Grunnkurs i dekontaminering 18. mars 2019 Desinfeksjon Egil Lingaas Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus
Desinfeksjon Eliminasjon eller reduksjon av uønskede mikrober Uskadeliggjør de fleste sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopp Mindre enn 1 av 100.000 vegetative mikrober overlever Inaktiverer vanligvis ikke bakteriesporer Må ikke forveksles med sterilisering
0,1 gram feces Minst 10.000.000.000 bakterier Minst 100.000 bakterier etter desinfeksjon
Antisepsis Desinfeksjon Drepe mikroorganismer på hud eller slimhinner, f.eks. huddesinfeksjon før injeksjoner og operasjoner Teknisk desinfeksjon Gjenstander og utstyr Inventar Gulv, vegger o.l.
Livssyklus for medisinsk flergangsutstyr Anskaffelse 1. Kjøp 2. Lån Rengjøring Desinfeksjon Transport Bruk I alle stadier: Lokalisering Lokaler Utstyr Kompetanse Organisering Prosedyrer Inspeksjon Pakking Avhending 1. Skroting 2. Retur til eier Lagring Transport Sterilisering
RENGJØRING er det viktigste leddet i en dekontamineringsprosess Rengjøring desinfeksjon sterilisering Utstyr som skal steriliseres bør alltid desinfiseres etter vask og før sterilisering
10.000 bakterier
1.000 bakterier igjen 1 av 10 overlever = 90 % reduksjon (1 logaritme)
100 bakterier igjen 1 av 100 overlever = 99 % reduksjon (2 logaritmer)
10 bakterier igjen 1 av 1000 overlever = 99,9 % reduksjon (3 logaritmer)
1 bakterie igjen 1 av 10.000 overlever = 99,99 % reduksjon (4 logaritmer)
Mål på reduksjon av mikrober
1 1 bakterie på 10 objekter 8 2 9 7 3 10 6 4 5
10 1 bakterie på 100 objekter 80 20 90 70 30 99 60 100 40 50 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering 2019
Resistens mot inaktivering Egen resistens Miljøpåvirkning før inaktivering Miljøpåvirkning under inaktivering
Organisk materiale Blod, slim, sekreter, avføring o.l. kan påvirke desinfeksjon på to måter: 1 Mekanisk ved å isolere for varme og hindre kjemiske midler å komme til 2 Kjemisk ved å inaktivere desinfeksjonsmidler
Biofilm Bakterier festet til en overflate og omgitt av en organisk ekstracellulær masse dannet av bakteriene selv Øker bakterienes resistens mot inaktivering
Drap av mikroorganismer Fysiske metoder varme bestråling Kjemiske metoder flytende gass
Desinfeksjon med varme
Koagulasjonstemperatur for eggehvite (protein) Egg albumin + 50 % vann: 56 o C + 25 % vann: 74-80 o C + 18 % vann: 80-90 o C + 6 % vann: 145 o C + 0 % vann: 160-170 o C Lewith 1890
Koking Varmedesinfeksjon Fuktig varme dreper mikrober mer effektivt enn tørr varme Spyledekontaminator (dekontaminator) Vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin)
Holdetid for varmedesinfeksjon i spyledekontaminatorer (NS-EN ISO 15883-3) A 0 = 60 Temperatur Tid A 0 70 o C 600 sek 60 80 o C 60 sek 60 85 o C 19 sek 60 90 o C 0,6 sek 60 93 o C 0,3 sek 60 NB! Forutsetter rengjøring først
Holdetid for varmedesinfeksjon i vaskedekontaminatorer (NS-EN ISO 15883-2) A 0 = 600 Temperatur Tid A 0 70 o C 100 min 600 80 o C 10 min 600 85 o C 3 min 10 sek 600 90 o C 60 sek 600 93 o C 30 sek 600 NB! Forutsetter rengjøring først
Kjemisk desinfeksjon Skal bare brukes dersom det ikke er mulig å bruke varmedesinfeksjon
Resistens mot desinfeksjonsmidler Økende resistens Store virus med membran (HIV) Gram-positive bakterier Store virus uten membran (Adenovirus) Sopp (Candida, Aspergillus) Gram-negative bakterier (Pseudomonas) Trofozoitter (Achantamoeba) Små virus uten membran (norovirus) Mykob9akterier Bakteriesporer Coccidier (Cryptosporidium) Prioner
Testing av kjemiske desinfeksjonsmidler Bactericid Mycobaktericid Tuberkulocid Virucid Yeasticid Fungicid Sporicid Rene forhold Urene forhold
Rene og urene forhold Rene: 0,3 g/l bovint albumin Urene: 3,0 g/l bovint albumin + 3,0 ml/l erytrocytter
Bruksområder for kjemiske desinfeksjonsmidler på det medisinske området Hånddesinfeksjon Hygienisk hånddesinfeksjon Hygienisk håndvask Kirurgisk hånddesinfeksjon eller vask Teknisk desinfeksjon Overflater Uten mekanisk effekt Med mekanisk effekt Instrumenter Tekstiler
31 Reduksjonsfaktor
Minstekrav til antimikrobiell effekt - Europa Antimikrobiell test Reduksjonsfaktor Bakterier 5 log (99,999%) Gjærsopp 4 log (99,99 %) Muggsopp 4 log (99,99 %) Mykobakterier 4 log (99,99 %) Tuberkelbakterier 4 log (99,99 %) Sporer 4 log (99,99 %) Virus 4 log (99,99 %)
Sporer og vegetative C. difficile i avføring 4 log reduksjon Vegetative forms Spores 5 log 4 log 5 log Etter desinfeksjon Jump RLP et al. AAC 2007;51:2883
Norovirus Mer enn 10 12 viruspartikler per gram avføring = 1.000.000.000.000 Opp til 10 5 per 30 cm 2 på flater i sykehus = 100.000 Infeksiøs dose 1 100 viruspartikler Jump RLP et al. AAC 2007;51:2883
35 6 5 4 3 Emerg Infet Dis 2007;13:1339 2
Regelverk og godkjenning av desinfeksjonsmidler Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie Biocidforskriften Forskrift om medisinsk utstyr
37 Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helseog sykepleie Hjemlet i legemiddelloven og er «unik» for Norge
38 Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helseog sykepleie Ethvert kjemisk middel som er beregnet til å bekjempe eller forebygge mikrobiell sykdom, unntatt stoffer som er beregnet til innvortes bruk eller til bruk på hud eller slimhinner, og derfor regnes som legemidler. Kjemiske desinfeksjonsmidler må registreres og godkjennes i samsvar med disse forskrifter før de innføres eller bringes i handelen til teknisk bruk i helse- og sykepleie.
39 Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helseog sykepleie (forts.) Helsedirektoratet avgjør i tvilstilfelle om et preparat eller stoff skal regnes som desinfeksjonsmiddel etter disse forskrifter, og kan bestemme at visse kjemiske desinfeksjonsmidler helt eller delvis skal være unntatt fra forskriftene.
Kjemisk desinfeksjon Alkoholer Halogener (klor) Oksydative midler Biguanider Kvartære ammoniumforbindelser Kombinasjonspreparater
Statens legemiddelverk 41
Desinfeksjonsmidler klassifisert som medisinsk utstyr Desinfeksjonsmidler som er klassifisert og selges som medisinsk utstyr, er klassifisert som medisinsk utstyr fordi de er å anse som nødvendig tilbehør til et medisinsk utstyr. Da må det må det av midlets merking og bruksanvisning tydelig fremgå hvilket medisinsk utstyr det er ment brukt sammen med/på. Kan ikke være markedsført som frittstående medisinsk utstyr, dvs. til bruk på medisinsk utstyr generelt
Alkoholer (etanol, isopropanol, ) Virker på: Vegetative bakterier Sopp Mykobakterier Lipofile virus (med membran) Noen «nakne» virus)
Alkoholer Har dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale og kan derfor bare brukes til desinfeksjon ved lav organisk belastning ( rene flater ) Kan ikke brukes til rengjøring
Halogener (Klor og Jod) Virker på: Vegetative bakterier Virus Sopp Mykobakterier Bakteriesporer (langsomt)
Klor Uorganisk: Calciumhypokloritt Natriumhypokloritt Natrium-dikloroisocyanurat Organisk: Kloraminer Aktivt klor: Den mengde klor som frigjøres ved tilsetting av saltsyre.
Klor Inaktiveres lett av: Organisk materiale Reduserende stoffer Lys Varme Korroderer metaller Aluminium Messing
Oksydative midler Persyrer Pereddiksyre Kaliumpersulfat Klordioksid Hydrogenperoksid
Virkon Kaliumpersulfat (oksydativt middel) Virker på: Bakterier Virus Sopp Protozoer Ikke effekt på mykobakterier og sporer Et av de vanligst brukte desinfeksjonsmidlene i Norge
Virkon Korroderer metaller Aluminium Messing (Stål)
Bredspektret antimikrobiell effekt Pereddiksyre Bakterier Virus Sopp Mykobakterier Bakteriesporer Alger Virker i nærvær av organisk materiale og fjerner biofilm
Hydrogenperoksid Naturlig forekommende melk, honning, munnslimhinne Virker på: Vegetative bakterier (G- > G+) Mykobakterier Virus Sopp En viss effekt på bakteriesporer
Hydrogenperoksid Fordeler Ingen aktivering nødvendig Økt fjerning av mikrober Ingen avfallsproblemer Ingen lukt eller irritasjon Koagulerer ikke blod og fikserer ikke vev til flater Publiserte studier om praktisk bruk Ulemper Problemer med kompatibilitet for messing, sink, kopper og nikkel/sølv-plett (kosmetisk og funksjonell skade) Øyeskade ved kontakt