A' DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Justis - og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 200601086 Dato Anmodning om utdypende vurdering av habilitet Det reises fra tid til annen spørsmål om Landbruks- og matministeres habilitet. Problemstillingen reises ofte ut fra at nåværende og tidligere ministere også har vært næringsdrivende innenfor landbrukssektoren. I forbindelse med Mattilsynets håndtering av E.coli-saken er spørsmålet aktualisert for Landbruks- og matminister Terje Riis Johansen. Ut fra en alminnelig forståelse av habilitetsreglene i forvaltningsloven (NI.) legger Landbruks- og matdepartementet til grunn at spørsmålet om statsrådens habilitet i E.coli-saken forutsetter at det foreligger faktisk myndighetsutøvelse eller tilretteleggelse for dette. I forbindelse med den aktuelle saken har statsråden ikke utøvet noen konkret form for myndighet. Alle avgjørelser i saken er fattet av Mattilsynet som har myndighet etter matloven til dette. Landbruks- og matdepartementet har foretatt en generell vurdering av statsrådens habilitet når han opptrer som departementssjef, jf. fvl. 6. I utgangspunktet gjelder ikke bestemmelsene om habilitet for statsråden i egenskap av regjeringsmedlem, jf. fvl. 10 annet punktum, men LMD legger i tråd med tidligere uttalelser fra Lovavdelingen til grunn at de ulovfestede habilitetsprinsippene kommer til anvendelse også i denne sammenheng. Dersom en avgjørelse skal tas i departementet og statsråden eller noen av hans nærmeste er part i saken, så er statsråden inhabil, jf. de automatiske inhabilitetsgrunnene nedfelt i fvl. 6 første ledd. Etter fvl. 6 annet ledd kan statsråden bli inhabil dersom det foreligger "andre særegne forhold som er egnet til å svekke Postadresse Kontoradresse Telefon Administrasjons- og Postboks 8007 Dep Akersgt. 59 22249090 økonomiavdelingen 0030 Oslo Org no. Telefaks 972417874 22245607 Saksbehandler Yvonne Larssen 22249118
tilliten til hans upartiskhet". I samsvar med gjeldende teori og praksis har nåværende og tidligere Landbruks- og matministere lagt til grunn, ut fra alminnelig forståelse av fvl. 6 annet ledd, at det skal en del til før det foreligger inhabilitet etter denne bestemmelsen. De aller fleste avgjørelsene som fattes i departementet og som kan tenkes å kunne virke inn på ministerens næringsinteresser vil være av svært generell art og ofte også angå et stort antall andre næringsdrivende. Omfanget av statsråd Terje Riis Johansens næringsinteresser er svært lite sett ut fra landbrukssektoren totalt sett. Til illustrasjon kan det opplyses at melkeproduksjonen fra statsrådens gardsbruk utgjør mindre enn 1/ 10 000 og tilsvarende tall for storfekjøtt er 1/16 400. Landbruks- og matdepartementet konkluderer på bakgrunn av de beskrevne forholdene og nevnte vurderinger med at statsrådens eierskap til en landbrukseiendom med melk- og kjøttproduksjon ikke medfører noen generell inhabilitet i forhold til hans stilling som Landbruks- og matminister som fastsetter overordnede rammebetingelser for landbruksnæringen. Inhabilitet vil kun foreligge dersom det tas konkrete avgjørelser som mer direkte berører hans gardsbruk. På bakgrunn av den oppmerksomhet som har vært rettet mot habilitetsspørsmålet ber vi om Lovavdelingens utdypende vurdering av Landbruks- og matministerens habilitet. Vedlagt følger en oversikt over statsrådens nærings- og organisasjonsmessige tilknytning (vedlegg 1) og en omtale av de mest sentrale politikkområdene som må antas å kunne ha betydning i denne forbindelse (vedlegg 2). Disse opplysningene kan suppleres ved behov. Landbruks- og matdepartementet er klar over at denne vurderingen må bli noe generell og at spørsmål om habilitet alltid må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Med hilsen Randi Kogstad e.f. ekspedisjonssjef Yvonne Larssen rådgiver Side 2
Vedlegg 1 Det kan opplyses følgende om Terje Riis-Johansen og hans ektefelles interesser i næringsvirksomhet og organisasjonstilknytning som antas å kunne ha betydning for en vurdering av habiliteten: Landbruks- og matministeren er sammen med sin ektefelle fra 1.1.2006 eier av et landbruksforetak. Ektefellen forestår den daglige driften. Foretaket har melkeproduksjon, med en melkekvote på 140 000 liter som tilsvarer en årlig brutto omsetning på om lag 550 000 kroner, og produksjon av storfekjøtt med en antatt leveranse i 2006 på om lag 5000 kg til en anslått verdi på 150 000 kroner. I 2007 ventes leveransen av storfekjøtt økt til 7000 kg. Foretaket har tidligere levert korn, men dette er nå opphørt. Landbruksforetaket mottar samlet direkte utbetalt tilskudd fra staten via jordbruksavtalen på om lag 300 000 kroner. Inntektene fra landbruket er i helhet ektefellens arbeidsinntekt. Landbruksforetaket er tilknyttet en landbrukseiendom eid av Riis-Johansen. Eiendommen består av 140 da dyrket mark, 70 da gjødslet beite og 150 da skog. Skogsdriften utgjør en brutto inntekt på om lag 10 000 kroner pr. år. I tillegg leies om lag 200 da dyrket mark og 200 da gjødslet beite. I tillegg til gårdsdriften har Riis-Johansen eierskap i følgende selskaper: Riis- Johansen Park og Anlegg AS og Riis-Johansen Eiendom AS. Disse selskapene har i all hovedsak sin næringsvirksomhet utenom jord- og skogbruk. Statsråden sluttet i praksis som daglig leder for disse selskapene samtidig som han ble utnevnt til statsråd. Anne Birgitte Riis-Johansen har fungert som daglig leder inntil ny daglig leder ble ansatt og innmeldt til Brønnøysundregistrene for kort tid siden. Som produsent innen landbruket er statsråden deltaker i flere samvirkeforetak, men har ingen verv i disse. De aktuelle foretakene er Tine Sør, som er en del av konsernet Tine Norske Meierier BA og Gilde Fellesslakteriet, som er en del av konsernet Gilde Norsk Kjøtt BA. Begge foretakene er basert på at medlemmer som leverer produksjon til foretaket får andel av eventuelt overskudd. Utbyttedelingen skjer ved at produsentene får etterbetalt i forhold til størrelsen på leveransene til samvirkeforetaket. Ministeren er også deltaker i andelslaget AT Skog BA og medlem i Felleskjøpet hvor han ikke lenger leverer produksjon etter at kornproduksjonen opphørte. Statsråden har hatt en rekke lederverv i forskjellige organisasjoner, jf. oversikt. Disse verv er nå avviklet.
Oversikt over statsråd Terje Riis-Johansens tidligere og nåværende verv mm: Politiske verv 2005- Statsråd, Landbruks- og matdepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering 2003-2006 Leder Skien Senterparti 2003-2005 Medlem Skien næringsråd 1999-2005 1. vararepresentant Skien bystyre 1997-1999 Politisk rådgiver, Finansdepartementet, Kjell Magne Bondeviks første regjering 1993-1997 Stortingsrepresentant for Telemark 1991-1993 Medlem av Skien bystyre 1991-1993 Medlem av Telemark fylkesting 1991-1993 Politisk sekretær, Telemark Senterparti 1991 Gruppesekretær for Senterpartiets stortingsgruppe Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner 1993-1997 Kommunalkomiteen 1993-1997 Konsultasjonsorganet for EØS-saker Yrkeserfaring 1999-2005 Daglig leder for Riis-Johansen Park & Anlegg AS Andre verv 2000-2005 Styremedlem Bondelaget 2000-2005 Medlem i styret for Høgskolen i Telemark 1995-1997 Nestleder for Nei til EU 1995-1997 Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter 1991-1995 Samferdselsutvalget Telemark 1989-1991 Sentralstyremedlem i Norges Bygdeungdomslag
Vedlegg 2 Sentrale saksområder innenfor Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde. Mattrygghet/Mattilsynet Området er regulert av lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven), og ansvaret er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet (LMD) i henhold til Kronprinsregentens Resolusjon av 19. desember 2003 om myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven). Matloven omfatter alle forhold knyttet til produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder også drikkevann. Loven omfatter videre produksjon av materialer og gjenstander som kan komme i kontakt med innsatsvarer eller næringsmidler. Loven omfatter også alle forhold vedrørende plante- og dyrehelse. Det utøvende ansvaret er etter lovens 23 lagt til Mattilsynet. Landbruks- og matdepartementet er administrativt ansvarlig for Mattilsynet. Ved etableringen av Mattilsynet og vedtagelsen av ny matlov var behovet for en klar og ryddig rollefordeling mellom aktørene på matområdet et sentralt tema. Å skape klarere skille mellom fag, forvaltning og politikk var ett av prinsippene som ble lagt til grunn. Tilsynet har høy grad av uavhengighet i tilsynsarbeidet. Det legges videre til grunn at departementene i alminnelighet ikke instruerer eller griper inn i enkeltvedtak fattet av Mattilsynet i ordinært tilsynsarbeid. Klagebehandling i enkeltsaker avsluttes også i all hovedsak internt i Mattilsynet. Mattilsynet foretar for eksempel i E.coli-saken i medhold av matloven alle faglige avgjørelser, herunder i nært samarbeid med helsemyndighetene. Jordbruksavtalen, herunder melkekvoter og økonomiske ytelser I jordbruksforhandlingene mellom staten og de to bondeorganisasjonene avtales en rekke forhold som er av stor betydning for jordbrukets rammevilkår. De fleste ordningene angår de økonomiske ytelsene fra staten og er for en stor del regelbundne. Også forhold som angår kvoteordningen for melk inngår i forhandlingen. Reglene fastsettes i stor grad i avtalen og utformes nærmere i forskrifter som fastsettes av LMD. De fleste ordningene vil gjelde et stort antall landbruksforetak, men ikke i like stor grad hvert enkelt foretak. En rekke ordninger er ikke basert kun på produksjonsmengde og type (korn, melk, kjøtt osv), men også på beliggenhet. Når det gjelder produksjonsmengde vil de fleste ordninger dessuten favorisere mindre og mellomstore produksjoner. Innretningen på ordningene er et sentralt tema i hvert jordbruksoppgjør. Jordbruksoppgjøret er forankret i vedtak i regjeringen og blir gjennomført av et eget forhandlingsutvalg. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som formelt er ansvarlig for forhandlingene, men forhandlingsutvalget blir ledet av departementsråden i LMD, som konsulterer statsråden ved behov. LMD forestår det meste av arbeidet i
forbindelse med forhandlingene. Det endelige oppgjøret blir fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en egen proposisjon for Stortinget. Det vises for øvrig til tidligere vurdering av forhandlingsutvalgets habilitet foretatt av Lovavdelingen, jf. brev av 22.1.1992 (JDs referanse: 1858/91). Når det gjelder tildeling av tilskudd til den enkelte næringsutøver blir dette i stor grad gjort av kommunene som førsteinstans, og med fylkesmannen som klageinstans. En viss del av jordbruksstøtten blir også gitt indirekte som pristilskudd via omsetningsleddene, basert på levert produksjon, eller via Innovasjon Norge i forbindelse med nyinvesteringer og landbruksrelatert næringsutvikling. Dyrevernlovgivning Lov om dyrevern av 20.12.1974 forvaltes av departementet. Loven regulerer de fleste forhold rundt hold og stell av dyr og gjelder for alle i forhold til behandling av dyr. Loven har en rekke forskrifter for nærmere regulering av dyrevernet fastsatt av LMD. Enkelte forskrifter retter seg mot det kommersielle dyreholdet. Her kan nevnes forskrift om hold av storfe. Mattilsynet vil ha det daglige forvaltningsansvaret for til tilsyn med hold av dyr. Dette fremgår direkte av loven eller følger av delegasjoner av departementets myndighet. Departementet behandler få klagesaker etter dyrevernloven da vedtak stort sett blir fattet på lavere nivå i Mattilsynet. Klager behandles derfor i de aller fleste tilfeller av Mattilsynet sentralt. Eiendomslovgivningen Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for bl.a. konsesjonsloven vedrørende erverv av fast eiendom, jordloven, odelsloven (ikke prosessreglene) og skogbruksloven. Departementet har overført sin myndighet til å treffe enkeltvedtak etter nevnte lover til andre organer. Vi viser til Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven, fastsatt av Landbruksdepartementet 8. desember 2003. Kommunene er i det alt vesentlige førsteinstans i saker etter nevnte lover, og departementet har ingen rolle verken som førsteinstans eller klageinstans i saker hvor det treffes enkeltvedtak. Det hender imidlertid fra tid til annen at Statens landbruksforvaltning omgjør et enkeltvedtak av eget tiltak etter reglene i forvaltningsloven 35. Departementet er klageinstans når disse vedtakene eventuelt påklages. Det hender også at departementet blir bedt om å overprøve (etter fvl. 35) et enkeltvedtak truffet av et underordnet organ. Skogsdrift/skoglovgivning Skogbruk reguleres av skogbruksloven av 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) med tilhørende forskrifter og regelverk, herunder tilskuddsordninger. Loven regulerer næringsvirksomhet i skogbruket, og gjelder for alle som eier og driver skogbruk. Myndighet til å treffe vedtak etter loven i første instans er i det alt vesentligste lagt direkte til kommunen. Skogeiere kan få tilskudd som er bevilget over
Landbruks- og matdepartementets budsjettkapitler til ulike tiltak i skogbruket, bla. skogkultur, skogsveibygging og bioenergi. Statens landbruksforvaltning forvalter tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket gjennom bla. fordeling av midler til fylkene, mens Innovasjon Norge forvalter midler til bioenergitiltak.