Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon

Transkript

1 Revidert 23. februar 2010 Revidert 31. mars 2012 (tittel) Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon 1. Innledning Innledning Om anleggseier Andre forhold Fremdriftsplan Beskrivelse av tiltaket Arealbruksplan Vannvei Inntak Vannslipp og vannuttak Kraftstasjon og øvrig bygningsmasse Terrenginngrep og istandsetting Veibygging, riggområder Masseuttak, deponi og tipp Kraftledninger Flom og erosjon Problemområder og avbøtende tiltak Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt... 5 Vedlegg:

2 1. Innledning 1.1 Om anleggseier Organisasjonsnr., tiltakshavers og tiltakets navn, adresse og kontaktinformasjon. 1.2 Andre forhold Kort beskrivelse av tiltaket i forhold til verneplaner, kommunens arealplan og kulturminner. Berørte rettighetshavere og naboer skal ha hatt anledning til å uttale seg om planene. Eventuelle merknader fra naboer som ikke er sendt direkte til NVE skal legges ved planen. Nabovarsel skal være gjennomført før planen oversendes NVE. 1.3 Fremdriftsplan Fremdriftsplan må angi planlagt tidspunkt for oppstart av byggearbeidene, antatt byggetid, tidspunkt for ferdigstilling inkludert opprydding og innsending av ferdigrapport til NVE. 2. Beskrivelse av tiltaket De enkelte elementene i tiltaket må beskrives på en slik måte at kommune og berørte parter kan vurdere dem. Det er i søkers interesse at beskrivelsen er best mulig. Derfor kan det være hensiktsmessig å knytte til seg faglig kompetanse under utarbeidelse av plandokumentet. Lokaliseringen av de ulike anleggsobjektene vises på et oversiktskart i egnet målestokk. I konsesjonen og i det ledsagende dokument Bakgrunn for vedtak vil det fremgå om det er forhold som har vært viet spesiell oppmerksomhet under konsesjonsbehandlingen. Disse må det redegjøres særskilt for. Innholdet i planen som skal godkjennes av NVE før arbeidet settes i gang, justeres etter prosjektets omfang. NVEs veileder Miljøtilsyn ved vassdragsanlegg, nr må brukes som grunnlag for beskrivelse av de enkelte elementene nevnt nedenfor. Eksempler på enkelte av elementene i plandokumentet finnes på: Arealbruksplan Arealbruksplanen skal vise planlagt arealbruk for de enkelte arbeidsstedene som kan være kraftstasjon, rørgate, dammer, riggområder, tipper, massetak og anleggsveier. Registrerte verdifulle naturtyper og rødlistearter innenfor planområdet og ev. vernegrenser skal også inntegnes. Egnet målestokk vil være 1:1000 eller 1:5000. Det må kunne leses ut av planen hvilke inngrep som er midlertidige og som skal tilbakeføres etter anleggsperioden, og hvilke inngrep som er permanente. Ytre arealavgrensning for anleggsarbeidene (marksikringsgrense) må komme tydelig fram på arealbruksplanen og forutsettes fulgt opp i anleggsperioden. Sårbare og utsatte lokaliteter i anleggsområdet som kulturminner, hekkelokaliteter for fugl, spesielt verdifull vegetasjon eller andre utfordrende partier må vies spesiell oppmerksomhet og skal avmerkes i terrenget i anleggsperioden. I tillegg til ovennevnte arealbruksplan som viser alle anleggsdelene samlet, kreves det mer detaljerte utsnitt for inntaksområde, kraftstasjonstomt og ev. områder hvor det er spesielt viktig å begrense arealbruken. For en tilstrekkelig detaljeringsgrad må det her benyttes kartgrunnlag med en 2

3 ekvidistanse på en meter. I de tilfeller hvor det ikke foreligger økonomisk kartverk, må konsesjonær selv bekoste utarbeidelse av kartgrunnlag. 2.2 Vannvei Trase for rørgate må vises på kart. Kryssing av bekker og behov for sprengning må beskrives særskilt. Typisk snitt for legging av rørgate i løsmasser og for rørgate der den må sprenges ned, skal vises. Snittene må vise total bredde på inngrepet i anleggsfasen. Det må redegjøres for massehåndtering i anleggsfasen og eventuelt behov for mellomlagring av masse. Avdekningsmasse skal tas vare på og benyttes ved istandsetting av traseen. Opplegg for dette skal beskrives. Dersom rørgaten ligger i dagen må type rør, fargevalg og utforming av fundamenter beskrives. Spesiell aktsomhet i planleggingen må vises på smale/bratte partier og der rørgate ligger nær opp til vassdraget. Dersom det er vilkår om bygging av tunnel skal drivemåte, behandling av prosessvann, håndtering av eventuell lekkasjevann fra tunnelen og eventuelt sedimentasjonsbasseng beskrives. Denne aktiviteten er forbundet med utslipp som krever tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen behandler slike søknader. 2.3 Inntak NVE legger til grunn god arkitektonisk utforming av inntaket (jf plan- og bygningsloven 29-1 og 29-2). Det skal presenteres målsatte (1:100) plan- og snittegninger som viser materialbruk og fargevalg. I tillegg skal inntakskonstruksjonens tilpasning til terrenget illustreres med tegning som viser de planlagte terrengarbeidene på området. Gamle og nye koter skal tegnes inn. Det forutsettes brukt et kartgrunnlag med meterskoter. Nærmere beskrivelse av inntak finnes i NVE-veiledrne Inntakshåndboken og Små dammer Veileder for planlegging, bygging og vedlikehold. Istandsetting av disse inngrepsområdene eventuelt med avbøtende tiltak der dette er påkrevet skal beskrives. Dersom luftovermetning kan være et problem, må man ta hensyn til dette under planleggingen av inntaket. Hvilke tiltak som utføres for å unngå dette skal beskrives. 2.4 Vannslipp og vannuttak Planen må beskrive arrangement for slipping av pålagt minstevannføring og måling av vannuttaket når dette inngår i vilkårene. For anlegg med manøvreringsreglement (reguleringsgrenser/ minstevannføring) skal planen beskrive kontroll, merking og informasjon angående reglementet (jf. kap B3 i NVE veileder Miljøtilsyn ved vassdragsanlegg). 2.5 Kraftstasjon og øvrig bygningsmasse NVE legger til grunn god arkitektonisk utforming av bygningsmassen (kraftstasjon, inntak, luftesjakt) knyttet til anlegget (jf plan- og bygningsloven 29-1 og 29-2). Det skal presenteres målsatte (1:100) fasade- plan- og snittegninger som viser materialbruk, fargevalg, og overgang til tilgrensende terreng Utforming av avløp inkludert erosjonssikring skal vises på tegning i egnet målestokk. Det skal legges stor vekt på løsninger som demper støyen fra vifter, turbin og generator fra kraftstasjonsbygningen. I internkontrollsystemet som bedriften skal ha for anlegget, skal grenseverdiene for støy være kjent og det skal inngå kontroll og måling av støy etter at anlegget er bygget (jf. forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann av 21. februar 3

4 2003). For tverrslag og portalbygg må utforming og terrengbehandling vises gjennom tegningsmateriale. Er det vilkår om omløpsventil må kapasitet og virkemåte beskrives. 2.6 Terrenginngrep og istandsetting Arealer hvor det er gjort terrenginngrep i forbindelse med anleggsarbeidene skal settes i stand og formes på en måte som er tilpasset det omkringliggende terrenget. Avdekkingsmasser skal tas vare på og benyttes ved istandsetting av berørte arealer. Naturlig revegetering bør tilstrebes, jf. lov om forvaltning av naturens mangfold (lov nr 100), kap. IV om fremmede organismer. Ved bruk av stedegne avdekkingsmasser vil den eksisterende frøbanken i jorda de fleste steder gi en naturlig revegetering som gjør såing overflødig. Fremgangsmåten tilpasses hvert enkelt anlegg og beskrives i planen. Tilsåing kan være aktuelt i tilknytning til kulturlandskap og i bratt, erosjonsutsatt terreng Veibygging, riggområder Veier og riggområder legges så skånsomt som mulig i terrenget. Landskapstilpasning av disse og andre arealer som berøres av utbyggingen må beskrives i tekst og tegningsmateriale. Dette omfatter omfanget av skjæringer og fyllinger samt istandsetting og forming mot sideterreng, og gjelder både midlertidige og permanente inngrep. Det bør vurderes om veier og oppstillingsplasser som sjelden skal brukes kan avsluttes som kjøresterkt terreng fremfor permanent grusede arealer. Kryssing av vassdrag skal beskrives for både midlertidige anleggsveier og permanente veier. For permanente veier skal løsningen også inkludere illustrasjoner. Er det stilt vilkår om veiløs transport, må det beskrives hvordan tiltaket er tenkt gjennomført Masseuttak, deponi og tipp Masseuttak, tipp og andre deponi for masser skal vises på oversiktskart. Utforming av tipp og istandsetting av masseuttak skal beskrives. For masseuttak og deponier skal det utarbeides målsatte tegninger supplert med 3D-tegninger, perspektivskisser eller fotomontasjer som viser før- og ettersituasjonen. Avdekningsmasser deponeres midlertidig for senere bruk i istandsettingen av anleggsområder. Avbøtende tiltak for å begrense innsyn til tippområdet skal beskrives. Det skal også beskrives håndtering av bekker/overflatevann for å redusere erosjon i tipp og deponier, og eventuelt behov for erosjonssikring for å redusere fare for utrasing og tilslamming av vassdraget. Konsesjonæren skal skaffe seg varig råderett over tipper. 2.7 Kraftledninger Foreligger det egen anleggskonsesjon for elektriske anlegg følges disse opp i henhold til denne og energilovforskriften. For andre anlegg skal trasé for kraftoverføring (jordkabel eller luftlinje) beskrives og vises på kart, og det skal redegjøres for landskapstilpasninger. 2.8 Flom og erosjon Dagens flom- og erosjonssituasjon og eventuelle konsekvenser i anleggs- og driftsfasen beskrives. Mulige erosjonsskader langs magasinene, berørte elvestrekninger og utløp beskrives. Sannsynligheten for økt sedimenttransport og tilslamming av vassdrag i anleggsperioden må vurderes. 4

5 2.9 Problemområder og avbøtende tiltak Ved det enkelte anlegg må det gjøres en kartlegging av problemområder som kan oppstå i forhold til naturmiljø og landskap, kulturmiljø og kulturminner. Det må redegjøres for hensiktsmessige konkrete avbøtende tiltak i anleggsfasen. Terskler og tilrettelegging av turstier er eksempler på avbøtende tiltak som kan være aktuelle. Dersom det er vilkår som skal sikre opp- og nedvandring av fisk må dette omtales. Særskilte problemområder vil fremgå av Bakgrunn for vedtak som var vedlagt konsesjonen. 3 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt I henhold til forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann av , plikter konsesjonæren å etablere et system for å sikre seg at planlegging, bygging og drift av anlegget skjer i medhold av gjeldene lover og regler. Det må beskrives hvilke rutiner som blir lagt til grunn for å sikre at utbyggingen skjer i tråd med konsesjon, NVE-godkjente detaljplaner og eventuelle forutsetninger for godkjenning. En prosjekttilpasset kontrollplan og beskrivelse av rutiner for avvikshåndtering i plan og byggefase skal inngå i internkontrollsystemet for prosjektet. Oppstår det behov for å endre utførelsen av anlegget etter at detaljplaner er godkjent av NVE, må det være rutiner som sørger for at endret plan blir sendt NVE og godkjent før planendringen kan iverksettes. Vedlegg: Sjekkliste for vedlegg som skal følge landskap- og miljøplanen: Tema Oversiktsplan hvor lokalisering av anleggsområdene fremgår (kart 1:50 000). Arealbruksplan med marksikringsgrenser, detaljert kart over de enkelte anleggsområder og anleggsveier, sårbare områder som skal merkes i terrenget m.v. Målsatte tegninger av permanente bygningstekniske konstruksjoner i dagen som kraftstasjon, inntak, luftehus inkludert prinsippskisser for terrengtilpasning. Illustrasjoner som 3D-tegninger, perspektivskisser og fotomanipulasjoner av permanente anleggsobjekter og terrenginngrep. Fotografier av berørte områder. Plan for eventuell veiløs transport, Rutiner for avviksbehandling. Eventuelle merknader fra naboer eller berørte rettighetshavere. Utført 5