Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid og kvalitetspåvirkning, hvilke reduksjoner i nåverdi bør man legge til grunn ved utarbeidelse av strategier for ungskogpleie Torleif Terum Viken Skogeierforening
Ungskogpleie Med utgangspunkt i omløpstid og kvalitetspåvirkning, hvilke reduksjoner i nåverdi bør man legge til grunn ved utarbeidelse av strategier for ungskogpleie.
1960/61 64/65 68/69 72/73 76/77 80/81 84/85 88/89 92/93 96/97 00/01 Tømmerpris - Timekostnad 350 300 250 200 150 100 50 0 Tømmerpris Timekostn.
Ungskogpleie - aktivitetshistorikk 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 Ryddet herav kjemisk
Ungskogpleie påvirker? Høydevekst Årringbredde Kvisttykkelse Ungdomsvedandel Kvalitetsfeil Pisking Snø Friskkvistsylinder
Forutsetninger økonomi Dagens tømmerpriser, prisdifferanse sagtømmer/massevirke: Gran 145 kr/m3 Furu 244 kr/3 Volum pr. da.: G17-46 m3, F14-28 m3 Sagtømmerandel øker med 15% ved ungskogpleie Rentesats 2,5%
Økonomi - ungskogpleie Verdiøkning kr/daa Diskonteringstid år Nåverdi kr/daa Investering kr/daa Utsatt ungskogpleien år Investering kr/daa G17 1000 85 122 222 10 år 285 F14 1025 95 98 178 17 år 270
Ungskogpleie strategier Fri utvikling, ikke ungskogpleie Fristilling av framtidsstammer ved bestandshøyde 1-2 meter Rydding/regulering ved bestandshøyde 3 meter Sein rydding/regulering ved bestandshøyde over 4 meter Mekanisert geometrisk rydding Mekanisert rydding med uttak av bioenergivirke
Ungskogpleie geometrisk
Mekanisert ungskogpleie
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? På bakgrunn av økonomiske og biologiske faktorer samt risiko, i hvilke typer bestand er ungskogpleie lønnsomt i et langt økonomisk perspektiv? Torfinn Kringlebotn Skogbrukets Kursinstitutt
Fra avtandsregulering og lauvrydding til fristilling av framtidstrær Ungskogpleie..er å fristille et riktig antall av de beste trærne, av det beste treslaget, jevnest mulig fordelt over arealet..er ofte en lønnsom investering Skogforum, Honne, 4. september 2003
Fra avtandsregulering & lauvrydding til fristilling av framtidstrær Skogforum, Honne, 4. september 2003
Økonomisk og biologisk optimal tetthet av framtidstrær Instruks: Standard for ungskogpleie Dersom ikke annet er avtalt skal antall trær etter avstandsregulering være: Eks.: G17: 190 trær/daa G11: 120 trær/daa Skogforum, Honne, 4. september 2003
Negativ konkurranse hvor mye hemmes framtidstrærne? rne? ca.35 % Skogforum, Honne, 4. september 2003
Hva betyr bestandets bonitet for tapet i nåverdi? 35 %= Kr 250 Kr 800 Skogforum, Honne, 4. september 2003
Ungskogpleie utføres etter behovsprøving! ving! Ofte ved foryngelse under høyskjerm Alltid når bestandet er hemmet av overstandere Sjelden ved tette bestand uten overstandere Skogforum, Honne, 4. september 2003
Ungskogpleie reduserer risiko Ungskogpleie reduserer risikoen for snøskader H/D-forhold under 0,95-1,0 gir liten risiko for snøbrekk Denne positive effekten forplanter seg i tynningsfasen Skogforum, Honne, 4. september 2003
Hvilke bestand skal prioriteres? Prinsipielt alle bestand der nytten er større enn kostnaden Bestand med overstandere Yngre bestand før eldre Høy bonitet Lauvskog foran barskog Skogforum, Honne, 4. september 2003
Hvor mange trær r bør b r fristilles? Ungskogpleie koster! Derfor fristiller vi bare: H40 x 11 GRAN H40 x 13 LAUV H40 x 14 FURU ± 20 % Skogforum, Honne, 4. september 2003
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Hvordan vil fremtidsskogen se ut med en drastisk reduksjon i planting og ungskogpleie? Hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser vil det ha for skogbruket på en eiendom? Hans Bjaanes FMLA Hedmark
Redusert planting Glissen planting Uplantede snauflater Økt satsing på naturlig foryngelse
Redusert ungskogpleie Stor avgang og lang stureperiode på ugrasmark Lauvgenerasjon Snøbrekk, store hull Dårlig kvalitet Svak dimensjonsutvikling For sent å rette opp gjennom tynning Granforyngelse kan gå greit
Beregninger av NIJOS for Hedmark i to alternativer Balansekvantum i dag Balansekvantum fra ca 30 år Langsiktig produksjonsnivå Langsiktig skoginntekt Volum om 100 år Tilvekst om 100 år Alternativ 1 Skogbehandling som i senere år 3,3 mill m 3 3,3 mill m 3 3,3 mill m 3 512 mill kr 134 mill m 3 3,5 mill m 3 Alternativ 2 Sterkt redusert kulturinnsats og tynningsfritt 3,0 mill m 3 3,4 mill m 3 2,5 mill m 3 353 mill kr 102 mill m 3 2,7 mill m 3
Årlig inntekt i 10-årsperioder 800 700 600 Mill kr 500 400 300 200 100 0 Alt. 1 Alt. 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10-årsperioder
Andel av hogstkvantum med D1,3 > 25 cm I dag Om 100 år Alternativ 1 Skogbehandling som i senere år 33 % 25 % Alternativ 2 Sterkt redusert kulturinnsats og tynningsfritt 41 % 18 %