52. Materialer og utførelse

52. Materialer og utførelse 520. Generelt 520.1 Kvalitetssikring 520.11 Generelt Entreprenøren skal for alle arbeider utarbeide en detaljert kvalitetsplan. Kvalitetsplanen skal være forelagt byggherren før arbeidene påbegynnes, se ref. 20. Følgende element vurderes spesielt: Tilpasning til produksjonsplanleggingen For å oppnå kvalitetskravene skal følgende forhold i produksjonsplanleggingen tillegges stor vekt: materialvalg tidspunkt for utførelse utstyr tilpasset materialer og årstid Tilsyn Overbygningsarbeidene skal ha kontinuerlig tilsyn, slik at avvik/mistanke om avvik umiddelbart blir kontrollert og rettet opp. Før neste lag legges ut, skal alltid laget under være kontrollert og godkjent. Materialkvalitet Alle materialer i vegfundamentet skal være ikke telefarlige (T1-materialer), dette gjelder ikke for bitumen- og sementstabiliserte materialer. For enkelte arbeider kan det på forhånd avtales trekkregler for kvalitet som avviker fra kravene. Steinmaterialet skal tilfredsstille krav til mekanisk styrke, kornform og kornfordeling som gitt i figurene for materialkrav i kap. 52 og vedlegg 3. Utfyllende beskrivelse er gitt i vedlegg 3. 520.12 Funksjonskrav Materialene i overbygningen skal ha en slik kvalitet og lagtykkelse at det ikke oppstår deformasjoner, sprekker eller andre skader i vegdekket i løpet av vegens dimensjoneringsperiode. Denne kvaliteten vil normalt oppnås om materialkravene i denne normalen overholdes. 520.11 Definisjon av telefarlighet, se kap. 510.1. RED./intern MÅ JOBBE MED VEDLEGG 3. Lite ønskelig at vedlegget skal gjelde som krav. om = dersom 520.12 Om bruk av data fra nedbøyningsmålinger, se vedlegg 6. Håndbok 018 Vegbygging 225

Det enkelte lags lastfordelende evne kan dokumenteres gjennom tilbakeregning av nedbøyningsmålinger (fallodd). Falloddmålinger bør da utføres også på det tidspunktet vegen normalt har dårligst bæreevne. Sammenhengen mellom elastisitetsmodul og lastfordelingskoeffisient er gitt i likning 512.2. 520.13 Kontrollomfang og toleranser 520.131 Se også kap. 03. Med leverandørens lager menes i denne sammenheng både produksjonssted og evt. mellomlager, avhengig av hvordan leverandøren har organisert sin materiallogistikk. 520.131 Generelt Entreprenørens kontrollomfang skal være så stort at kvaliteten blir dokumentert på en tilfredsstillende måte. Kontrollomfanget og toleranser ved oppbygging av vegfundamentet skal minst være som er beskrevet for hver materialtype. For materialer som omfattes av Byggevaredirektivets krav om samsvarserklæringer, aksepteres det at produsentens produksjonskontoll er en del av det totale kontrollomfang. Kvalitetskontroll av materialer kan utføres ved inspeksjon og analyser av prøver fra materialene på leverandørens lager eller på materialene ferdig utlagt. For kvalitetsparametrene Los Angeles-verdi, mølleverdi, micro-deval, andelen knuste korn og flisighetsindeks kan det aksepteres at kvalitetskontrollen fra leverandørens lager gjøres gjeldende for materialet på vegen. For de øvrige kvalitetsparametrene forutsettes det at kvalitetskontrollen utføres på prøver uttatt fra veg, resp. målinger utført på veg. Generelt aksepteres for prøver uttatt på veg materialer som ikke omfattes av NS-EN 13242 og NS-EN 13285, at 1 av 5 prøver (20 %) kan avvike fra gjeldende krav, men ingen prøver skal avvike mer enn angitt maksimalt avvik. Kontrollomfanget skal være så stort at kvaliteten blir dokumentert på en tilfredsstillende måte. Hvilke parametrer som skal kontrolleres er angitt i figur 520.1 og 520.2, og kontrollomfanget er gitt i beskrivelsen av de enkelte materialtypene. Angitt kontrollomfang gjelder er minstekrav til utførendes driftskontroll. Oppstartkontroll vil normalt være mer omfattende og omfanget vil være avhengig av materiale og produksjonsutstyr. Byggherren skal vurdere behovet for stikkprøvekontroll i hvert enkelt tilfelle. 226 Håndbok 018 Vegbygging

Forsterkningslag Mek. stab. Bærelag av bitumenstabiliserte materialer 1) Gjb I bærelag Gjb II Kontroll av S/G P/K SS Gk Fk Fp Ag As Ap Pp Eg Ep Sg Bg Ak Materialegenskaper Los Angeles-verdi X X X X X X X X X X X X X X flisighetsindeks X X X X X X X X X X X mølleverdi 2) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) micro-deval-koeffisient X X X X X X X X X X X X X X andel knuste korn X X X X bindemiddelkvalitet X X X X X X X X sammensetning (inkl renhet) X 3) X 4) Korngradering kornfordeling maks. steinstørrelse X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Vannømfintlighet X X X X X X X Telefarlighet X X X X X X X Bindemiddelmengde X X X X X X X X Asfalttemperatur materialproduksjon utlagt materiale X X X X X X X Marshallmetoden X 2) X 2) Komprimering X X X X X X X X X X Forbruk X X X X X X X X Indirekte strekkstyrke X X X X X Sammensetning (renhet) X X 1) S/G betyr sand/grus; P/K betyr pukk/kult; SS betyr sprengt stein 2) Krav ved proporsjoneringkullemølleverdien tillates brukt i produksjonskontrollen som et alternativ til kontroll av micro Deval 3) Krav, se pkt 622.4 4) Krav, se pkt 522.12 Figur 520.1 Kvalitetskrav, forsterkningslag og bærelag Kontroll av Cg Cp Materialegenskaper Los Angeles-verdi X flisighetsindeks X Figur 520.2 Kvalitetskrav, bærelag av sementstabilisert materiale 520.132 Kontrollomfang og toleranser geometri, jevnhet, lagtykkelser For kontroll av høyde skal minste antall punkter i tverrprofilet være 3 (1 prøve = 1 profil, dvs. minst 3 målepunkter). Figur 520.3 angir kontrollomfanget, mens figur 520.4 angir toleranser. Lag Vegtype Hoved- og samleveg Atkomstveg Frostsikringslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Forsterkningslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Bærelag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Figur 520.3 Kontrollomfang (minste antall prøver) for geometrisk kontroll og jevnhet. Håndbok 018 Vegbygging 227

Toleranse for Traubunn/ planum på løsmasse 1) Traubunn/planum på steinfylling/fjellskjæring 1) Frostsikringslag/ drenslag 2) Forsterkningslag (ferdig avrettet) maks. min. maks. min. maks. min. maks. min. Hoved- og samleveger (H, S) Enkeltverdverdi Middel- +40 +20-40 -30 +100 +30-100 -30 +30 +10-30 -10 +30 +7-30 -7 Andre veger (A, G/S) Enkeltverdverdi Middel- +60 +30-60 -50 +100 +30-100 -50 +50 +25-50 -25 +50 +20-50 -25 Jevnhet 3 m rettholt når overliggende lag er: bituminøst bærelag mekanisk stab. bærelag Bærelag 5) Jevnhet 3 m rettholt 3) Bredde alle lag 4) maks. maks. maks. min. maks. maks. min. 15 25 +20-20 10 +100 ± 0 +5-5 15 30 +30-30 15 +100 ± 0 +10-15 1) Gjelder enkeltpunkt i tverrprofilet/middelverdier pr. 500 m 2) Ved bruk av isolasjonsplater må underlaget være så jevnt at platene ligger stabilt og ikke knekker 3) Jevnhetsmåling med målebilen ALFRED kan være et alternativ for bærelag 4) Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene 5) For krav til underkant betongdekke henvises det til krav i figur 604.1 Figur 520.4 Toleranser i mm for geometriske krav (høyde og bredde) og jevnhet pr. 500 m tofelts veg eventuelt 1000 m enfelts veg Innmålte punkter i profilet skal registreres med tverrprofilnummer og x-, y- og z-koordinater og dokumenteres mot tilsvarende prosjekterte punkter. Differansen mellom det målte og prosjekterte skal framkomme og avvik synliggjøres. Geometrikontroll kan utføres ved hjelp av totalstasjon, nivellering eller parallell og oppsatte høydefliser. Krav til lagtykkelser vist i figur 520.5 skal være oppfylt for alle lag i vegoverbygningen. Toleranse for Frostsikringslag maks. økning av lagtykkelsen maks. reduksjon av lagtykkelsen Forsterkningslag maks. økning av lagtykkelsen maks. reduksjon av lagtykkelsen Bærelag maks. økning av lagtykkelsen maks. reduksjon av lagtykkelsen Hoved- og samleveg (H, S) Enkelt- Middelverdi Verdi +20 % -10 % -5 % +20 % -15 % -5 % +20 % -10 % -5 % Enkeltverdi Andre veger (A, G/S) Middelverdi +20 % -15 % -10 % +30 % -20 % -10 % +30 % -15 % -10 % Figur 520.5 Toleranser for lagtykkelser 228 Håndbok 018 Vegbygging

520.133 Kontrollomfang og toleranser, komprimering. Komprimering toleranser, krav og anbefalinger til utstyr og antall passeringer For mekanisk stabiliserte materialer med øvre siktstørrelse 6332 mm er det vanligvis mulig å måle kan komprimeringsgraden uttrykkes som tørr densitet i felt i forhold til tørr densitet målt ved Modifisert Proctor. Krav til komprimeringsgraddensitet i forhold til Modifisert Proctor er angitt i figur 520.6. Bestemmelse av optimal tørr densitet skal utføres med minst to laboratorieforsøk for hver 15 000 m 3 materiale. Store materialvariasjoner krever flere laboratorieforsøk. Dette kravet gjelder både for forsterkningslag og bærelag. Lag Mindre enn Dimensjonerende 5 prøver eller flere 5 prøver krav Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi Forsterkningslag 95 % 96 % 91 % 94 % Bærelag 98 % 99 % 94 % 97 % Figur 520.6 Toleranser for komprimering (Modifisert Proctor) Store variasjoner i materialkvalitet gjør Modifisert Proctor mindre egnet til kontroll av komprimeringen. Under slike forhold bør platebelastning eller fallodd benyttes. Ved registrert store variasjoner i materialkvalitet bør materialets egnethet i vegoverbygningen vurderes nøye. For materialer med største steinstørrelse 150 mm kan platebelastning benyttes for å fastlegge valseprogram og kontrollere komprimeringen. Veiledende verdier Kravene er gitt i figur 520.7 bør da være oppfylt. Tilfredsstillende komprimering forutsetter at både kravet til E 2 /E 1 og til E 2 er oppfylt. Lag E 2 / E 1 E 2 (MPa) Forsterkningslag 2,5 > 150 Fylling, øverste 3 m 3,5 > 120 Fylling, under 3 m dybde 3,5 > 90 Figur 520.7 Veiledende verdier for Krav til komprimering målt ved statisk platebelastning, 300 mm plate For lagtykkelser 300 mm kan nivellement benyttes til kontroll av komprimeringen av grovere materialer med største steinstørrelse 150 mm. For materialer med største steinstørrelse > 150 mm og lagtykkelser 300 mm bør nivellement benyttes. 520.133 Egnet måleutstyr til bestemmelse av densitet kan være: isotopmåler sandvolumeter vannvolumeter Ved bruk av isotopmåler er det en forutsetning at kalibrering for vanninnholdsbestemmelse er utført. For materialer med største steinstørrelse opp til 150 mm kan det være aktuelt å kontrollere komprimeringen ved platebelastningsforsøk eller fallodd. For arbeider av noen størrelse bør detdet kan være rasjonelt å utarbeides et valseprogram en komprimeringsresept ved oppstart av arbeidet. Antall passeringer og lagtykkelser blir bestemt ut fra virkelig oppnådd komprimeringsresultat. Mange valsetyper har i dag mulighet til å variere amplituden (høy og lav). Lav amplitude brukes ved lagtykkelser opp til 400 mm. Ved større lagtykkelser kjøres de første passeringene med høy amplitude, de siste passeringene kjøres med lav amplitude. Komprimering skal alltid avsluttes med to statiske passeringer for å oppnå en fast overflate. Anbefalt kjørehastighet er 5-6 km/time. Mange valsetyper har i dag påmontert komprimeter som kan være et godt hjelpemiddel for å oppnå homogen komprimering. Verdiene fra komprimeteret kan ofte være påvirket av undergrunnens bæreevne. Bruk av komprimeteret for direkte komprimeringskontroll bør man derfor være ytterst forsiktig med. Arbeidsfrekvensen bør være mellom 18 og 30 Hz, og P e bør være minimum 120 kn/m. Tallet 1500 er uttrykk for den minste komprimeringsenergi laget bør tilføres. Se også ref. 22, 23 og 24 Som alternativ til statisk platebelastning kan fallodd eller minifallodd benyttes dersom byggherren godkjenner dette. Dette krever at det foreligger en kalibrering at det aktuelle utstyret mot statisk platebelastning. Det skal utarbeides valseprogram (komprimeringsresept) ved bruk av grovere materialer (øvre siktstørrelse > 6332 mm), i materialer hvor krav i henhold til Modifisert Proctor ikke lar seg bestemme og med lagtykkelser større enn 300 Håndbok 018 Vegbygging 229

For svært grove materialer I de tilfeller hvor forsterkningslaget blir definert som en del av en steinfylling (største steinstørrelse opp til ca 750 mm), kan følgende formel brukes for å bestemme antall passeringer, hastighet og maksimal lagtykkelse (minimum 50 cm): h v n 1500 P e hvor n = antall passeringer h = lagtykkelsen i meter v = valsens hastighet i meter/sek. P e = den totale statiske og dynamiske kraft pr. m (kn/m) overført fra vibrasjonsvalsen angitt som arbeidsfrekvens fra forhandler RED./intern NØDVENDIG OPPDATERING Tabellene 520.8 og 520.9 bør ses gjennom av utstyrsleverandører mht. om angitte valsetyper er riktige i forhold til det som er på markedet. Dessuten bør utstyrslev., som antas å ha greie på dette, vurdere angitte lagtykkelser og antall passeringet. OBS-OBS: I figur 520.9 må det sjekkes om tallverdiene for total vekt på gummihjulsvals egentlig skulle stått under statisk lineær vekt (tallverdiene virker urimelig høye til å gjelde totalvekt). Ønskelig at utstyrslev. også ser på terminologien antall passeringer og om mulig forbedring av fotnote 2). REDAKSJONELT: 1) Tabellene er laget på nytt slik at de skal være mer stabile dvs. mindre bruk av linjeskift, og skriften kommer ut i riktig høyde i forhold til skrift i nabokolonner. Grå skravur i blikker som vist vil forhåpentligvis forbedre lesbarheten. 2) I figur 520.8 har kolonnene for total vekt og statisk lineær vekt byttet plass, slik at dette blir likt med figur 520.9. mm. Programmet kan fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profil pr. homogen seksjon (1 profil=1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste passering av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. For lagtykkelser inntil 300 mm er bruk av nivellement lite hensiktsmessig. For disse lagtykkelsene skal For arbeider hvor ingen av de tre metodene for kontroll av komprimering er egnet, kan oppnådd komprimering vurderes ut fra antall passeringer etter figur 520.8 og 520.9 benyttes. Dette forutsetter at valsenes utstyr for innstilling av vibrering (bl.a. frekvens og amplitude) utnyttes optimalt i forhold til materialer, lagtykkelser, underliggende lag, etc., samt at valsehastigheten ikke overstiget 6 km/t. Figur 520.8 gir veiledning for valg av komprimeringsutstyr, lagtykkelser og antatt minste antall passeringer. Valsetype Vibrerende slepevals Selvgående vibrovals Tandemvals 3) Komprimeringsutstyr Total vekt (tonn) Statisk lineær vekt (kg/cm) 1) 3-5 15-25 5-8 25-35 > 8 > 35 6-8 15-25 8-10 25-35 10-13 35-45 Uknuste materialer Sand, grus Lagtykk. (mm) Min. antall passeringer 2) 400 7 400 500 400 500 5 6 4 5 400 8 400 500 400 500 > 13 > 45 400 500 2-4 (15-25) x 2 4-8 (15-25) x 2 8-13 (25-35) x 2 7 8 5 6 3 4 Knuste materialer 4) Grus, pukk, kult, gjenbruksbetong Lagtykk. (mm) 200 400 200 400 500 200 400 500 200 400 200 400 500 200 400 500 400 500 200 300 200 300 200 300 Min. antall passeringer 2) 5 7 4 5 6 3 4 5 5 7 4 7 8 4 5 6 3 4 7 8 5 7 4 5 Sprengt stein Lagtykk. (mm) 400 600 800 400 600 800 1000 400 600 800 400 600 800 1000 Min. antall passeringer 2) 6 7 8 4 5 6 7 4 7 8 3 4 5 7 230 Håndbok 018 Vegbygging

1) Vekt på valseenheten regnet pr cm valsebredde pr valsetrommel. 2) Fram og tilbake i samme spor = 2 passeringer. 3) Tandemvals er ikke egnet til komprimering av forsterkningslag. 4) På særlig svake materialer må komprimeringsmengden vurderes mht. faren for nedknusning. Figur 520.8 Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall passeringer. For forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk er det ikke mulig å måle komprimeringen som for velgraderte materialer. Disse materialene skal komprimeres i henhold til kravene gitt i figur 520.9. Steinmaterialet skal være fuktig ved komprimering. Ved komprimering av pukk skal man etter to passeringer (tykkelser 75-100 mm), eventuelt tre passeringer (tykkelser >100 mm), forvisse seg om at materialet ikke knuses unødvendig ned (visuell inspeksjon), før man eventuelt fortsetter komprimeringen. Valsetype Vibrerende slepevals Selvgående vibrovals Komprimeringsutstyr Total vekt (tonn) Statisk lineær vekt (kg/cm) Forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk Min. antall passeringer Lagtykkelse (mm) 3-5 15-25 75 100 150 5-8 25-35 75 100 150 6-8 15-25 75 100 150 8-10 25-35 75 100 150 Tandemvals 2-4 (15-25) x 2 75 100 150 4-8 (15-25) x 2 75 100 150 8-13 (25-35) x 2 75 100 150 Gummihjulsvals 12-18 75 100 150 18-25 75 100 150 25-32 75 100 150 > 32 75 100 150 2 2 3 2 2 2 2 2 3 2 2 3 2 2 3 2 2 3 2 2 3 4 5 6 4 5 6 4 5 6 4 5 6 Maks. antall passeringer 4 5 6 3 5 6 3 4 6 3 3 5 5 8 10 3 4 6 3 4 5 6 7 8 6 7 8 6 7 8 6 7 8 RED./intern I tabellene 520.8 og 520.9 har konsulenten (RE) strøket x 2 på tandemvalser. Parentesen skal også fjernes. RED. ønsker at definisjon av antall passeringer med tandemvals innarbeides i fotnote 2. (Tandemvals = vals med to tromler, med vekt omtrent likt fordelt på hver trommel??) ØM hadde tidligere noen kommentarer til det som Nils hadde skrevet om komprimering og som antas å være innarbeidet her nå. Er noe av ØM s kommentarer også tatt hensynt til. Evt. restanser? Figur 520.9 Krav til komprimeringsarbeid for forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk Håndbok 018 Vegbygging 231

For dokumentasjon av homogeniteten i oppnådd komrimering, kan kontinuerlig dokumentasjon basert på registeringsutstyr montert på valsene benyttes. Den kontinuerlige dokumentasjon skal da inngå i den totale dokumentasjon sammen med målinger og analyser av uttatte prøver. Det er viktig å være oppmerksom på at resultatende fra slike målinger kan være påvirket av andre forhold enn den komprimering man ønsker å registrere. Se også ref 25 og 26. For bituminøse bærelag stilles egne krav til komprimering og disse er beskrevet for hver materialtype. Krav til dokumentasjon av oppnådd komprimering er gitt i figur 520.10. Dette er samtidig et minstekrav til kontrollomfanget. Minste antall prøver pr Minimum 1 prøve pr lag og mengdeenhet lag og vegstrekning uten kontinuerlig dokumentasjon med kontinuerlig dokumentasjon Bærelag 3 prøver 25 meter tofelts veg 100 meter tofelts veg Forsterkningslag Frostsikringslag 3 prøver 50 meter tofelts veg 200 meter tofelts veg Figur 520.10 Krav til dokumentasjon av komprimeringsarbeid for mekanisk stabiliserte materialer Med 1 prøve menes i figur 520.10 densitetsmålinger med tre paralleller, en platebelastning eller nivellement i 5 tverrprofiler. For å bli aksepter som kontinuerlig dokumentasjon fra utstyr montert på valsen, skal resultatene foreligge digitalt eller på papir, og alle resultater være stedfestet (inklusive angivelse av lag). De steder hvor det er foretatt målinger etter figur 520.10, skal være stedsangitt og nummerert på dokumentasjonen fra valsen. Det skal også foreligge en kalibrering av målingene med utstyr på valsen basert på det materialet som kalibreringen gjøres gjeldende for. RED./intern Pkt. 520.14 må sjekkes mht. moderne krav til dokumentasjon og dataflyt, jfr. arbeidet med hb 138(?) ved Utbyggingsavd. Kontakt: Odd Barstad og Thor Sigurd Thorsen. 520.14 Dokumentasjon av utført kvalitet Entreprenøren er ansvarlig for all dokumentasjon av utført kvalitet. Dette gjelder også dokumentasjon av kvalitet på produkter/varer fra ulike underleverandører. Dokumentasjon av utført kvalitet skal minst omfatte følgende: rapportering av kontrollomfang (antall målinger, tester av uttatte prøver etc.) i forhold til utført arbeid. oversiktlige presentasjoner av måle- og analyseresultatene. Presentasjonene skal tydelig vise gjennomsnittsverdier og variasjonene i resultater, antall prøver utenfor krav skal spesielt fremgå. avviksbehandling alle endringer i forhold til planene registreres (det bør alltid lages ferdigtegninger) spesielle løsninger og forhold Dokumentasjon av utført kvalitet omfatter både periodisk rapportering og en sluttrapportering når arbeidene er ferdig utført. Dokumentasjon av utført kvalitet skal så langt det er praktisk mulig, baseres på en oppfølging av utført arbeid på veg. Etter at vegen er satt under drift, vil tilstanden gradvis reduseres som følge av nedbrytning fra trafikkbelastning og klima. Materialer i og utførelsen av overbygningen skal være slik at denne nedbrytningen ikke går raskere enn 232 Håndbok 018 Vegbygging

forutsatt ved dimensjonering. Dette skal dokumenteres gjennom årlige målinger av spor og jevnhet samt manuell registrering av andre skadetyper. Funksjonsegenskapene kan også dokumenteres ved måling av bæreevnen ved bruk av nedbøyningsmålinger. Målingene bør utføres i den perioden hvor vegen har lavest bæreevne; dvs. som regel i teleløsningsperioden. Tilbakeregning av nedbøyningsmålingene bør benyttes for å dokumentere stivheten av de enkelte lagene i vegoverbygningen. Håndbok 018 Vegbygging 233

234 Håndbok 018 Vegbygging

RED./intern 1) Det ser ut til at kons. (RE) har fjernet referansen til internrapport nr. 1991, og det kan være like greit? Den referansen Kapittel handlet 5 Vegfundament for øvrig ikke (19.01.2009, om fiberduk oppdat. til separasjon, 08.05.2009, men til endringer armering i forhold (som behandles til utgave på januar annet 2005) sted i boka). 2) Det kan imidlertid være behov for oppdatering av Ref. 12. Må sjekke status på dette (SINTEF v/arnstein Watn og Hanne Louise Moe). Det bør vurderes å ta inn en mer standardisert (!) omtale av krav til efenskaper og dokumentasjon for fiberduk, jfr. Ref. 12. Evt. et konsentrat av de viktigste krav???? (ØM har for en tid siden påbegynt et notat om dette.) Duker til separasjon skal i utg.pkt. tilfr.stille NS-EN 13249, men standarden fastlegger ikke klasser eller kravnivå slik vi ønsker. Det er derfor at Ref. 12 har blitt til. 3) Regler for entreprenørens prøvetaking/driftskontroll og dokumentasjon bør vurderes. 521.0 I de fleste tilfeller vil fiberduk med 521. Separasjonslag og filterlag fordel kunne benyttes som filter i stedet for filterlag av sand/grus. De konvensjonelle filterkriteriene kan i så fall fravikes, og tykkelsen på sand/gruslaget erstattes av andre overbygningsmaterialer. 521.0 Generelt Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og i forsterkningslaget er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i forsterkningslaget og gjøre dette mindre bæredyktig, er det nødvendig med filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller filterkriteriene, kan også brukes. 521.1 Fiberduk 521.10 Generelt Fiberduker (geotekstiler) klassifiseres etter bruksklasse i et felles nordisk system, NorGeoSpec 2002 (Ref. 12). Det skal foreligge produktsertifikat eller CE-dokumentasjon som dokumentasjon på fiberdukens egenskaper. 521.11 Fiberduk med hovedsakelig separasjonsfunksjon Generelt I en vegoverbygning brukes i hovedsak fiberduk for separering av undergrunnsmaterialer og forsterkningslagsmaterialer. Det kan også være behov for å separere undergrunnsmaterialer fra frostsikringslag eller lag for grunnforsterkning. Materialkrav Krav til fiberdukens styrkeegenskaper vil avhenge av bruksområdet, dvs. hvilke materialer som ligger inntil fiberduken, trafikkmengde og undergrunnens fasthet. Krav til bruksklasse er vist i figur 521.1. For hver bruksklasse er det satt krav til bl.a. strekkstyrke, forlengelse og motstand mot gjennomhulling (Ref. 12). Undergrunn Trafikkmengde, ÅDT Maks. steinstørrelse mot duken, mm D Maks 63 63<D Maks 200 200<D Maks 500 D Maks >500 Meget bløt >500 3 4 5 5 Su 25 kpa 500 3 4 4 5 Bløt/middels >500 2 3 3 4 Su > 25 kpa 500 2 2 3 3 Figur 521.1 Valg av bruksklasse avhengig av bruksområde Ved annen bløt undergrunn, eller undergrunn som vanskeliggjør anleggstrafikk, bør man gå opp en bruksklasse. Ved spesielt bløt undergrunn bør det vurderes å legge nettarmering oppå fiberduken for å sikre framkommelighet ved utlegging av forsterkningslaget. Ved forsterkningslag av sprengt stein eller pukk bør fiberduk brukes som filter. 521.10 Fiberduk er framstilt av plastfibre. Fiberduk er råtemotstandig overfor de forhold som er vanlige i en vegkonstruksjon, men enkelte typer svekkes ved lagring i sollys over flere måneder. Dukenes strekk-styrke og elastiske egenskaper varierer med fabrikasjonsmetoden. De fleste fiberduker har stor bruddtøyning. I mange tilfeller, spesielt på svak grunn, kan det være ønskelig med en fiberduk med høy tøyelighet framfor en med stor bruddstyrke. 521.11 På bløt grunn anbefales bruk av fiberduk. Duken legges direkte på det ferdig planerte underlaget. På bløte partier med vegetasjon kan fiberduken legges direkte på vegetasjonsdekket. Fiberduk leveres i bredder opptil ca. 5 m. Utover bruksklasse 5 kan det velges en sterkere duk, men da grenser det mer til en grunnforsterkning/armering. Grunnforsterkning er omhandlet i kap. 2. Armering er omhandlet i kap. 235 og kap. 525. 521.11 På bløt grunn anbefales bruk av fiberduk. Duken legges direkte på det ferdig planerte underlaget. På bløte partier med vegetasjon kan fiberduken legges direkte på vegetasjonsdekket. Fiberduk leveres i bredder opptil ca. 5 m. Utover bruksklasse 5 kan det velges en sterkere duk, men da grenser det mer til en grunnforsterkning/- armering. Grunnforsterkning er omhandlet i kap. 2. Armering er omhandlet i kap. 235 og kap. 525. Kons. Merknad: harmonerer skillet ved 500 i ÅDT med High og Normal i NorGeoSpec? Slakke krav ved D Maks > 200? RED.: Skillet ved ÅDT 500 harmonerer ikke nødv.vis med det som er anbefalt i NorGeoSpec-rapporten. Vegdirektoratet tolker NorGeoSpec-rapporten til å bestå av 3 hoveddeler: Første del er de kriterier som gjelder Håndbok for å få 018 duken Vegbygging plassert i de ulike klassene. Andre del gjelder kvalitetkontroll/dokumentasjon. Disse to delene 235 følger vi så godt vi kan. Den tredje delen gjelder guidelines for valg av klasser til ulike bruksområder. Dette anser vi kun som en anbefaling, og slik at de ulike vegmyndigheter (Finland, Sverige, Norge) velger selv om de følger anbef.

Utførelse Duken kan legges i flere bredder med overlapp på 0,5-1,5 m. Dukens overlapping er avhengig av bæreevnen i grunnen, jo dårligere bæreevne, desto større overlapp. Et alternativ til overlapping kan være sveising eller sying. Det bør ikke kjøres på duken før det er lagt minimum 40 cm forsterkningslagsmasser over duken. 521.12 Fiberduk med hovedsakelig filterfunksjon Generelt Ved bruk av fiberduk til filter, for eksempel rundt drensgrøfter, der det er spesielt viktig at duken ikke tettes til av finstoff, skal duken velges ut fra filteregenskaper og evne til å motstå gjentetting, i tillegg til at duken skal oppfylle nødvendige mekaniske egenskaper. For vurdering av nødvendige filteregenskaper i forhold til jordartene, se diagram i figur 521.2. Forklaring: 1 Filterteknisk vanskelig grunn 2 Grenseområder Filter mot materialer med korngradering som faller innenfor grensekurvene i kornfordelingskurven (område II), skal dimensjoneres spesielt. RED.: Sjekke status på NS 3420 I4, 1999. Den er trolig erstattet av noe nyere. (Er den nye strukturen (2 bokstavers betegnelse på kapitlene) trådt i kraft? Hvilken del erstatter i så fall I4, og er det noen innholdsmessige endringer i NS 3420? Figur 521.2 Grensekurver for materiale med spesielle krav til dimensjonering av fiberdukfilter (etter NS 3420 I4 : 1999). Materialkrav Område I og III i figur 521.2 er kornfordelingsområder som filterteknisk er enkle, mens område II stiller større krav til fiberduken. Område I omfatter kohesiv jord (leire, leirig silt, kohesiv blandingsjord) og kohesjonen hindrer i stor grad gjennomgangen av finstoff. I tillegg er vanngjennomgangen som oftest lav i disse jordartene. Område II (silt, sandig silt, finsand og blandede friksjonsjordarter) er filterteknisk vanskelige jordarter, som er ustabile og ikke bygger opp et naturlig filterlag. Disse jordartene er erosjonsfarlige, spesielt dersom de er ensgraderte. For å sikre filterstabilitet bør de gitte kriteriene holdes strengt, se figur 521.3, dersom det ikke kan verifiseres gjennom forsøk at fravik kan tillates. 236 Håndbok 018 Vegbygging

Område III omfatter grus og grovsand som stort sett er lite erosjonsfarlige, da de grove kornene i disse materialene kan bygge et filterfast kornskjelett. Filterkriteriene for de enkelte kornfordelingsområdene er gitt i figur 521.3. Område I Materiale Kohesiv jord (leire, leirig silt, kohesiv blandingsjord) Kornfordelingsområde Hydrauliske krav til fiberduk Poreåpning, O 90 Hastighetsindeks, VI H50 (mm) (m/s) O 90 < 0,15 > 0,003 Område III Grus og grovsand O 90 < 0,15 > 0,003 Område II Leire O 90 < 10d 50 og O 90 < 2d 90 > 0,003 Silt O 90 <d 90 > 0,003 Annet 1) 2) O 90 < 10d 50 og O 90 < 2d 90 > 0,003 1) For jordarter med kornkurve som er oppadrettet konkav anbefales O 90 < d 30 2) For gap-graderte jordarter anbefales O 90 < d g, der d g er minste kornstørrelse i fraksjonen som mangler Forklaring: O 90 er dukens karakteristiske åpningsstørrelse målt i henhold til NS-EN ISO 12956 d 50 er den kornstørrelse som 50 % av jordprøven passerer d 90 er den kornstørrelse som 90 % av jordprøven passerer Figur 521.3 Filterkriterier for fiberduk (etter Ref. 13) Ved jordarter i kornkurveområdene I og III vil filterfunksjon og gjentettingsmotstand normalt tilfredsstilles med fiberduk som oppfyller de generelle kravene for duker klassifisert etter NorGeoSpec, hvor de hydrauliske egenskapene skal være som følger: 521.12 For å sikre mekanisk filterstabilitet ved statisk filterbelastning og små gradienter brukes ofte geotekstiler med svært stor poreåpning. O 90 < 0,20 mm (bruksklasse 1, 2 og 3) evt. O 90 < 0,15 mm (klasse 4 og 5) Gap-graderte jordarter er jordarter Hastighetsindeks VI H50 > 0,003 m/s (alle bruksklasser) Valg av duk skal også foretas ut fra inntilliggende massetyper. Dersom duken ikke utsettes for dynamisk trafikkbelastning (for eksempel duk rundt en drensgrøft) kan det benyttes en bruksklasse lavere enn det som er angitt i figur 521.1, men ikke lavere enn bruksklasse 2. Utførelse Fiberduker til filter skal ikke legges i flere lag eller med unødig mye overlapp. Utlegging av duken og påfylling/ifylling av masser skal skje slik at det ikke oppstår rifter eller hull i duken. hvor en eller flere fraksjoner mangler (kornkurve med partikkelsprang ). 521.2 Sand/grus Generelt Filterlag av sand/grus blir lite benyttet i dagens vegbygging, men kan i enkelte tilfeller være et alternativ. Dette er aktuelt der det er god tilgang på sand med riktig kvalitet og der filterlaget kan inngå som en del av et frostsikringslag (se kap. 524). Håndbok 018 Vegbygging 237

521.2 Består forsterkningslaget av sand eller grus, vil disse materialene ofte tilfredsstille filterkriteriet mot grunnen. Filterlag er da unødvendig. Maskinkult og sprengt stein gir et åpent forsterkningslag. Filterlaget må da være grusig og velgradert. Fiberduk bør her med fordel kunne benyttes i stedet. Se kap. 521.1. For å kontrollere om materialet i forsterkningslaget tilfredsstiller filterkriteriet kan filterlaget betraktes som undergrunn. Ved en kornstørrelse d 50 > 2 mm vil filterlaget normalt tilfredsstille kravet mot grunnen og overliggende lag. d 15 betyr den maskevidde (kornstørrelse) som 15 % av materialet passerer. Den kalles også materialets 15 %-størrelse. På samme måte er d 50 = 50 %-størrelse og d 85 = 85 %-størrelse. Materialkrav/filterkriterier Filterlag av sand og grus skal tilfredsstille filterkriteriene både mot materialet i grunnen og mot overliggende lag og skal ha maks. 8 % mindre enn 0,063 mm (regnet av materiale mindre enn 20 mm) dersom filterlaget skal regnes som en del av forsterkningslaget. Består grunnen av silt, kan det være nødvendig å bruke et filter med høyere finstoffinnhold for å oppfylle filterkriteriene (filterlaget regnes da ikke med i overbygningstykkelsen). Består grunnen av leire eller siltig leire, er faren for inntrengning i filterlaget mindre. For slike materialer kan filterlagets d 15 være opptil 0,6 mm. Filterlaget skal normalt oppfylle følgende kriterier, se også figur 521.4: d d 15, filtermateriale 85, undergrunn 5 d 50, filtermateriale og 25 d 50, undergrunn For at filtermaterialet skal være vesentlig bedre drenerende enn materialet i grunnen, gjelder d d 15, filtermateriale 15, undergrunn 5 og minst 50 % av filtermaterialet bør være større enn 2 mm. Figur 521.4 Valg av filtermateriale ut fra filterkriteriene. Utførelse På ferdig planert underlag skal filterlaget være minst 15 cm tykt. Maks. steinstørrelsen skal ikke overstige halve lagtykkelsen. Komprimeringsgraden skal være minimum 93 % Modifisert Proctor. Dette kravet kan fravikes ved bløt undergrunn. 238 Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging 239

522. Forsterkningslag 522.0 Sprengt stein, pukk og kult gir normalt et mer stabilt og bæredyktig lag enn sand og grus, og er ikke i samme grad utsatt for spordannelse, nedkjørte skuldre og erosjon. Ved bruk av sprengt stein vil det av hensyn til forholdet steinstørrelse/- lagtykkelse normalt være nødvendig å øke lagtykkelsen. Ressursmessig vil det ofte være riktig å bruke fjellmasser i stedet for sand eller grus. Mulighet for bruk av resirkulert tilslag (gjenbruksbetong m.v.) bør også vurderes. 522.11 Materialer i vegfundamentet skal med noen unntak være ikke telefarlige (T1), se punkt 520.120. Tunnelmasse har normalt høyere finstoffinnhold enn masse fra dagbrudd. Dette problemet øker ved fullprofilboring. Ved planting av trær langs gater og veger kan det være aktuelt å tilføre sand med et lite innslag av humus i forsterkningslag som har et åpent steinskjelett. Trærne vil da få bedre tilgang på vann og næring. Mengden sand og organisk materiale skal ikke være så stor at steinskjelettet sprenges og stabiliteten blir redusert. Innblandingen av sand gjøres kun for treets rotsystem. En slik løsning er bare aktuell under fortau, g/s-veger og andre områder med liten belastning. Om prøvetaking av materialer, se Håndbok 015 (Ref. 1). Om analyse av materialprøver, se Håndbok 014 (Ref. 6). RED.: Tekst som må vurderes nærmere. Mye av analysene foregår jo nå etter NS-EN i stedet for 014. 522.0 Generelt 522.01 Materialtyper og dimensjonering Om dimensjonering, se kap. 51. Sprengt stein, kult eller pukk benyttes normalt til forsterkningslag. Sand og grus samt gjenbruksmaterialer kan også benyttes. Aktuelle gjenbruksmaterialer er asfaltgranulat og knust betong og tegl. For å oppnå maksimal utnyttelse av materialene ved tykke forsterkningslag er det skilt mellom øvre og nedre forsterkningslag. Tykkelsen på øvre forsterkningslag skal være min. 15 cm. 522.02 Funksjonskrav Forsterkningslagets funksjon er å fordele trafikkbelastningene mot undergrunnen på en slik måte at det ikke oppstår deformasjoner i undergrunnen som kan medføre ujevnheter i vegens overflate. Forsterkningslaget skal også bestå av så sterke og stabile materialer, og være utført på en slik måte, at heller ikke nedknusing eller deformasjoner i forsterkningslaget medfører redusert kjørekomfort i dimensjoneringsperioden. 522.1 Krav til materialet 522.11 Sand, ggrus knust fjell, pukk, kult og sprengt stein og knust betong [ knust asfalt, står det i 018/2005] For materialer til forsterkningslag med øvre siktstørrelse D 90 mm skal leverandøren ha kvalitetssikring og samsvarserklæringer for materialene i henhold til de krav som er gitt i NS-EN 13242. For materialer med øvre siktstørrelse > 90 mm, gjelder ikke kravene i NS-EN 13242. Største steinstørrelse i materialet D Maks skal ikke være større enn 2/3 av prosjektert lagtykkelse. Dette vil normalt bety at øvre siktstørrelse D ikke er større enn halve lagtykkelsen. Dersom grunnen består av materialer i bæreevnegrunne 4 eller dårligere, skal største steinstørrelse ikke være større enn halve prosjekterte lagtykkelse. Samfengt materiale til forsterkningslag med øvre siktstørrelse D 90 mm skal tilfredsstille graderingen i figur 522.1. Kons. Merknad: dersom lastfordelingskoeffisient 0,75 skal gjelde for sprengt stein ved D maks > ½ av lagtykkelsen, bør det presiseres her 240 Håndbok 018 Vegbygging

Gjennomgang i masseprosent Sikt 0/32 0/45 0/63 0/90 125 mm 100 90 mm 100 80-100 63 mm 100 80-100 45 mm 100 80-100 55-92 31,5 mm 80-100 50-90 42-85 16 mm 50-90 40-82 8 mm 22-68 16-60 14-58 2 mm 8-48 7-45 0-35 0-35 Figur 522.1 Krav til korngradering for samfengte materialer til forsterkningslag En grafisk presentasjon av kravene til korngradering er vist som grensekurver i figur 522.2. Kons.: Groveste sortering foreslås endret til 0/90. RED.: Tabell og diagram er nye i 018-sammenheng. Grønn tekst under figur 522.2 er konsulentens. Figur 522.2 Grensekurver for samfengt materiale til forsterkningslag Ang. gulmerket K-tekst nedenfor: Har konsulenten ment at den skal fjernes, omarbeides, tas inn som N- tekst eller hva? Materialet skal i tillegg ha finstoffinnhold som ikke overstiger 7% regnet i forhold til mengden materiale mindre enn 22,4 mm, og et graderingstall C u som er minst 15 for øvre forsterkningslag og minst 5 for nedre forsterkningslag. Merknad: I forhold til grensekurvene er det ikke naturlig å sette krav om Cu > 15 Forsterkningslaget skal bygges opp av materialer som tilfredsstiller kravene i figur 522.1. For forsterkningslag av sprengt stein eller kult/pukk og som har et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, stilles det ingen krav til maksimum andel materiale < 63 µm. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter skal forsterkningslaget inneholde maksimum 87 % materiale < 63 µm av materiale mindre enn 22,4 mm. Det samme krav gjelder for forsterkningslag av sand/grus. Dersom materialet har høyt kalkog/eller glimmerinnhold vil materialet ha lav slitasjemotstand, men tilsynelatende god nedknusningsmotstand (målt med Los Angeles-metoden). Micro-Deval er standardisert metode for bestemmelse av slitasjemotstand på materialer til mekanisk stabilisering, men metoden er ikke i bruk her i landet. Den lignende kulemøllemetoden benyttes normalt kun for å måle dekkematerialers slitasjemotstand, men kan også brukes for vurdering av materialer (med høyt kalk-/glimmerinnhold) til forsterkningslag. Materialet kan brukes dersom mølleverdien (A N ) er mindre enn 19.? Håndbok 018 Vegbygging 241

Kravene i håndbok 018 er basert på en inndeling av sprengt stein i kvaliteter som angitt nedenfor. Sprengt stein, D maks 500 Sprengt stein, D maks 350 Sortert sprengt stein, D maks 500 Sortert sprengt stein, D maks 350 Den øverste meteren av steinfylling kan erstatte forsterkningslaget om materialene tilfredsstiller kravene til forsterkningslaget. Se kap. 255 og 256. For å unngå oppmetningen av finstoff i forsterkningslag av sprengt stein kan det velges sortert sprengt stein. Med sortert sprengt stein menes det godt gradert sprengt stein uten innhold av bruddsubus. I sortert sprengt stein skal andelen materiale mindre enn 31,5 mm ikke overstige 40%.eller 30%? Sand/grus til forsterkningslag skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm ved prøving etter glødetapsmetoden (Ref. 6). Har forsterkningslaget et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein og/eller er godt drenerende, stilles det ikke krav til humusinnhold. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. Materialkrav og kontrollomfang er gitt i figur 522.1 for de ulike typene forsterkningslag. Med Toleranse i figuren menes hvor stor prosentandel av enkeltprøvene som kan avvike fra gitte krav. 20 % tilsvarer 1 av 5 prøver. Maks. tillatt avvik gjelder for prøver som ikke oppfyller kravene. Knust asfalt kan også benyttes som forsterkningslag og bør helst benyttes som øvre forsterkningslag eller avrettingslag. Det vises til kapittel 523.29. RED.: Ryddet hit 22.01.2009. Øvrige deler er hentet inn, dvs. at hele pkt. 522 er på plass, men ikke ferdig ryddet. Kap. 523.1 og 523.2 er tatt inn tidligere, men er foreløpig bare grovryddet. 242 Håndbok 018 Vegbygging

Krav til mekanisk styrke Krav Krav til mekaniske egenskaper Los Angeles-verdi, øvre forst.lag 35 2) Los Angeles-verdi, nedre forst.lag 40 Micro-Deval-verdi, øvre forst.lag 11) 15 Micro-Deval-verdi, nedre forst.lag 11) 20 Mølleverdi, øvre forst.lag 11) 19 Mølleverdi, øvre forst.lag 11) 25 Krav til korngradering og knust andel og komprimering Velgraderte materialer (D 90 mm) Kornfordeling - Graderingkategori (NS-EN 13285) - Sikterenhet (maks. andel overstørrelse) - Maks. andel mat. < 63 µm av materiale < 22,4 mm Andel knuste korn Største steinstørrelse Komprimering (Modifisert Proctor) Sand/grus (D > 80 mm) Maks. pass. 63 µm av mat. < 20 mm Graderingstall Cu øvre forsterkn.lag Graderingstall Cu nedre forsterkn.lag Største steinstørrelse Komprimering (Modifisert Proctor) Pukk/kult 9) Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,4 mm Maks andel overkorn Maks andel underkorn - pukk Største steinstørrelse 14) Komprimering (Nivellement) Sprengt stein Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,4 mm Største steinstørrelse 14) Komprimering (Nivellement) Sortert sprengt stein Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,4 mm Maks pass 31,5 mm 15 % 7 % LA35 LA40 MD15 12) MD20 13) AN19 12) AN25 13) Figur 522.1 GE OC85 CIK/50 2/3 av lagtykkelsen, maks. 125 mm Figur 520.6 8 % 8) 15 1) 5 2/3 av lagtykkelsen, maks. 125 mm Figur 520.6 87 % 8) 20% 20% 2/3 av lagtykkelse 3) maks. 250 mm Gj.snitt siste setning < 10% av total setn. 87 % 8) 2/3 av lagtykkelse 3) Gj.snitt siste setning < 10% av total setn. 7% 40% Kvalitetskrav Toleranser 5) Maks. avvik 20 % +2% Fig. 520.6 20 % 20 % 20 % Fig. 520.6 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20% 20% +2 % -3-1 20 mm 95 % +2 % +5% +5% 30 mm + 1 % +2 % 30 mm +1 % +2% +5% Kontrollomfang Min. 1 prøve for hver mengdeenhet 5 000 m 3 6) 5 000 m 3 6) 5 000 m 3 6) 5 000 m 3 6) 5 000 m 3 6) 5 000 m 3 6) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 5000 m 3 7) 1000 m 3 7) 100 m veg 4) 10) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 100 m veg 4) 10) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 100 m veg 4) 10) 2000 m 3 7) 100 m veg 4) 2000 m 3 7) 2000 m 3 7) 1) Cu 10 kan benyttes for atkomstveger 2) For atkomstveger, P-plasser og G/S-veger kan materialer med LA 40 benyttes som øvre forsterkningslag. 3) Største steinstørrelse skal ikke byggevære mer enn ½ lagtykkelse ved bæreevnegruppe 4 eller dårligere. 4) For atkomstveger økes lengden til 250 m. 5) Maks. antall prøver utenfor krav (20 % tilsvarer 1 av 5 prøver utenfor krav) 6) Produsentens produksjonskontroll i henhold til aktuell standard kan inngå i dokumentasjonen dersom materialet hentes fra en forekomst med kjent og stabil kvalitet 7) Prøver for korngradering skal tas på veg. 8) Finstoff (matr. < 63 μm) regnes av andel matr. < 22,4 mm, se kap. 510.1. 9) Omfatter også samfengt knust tilslag med største siktstørrelse 32-90 mm. 10) Kontrollomfanget gjelder måling på vegen med isotopmåler. 11) Micro-Deval er referansemetoden. Mølleverdi kan benyttes ved praktisk oppfølging, men micro-deval skal benyttes når det er tvil om materialet oppfyller kravene. Håndbok 018 Vegbygging 243

12) For trafikkgruppe A og B kan kravet til nedre forstekningslag benyttes dersom lag ikke er utsatt for anleggstrafikk. 13) Utsettes forsterkningslaget for anleggstrafikk, skal kravet til øvre forsterkningslag benyttes Figur 522.1 Krav til forsterkningslag, ferdig utlagt 522.12 Gjenbruksmaterialer av betong og tegl Gjenbruksbetong i forsterkningslag kan være knust betong (Gjb I) eller knust betong med noe innslag av tegl og andre materialer (Gjb II). Krav til materialsammensetning er gitt i figur 522.2. Krav til kornfordeling for gjenbruksmaterialer er som for øvrige materialer brukt til samme formål. Materialkrav og krav til kontrollomfang er gitt i figur 522.1. Om dokumentasjon og deklarasjon av resirkulert tilslag, se vedlegg 3. Massesammensetnings bestemmes ut fra NS-EN 933-11. Materialkrav Krav til Los Angeles-verdi, øvre forst.lag Los Angeles-verdi, nedre forst.lag Micro-Deval-verdi, øvre forst.lag 3) Micro-Deval-verdi, nedre forst.lag 3) Mølleverdi, øvre forst.lag 3) Mølleverdi, øvre forst.lag 3) Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,5 mm Graderingstall Cu øvre forst.lag Graderingstall Cu nedre forst..lag Største steinstørrelse Komprimering (Modifisert Proctor) 35 2) 40 15 20 19 25 Krav 87 % 8) LA35 LA40 MD15 4) MD20 5) AN19 4) AN25 5) 15 1) 5 120 mm Figur 520.6 Materialer Hoveddelmateriale: Knust betong R C Knust betong, naturtilslag og glass R C + R U + R G Kvalitetskrav Toleranser 5) 20 % 20 % 20 % 20 % Fig. 520.6 Maks. avvik +2 % -3-1 20 mm 95 % Gjb I Knust betong Andre granulære delmaterialer: Knust murverk R B 10 % Knust gjenbruksasfalt R A 5 % Ikke-mineralsk innhold: Glass R G Treverk, papir, metall,plast, gummi, annet, X Kontrollomfang Min. 1 prøve for hver mengdeenhet 5 000 m 3 5 000 m 3 5 000 m 3 5 000 m 3 5 000 m 3 5 000 m 3 1000 m 3 6) 1000 m 3 6) 1000 m 3 6) 1000 m 3 6) 100 m veg 7) 8) Gjb II Blandet masse 90 % 50 % 1) 50 % 1) 2 % 1 % 50 % 5 % 2 % 1 % Flytende partikler 5 cm 3 /kg 5 cm 3 /kg Densitet: 2) Ovnstørr Vannmettet overflatetørr > 2000 kg/m 3 > 2100 kg/m 3 > 1500 kg/m 3 > 1800 kg/m 3 Vannabsorpsjon < 10 % < 20 % 1) For bruksområder der det stilles andre krav til resirkulert tilslag enn renhetskrav anbefales det å holde andelen av ren betong på minimum 80 %. 2) Utføres i henhold til NS-EN 1097-6 (Ref. 2), som angir flere målemetoder (densitet i ovnstørr evt. vannmettet/overflatetørr tilstand). Kravet skal oppfylles for minst en av metodene. 3) Micro-Deval er referansemetoden. Mølleverdi kan benyttes ved praktisk oppfølging, men micro-deval skal benyttes når det er tvil om materialet oppfyller kravene. 4) For trafikkgruppe A og B kan kravet til nedre forstekningslag benyttes. 5) Utsettes forsterkningslaget for anleggstrafikk skal kravet til øvre forsterkningslag benyttes 6) Prøver for korngradering skal tas på veg. 7) For atkomstveger økes lengden til 250 m. 244 Håndbok 018 Vegbygging

8) Kontrollomfanget gjelder måling på vegen med isotopmåler. Figur 522.2 ubunden bruk Krav til massesammensetning for gjenbruksmaterialer for 522.13 Avretting av forsterkningslagetslag 522.13 Dersom krav til For å sikre tilfredsstillende teoretisk høyde og jevnhet ikke oppnås, bør kan det være behov for avretting av forsterkningslaget med mer finkronige masserjusteres med et avrettingslag. Avrettingslaget kan legges ut samtidig med nedre bærelag når bærelaget består av mekanisk stabiliserte materialer. Det er samme krav til avrettingsmaterialer som til materialene i øvre forsterkningslag. Se figur 522.1. For trafikkgruppe B t.o.m. F og for stamveger skal materialene tilfredsstille krav til bærelag. Materialets kornfordeling skal oppfylle filterkriteriene i forhold til forsterkingslag, og i forhold til bærelag hvis dette består av mekanisk stabiliserte materialer, se pkt. 521.2. Avretting kan også utføres med et kombinert øvre forsterkningslag og nedre bærelag av kult, f.eks. sortering 0/22 eller 0/32 mm over sortering 0/120 mm, 22/120 mm eller tilsvarende.. Brukes sorteringen 0/22 mm, skal største tykkelse ikke overstige 100 mm. Kombineres øvre forsterkningslag og nedre bærelag på denne måten skal materialkravene til bærelag være oppfylt. Forsterkningslag av sprengt stein er vanskelig å planere etter kravene til teoretisk høyde, og man bør på et tidlig stadium vurdere hvordan arbeidet skal legges opp og hva slags masser som bør brukes til avretting. Valg av arbeidsopplegg er avhengig av faktorer som: hvilken jevnhet man kan regne med å oppnå på forsterkningslaget type bærelag, og om en ev. avretting kan inngå i dette hvilke avrettingsmasser som er tilgjengelige tykkelse av avrettingslag åpen steinfylling med fare for at finere masse forsvinner i åpne steinlag stabilitet med tanke på videre arbeid med bærelag. Når forsterkningslaget består av 522.2 Krav til utførelse sprengt stein, må oppfyllelsen av filterkriteriene ofte baseres på mer 522.21 Utlegging og transport skjønnsmessige vurderinger. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår sporkjøring eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Det bør unngås at forsterkningslaget slites ned eller tilsøles i anleggsperioden. Utlegging skal foregå slik at forsterkningslaget blir mest mulig homogent. Forsterkningslag av stein tippes på planert lag og skyves ut. Kontrollomfang og toleranser for geometri er vist i figurene 520.3-520.5. 522.21 Dersom underlaget er så lite bæredyktig at det er fare for skader i anleggsfasen, bør det sikres mot dette med spesielle tiltak, for eksempel ved å: øke lagtykkelsen 522.22 Komprimering bruke geonett/fiberduk o.l. bruke bakhunved Krav til komprimering, veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antatt foreta dreneringstiltak minste antall nødvendige passeringer for å tilfredsstille kravet til komprimering er gitt i kap. 520.133. Komprimeringsutstyret og antall passeringer skal tilpasses slik at materialet ikke knuses ned. På undergrunn med lav bæreevne kan det være vanskelig å oppnå god komprimering. På bløt leire (s u < 25 kpa) bør utstyr med stor dybdeeffekt (statisk lineær vekt > 35 kg/cm sammen med høy amplitude) ikke brukes, da bæreevnen kan bli svekket. Det samme gjelder for sensitivitet S t > 8 uansett leirens skjærstyrke. Det bør i disse tilfeller vurderes utlegging i flere tynne lag og bruk av lett valseutstyr. Se forøvrig kap. 23, Grunnforsterkning. Forsterkningslaget kan beskyttes ved at det f.eks. etableres midlertidig anleggsveg som senere fjernes. Forsterkningslaget kan også legges ut i et tykkere lag på deler av vegen for senere å fjerne det øverste laget som er tilsølt. Håndbok 018 Vegbygging 245

Krav til komprimering, veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antatt minste antall nødvendige passeringer for å tilfredsstille kravet til komprimering er gitt i kap. 520.133. Ved bruk av tungt vibrasjonsutstyr må man være spesielt oppmerksom på ledninger og andre konstruksjoner i grunnen. Man må også ta hensyn til rystelsesskader som kan oppstå på bygninger i nærheten. Dette kan forsterkes vesentlig ved spesielle grunnforhold. Tungt komprimeringsutstyr kan også myke opp sensitiv undergrunn og vanskeliggjøre komprimering av forsterkningslaget. Vanninnholdet i materialet bør ved komprimering være 1-2 % under optimalt vanninnhold bestemt ved Modifisert Proctor. 522.3 Kontroll og funksjonskrav Se kap. 520.12 og 520.13. 246 Håndbok 018 Vegbygging