Rådgivende utvalg samiske spørsmål Pilegrimsgården, 15. juni 2012 kl1000-13.40 Til stede: Utvalget: Hanne Moe Bjørnbet, Sør-Trøndelag fylkeskommune (Stfk) Randi Reese, Sør-Trøndelag fylkeskommune (Stfk) Sakga Fjellheim Danielsen, Sametingets Ungdomsutvalg (SUPU) Kristin Sara, NSR Maja Britt Renander, NRL Lars Åge Brandsfjell, NRL Dag Rønning, Hedmark fylkeskommune, Jørn Krog, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forfall: Jarle Jonassen, NSR. Johanne Tangen, Ungdommens fylkesting (UFT) Ikke møtt: Aage Aas, stfk. Innledere: Inger Johanne Christensen, opplæringsdirektør, stfk. Toini Bergstrøm, daglig leder Aajege. Administrasjon: Sør-Trøndelag fylkeskommune: Hilde Knutsen, rektor RVG, Anne Elisabeth Djupvik, fagenhet videregående opplæring, Knut Wik,(kultur) Tove Gaupset, (areal og miljø), enhet regional utvikling. Hedmark fylkeskommune, Mostafa Pourbayat, avd. kompetanse og kultur God stemning på utvalgsmøte med tema opplæring.
Innkalling og referat fra forrige møte godkjent. (med en justering ang organisasjonsbenevnelse) Tema opplæring: Temadelen startet med innledninger som bakgrunn for samtale og utvekslinger. Presentasjonene er vedlagt og ligger også på. http://www.stfk.no/no/politikk_og_demokrati/politiske_organer/radgivende_utvalg_for_sa miske_sporsmal/ Ansvarsområder og roller nasjonalt og regionalt v/opplæringsdirektør Inger J Christensen. Opplæringsdirektøren gjennomgikk ansvar og roller og pekte på en del utfordringer. Noen momenter fra innlegget: Opplæringsavdelingen i KD (med opplæringsdirektoratet) har det overordna ansvaret. Fylkesmannen har tilsynsrolle og fylkeskommunens rolle er først og fremst å fremme en brei og langsiktig innsats på opplæringsfeltet i tråd med nasjonal politikk. Føringsdokumenter som oppfattes som sentrale for fylkeskommunen ang samisk utenom opplæringsloven: Regjeringens handlingsplan samiske språk. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkene (2010-13) En erfaring er at samiskundervisning oppleves dyrt for den enkelte skole. For å sikre at undervisningen realiseres, her fylkeskommunen en sentral pott slik at vi kan finansiere den enkelte skoles samisk språk tilbud. Det er slik ingen hindring for å tilby sørsamisk gjennom Aajege. Sørsamisk opplæring v/toini Bergstrøm, Aajege: Gjennomgikk strukturen og tilbudene i sørsamisk opplæring. Aajege selger undervisning til ca. 10-19 elever i regionen. Fjernundervisningen er relativ stabil og Voksenopplæring sterkt økende. Ser behov for og en mer robust struktur innen sørsamisk opplæring. Hilde Knutsen, rektor ved Røros VG skole, orienterte om avholdt møte med KD om status, oppgaver og finansiering av Røros og Grong som ressursskoler, jfr. brev dat. 28.09.11. Hva forventer Dep av skolene og hva kan forventes av finansiering? Avventer svar fra KD. Sametingets rolle: (Sakga Fjellheim Danielsen, Lars Åge Brandsfjell mfl) Ikke noe offisiell myndighet innen opplæringsområdet, men har politikk både på opplæring og språk (og øvrige områder). Det er utarbeidet en opplæringsmelding, og en språkmelding er under arbeid. Siste årene har det vært særlig fokus på sørsamisk og allsamisk. Sametinget gir støtte til prosjekter for å bidra til å realisere bla. Samarbeidsavtale og felles mål.
Kommentarer/momenter etter innledningene: Hvordan er utviklinga i bruken av språket? Hvordan gjør man det i Sverige? Usikker på om rettighetene er like sterk i Sverige. Men det gis opplæring. Herjedalen er i språkforvaltningsområdet. Mål om felles samling med svenske elever. Samarbeidet kan være bedre og mer utvikla. Stort potensial. Må ha sterkere virkemidler enn v i har i dag. Støtte opp om det opplæringssystemet vi har for at flere kan bli funksjonelt to-språklige. Hvis fylkeskommunen får en forespørsel fra for eksempel et annet land om tilbud er det fullt mulig. Må finansieres av de som etterspør. Fylkesmannen skal møte landshøvdingen i Østersund. Fikk positiv tilbakemelding på å ta opp dette med språk i form av interrreg og ønske om ressursbistand fra utdanningsdirektøren (fm). Fra Hedmark sies det ja til kontakt over landsgrensen. Hvis vi skal gjennomføre samisk i vårt språkområde- vil det være viktig med samarbeid over grensen. Må få et konkret resultat. Må på nasjonalt nivå. Samarbeid med regional stat og fylkes/lenspolitikere er et utviklingsområde. Hvis rammeverket er på plass på begge sidene av grensen, vil finansieringen komme på plass. Det må tenkes både kortsiktig og langsiktig. Kort sikt: Røros som ressursskole. Godt rom for videre arbeid. Lang sikt: den samiske historia og kulturen må komme fram. Mer fokus på at den samiske kunnskapen må formidles videre. «Min» samiske historie er ikke framme. Få fram den samiske kunnskapen blant de norske. Trengs flere på laget for nå målet om at det norske skal lære om det samiske. Mangler at både sentrale myndigheter og skolene eier sin egen historie. Alle (både norsk og samisk) må ta ansvar for sin felles historie. Skjedd positive ting i lærerutdanninga. Lærte om det sørsamiske i fylket. Samarbeid med Sametinget: Sametinget en viktig samarbeidspartner og bør sametinget inviteres med i rådgivende utvalg? På spørsmål om aktuelle konkrete samarbeidssaker med Sametinget - innspill om finansering av digitale læremiddelsatsing (Aajege har søknad inne) Samarbeidet med Sametinget må brukes for det er verdt. Men for å få midler til opplæring mv. Søkerne må helst til gå til Departementene, daa sametingets pott er liten.
Dersom Sør-Trøndelag og Hedmark går inn i forvaltningsområdet for samisk språk, da vil det samiske synliggjøres. Å velge samisk utfordringer - muligheter: Savner skolene sitt ansvar. Elevene melder seg ikke på, for det er for tungvint. Rettighetene ligger der- hvordan få det til. Tillit avhenger av positive erfaringer. Tilbudet er der men likevel en personlig sak like vel. Kreves at de hjemmeskolene som gir tilbudet - er sitt ansvar bevisst. Det de får et tilbud, men hva går det på bekostning av? Må sterke virkemidler til og praktisk tilrettelegging. Det må jobbes for fast tilbud. Selvfølge at det er samisk i skolen. Det bør åpne for samisk for norske og det bør være på infotavle på skolene. Alle melder ønske ved inntak. Kan bake inn i infobrev ved inntak. Hvis du ønsker sørsamisk får du det og det gir fylkeskommunen i gjennom Aajege. Stort potensiale for å utvikle til bedre verktøy. Fylkene har et sjølstendig ansvar innen opplæring, også flerkulturelt. (ikke bare innvandrere) Hvor er vi dag og hvordan ønsker vi oss hen? Samisk inn- men hva må ut? Vi er nødt til å se på mere fleksible måter. Slik at elevene kan bruke fritimer. Vi må jobbe på sentralt nivå. Samisk må bli en selvfølge. Litt usikker på om det samiske skal være fleksible løsninger. Sikre strukturen i samisk opplæring. Ressursskolene på VG skole og grunnskole. Fast finansiering for å få sikre forutsigbarhet. Styrke ressursskolene og styrke Aajege. Som et godt og viktig senter. Problem med lærefaglig miljø og læremidler. Ref. strategiplanen i Hedmark. Vår jobb er å gi retning og administrasjonen sin oppgave å fylle med innhold. REFERATSAKER. Følgende referatsaker var vedlagt innkallingen; (i tillegg til referat fra siste møte) Regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget 25.4.12. Utfordringsdokumentet, Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013-16, til behandling i fylkestinget 20.6.12. Notat om Samarbeidsfelter mellom fylkeskommunen og Sametinget, dat. 11.5.12.
Utfordringsdokumentet. Tove Gaupset orienterte kort om systemet med utfordringsdokumentet. Dettet vedtas i juni fylkestinget hvert år, og er et oppspill til strategiplanen som behandles i oktober. Ut-fordringsdokumentet har en sameomtale av det samiske (utsendt) som oppsummeres i slik: Fylkeskommunen vil sikre koordinert og målrettet bruk av ressurser for å realisere samarbeidsavtalen med Sametinget med særlig vekt på å Videreutvikle rådgivende utvalg for samiske spørsmål som dialogorgan, arbeide for økt informasjon og synliggjøring av det sørsamiske, samarbeide om 100-årsmarkering i byen i 2017, arbeide for økt deltakelse og gjennomføringsgrad i samiske fag i videregående opplæring og bidra til læremiddelutvikling, samt utarbeide arealanalyse for reinbeiteområdene og strategi for arealbruk. Kommentarer til referatsakene: Fra reindriften er det viktig å se arealbruken over kommune og fylkesgrenser. For å få til noe fram i tid, må vi få til noe fylkesoverskridende. Kompensasjon for tapte reinbeiteområder er en viktig sak for reindriften, for nå blir områdene mindre uten kompensasjon. Men ingen har drevet sak på dette i Norge. På spørsmål om status vindkraft, så skal fylkeskommunen gå gjennom de aktuelle områdene i innlandet, for ikke komme «på hælene» i forhold til søknadene som kommer og det må sikres at interessentene blir hørt. Fylkesmannen vil samarbeide med fylkeskommunen om arealbruk, alle ser samme behovet. Jubileet 2017; her ble opplyst på vegne av «samisk rom» at det blir seminar om dette i høst, og at nærings -og kulturkomiteen er i Trondheim den 25-26.juni og har møte med Trondheim kommune den 26. Utvalgsleder framhevet dette som en viktig sak og som blir tema på neste møte i utvalget. Fylkeskommunen skal fremme en sak om jubileer den 21.8 til fylkesutvalget inkl. 2017. Møteoppsummering: Kommentarer /innspill tas med videre både i fylkeskommunen, hos Fylkesmannen og i organisasjonene. Utvalgsleder understreket at eventuelle flere kommentarer til de tema som ble drøftet, kan fortløpende gis til leder og nestleder i utvalget Neste møte: Utvalgsleder bekrefta at neste møte blir på hotel Røros 20. sept. kl. 1300-1700. Hovedtema Trondheim 2017.