Ecofact notat Ullsfjordprosjektet -Troms Kraft Produksjon AS 23. desember 2010 Tilleggsnotat rødlistevurdering flora, fugl og pattedyr Ingve Birkeland og Kristine Bakke Westergaard www.ecofact.no
Ullsfjordprosjektet Troms Kraft Produksjon AS Tilleggsnotat rødlistevurdering flora, fugl og pattedyr www.ecofact.no
Referanse til notatet: Birkeland, I., Westergaard, K.B,. 2010: Ullsfjordprosjektet Tilleggsnotat Rødlistevurderinger av flora, fugl og pattedyr. Ecofact rapport 58. 17 s Nøkkelord: Rødlista 2010, rovfugl, våtmarksfugl, baserik berggrunn, vegetasjon, moser, lav, pattedyr ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: Troms Kraft Produksjon AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Ingve Birkeland Prosjektmedarbeidere: Kristine Bakke Westergaard Kvalitetssikret av: Geir Arnesen Samarbeidspartner: Forside: Stordalen med Stordalselvfossen i bakgrunnen. Foto: Ingve Birkeland www.ecofact.no Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks 560 9254 TROMSØ 4304 SANDNES
Innhold 1 FORORD... 1 2 SAMMENDRAG... 2 3 INNLEDNING... 3 4 TILTAKSSOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET... 3 5 METODE... 4 5.1 DATAGRUNNLAG... 4 5.2 VERKTØY FOR KARTLEGGING OG VERDI- OG KONSEKVENSVURDERINGER... 4 6 RESULTATER... 6 6.1 KUNNSKAPSSTATUS... 6 6.2 FLORA I UNDERSØKELSESOMRÅDET... 6 6.3 FUGL OG PATTEDYR I UNDERSØKELSESOMRÅDET... 8 6.4 KONKLUSJON VERDI BIOLOGISK MANGFOLD... 9 6.4.1 Flora... 9 6.4.2 Fugl... 10 6.4.3 Pattedyr... 10 7 VIRKNINGER AV TILTAKET... 10 8 KILDER... 13 8.1 NETTBASERTE KILDER... 13 8.2 SKRIFTLIGE KILDER... 13 9 ARTSLISTE OVER REGISTRERTE KARPLANTER, MOSER OG LAV ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED.
Ecofact AS Side 1 1 FORORD I forbindelse med at Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge to kraftverk, Stordalvatn kraftverk og Stordal kraftverk i Ullsfjorden i Tromsø kommune, er Ecofact AS bedt om å gjennomføre en tilleggsvurdering i forhold til ny nasjonal rødliste (Kålås m.fl. 2010) for flora, fugl og pattedyr. Ecofact AS (tidligere Naturforvalteren AS) gjennomførte en KU for temaene flora, fugl og pattedyr i 2007. Registreringene i forbindelse med KU`en danner grunnlaget for de vurderingene som gjøres i denne tilleggsvurderingen. Det blir i denne tilleggsvurderingen kun beskrevet de endringene som følger av den nye rødlista. For øvrige resultater og vurderinger vises det til Naturforvalteren AS rapporter 24 og 25. Prosjektleder hos Ecofact Nord AS har vært Cand. Scient Ingve Birkeland, mens PhD Kristine Bakke Westergaard har vært medforfatter og har foretatt vurderinger knyttet til flora. Cand. Scient Geir Arnesen har kvalitetssikret rapporten. Kontaktperson fra oppdragsgiver har vært Jostein Jerkø. Oppdragsgiver skal ha takk for tilsendt bakgrunnsinformasjon og muntlig informasjon. Tromsø 23. desember 2010 Ingve Birkeland og Kristine Bakke Westergaard
Ecofact AS Side 2 2 SAMMENDRAG Beskrivelse av tiltaket Ecofact AS er bedt om å gjøre vurderinger av de registreringene som ble gjort ifb. med konsekvensvurderingen på flora, fugl og pattedyr i 2007. Datagrunnlag Registreringer ifb. med KU`en i 2007 samt data fra DN s naturbase og artsdatabanken. Fylkesmannen i Troms hadde også noe relevant informasjon om biologiske verdier i området. I artsdatabankens artskart foreligger det noen artsobservasjoner i og i nærheten av planområdet. Biologiske verdier Det er få biologiske verdier i området, men det er registrert noen få rødlistede arter med permanent tilhold i influensområdet. Noen kalkrike områder i fjellet finnes i øvre del. Dette er en verdifull naturtype, men den er ikke verdisatt da den dekker et begrenset areal. Ellers er det kun trivielle naturtyper og vegetasjonstyper som blir berørt. Det er ingen konflikter med verneområder eller planlagte verneområder. Området får derfor kun noe over liten verdi. Planområdets verdi for fugl vurderes å være liten- Virkningsomfanget for fugl vurderes å være liten-middels. Virkningsomfanget for pattedyr vurderes å være middels. Beskrivelse av omfang Virkningsomfanget av hovedalternativet på fagtemaene flora, fugl og pattedyr vurderes til å være middels negativt ( - -). Gitt at generelle avbøtende tiltak blir fulgt opp vil virkningsomfagnet bli noe under middels mindre negativt. Samlet vurdering av konsekvenser for hovedalternativet Den totale konsekvensen for fagtemaene flora, fugl og pattedyr som utledes etter gjeldende metodikk vil være, slik planene foreligger, mellom liten negativ (-) og middels negativ (--).
Ecofact AS Side 3 3 INNLEDNING Troms Kraft Produksjon AS ønsker å bygge ut Stordal og Stordalvatn kraftverk som planlegges lokalisert i Ullsfjorden i. Tromsø kommune (se figur 2.1). Planen gjelder en felles utnyttelse av Turrelva, Stordalelva, Skogneselva og Ritaelva i to kraftstasjoner; Stordalvatn og Stordal. Ecofact AS (Tidligere Naturforvalteren AS) gjennomførte i 2007 en konsekvensutredning for fagtemaene flora, fugl og pattedyr. Denne Kuen danner grunnlaget for tilleggsvurderingen knyttet til den nye nasjonale rødlista (Kålås m.fl., 2010). 4 TILTAKSSOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET For beskrivelse av tiltaksområdet og influensområde vises det til Naturforvalteren rapport 24 og 25, 2007. Figur 1 viser kart over tiltaksområdet. I denne tilleggsvurderingen har vi utelukkende vurdert det som er relatert til kraftverk og reguleringsanlegg, med tilhørende influensområder. Dette er kalt Hovedalternativet i tiltaksbeskrivelsen fra Troms Kraft Produksjon AS. Figur 1. Plankart over tiltaksområdet i Ullsfjordprosjektet. Utarbeidet av Norconsult.
Ecofact AS Side 4 5 METODE 5.1 Datagrunnlag Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av tilgjengelige databaser (Naturbasen, Artsdatabanken og NGU), samt våre delrapporter på flora, fugl og pattedyr (Naturforvalteren rapport 24 og 25, 2007). Figur 2 viser registrerte rødlistefunn fra influensområdet (Artskart, Artsdatabanken). Figur 2. Artskart med rødlisteregistreringer i influensområdet. Data hentet fra Artskart, Artsdatabanken. Oransje kvadrater er rødlistekategori nær truet (NT), gule sirkler er registreringer av arter innenfor rødlistekategori sårbar (VU) og oransje sirkler er registreringer av arter innenfor rødlistekategori sterkt truet (EN). 5.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger Beskrivelse av metodikken for vurderingene av verdi, omfang og konsekvens er godt beskrevet i KU`en. Vurderingene er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser. Vi vil her kun komme med tilleggsinformasjon til verdisettingen knyttet til rødlistearter og sjeldne og truete naturtyper.
Ecofact AS Side 5 Alle verdifulle naturtypelokaliteter er verdisatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2006) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (verdi A), viktige (verdi B) områder, og områder av lokal betydning (verdi C). Trivielle områder verdisettes ikke. Det er satt opp 5 kriterier for verdisetting av naturtypelokaliteter: 1) Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden). 2) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien). 3) Forekomsten av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselgrad). 4) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder). 59 Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Forekomster av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdisette en lokalitet. Basert på de kriteriene som er satt for rødlisting av arter plasseres artene i rødlistekategorier når deres risiko for utdøing overstiger gitte nivåer. Bestandsreduksjon og oppsplitting av bestander er blant de viktigste årsakene til at arter kommer med på Rødlista. Slike bestandsendringer kan skje som følge av både menneskeskapte og naturlige påvirkninger. Menneskeskapte påvirkninger ser imidlertid ut til å få en stadig større betydning for arters utdøingsrisiko. Tabell 1. Rødlistekategorier (Kålås m.fl. 2010). Rødlistekategorier Kode Kommentar Utdødd EX En art er Utdødd når det er svært liten tvil omat arten er globalt Extinc utdødd. Utdødd i vill tilstand Extinct in the Wild Regionalt utdødd Regionally Extinct Kritisk truet Critically Endangered Sterkt truet Endangered Sårbar Vulnerable Nær truet Near Threatened Datamangel Data Deficient EW RE CR EN VU NT DD Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. En art er Regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år 1800. Arten har ekstremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). Arten har svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). Arten har høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år). En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid. En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlighet at arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. Lokaliteter med rødlistearter i kategorien sårbar (VU), eller der det er sannsynlig med slike forekomster, samt lokaliteter med flere arter i kategorien nær truet (NT) er viktige. Disse får middels biologisk verdi. Lokaliteter med rødlistearter i kategoriene
Ecofact AS Side 6 kritisk tua (CR) og sterkt trua (EN), eller der det er sannsynlig med slike forekomster er svært viktige. Disse får stor biologisk verdi. Det vises til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring og inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også beskrevet hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselfaktorer. I DN håndbok 13 understrekes det at verdisettingskriteriene gjelder dersom naturtypen har en viktig funksjon for en rødlisteart (for eksempel leveområde, yngleområde eller trekkvei). Dersom bare en del av naturtypelokaliteten er viktig for rødlistearter skal kriteriene brukes bare for denne delen, dvs. at en lokalitet deles opp i flere med ulik verdi. Slik bør leveområder for rødlistearter og truete vegetasjonstyper registreres som egne lokaliteter. I DN-håndbok 11-1996 viltkartlegging er det en metodikk for å verdisette verdifulle viltområder. Områder med viktig biologisk funksjon for arter og artsgrupper er gitt en viltvekt. Skalaen for viltvekt går fra 1 til 5, med et tillegg på 1 der flere viltvekter overlapper hverandre. Skalaen tilsvarer en verdi som går fra 1-lokal til 5-nasjonal/ internasjonal verdi. Der flere viltvekter overlapper hverandre, vil det gis et tillegg på 1 (DN 1996, DN 1999b). Det er derimot viktig å understreke at vilthåndboken ikke er oppdatert i henhold til den nye rødlista, og flere av artene har derfor ikke fått korrigert sine viltvekter. I henhold til tilbakemelding fra Viltseksjonen i DN må man derfor foreta skjønnsmessige vurderinger inntil ny revidert håndbok foreligger. Arter som har kommet inn på rødlista bør settes på øvre viltvekt. 6 RESULTATER 6.1 Kunnskapsstatus I tillegg til data fra KU`en, er data som i ettertid er gjort tilgjengelig på artskart tatt med i denne vurderingen (fig 2). Det er kun noen få registrerte forekomster av rødlistede arter i influensområdet. Influensområdet er i stor grad nordvendt og har et humid, nordborealt klima med noen sporadiske baserike miljøer. Området er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Dette gjør at det er gode leveområder for rovfugl, pattedyr og habitater for noen basekrevende plantearter. Totalt sett må en likevel kunne si at potensialet for rødlistede arter i undersøkelsesområdet annet enn sporadiske forekomster er relativt lavt. 6.2 Flora i undersøkelsesområdet Innenfor influensområdet er det i henhold til den nye rødlista kun snøsoleie (NT) og kalklok (NT) som er registrert. Nord for influensområdet i skråningen til Sjursnestinden er det to eldre registreringer av grannsildre (NT). Dette er en liten og
Ecofact AS Side 7 lite iøynefallende plante som lett kan overses. Det er derfor muligheter for at denne planten kan være oversett under feltbefaringene i 2007. På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk langs foten av Vázzoalgi. I dette området er det forekomster av rik og kalkkrevende flora. Snøsoleie (NT) og tidligere rødlistearter som issoleie og marinøkkel og ble registrert her (Kålås, mfl 2006). På artskart foreligger det en eldre registrering av kalklok (NT) i samme område (Tromsø Museum, 1987). Kalkrike områder i fjellet er en viktig naturtype, men det aktuelle området er av begrenset størrelse og er ikke unike for regionen. Selv om to av de registrerte artene er tatt ut av den nasjonale rødlista endres ikke verdien på lokaliteten. Lokaliteten vurderes å ha liten biologisk verdi (lokal verdi). I konsesjonssøknaden fra februar 2010, er demningen flyttet fra Lille til Store Rieppevatn, altså 800 m oppstrøms fra alternativet i meldingen. Dette vil føre til et mindre negativt omfang da kun mindre deler av naturtypelokaliteten vil bli neddemt. Figur 3. Bilde av planområdet ved St. Rieppevatn og Sieddevatnet. Rød stiplet linje viser ny plassering av reguleringsdam. Bildet er tatt fra Troms Kraft Produksjon AS sin konsesjonssøknad. Alle elvene i influensområdet ble befart under feltarbeidet i 2007. Elvene var i stor grad flompåvirket og det var lite mose og lavsamfunn i selve elveleiene. Stordalselvfossen har en del fossesprutsoner, men det ble ikke registrert arter som er direkte knyttet til slike miljøer. Marmorbenken i øvre del av influensområdet har trolig kun lokale effekter på floraen og det ble ikke registrert moser eller lav som har spesifikke krav til baserike miljøer i elvene.
Ecofact AS Side 8 Vegetasjonen består for det meste av triviell fjellvegetasjon i øvre del og bjørkeskog av ulike utforminger under skoggrensa. Det er ikke registrert noen sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper innenfor influensområdet 6.3 Fugl og pattedyr i undersøkelsesområdet Etter ny rødliste er det 4 av artene som har rødlistestatus: Hønsehauk (VU), bergirisk (NT), strandsnipe (NT), fiskemåke (NT). Det er også arter som ikke er tatt med i den nye rødlista som man allikevel må se i en lokal, regional og en nasjonal betydning. Det kan være at artene er lokalt sjeldne eller som har sitt hovedområde i regionen og defineres som sårbare for menneskelige forstyrrelser og tekniske inngrep. Dvergspett og tretåspett er registrert i planområdet (KU rapport 25, vedlegg 1). Disse artene er nå tatt ut av rødlista, men viltvekten for yngleområder og leveområder for disse to artene er henholdsvis 4 for dvergspett og 3-4 for tretåspett. Influensområdet vurderes å ha liten/middels verdi for disse to artene. Kongeørn er nå tatt ut av rødlista (tidligere NT). Det er en kjent hekkeplass for kongeørn innenfor influensområdet (KU rapport 25, vedlegg 1). Hekkelokaliteter for kongeørn har en viltvekt 4, men dette er trolig en noe høy vekting i forhold til at den nå er tatt ut av rødlista. Influensområdet vurderes å ha liten verdi for kongeørn. Hønsehauk (VU) har er en kjent hekkeplass innenfor influensområdet (KU rapport 25, vedlegg 1). Hekkelokaliteter for hønsehauk har en viltvekt 4. Influensområdet for hovedalternativet vurderes å ha middels verdi for hønsehauk (regional verdi). Fjellvåk er nå tatt ut av rødlista (tidligere NT). Det er to kjente hekkeplasser for fjellvåk innenfor influensområdet (KU rapport 25, vedlegg 1). Hekkelokaliteter for fjellvåk har en viltvekt 1-3. Influensområdet for hovedalternativet vurderes å ha liten verdi for fjellvåk (lokal verdi) Bergirisk (NT) hekker trolig flere steder innenfor influensområdet. Det er gode habitater for bergirisk i store deler av influensområdet. Bergirisk er en fugleart som bruker store områder. Den ble registrert i området mellom Store Rieppevatnet og Sieddevatnet samt nede ved Njosken. Utenfor hekkesesongen trekker den ned til lavlandet og finnes ofte i fjæra og kulturlandskapet. Hekkelokaliteter og leveområder for bergirisk har en viltvekt 3-4. Influensområdet for hovedalternativet vurderes å ha liten-middels verdi for bergirisk (lokal verdi) Steinskvett tidligere (NT) er nå tatt ut av rødlista. Influensområdet for hovedalternativet vurderes å ha liten/ubetydelig verdi for steinskvett. Strandsnipe er ny på rødlista (NT). Den ble registrert i flere av elvene i influensområdet (KU-rapport 25 Kap. 4.1.1 andre avsnitt). Det er usikkert hvilke miljøkrav strandsnipen krever, men den må trolig ha en minstevannsføring slik at faunaen av invertebrater opprettholdes. Elvene er hekke- og leveområder for
Ecofact AS Side 9 strandsnipen og er vurdert å ha en viltvekt 4. Influensområdet har liten-middels verdi for strandsnipe. Fiskemåke er ny på rødlista (NT). Den ble registrert ved Stordalsvatnet og nede ved bebyggelsen langs Ullsfjorden. Det er noe usikkerhet i viltvektingen av denne arten. Det ble ikke dokumentert hekking ved Stordalsvatnet. Stordalsvatnet ligger så nært Ullsfjorden at fiskemåker som eventuelt hekker der vil bruke både Ullsfjorden og Stordalsvatnet til næringssøk. Trolig vil deler av influensområde ha en viltvekt 3 for fiskemåke. Influensområdet vurderes å ha liten-middels verdi for fiskemåke. Oter er i rødlistekategori sårbar (VU). Det er et kjent yngleområde for oter i influensområdet (KU-rapport 25 4.2.1 femte avsnitt). Deler av influensområdet er vurdert å ha viltvekt 4. Influensområdet for hovedalternativet vurderes å ha middels verdi for oter. Gaupe er i rødlistekategori sårbar (VU). I artskart er det registrert en død gaupe ved Middagshaugen like nord for Ritaelven i 2000. Omstendighetene rundt denne registreringen er uklar men trolig er denne skutt av SNO. Det er ikke kjent at området har funksjon som yngleområde for gaupe og området brukes trolig sporadisk som jaktområde for gaupe. Influensområdet får dermed en viltvekt mellom 2 og 3. Influensområdet vurderes å ha liten-middels verdi for gaupe. Jerv (EN) er observert i influensområdet (KU rapport 25, vedlegg 1). Det er ikke kjent om det forekommer yngling i influensområdet. Trolig bruker jerven området sporadisk etter næringssøk. Influensområdet er vurdert å ha en viltvekt 2-3 for jerv. Influensområdet for hovedalternativet vurderes å ha liten verdi for jerv. 7 Konklusjon verdi biologisk mangfold 7.1 Flora Influensområdet har ingen forekomster av verdifulle naturtyper i hht. DN s håndbok nr 13. Det er kun registrert 2 rødlistede arter i influensområdet. Influensområdet vurderes å ha lite potensiale for flere rødlistearter eller habitater som åpenbart er viktig for slike arter. Det er heller ingen verneområder eller planlagte verneområder i influensområdet. Totalt sett vurderes derfor verdien av influensområdet til å være liten verdi for fagtemaet flora. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- --------------------------
Ecofact AS Side 10 7.2 Fugl Da influensområdet er relativt stort foreligger det noe usikkerhet i hvor stor verdi området har for de enkelte fugleartene. Viltområdene for de ulike fugleartene overlapper i liten grad. Det er noen hekkende rødlistearter innenfor influensområdet. Det er en kjent hekkelokalitet for hønsehauk innenfor influensområdet. Samlet vurderes influensområdet for hovedalternativet å ha liten-middels verdi for fugl. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- -------------------------- 7.3 Pattedyr Det forekommer et kjent yngleområde for oter i influensområdet. For jerv og gaupe er det kun sporadiske registreringer og influensområdet benyttes trolig sporadisk til jaktområde. Samle vurderes influensområdet for hovedalternativet å ha middels verdi for pattedyr. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- -------------------------- 8 VIRKNINGER AV TILTAKET Virkningsomfanget av hovedalternativet på fagtemaene flora, fugl og pattedyr vurderes til å være noe under middels negativt ( - -). Gitt at generelle avbøtende tiltak blir fulgt opp vil virkningsomfagnet bli noe mindre negativt. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ----------------------- ---------------------- Den totale konsekvensen for fagtemaene flora, fugl og pattedyr som utledes etter gjeldende metodikk vil være, slik planene foreligger, mellom liten negativ (-) og middels negativ (--).
Ecofact AS Side 11 9 Sammenstilling Tabell 2 Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens av hovedalternativet på fugl i anleggs- og driftsfasen. Tema Virkninger Verdi Omfang Konsekvens Fjellvåk Liten Lite negativt Lite negativ (-) Kongeørn Liten Lite negativt Hønsehauk VU Middels Middels negativt Bergirisk NT Liten-middels Lite negativt Steinskvett Ikke verdisatt Lite negativt Fiskemåke NT Liten-middels Lite negativt Strandsnipe NT Liten-middels Middels negativt Dvergspett Liten Lite negativt Tretåspett Liten Lite negativt Lite-middels negativ (-/--) Middels negativ (--) Lite negativ (-) Lite negativ (-) Lite negativ (-) Lite-middels negativ (-/--) Liten negativ/ubetydelig (-/0) Liten negativ/ubetydelig (-/0) Tabell 3. Verdi, omfang og konsekvens av hovedalternativet på truede og sårbare pattedyr. Tema Virkninger Verdi Omfang Konsekvens Lite/middels Liten negativ Gaupe VU Liten-middels negativt (-) Oter VU Middels Lite/middels negativt Jerv EN Liten Lite negativt Liten negativ/middels (-/--) Liten negativ/ubetydelig (-/0)
Ecofact AS Side 12 10 Artsliste over registrerte rødlistearter Vitenskapelig Navn Norsk navn Planområdet Influensområdet Flora Ranunculus glacialis Issoleie NT (-) Ranunculus nivalis Snøsoleie NT (-) Botrychium lunaria Marinøkkel NT (-) Cystopteris alpina Kalklok NT (-) Fugl Cardueli flavirostris Bergirisk NT h (-) xx Dendrocopos minor Dvergspett VU * O O Larus canus Fiskemåke NT xx xx Buteo lagopus Fjellvåk NT h (-) (-) Accipiter gentilis Hønsehauk VU O O Actitis hypoleucos Strandsnipe NT (-) (-) Oenanthe oenanthe Steinskvett NT xx xx Aquila chrysaetos Kongeørn NT O O Picoides tridactylus Tretåspett NT h(-) Pattedyr: Lynx lynx Gaupe VU O O Gulo gulo Jerv EN (-) Lutra lutra Oter VU O O h gjentatte observasjoner el. Sannsynlig hekking xx forekommer regelmessig (-) mindre enn tre funn O observert av andre NT overstrykingen indikerer at arten tidligere var rødlistet med angitt kategori. Art som er ny på rødlisten f.o.m. 2010
Ecofact AS Side 13 11 KILDER 11.1 Nettbaserte kilder Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ NGU: http://www.ngu.no/ NVE-atlas: http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no 11.2 Skriftlige kilder Biodiversitetsdata gjort tilgjenglig av: Tromsø museum, (Nedlastet gjennom Artskart, artskart.artsdatabanken.no, 2010-12-09). Direktoratet for naturforvaltning (1999): Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999. Fremstad, E, Moen, A. (red.) (2001): Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F. 2009. Naturtyper i Norge (NiN) versjon 1.0.0. www.artsdatabanken.no (2009 09 30). Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) (2010). Norsk Rødliste 2010. Artsdatabanken, Norway. Statens Vegvesen 2006. Konsekvensanalyser Håndbok 140..