Landbruksplan for Kvam faktadel



Like dokumenter
Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Oppsummering 2015 FOR JORDBRUKET TOKKE

Kommunesamlingar 2015

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Oppsummering 2014 FOR JORDBRUKET TOKKE

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra

Landbruket i Oslo og Akershus

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

Nasjonalt pilotprosjekt

ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKET I NOTODDEN 2004 Notodden kommune, virksomhet for landbruk, areal og byggesak

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Innherred samkommune

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

DB

Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Barnevern Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

NOTAT Verdiskaping i jordbruket i Aust- og Vest-Agder

Vestlandet ein stor matprodusent

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND

Landbruket i Akershus

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Vår ref. 2013/ Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Statistikk 2010 frå landbruksavdelinga

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Hordaland

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

HORDALANDD. Utarbeidd av

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Notat om historie og kulturlandskap

Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Sogn og Fjordane

GRUNNLAG FOR INNSPILL FRA LILLEHAMMER-REGIONEN TIL NY STORTINGSMELDING OM LANDBRUKS- OG MATPOLITIKKEN

6/10. Fylkesmennene Kommunane. For kommunen: Fylkesmannen. Williksen. Jan-Endre. dep.no Utbetaling

Produksjonstilskot i jordbruket

Sogn og Fjordane Bondelag

Inntekt i jordbruket 2013

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre /02 TUBO

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

AKSJONSPLAN LANDBRUK

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

PENDLING OG BULYST I HARDANGER

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013

Hordalandslandbruket. Status og utviklingstrekk. Nr. 7-12

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Statistikk 2012 frå landbruksavdelinga

Forfall meldt frå følgjande medl.: Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Gunnbjørg Ågotnes Chris. Aksnes Birger Kaland. H Frp

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

1 INNLEIING STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Status Økonomisk status Utviklingstrekk... 9

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

OPPLYSNINGAR TIL REKNESKAPET 2017

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Statsråden. Vår ref 18/144-2

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Administrerende direktørs rapport

Statistikk 2015 frå landbruksavdelinga

Lønnsundersøkinga for 2014

Fylkesrådmannen rår hovudutval for næring og kultur til å gje slik tilråding:

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit april på Quality Hotell Sogndal

Oppdragsbrev strategisk bruk av bedriftsretta investeringsmidlar i landbruket

Transkript:

Landbruksplan for Kvam faktadel Tal søknader produksjonstillegg og oppgjeve areal pr 31/7. Kjelde Statens Landbruksforvaltning. Kvam 1979 1989 1999 2003 Tal søknader 535 386 332 234 Areal i da 24208 21937 23132 21620 Kvinnherad 743 621 426 332 Voss 890 769 632 500 For Kvam er oppgjeve 673 bruk med jordbruksareal over 5 da i 1979. Aktive bruk i statistikken byggjer på produksjonstilleggssøknader. Nedgangen har vore spesielt stor dei siste 5 åra noko som har samanheng med omlegging av landbrukspolitikken. Nedgangen i Kvam (29,5%) har vore større enn tilsvarande for Kvinnherad(22,1%) og Voss( 20,9%). Areal i drift i Kvam varierer noko, men er i hovudsak oppehalde. Produksjonsomfang. Kjelde: Statens Landbruksforvaltning. 1989 1999 2003 (tal bruk) Hestar 58 94 86(31) Mjølkekyr 1358 1230 1146(83) Andre storfe 1798 1902 1880(104) Ammekyr 31 82(16) Vinterfora sauer 5099 5644 5579(115) Mjølkegeiter 117 0 107(1) Avlsgris 60 29 15(4) Slaktegris 397 147 101(4) Verpehøner 18190 17618 16775(4) Pelsdyr/revetisper 683(9) 861(5) Frukt og bærdyrking 81 bruk 78 bruk 923 da 43 bruk 711 da (1979 157 bruk) Dyretalet for hovudproduksjonane er i hovudsak oppehalde. Litt ammekyr har kome til og svinehaldet har gått markert attende. Frukt og bærdyrkinga har og gått markert attende. For 1979 og 1989 er fruktdyrkinga oppgjeve som tal tre, så arealmessig kan det ikkje direkte samanliknast.

Landbruksproduksjonen i Kvam fordelt på postnummerområde. Kjelde Statens Landbruksforvaltning fordelt manuelt for område. Postnr. 5632 5630 5620 5600 5610 5612 5614 Sum Omast. Stra.b. Tørvikb. Norh.s. Øystese Steinstø Ålvik Tal eiged. Eiged. i drift 22 29 36 64 62 13 8 234 Ute av drift Fråflytta eiged Jordbr.ar. i da 2030 2152 2964 6160 6920 670 49 20945 Prod.skog da Frukt/bærareal 35 33 42 226 125 109 115 685 i da Veksthus i m2 300 28800 5720 700 2830 4489 42839 Bruk med 15 12 18 26 25 96 mjølkekvote Mjølkekyr 138 118 197 358 335 1146 Ammekyr 21 17 16 28 Andre storfe 187 195 322 594 582 1880 Vinterf. Sauer 166 730 485 1694 1784 539 83 5481 Verpehøns 8100 37 2007 7 6600 16751 Slaktekylling 95422 95422 Hestar 2 1 15 12 65 3 2 100 Andre husdyrslag 172 r.t. 560 r.t.. 75 r.t. 64 r.t. 861 r.t. 62 % av jordbruksarealet ligg under postnummer 5600 og 5610. 60,5 % av kutalet høyrer til i same område. Det vil seia at dei viktigaste jordbruksområda er konsentrerte i sentale deler av heradet der konfliktane mot anna utnytting av areala er størst. Arealstrukturen pr driftseining fordelt etter postnummer. Areal inkl. leigejord. Postnr/areal 5632 Omast. 5630 Str.b. 5620 Tørv. 5600 Norhs. 5610 Øyst. 5612 Steinst. 5614 Ålvik Sum % Under 50 da 8 5 8 14 2 6 3 46 22,8 50-99,9 da 5 12 6 20 23 7 70 34,7 100-149,9 7 4 9 11 18 49 24,3 da 150-199,9 1 4 4 3 9 21 10,4 da Over 200 da 1 2 2 7 4 16 7,9 Gj.sn. da 92 80 102 108 123 52 6 104 22,8 % har under 50 da i drift, 59 % av bruka i Kvam har eit driftsareal mellom 50 og 150 da og18,3 % over 150da. Areala er samansett av dyrkajord, overfl. dyrka jord og gjødsla beite.

Driftseiningar etter talet på årsverk. Kjelde Jordbr.teljing 1999. Kommune I alt -0,4 årsv. 0,5-09 1,0-1,4 1,5-1,9 2,0-2,4 Over 2,5 Kvam 332 83(25%) 79(23,7) 64(19,2) 53(15,9) 32(9,6) 21(6,3) Kvinnh. 426 102(23,9) 110(25,8) 79(18,5) 77(18,1) 35(8,2) 23(5,3) Voss 632 126(19,9) 138(21,8) 141(22,3) 114(18,0) 69(10,9) 44(6,9) Bruksstrukturen i 1999 var i hovudsak lik i dei 3 kommunane med bort i mot i mot halvparten av bruka på under 1 årsverk. Strukturen i mjølkeproduksjonen i Kvam inkl. samdrifter. Postadr./busk.s. 5632 5630 5620 5600 5610 Sum % Omast. Strandeb. Tørvikb. Norh.s. Øyst. Under 10 kyr 8 6 2 5 4 25 30,4 10-14,9 kyr 5 5 8 5 6 28 34,1 15-19,9 kyr 1 2 7 6 16 19,5 Over 20 kyr 1 2 5 5 13 15,8 Gj.snitt buskap 9,2 9,8 14 16 16 13,8. Godt 30 % har ein buskapsstorleik under 10 kyr. Gjennomsnittsbuskapen er markert minst i Strandebarmsområdet. Buskapsstorleiken elles er ikkje så aller verst, men ein svært stor del av driftsbygningane i mjølkeproduksjonen i Kvam er frå perioden 1970-1990. Nye miljøkrav til husdyrrom for kalvar og ungdyr og framtidig krav om lausdriftsfjøs gjer at investeringsbehovet 10-15 år fram i tid er betydeleg. er i Kvam mjølke/kjøtproduksjon Namn Postnr. Jordbr.ar./dr. Tal prod. Tal mj.kyr Andre st.f. V.f.s. Åse Samdr. 5632 176 2 21 45 DA Røyrvik 5620 233 3 23 34 67 Ljones 5620 142 2 14 19 Ljones S.d. Eide Brattli 5620 291 2 27 47 S.d. Foss Samdr. 5600 383 2 23 39 18 purker DA Neteland 5600 429 2 38 88 Skeie og Opheim S. 5600 146 2 16 37

Valland Børve Kjosås og Stuve S.d. 5600 260 2 21 37 5610 169 2 13 17 53 5610 657 4 55 113 Total 2886 23 251 476 % av 13,7 21,9 mjølkeprod. ene er oppretta etter 2001. Nokre tidlegare samdrifter er avvikla. Driftsforma har på kort tid fått ei ganske omfattande omfang. Trongen for nyinvesteringar og behovet for meir ordna fritid har vore viktige drivkrefter. Økologisk landbruk Det er berre 4 bruk i heile Kvam som driv økologisk. 2 er mjølkeprodusentar og 2 driv økologisk fruktdyrking. Dette er langt under den offisielle målsettinga om 10% økologisk produksjon innan 2010. Landbrukstilknytta tilleggsnæringar. Driftseiningar med tilleggsnæringar. Kjelde Jordbruksteljinga 1999 Total Leigek. Camp. Utl.h. Skogforedl. Juletre/ Pyntegr. Bortf. tomter Utl. av hus Utl. j.ar. Utl. jakt/ fiske Kvam 150(332) 64 31 28 7 21 21 35 9 26 Voss 185(632) 90 19 42 31 15 22 14 29 Kvi.h. 116(426) 43 32 13 9 4 12 27 7 15 Anna till.n. I 1999 var første gongen dette vart fullstendig registrert. Prosentvis har 45,2 % av bruka i Kvam inntekter frå tilleggsnæringar. Tilsvarande tal for Voss er 29,2% og for Kvinnherad 27,2%. Det har vore lite nyetableringar innan utleigehytter i Kvam dei siste 5 åra etter relativt stor aktivitet først på 90-talet. Gardsmat/serveringsbedrifter Det er 6 slike bedrifter knytta til gardsbruk i Kvam.

Bruk av offentlege verkemidlar til landbruket i Kvam. Dette omfattar direkte overføringar frå staten pluss tiltaksordningar innan bygdeutviklingsmidlar BU, både tilskot og lån og andre ordningar administert gjennom fylksemannens landbruksavdeling FMLA, SND og andre tiltak. Tiltak 1999 2000 2001 2002 2003 Produksjonstill. 19816483 18977830 18551993 25301086 23463209 Avløysarordn. 8551340 7413442 6016898 5600000 4900000 Landbruksvikar Skogsvegar 1680465 1213400 1095000 655600 Andre skogtilt. 288447 274332 307623 255981 0 Driftsbygn. rentelån 800000 2025000 3538000 1200000 Driftsb. 500000 1199000 1228000 117000 2790000 Investeringslån/rente st. Dr.bygn. tilskot 400000 614000 725000 387400 676500 Bustadhus, lån 760000 1300000 Kulturlandskap 102870 902585 1253945 339200 132805 Bygningsvern 121500 477900 235595 118000 276900 Områdetiltak 80000 30000 25000 0 33000 BU till.nær. rentelån 200000 BU till.n. inv.l. 529000 276000 733000 1048000 594425 BU till.n. tilskot 507800 168450 464200 400000 256000 BU till.n. etabl. stip. 796010 551475 268000 249000 179800 Bedriftsutvikling 228200 124510 238500 634000 Praktikantordning 50000 50000 52500 52500 52500 Org. beitebruk 88345 66590 65360 85475 55570 Sum 34740460 35124514 34798614 35243242 35910709 Busetnadsverknader av landbrukseigedomane i Kvam. I 1979 var det registerte 671 bruk over 5 da jordbruksareal. Svært få er selde eller fråflytta då det så og sei ingen omsetnad av landbrukseigedomar i Kvam. Vi kan i alle fall rekna at 650 landbrukseigedomar er framleis er hovudgrunnlaget for at bygdene her vert valde som buplass. Dersom ein reknar 3 medlemer pr husstand, gjev dette busetnadsgrunn for 1950 personar innan kommunen. Det utgjer 23% av folketalet.

Verdiskapning i primærlandbruk og landbruksrelaterte bedrifter i Kvam. Verdiskapning i primærproduksjonen Type produksjon kg/l pris års. kr i mill Verdi mjølkeprod. 6466242 3,60 23,3 Verdi storfekjøt 223900 36,- 8,1 Verdi sauekjøt 112000 37,- 4,1 Verdi svinekjøt 40800 25,- 1,0 Pelsdyr 1,8 Eggproduksjon 271490 11,50 3,1 Slaktekylling 95000 15,- 1,4 Samla verdi husdyrproduksjon 250 42,8 Verdi av frukt/bær prod. 13 5,0 Statlege overf. prod.tillegg 22,3 avløysarord. 4,9 Verdiskapning skogbruk tømmer/ved 3,0 Sagbruk 10 5,0 Kjøtverdi av storviltjakt 252 hjort x 65kg x 60,- 15 reinx40x60 1,0 Samla verdiskapning trad. landbruk inkl. off. overf. 84,0 Samla verdiskapning veksthusprod. 73 50,7 Total verdiskapning primærproduksjon 346 134,7 Gjennomsnittleg omsetnad pr årsverk er kr 307692 i tradisjonelt landbruk. Tilsvarande tal for veksthusnæringa er kr 694000. Landbruksbaserte bedrifter i Kvam utanom trad. landbruk og veksthus Bedrifter Tal tilsette Årsverk Brutto omsetn. Tine Vest, Lid 89 83 142,6 mill. jarnind. Gules, Kvam fruktl. Kjosås Krans. Off. og privat rådgj. 23 17,4 10,8 mill. Gardsmat og 15 8,6 3,8 mill. servering 6 bedr. Total 127 109,0 157,2 mill. Tabellen byggjer på opplysningar gjevne av bedriftene i telefonintervju. Desse bedriftene representerer betydelege arbeidsplassar og verdiskaping innan Kvam herad.

Offentleg og privat rådgjeving tilknytta landbruket-dels med Kvam som arbeidsområde eller med vidare distriktsarbeidsfelt. Institusjon Tal tilsette Årsverk Omsetnad mill.kr Kvam herad 3 2,8 1,4 Mattilsynet 6(+3 i Odda) 6 4,5 Hard. Midthord. 2 1,6 1,0 Forsøksring Hardanger Rekneskap 7 3,0 1,4 Helland Rekneskap 4 3 2,0 Tine Vestprodusenttenesta 1 1 0,5 23 17,4 10,8 Sum