Da dette er et rent jordkabelnett med innmating fra Nore 1 på Rødberg, er derfor leveringssikkerheten her meget god. Siden sluttbrukerene er fordelt over 5 forskjellige linje- og kabelavganger, har ikke ombyggingen hatt noen vesentlig betydning for effekttapet i fordelingsnettet [1]. Det er i anledning bygging av et kraftverk på 7 MW i Pålsbudammen ombygd til kabel og opprustet ca. 14 km med gammel 22 kv luftlinje. Det er en utfordring å løse problemet med spenningsvariasjoner som følge av endring av innmating i denne delen av nettet. Det er bygd ca. 15 km jordkabelanlegg til fritidsboliger og setrene i fjellområdet. 10

Fremtidige tiltak / Spesielle tiltak Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 For ytterligere å kunne begrense avbruddstid og avbruddskostnader i feilsituasjoner vil det bli montert inn fjernstyrte brytere på strategiske steder i 22 kv nettet. Etablering av ny kraftproduksjon i Norefjord-området kan bety omfattende investeringer i nettet, og trolig nytt innmatingspunkt ved Norefjord. Av planlagte endringer de neste 10 år kan nevnes overtakelse og ombygging av 27 km med 22 kv luftlinje som i dag eies av EB-Nett AS. Det medfører ingen endring av last. Generelt i Nore og Uvdal For Nores del har det vært svært liten økning i forbruk av elkraft de 10 siste år. Ut fra dette og med et godt utbygget 22 kv nett ser Nore Energi ikke kapasitetsproblemer for energilevering i tiden fremover [1]. Mye ny innmating kan gi problemer med enda mer ny innmating i deler av Nore Energis nett. Alle nettkunder med et elforbruk over 100 000 kwt blir målt gjennom 2-veiskommuniksjonsutstyr med timesoppløsning som gir nettselskap mulighet for å styre eluttak hos bedrifter. I tillegg til dette har ca. 400 bolig og hyttekunder fått montert utstyr for automatisk innhenting av stander. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbåret oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i reiselivsbygg eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette krever at infrastruktur for styring av last benyttes mer aktivt enn i dag. Videreføring av effekttariff på spesielt hytter er fortsatt et virkemiddel. I kommunen står en stor del av hyttene kalde når hytta ikke er bebodd, med resultat at oppvarmingen skjer over kort tid med tilhørende stor effekt når hytta besøkes. Energiforbruk i kraftverk: Det er et internt energiforbruk i hver kraftstasjon. Kun noe av dette forbruket blir målt. Spillvarme utnyttes til oppvarming i vinterhalvåret i tillegg til elkraft som benyttes til drift av kraftstasjon. Beregnet egetforbruk (1994) for Nore 1 kraftverk er 1,9 GWt og Nore 2 kraftverk på 0,5 GWt. Tall på energiforbruk i Uvdal 1 og Uvdal 2 inngår ikke i denne oppdatering av Energiutredning. Spillvarme avgis i dag til luft en videre verdiskapning. Elnettets feil- og avbruddstatistikk For Nore Energi AS i 2012 tilsvarer ILE 0,05 %. For Uvdal Kraftforsyning AL i 2012 tilsvarer ILE 0,045 %. For Nore Energi AS i 2010 tilsvarer ILE 0,044 %. For Uvdal Kraftforsyning AL i 2010 tilsvarer ILE 0,016 %. Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-2 refererer til ikke-levert energi (ILE) i Nore og Uvdal kommune i 2004. Tabell 5-2 viser oversikten i 2004 og 2005. I 2004 tilsvarer ILE 0,038 % av totalt levert strøm i Nore og Uvdal. Tabell 5-2 viser oversikt over ILE i Nore og Uvdal kommune i 2004 og 2005 (NVE). Hendelse Sum Nore og Uvdal 2004 Sum Nore 2005 Sum Uvdal 2005 ILE [kwt] 17 800 7703 31 992 Avbrutt effekt FB [kw] - - - I % av levert energi 0,038 % 0,028 % 0,12 % 11

Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 For Nore Energi AS i 2004 tilsvarer ILE 0,023 % og i 2003 tilsvarer ILE 0,043 %. Tilsvarende tall i 2006 er ILE 0,013 %. For 2007 er ILE 0,019 %. For 2008 er ILE 0,02 %. For Uvdal Kraftforsyning AL i 2004 tilsvarer ILE 0,06 % og i 2003 tilsvarer ILE 0,052 %. I NVE sin avbruddsstatistikk for langevarige varslede avbrudd var ILE i 2008 0,014 %. Alderssammensetning i elnettet Figuren 5-3 viser alderssammensetningen av ulike komponenter i nettet. Figur 5-3: Alderssammensetning i 22 kv elnettet til Nore Energi AS pr 2010 [1]. Generelt er det et problem i Nore og Uvdal kommune at forsyningen i kraftverket Nore I ikke er samstemt med det øvrige norske nett. Dette medfører irriterende driftsstanser i forsyningen som ikke andre kommuner har når det skjer ting i nettet som utløser behov for omkoblinger. Sluttbrukerne opplever mye oftere strømstans på grunn av dette forholdet enn hva som er vanlig i bransjen [11]. 12

5.2.3 Fjernvarme Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve- og spisslast dekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for boligeiere. Ut fra den overnevnte vurderingen og erfaringer i Norge er biobrensel, avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. Avfall er imidlertid ikke aktuelt i små kommuner pga behovet for storskalaanlegg. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg må det utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk område og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. Enova gir støtte til prosjekter med bruk av alternativ energi. 5.2.4 Fjern-/nærvarmeanlegg i Nore og Uvdal kommune Det er et nærvarmeanlegg i drift i Fjellsnaret i Uvdal, og ett ved sykeheimen på Rødberg. 5.2.5 Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Nore og Uvdal sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 15 % av boligene i Nore og Uvdal har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er under snittet for Norge og Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved) [3]. 4 % av boligene i Nore og Uvdal har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette er langt under snittet for landet og betyr liten fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste årene er ca 40-50 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installert med vannbåren oppvarming (Varmeinfo, 2004). Figur 5-5: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem % 35 30 25 20 15 10 5 0 Nore og Uvdal Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5-5 Oversikt oppvarmingssystem i boliger [3] 13

Figur 5-6: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nore og Uvdal Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 5-6 Oversikt oppvarmingssystem i boliger [3] Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. Det tas ikke ut uprioritert elkraft i Nore og Uvdal i fra everkene. Trolig utnyttes deler av lettolje- og gassforbruket til bygg innenfor tjenesteyting til oppvarming gjennom vannbårne anlegg eller direkte oppvarming (luftbåren). For 2003 var dette energiforbruket ca 5 GWt i Nore og Uvdal kommune. For 2004 var forbruket ca 4 GWt. For 2005 var forbruket ca 3 GWt [3]. Hytter og fritidsboliger Det er i Nore og Uvdal kommune registrert 3351 hytter i år 2000. I snitt er det bygget ut ca 35 hytter pr. år i perioden 1994-2000. 1937 hytter er tilknyttet strøm pr 2008 i Nore og Uvdal kommune. I 2004 ble 70 hytter tilknyttet, 25 hytter i Nore og 45 hytter i Uvdal. I 2005 ble 65 hytter tilknyttet, 3 hytter i Nore og 62 hytter i Uvdal. I 2006 ble 57 hytter tilknyttet, 35 hytter i Nore og 22 hytter i Uvdal. I 2007 ble 98 hytter tilknyttet, 24 hytter i Nore og ca 50 % av 148 hytter i Uvdal. I 2008 ble 116 hytter tilknyttet, 42 hytter i Nore og ca 50 % av 148 hytter i Uvdal. I 2009 ble 68 hytter tilknyttet, 27 hytter i Nore og 41 hytter i Uvdal. I 2010 ble 79 hytter tilknyttet, 22 hytter i Nore og 57 hytter i Uvdal. I 2011 ble 30 hytter tilknyttet, 30 hytter i Nore. I 2012 ble 25 hytter tilknyttet, 19 hytter i Nore og 6 hytter i Uvdal. De siste 8 årene er det blitt tilknyttet 381 hytter til elnettet i Uvdal, dvs i snitt ca 47 hytter pr år. Mens tilsvarende antall hytter i Nore er 227 siste 8 år, dvs i snitt 28 hytter pr år. Gjennomsnittlig merforbruk i elnettet i perioden 2006-2008 fordelt på de nytilknyttede hyttene utgjør i snitt pr hytte i Uvdal ca 9880 kwh, mens tilsvarende tall for Nore er ca 9765 kwh. Dvs at snitt forbruk for nye hytter i Nore og Uvdal kan være ca 10 000 kwh. Det er ca 120 000 hytter med lav standard i den norske fjellheimen, og som benytter i all hovedsak ved til oppvarming. Hyttene er for det meste bygget i perioden før 1990. Det antas at hyttene har et gjennomsnittlig areal på 65 m 2, og har normal isolasjonsstandard på 10 cm i vegger og tak. Med et gjennomsnittlig oppvarmingsbehov på 75 W/m 2 for å holde hytta varm, må det tilføres en effekt på 5,5 kw. Oppvarming fra kald til varm hytte, krever dobbelt så høy effekt. Ca 48 000 av hyttene med lav standard ligger i Hedmark, Oppland og Buskerud, som er populære reisemål i vinter- og påskeferier. 14

Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 Hvis alle disse hyttene får installert strøm, vil det kunne skape problemer i overføringsnettet for enkelte nettselskap. Det er derfor viktig å motivere og oppmuntre hytteeiere som i dag ikke har innlagt strøm og alle nye hyttebyggere, til å benytte andre energikilder til oppvarming av hytta. Opplysninger er hentet fra innledning til prosjektet Energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging. Bruk av effekt-/sikringsbasert tariffer brukes for hyttene i dag og har en positiv effekt på effektuttaket, og bør derfor brukes aktivt som en effektregulering. Dette sammen med utkobling av treg last (VVB og varmekabler) vil kunne gi bedre brukstid på elnettet. 5.3 Energibruk 5.3.1 Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Nore og Uvdal har steget noe i løpet av en periode på 17 år som vist på figuren nedenfor. Figur 5-7: Stolpediagram som viser elektrisitetsforbruk over 17 år. Elektrisitetsforbruk over 17 år - Nore og Uvdal 70 000 60 000 MWh 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Privat Tjenesteyting Industri 0 1996 1 997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 5-7 Elektrisitetsforbruk over 17 år [1] [11] Forbruket av elektrisitet fordeler seg med 67 % på husholdninger og hytter (inkludert landbruk) og 33 % på tjenesteytende næring (2012). Figur 5-8: Stolpediagram som viser fordeling av elektrisitetsforbruk på sektor. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fordeling av el-forbruk på sektor Nore og Uvdal Buskerud Norge Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri Figur 5-8 Elforbruk fordelt på sektor. 2001 tall [1] [11]. I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Nore og Uvdal til husholdning og hytter høyere. Dette rimer bra med næringsstrukturen i kommunen. Buskerud har stor andel av forbruket på industri på grunn av noen få store industribedrifter (cellulose). 15

Figur 5-9: Viser elektrisitetsforbruk i husholdningssektor pr innbygger. Elforbruk husholdning pr innbygger Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 kwh 8600 8500 8400 8300 Nore og Uvdal Buskerud Norge Figur 5-9 Elforbruk husholdning pr innbygger. 2001 tall [1] [11] [4]. Stolpediagram i figur 5-9 viser at strømforbruket pr husholdning/innbygger i Nore og Uvdal er ca 2 % høyere enn gjennomsnitt for Norge og for Buskerud. Næringsstrukturen i kommunen og klima er årsaken. Forbruket er eksklusiv hytter. 5.3.2 Andre energikilder Forbruket av ved i Nore og Uvdal i 2009 er på ca. 5100 kwt/innbygger i snitt, noe som utgjør 2,2 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Nore og Uvdal har 1 % av innbyggerne i fylket er dette over snittet, men som forventet basert på befolkning og boliger. Figur 5-10: Tabellen viser forbruk av energi i Nore og Uvdal kommune for år 2000-2004-2009 med industri (siste tilgjengelige år fra SSB) 1 Årstall 2000 2004 2009 Elektrisitet 46 47 53 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 14,3 12,2 12,8 Gass 1,3 1,9 1,4 Bensin, parafin 0,3 0,3 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,4 3,3 2,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt energiforbruk 64,8 64,3 69,7 Figur 5-10 Energiforbruk i Nore og Uvdal kommune 2000, 2004 og 2009 [1] [11] [6] Det ble ikke benyttet avfall, avlut og treavfall i tabell i figur 5-10 [6]. Totalt energiforbruk pr innbygger er 27 800 kwt. 5.3.3 Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal er 69,7 GWt, se tabell i figur 5-10. Figur 5-10 viser totalt energiforbruk i Nore og Uvdal til stasjonære formål. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Sektor for husholdninger og landbruk står for 49 % av energiforbruket i Nore og Uvdal i figur 5-11. Figur 5-12 til 5-17 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Elektrisitetsforbruket er med 91 % særlig dominerende innenfor sektoren Tjenesteyting. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for Husholdninger og fyringsolje for Tjenesteyting. [1] [11] [3] [6]. 1 Tallene er omregnet fra tonn brensel til GWt ved hjelp av standard brennverdier 16

Figur 5-11: Kakediagrammet viser andel forbrukt energi 2009 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 20 % 0 % 31 % Industri Tjenesteyting Husholdninger 49 % Hytter Figur 5-11 Totalt energiforbruk 2009 Figur 5-12: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk Energiforbruk i GWh 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2000 2 004 2 009 Årstall Hytter Husholdninger Tjenesteyting Industri Figur 5-12 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 17

Figur 5-13: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger. Husholdninger og Landbruk 2009 Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 4 % 0 % 0 % Elforbruk 37 % Ved, treavfall, avlut Gass 59 % Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 5-13 Energiforbruk i sektor husholdninger Figur 5-14: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 innen husholdninger. Energiforbruk innen Husholdninger, Landbruk og Hytter 40,0 Energiforbruk i GWh 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0-2000 2004 2009 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut Elforbruk Årstall Figur 5-14 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 innenfor husholdninger 18

Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 Figur 5-15: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor tjenesteyting (næring). Tjenesteytende næringer 2009 1 % 8 % Elforbruk Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 91 % Figur 5-15 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) Figur 5-16: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 innen næring. 25,0 Energiforbruk innenfor Tjenesteyting Energiforbruk i GWh 20,0 15,0 10,0 5,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut - 2000 2004 2009 Årstall Elforbruk Figur 5-16 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 innenfor tjenesteytende næring Figur 5-17: Diagrammet viser andel forbrukt elforbruk i 2000, 2004. 2009, 2010, 2011 og 2012 innen hytter. 19