Hena Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Tydal Inventør: JKL Kartblad: 1721 III Dato feltreg.: 21.06.07 H.o.h.: 314-535moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 535 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Kløfta omkring Hena-vassdraget representerer et markert landskapselement i det ellers så langslake landskapet i indre Trøndelag. Hendalsvassdraget nedstrøms Henfallet N.R. har et canyon-preg med bratte bergvegger som reiser seg dramatisk opp omkring elva Hena, mens dalbunnen er relativt slak og lett tilgjengelig med stedvis horisontale elvebredder. Elva flyter også temmelig rolig og går aldri over i fossefall, kun noen mindre stryk. Omfattende hogstvirksomhet i ny tid berører bekkekløftens øvre lisider i stor grad gjør det vanskelig å presentere et godt arrondert forvaltningsareal uten å inkludere uforholdsmessig mye hogstflater. Fordi denne uthogde barskogen i utgangspunktet er lite produktiv er den ansett lite egnet som restaureringsareal i denne sammenheng og for en stor del ekskludert fra avgrensingen. Selv om dette gir en langt snevrere avgrensing enn ønskelig i forhold til topografi og langsiktig ivaretakelse av biologisk mangfold, så gir dette en tilfredsstillende arrondering av bekkekløften som strukturelement. Artsmangfoldet langs Hena-vassdraget nedstrøms Henfallet naturreservat er etter befaringen å dømme temmelig fattig. Dette skyldes bl.a. svak dødvedkontinuitet der store areal også er uten kronekontinuitet. Fosseyret som påvirker store deler av Henfallet naturreservat, og som er en forutsetning for mange av de sjeldne artene der, har ingen effekt utover grensene for reservatet. Kun to rødlistearter er påvist, begge hensynskrevende (NT) og sparsomt forekommende. Foreløpig har Henas kløft tilsynelatende få spesielle naturkvaliteter, men over tid vil kløfteskogen kunne utvikle seg mot naturskog med større habitatdiversitet og substrattilgang til gagn for hardt pressede arter. Den varierte kløftenaturen langs Hena er uansett tydelig avvikende og mer bevaringsverdig enn tilsvarende arealstørrelse i nærmeste omegn, og egner seg også langt bedre som restaureringsobjekt. Den vurderes som lokalt til regionalt viktig for bevaring av biologisk mangfold (verdi 2). Hena vil kunne bidra til inndekking av skogvernmangelen bekkekløft, og i noen grad også rike skogtyper (høystaudeskog). Feltarbeid Området er befart av Jon T. Klepsland den 21. juni 2007 i løpet av en lang arbeidsdag. Tidspunkt og værets betydning Dagen startet med oppholdsvær, men avsluttet med styrtregn, og dette satte en definitiv strek for videre registrering i bekkekløften. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men for tidlig med hensyn til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er nærmere definert av registranten som den topografisk mest markerte delen av Hena-vassdraget nedstrøms Henfallet naturreservat, en lengde på ca 2 kilometer. Kun deler av lisidene på østsiden av vassdraget er befart på grunn av begrensinger i forhold til adkomst/tilgang og tidsbruk. Resten er observert og vurdert på avstand. Tidligere undersøkelser Hendalen inkludert Henfallet er kort beskrevet i verneplan for barskog fase I (Angell-Petersen 1994). Området var da mindre påvirket av nyere hogstinngrep enn i dag og ble funnet lokalt til meget verneverdig etter datidens ordlyd. Senere har Henfallet med tilstøtende areal vært gjenstand for relativt grundig inventering av lav- og moseflora (Holien & Prestø 1995). Henfallet og dets verdi for ivaretakelse av biologisk mangfold tilknyttet fosserøyksoner og eldre, fuktig granskog er også understreket i verneplanrapportene boreal regnskog i Midt-Norge (Direktoratet for Naturforvaltning 1997) og barskog i Midt-Norge (fase II) (Direktoratet for Naturforvaltning 1998). Henfallet ble vernet som naturreservat i 2001 (Lovdata 2008). For øvrig er det foretatt en temmelig romslig naturtypeavgrensing av mye av Hena-vassdraget, helt fra de slake myrområdene oppe i Storhendalen, via Henfallet og kløft- og skogområdet langs Hena nesten ned til møtet med Tya/Nea i Tydalen (Naturbase 2008). Denne avgrensingen inkluderer store areal med nylig uthogd skogsmark.
Beliggenhet Hena med Henfallet ligger like sør for Tydal sentrum, rett øst for Henvola i Tydal kommune. Landskapsgeografisk ligger området i hovedregionen fjellskogen i Sør-Norge #14, underregion Essand #14.32 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Hendalsvassdraget nedstrøms Henfallet N.R. har et canyon-preg med bratte bergvegger som reiser seg dramatisk opp omkring elva Hena, mens dalbunnen er relativt slak og lett-tilgjengelig med stedvis horisontale elvebredder. Canyon-preget er mest markert i midtre deler av undersøkelsesområdet, mens dalsidene både videre nedstrøms og oppstrøms (omkring Henfallet) raskt flater ut til slake skogkledde dalsider. På det meste er det et høydeintervall på 60-80 meter mellom elva i bunn av kløfta til kløftas øvre kant. Hena-vassdraget innenfor undersøkt areal drenerer mot nord uten store retningsendringer/ svinger og dette begrenser den topografiske variasjonen noe. Elva flyter også temmelig rolig nedover dette stykket og går aldri over i fossefall, kun noen mindre stryk. Det samlete fallet innen den vel 2 kilometer lange strekningen er kun 80 meter. Geologi Hena-vassdraget nedstrøms Henfallet følger en forkastningssone mellom to overskjøvne bergartslag; grønnskifer med lag av metagråvakke på østsiden av vassdraget, og fyllitt/ glimmerskifer på vestsiden (NGU 2008a). Løsmassedekket er tynt eller manglende (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 80% (ca 430daa) mellomboreal 20% (ca 110daa). Området strekker seg over skillet mellom nordboreal og mellomboreal vegetasjonssone i følge Dahl et al. (1986). Det meste av arealet tilhører nordboreal sone. Med hensyn til oseanitetsgradienten ligger området i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Som typisk for bekkekløfter varierer vegetasjonen ganske mye over korte avstander. Blåbærvegetasjon er utbredt og vanlig i øvre del av dalsidene på noe slakere mark. Nedover i lisidene er det overveiende rikere vegetasjonstyper. Særlig vanlig er varianter av småbregne-utforming, ofte med litt innslag av urter som hvitveis, turt og maiblom foruten de typiske sauetelg, fugletelg, gullris og stri kråkefot. Denne typen er igjen ofte oppbrutt av rikere storbregne- og staudevegetasjon. Her inngår blant annet skogburkne, skogstorkenebb, turt, tyrihjelm, skogstjerneblom, vendelrot og fjellminneblom, mindre vanlig også hvitsoleie, kranskonvall, trollurt, firblad og hengeaks. Strutseving opptrer også i visse felt på vestsiden av elva tilknyttet fuktsig. Noe av dette kan klassifiseres til den rødlistete vegetasjonstypen høystaudegranskog (LR) (Aarrestad et al. 2001). I sør- og vestvendte skråninger opptrer også mindre areal med lågurtvegetasjon med teiebær, markjordbær og sjeldnere også myske. Berg og rasmarker utgjør store areal og her inngår en rekke mindre konkurransesterke planter med optimum i alpin sone, slik som fjellsyre, fjellfiol og fjell-lok. Berggrunnen gir grunnlag for en del moderat basekrevende planter og på tidvis overrislete til tørre bergvegger inngår bl.a. gulsildre, bergfrue og ullarve. Et gjennomgående trekk i vegetasjonsbildet er at de fattige til middelfattige utformingene har et meget tykt bunnsjikt av moser, fortrinnsvis etasjemose. Med hensyn til tresjiktet er det gran som er klart dominerende i hele området. En del furu kommer inn i høyere høydelag på slakere terreng i sørvest nær Henfallet naturreservat. Løvtrær er av underordnet betydning, men det er et mer eller mindre jevnt innslag av både bjørk og rogn i bratt terreng og langs elva. Selje inngår i enkelte partier i de østvendte skrentene langs vestsiden av elva. Gråor og hegg (busker) forekommer bare unntaksvis tilknyttet fuktstaudevegetasjon nær dalbunnen. Skogstruktur og påvirkning Skogen langs Hena bærer sterkt preg av flere epoker med skogbruksdrift. I den aller siste tiden er det meste av fjellskogen omkring Henas kløft flatehogd og hogstfronten strekker seg i de fleste tilfeller så langt ut mot bergveggene (som markerer canyonen) som fysisk mulig uten å bruke kabelvinsj. Selve kløfta er ikke hogstpåvirket i nyere tid, men sterkt uthogget tidligere. De yngste skogkulturtiltak nede i kløfta finner man på østsiden av vassdraget i søndre tredjedel av avgrensingen hvor det i dag står partier med innplantet gran i ungdomsfase, hogstklasse 3. Dette utgjør likevel ganske små areal. Resten av kløfta er preget av granskog i sen optimalfase og aldersfase. Skogen virker yngst og er generelt ensjiktet og tett bestokket på de relativt slake og stabile sør- til vestvendte lisidene langs østsiden av Hena-vassdraget i søndre halvdel av avgrensingen. Her er også tettheten av eldre granstubber meget høy. Størrelsen og alderen på disse tyder på at skogen ble hogd for om lag 50 år siden, og at på den tiden lignet skogen på den som står der nå, dvs relativt ung og tett bestokket! I andre deler av kløfta er skogstrukturen noe bedre. Den vanskelige topografien har sikkert vært en viktig faktor for at enkelte trær ble spart, slik at det i dag finnes trær opp mot 150-200 år. Eldre trær er likevel ikke observert. Lokale utrasinger gjør at det nydannes en del død ved, men foreløpig består dette i all hovedsak av ganske ferske læger. Helt unntaksvis er eldre, middels nedbrutte læger påvist. Produktiviteten er over det meste temmelig lav, noe som reflekteres i små tredimensjoner. Bedre forhold finnes likevel lokalt på sedimenter langs vassdraget og ved foten av bratte lisider eller berg. Største stammediameter ligger på omkring 50 cm dbh.
Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hena. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hena Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: 310-430 moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Avgrensingen gjelder bekkekløften omkring Hena-vassdraget nedstrøms Henfallet naturreservat. Avgrensingen er mer presis i forhold til bekkekløfttopografien og nyere hogstinngrep enn forrige naturtypeavgrensing (Naturbase 2008). Hendalsvassdraget nedstrøms Henfallet N.R. har stedvis canyon-preg med bratte bergvegger som reiser seg dramatisk opp omkring elva Hena, mens dalbunnen er relativt slak og lett-tilgjengelig med stedvis horisontale elvebredder. Som typisk for bekkekløfter varierer vegetasjonen ganske mye over korte avstander. Blåbærvegetasjon er utbredt og vanlig i øvre del av dalsidene på noe slakere mark. Nedover i lisidene er det overveiende rikere vegetasjonstyper. Særlig vanlig er varianter av småbregne-utforming. Denne typen er igjen ofte oppbrutt av rikere storbregne- og staudevegetasjon. Her inngår blant annet skogburkne, skogstorkenebb, turt, tyrihjelm, skogstjerneblom, vendelrot og fjellminneblom, mindre vanlig også hvitsoleie, kranskonvall, trollurt, firblad og hengeaks. Strutseving opptrer også i visse felt på vestsiden av elva tilknyttet fuktsig. Noe av dette kan klassifiseres til den rødlistete vegetasjonstypen høystaudegranskog (LR) (Aarrestad et al. 2001). Skogen langs Hena bærer sterkt preg av flere epoker med skogbruksdrift. I den aller siste tiden er det meste av fjellskogen omkring Henas kløft flatehogd og hogstfronten strekker seg i de fleste tilfeller så langt ut mot bergveggene (som markerer canyonen). Nede i selve kløfta er det overveiende eldre granskog i sen optimalfase og aldersfase. Lokale utrasinger gjør at det nydannes en del død ved, men foreløpig består dette i all hovedsak av ganske ferske læger. Helt unntaksvis er eldre, middels nedbrutte læger påvist. Produktiviteten er over det meste temmelig lav, noe som reflekteres i små tredimensjoner. Artsmangfoldet tilknyttet skogvegetasjonen langs Hena-vassdraget nedstrøms Henfallet naturreservat er etter befaringen å dømme temmelig fattig. Innen gruppen råtevedarter er den noe krevende arten råteflak Calypogeia suecica dokumentert, mens svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus (NT) er eneste påviste rødlisteart. Lavfloraen er også svakt utviklet. Gubbeskjegg (NT) opptrer usammenhengende langs mye av strekningen, men er ikke vanlig. Ingen andre rødlistearter er påvist, men svake signalarter omfatter fausknål og randkvistlav (sparsomt), samt ett funn av filthinnelav på rogn. Lokaliteten viser klare bekkekløftegenskaper, men artsmangfoldet er lavt og nyere tids inngrep har forringget verdiene mye. Lokaliteten vurderes likevel som viktig (B-verdi) bl.a. fordi den er fri for tekniske inngrep, er ganske stor, og er vurdert å ha rimelig godt utviklingspotensiale. Artsmangfold Artsmangfoldet tilknyttet skogvegetasjonen langs Hena-vassdraget nedstrøms Henfallet naturreservat er etter befaringen å dømme temmelig fattig. Flere faktorer spiller inn her, først og fremst har en lang og intensiv skogressursutnyttelse hatt store konsekvenser for kontinuitetskrevende arter, både tilknyttet død ved, eldre trær og stabil og fuktkonserverende gammelskog generelt. Fosseyret som påvirker store deler av Henfallet naturreservat og som er en forutsetning for mange av de sjeldne artene der har ingen effekt utover grensene for reservatet. Og mangelen på fossefall videre nedstrøms gjør at slike forhold på langt nær gjenskapes innenfor undersøkt areal. I tillegg er dalbunnen nedover ganske vid og åpen som gjør den utsatt for vindgjennomstrømming, som virker uttørrende og dermed begrensende for spesielt fuktighetskrevende arter. Kløfta byr likevel på mange ulike habitat, også skyggefulle og fuktige, takket være rufsete lisider med bergvegger, steinblokker, rasmarker og forsenkninger. Karplantefloraen er middels variert med innslag av moderat basekrevende arter, både typiske høystauder, tørrbakkelågurtarter og nordboreale-alpine arter. Ingen sjeldne arter er påvist. Mosefloraen virket også lite spesiell. I likhet med karplantefloraen finnes enkelte moderat kalkkrevende arter, men ingen sjeldne er påvist. Innen gruppen råtevedarter er den noe krevende arten råteflak Calypogeia suecica dokumentert. Lavfloraen er også svakt utviklet. Gubbeskjegg (NT) opptrer usammenhengende langs mye av strekningen, men er ikke vanlig. Ingen andre rødlistearter er påvist, men svake signalarter omfatter fausknål og randkvistlav (sparsomt), samt ett funn av filthinnelav på rogn. De nordvendte skrentene er ikke befart, og det er mulig at det fuktighetskrevende lav-elementet er bedre utviklet der. For sopp er det lagt vekt på registrering av vedlevende saprofytter. Det jordboende elementet inkludert mykorrhiza-sopp og marklevende saprofytter er ikke undersøkt på grunn av for tidlig inventeringstidspunkt. Potensialet for denne gruppen vurderes også som temmelig dårlig. Mangfoldet av kontinuitetskrevende vednedbrytere er lavt. Dette henger klart sammen med skogbrukshistorien hvor både kontinuiteten i død ved og gamle trær er nærmest brutt. Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus (NT) er eneste påviste rødlisteart innen gruppen, og kun funnet én gang. Andre signalarter innen gruppen er heller ikke påvist. Faunaen er ikke undersøkt. Kløfta, med sine bergvegger og overvekt av gammelskog, har imidlertid trolig kvaliteter som tilfredstiller kravene til en del klippehekkende fuglearter og arealkrevende gammelskogstilknyttete fugl og pattedyr.
Tabell: Artsfunn i Hena. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Calypogeia suecica Ròteflak 1 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 10 1 10 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 1 Leptogium saturninum Filthinnelav 1 1 1 Sopp vedboende Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 1 1 Avgrensing og arrondering Hena-vassdraget utgjør et dyphogg i det ellers langslake Trøndelags-landskapet. Henas bekkekløft representerer derfor et ganske veldefinert landskapselement som burde være enkel å avgrense som forvaltningsenhet. Men, meget omfattende hogstvirksomhet i ny tid berører bekkekløftens øvre lisider i stor grad og på en måte som gjør det vanskelig å presentere et godt arrondert forvaltningsareal uten å inkludere uforholdsmessig mye hogstflater. Denne høytliggende, fattige og lavproduktive barskogen langs Henas kløft er ikke ansett egnet som restaureringsareal i denne sammenheng og er derfor i vesentlig grad forsøkt ekskludert fra avgrensingen av den verneverdige kløfta uten å presentere alt for mange knekkpunkt. Vassdragsnaturen nedstrøms Henfallet lar seg greit forene med eksisterende naturreservat rundt Henfallet. I nord er avgrensingen avsluttet der bekkekløftkarakteren er fullstendig ebbet ut, før møtet med den kryssende kraftgata. For øvrig er grensen trukket omtrent i overgangen mellom hogstflater og gjenstående gammelskog, med unntak i nordøst hvor grensen er trukket langs høydedrag ettersom skogen ikke er flatehogd der. Samlet gir dette en tilfredsstillende arrondering av bekkekløften som strukturelement og eksisterende naturverdier omkring Hena-vassdraget, men som nevnt ikke fullgod. Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Hena foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god. Andre inngrep Avgrensingen er fri for tekniske inngrep, men grenser i nedkant til høyspentlinje. Vurdering og verdisetting Kløfta omkring Hena-vassdraget representerer et markert landskapselement i det ellers så langslake landskapet i indre Trøndelag. Lignende, men ikke så dype bekkekløfter finnes likevel i nærheten, både oppstrøms Henfallet og omkring deler av Nea et stykke nordøst for Hena. Disse er imidlertid ikke utvalgt som undersøkelsesobjekt i 2007 og derfor ikke undersøkt. Det er for øvrig få markerte bekkekløfter i Tydal, og Hena er trolig den største. Hena-vassdraget er ikke regulert og selve kløftearealet er i all vesentlighet kledd med gammelskog. Det lar seg derfor gjøre å presentere et rimelig tilfredsstillende arrondert forvaltningsareal som strekker seg fra Henfallet N.R. i sør til kløftas slutt i nord. Viktige negative trekk med hensyn til arronderings- og størrelseskriteriet er den omfattende flatehogsten som har forgått langs kløftas kanter i senere tid. Selv om kanteffektene ned mot kløfta trolig ikke blir så alvorlige grunnet topografien anses tapet av gammelskogen omkring å virke negativt med hensyn til muligheten for gammelskogsarter generelt å spre eller re-etablere seg. Foreløpig har Henas kløft tilsynelatende få spesielle naturkvaliteter, men over tid vil kløfteskogen kunne utvikle seg mot naturskog med større habitatdiversitet og substrattilgang til gagn for hardt pressede arter. Den varierte kløftenaturen langs Hena er uansett tydelig avvikende og mer bevaringsverdig enn tilsvarende arealstørrelse i nærmeste omegn og egner seg også langt bedre som restaureringsobjekt. Noe av skogen faller dessuten innenfor definisjonen for høystaudegranskog, rødlistet som hensynskrevende (LR). Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som mellom lokalt og regionalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 2. Hena har de strukturmessige egenskaper som typifiserer naturtypen bekkekløft og vurderes derfor å ville kunne bidra vesentlig til inndekking av denne prioriterte skogvernmangelen (Framstad et al. 2002, 2003). Det inngår partier med urterik skog, også høystaudegranskog, og lokaliteten vil derfor i beskjeden grad kunne bidra på skogvernmangelen rike skogtyper (høystaudeskog).
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hena. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Hena ** ** * * 0 ** ** - ** * - - - ** Totalt for Hena ** * * * * ** ** ** ** * ** ** 0 2 Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., 2001. Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, 2001-4, s. 15-44. Angell-Petersen, I. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sør-Trøndelag. Økoforsk Rapp. 1988:8: 1-241. Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986. Vegetasjonsregionkart over Norge 1:1 500 000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Direktoratet for naturforvaltning, internett. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for Naturforvaltning. 1997. Boreal regnskog i Midt-Norge. Registreringer. DN-rapport 1997-2. Direktoratet for Naturforvaltning. 1998. Barskog i Midt-Norge. Utkast til verneplan. Fase II. DN-rapport 1998-3. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Holien, H. & Prestø, T. 1995. Inventering av lav- og mosefloraen ved Henfallet, Tydal kommune, Sør-Trøndelag. Univ. Trondheim Vitensk. mus. Rapp. Bot. Ser. 1995 7: 1-26. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/ Norge i bilder, internett. http://www.norgeibilder.no/ Puschmann. O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. www.lovdata.no
Hena (Tydal, Sør-Trøndelag). 93 1 92 91 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:16 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.05.2008 6990000mN 630000mE 31 632000mE
Bilder fra området Hena Hogstflatene strekker seg i mange tilfeller et godt stykke ned i dalformasjonen. Foto: Jon T. Klepsland Hena har en dyp canyon-lignende bekkekløftprofil. Foto: Jon T. Klepsland Typisk skogsinteriør, dvs dårlig aldersspredd sen optimalfaseskog med tallrike stubber etter tidligere gjennomhogst. Foto: Jon T. Klepsland Midtre del av avgrensingen for Hena. Dalbunnen er slak og bred. Foto: Jon T. Klepsland