Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen
Forebygge og reparere vegetasjonsskader Miljøeffekter av småkraft - arealinngrep Restaureringsøkologi muligheter og løsninger Miljøløsninger Metoder og teknikker Eksempel på forebygging og reparering smått og stort Konklusjon
Primære inngrep - direkte knyttet til drift av kraftverket Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei
Endringer i vannstrengen (elva) Endra vannføring Fysisk landskap, estetikk Livsmiljø for arter knyttet til rennende vann Avbøtende tiltak Minstevannføring
Vannvei og rørgate 2008 2010 2013
Sekundære inngrep - støttefunksjoner (ikke direkte knyttet til drift av kraftverket) Adkomstveg Massetak og riggområde
Adkomstveg Stor variasjon Dimensjon (bredde, standard), bruk av sideterreng Fra vegløst opp til store veganlegg
Restaureringsøkologi Istandsetting av ødelagte og degraderte naturområder/ økosystemer Teknisk utvikling gir effekter på arter, økosystem og landskap. Hvordan redusere effekter av inngrep? Hvordan reparere gamle inngrep? Skape nye landskap?
Må inkluderes i alle faser av prosjekter 1. Planleggingsfase 1. Formulering av realistiske mål og ambisjoner 2. Formelle planer/lovverk, vilkår 3. Plan for å forebygge «unødige inngrep» 2. Gjennomføringsfase 1. Spare areal 2. Tilrettelegge for gjenvekst 3. Gjennomføre tiltak 3. Evaluering og oppfølging. Dokumentasjon.
Restaureringsmetoder - Verktøykassen for å oppnå målet Foto: A.B. Skrindo
Bruk av lokale arter Større fokus og interesse Utfordring: tilgang og pris på plantemateriale Ingen innførsel av fremmede gener / sorter /arter Økologisk funksjon Nye erfaringer og så langt lite overvåking og data Salix phylicifolia from cuttings Naturmangfoldloven Fremmedartsforskriften forbud mot innført plantemateriale i naturområder
ECONADA ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway. Foto: T. Aamlid
Lokale forhold avgjør valg av løsning og tiltak Krever kunnskap og samarbeid Hva slags inngrep og påvirkning? Lokale miljøforhold (naturtyper, terreng) og effekter Dagens og framtidig bruk Skala (tid og rom) for inngrep og tiltak
Hjerkinn PRO Stortingsvedtaket 1999 en betydelig naturverngevinst framtidig vern tilbakeføring til sivil bruk tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand
2002 2009
Hjerkinn skytefelt 2002
Hjerkinn skytefelt 2005
Hovedprinsipper - vegetasjon 1. Forbud mot innført plantemateriale 2. Unngå nye inngrep under tilbakeføringa 3. Tilrettelegge for naturlig gjenvekst 4. Noen tiltak skal ha rask effekt Bevisst arealbruk Terrengforming, bruk av toppmasser og torver Egenproduserte frø og vierplanter Tett samarbeid mellom byggherre, entreprenør, økolog
15. august 2013 27. august 2013
Foto: Forsvarsbygg/S. Solli
HFK-sletta, lokalt plantemateriale Hjerkinn-frø Vierplanter fra stiklinger
Prinsipper for samarbeid og utvikling «Grønt kurs» for anleggsarbeidere Blir evaluert på oppnåelse av miljømål Mange aktører som følger prosjektet Være ydmyke for oppgaven Vær bevisst gjennom hele prosessen Gjensidig utveksling av kunnskap Bruke økologisk kunnskap inn i praktiske tiltak Praktisk kunnskap avgjørende for å få det gjennomført Direkte overføringsverdi til andre prosjekter Vannkraft, vegbygging, andre typer anlegg
Damrehabilitering NVE krav om damrehabilitering Flere ligger i verneområder og fjellvegetasjon Strenge krav til avbøtende tiltak Ferdsel og merka stier
Elgsjøen (GLB), Oppdal/Folldal kommuner Reguleringsdam fra 1914 2 km kjørespor inn til dammen i Knutshø landskapsvernområde Pålegg fra NVE om forsterking av dammen Bygging av anleggsveg først avslått av miljømyndighetene, men seinere innvilga pga god plan for avbøtende tiltak
Avbøtende tiltak høye krav i verneområde Kunnskap og opplæring Velge riktig entreprenør Grønt kurs for anleggsfolk Samarbeid undervegs i hele prosjektet Begrense arealbruk Minst mulig synlig vegtrasè Redusere vegbredden Unngå inngrep i sideterreng, markere inngrepsgrense Best mulig grunnlag for naturlig vegetasjon Gjenbruk av toppmasser Nedsenka bærelag Ingen tilsåing med kommersielle frø (jfr verneforskriften)
Før oppstart (2007) Juni 2012 August 2012 September 2013
September 2013
Forutsetninger for vellykket gjennomføring Klart formulerte mål / ambisjoner Hele prosessen Planlegging, gjennomføring, evaluering Samarbeid Mellom fagdisipliner og profesjoner Kunnskap Vitenskapelig Erfaringsbasert
Planprosess og Miljøundersøkelser (MU) Fokus på nasjonale verdier MEN: Lokale verdier også viktig spesielt for avbøtende tiltak og miljøprofil Nasjonale verdier Lokale verdier
Konklusjon Hvordan utvikle og forbedre merkevaren «miljøvennlig kraft» for å konkurrere med de store? Hvor skal småkraft konkurrere - når de store kan putte mye penger i avbøtende prosjekter? Setter krav til næringa må forbedre miljøprofilen. Husk lokale verdier og avbøtende tiltak!
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger