Fv555. o_kv02. (Sa2) o_avg04 0.207 daa. o_avg02 0.346 daa. R7.5 5.0 R9.0. o_ft02 6.0 2.5. 0.200 daa. 10x120 R9.0 (H1) o_kv01. o_avg01 0.921 daa.



Like dokumenter
Økonomiske oversikter

Økonomisk oversikt - drift

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Finansieringsbehov

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

Hovudoversikter Budsjett 2017

Brutto driftsresultat ,

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

Budsjett Brutto driftsresultat

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Budsjett Brutto driftsresultat

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet:

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Regnskap Note. Brukerbetalinger

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

Fellesnemnda Orientering

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

FORMANNSKAPET

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Petter Dass Eiendom KF

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Vedlegg Forskriftsrapporter

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

â Høgskolen i Hedmark

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Regionrådet Nordhordland IKS

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Godkjenning av rekneskapen for Åmli kommune 2014

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Vedtatt budsjett 2009

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

INVESTERINGSREGNSKAP

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune

Forsand kommune Saksframlegg

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016.

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Oversyn over økonomiplanperioden

Transkript:

6.0 3x20 3x20 3x20 (A3) (Sa2) 5.0 (Sa2) (H1) 6.5 3.0 Fjell kommune N=6688800 Fv555 2.920 daa. f_avg05 0.333 daa. f_kv04 f_lp03 1.603 daa. 30km/t o_kv03 R4.0 o_avg06 0.673 daa. f_ua03 0.368 daa. 6x45 ureg. kryss R9.0 20x45 6x45 5.0 R9.0 o_kv02 R7.5 o_avg04 0.207 daa. o_ft02 0.200 daa. 2.5 6.0 R9.0 o_avg02 0.346 daa. N=6688700 2.461 daa. 10x120 R9.0 f_lp04 f_pp07 f_kta01 0.041 daa. f_bk04 f_kta04 f_pp04 0.069 daa. f_pp03 0.157 daa. f_pp06 R7.5 R7.5 0.188 daa. f_kv08 f_pp05 0.312 daa. o_avg01 0.921 daa. o_kv01 %-BYA=40% 80 6.5 3.0 N=6688600 TEIKNFORKLARING AREALFØREMÅL (PBL 12-5) Plankart 1 av 1 SOSI ver. 4.5 JURIDISKE TEKSTAR, LINJE- OG PUNKTSYMBOL (JF. REGULERINGSFØRESEGNER) f_bk06 %-BYA=40% 1.524 daa. f_lp01 1.047 daa. f_kv07 f_pp09 0.295 daa. o_ft05 6.0 o_ft04 R4.0 R8.5 2.5 o_ft03 R4.0 f_kv05 f_pp02 0.138 daa. %-BYA=40% f_pp01 0.258 daa. f_kv06 f_lp02 1.285 daa. f_kta02 0.041 daa. 1.052 daa. %-BYA=40% o_ft01 BYGNINGAR OG ANLEGG (PBL 12-5 nr.1) Plangrense (RpGrense) BF Bustader-frittliggjande (1111) Føremålsgrense (RpFøremålGrense) BK Bustader-konsentrerte (1112) Regulert tomtegrense (1203) KTA Kommunaltekniske anlegg (1560) Årsmelding 2013 Regulert senterlinje (1221) UA Uteopphald (1600) LP Leikeplass (1610) Frisiktlinje (1222) Regulert kant køyrebane (1223) SAMFERDSELSANLEGG OG Regulert støyskjerm (1227) TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 2) KV Køyreveg (2011) Regulert støttemur (1228) FT Fortau (2012) Måle og avstandslinje (1259) AVG Anna veggrunn - grøntareal (2019) 51.68 Høgd veg PP Parkeringsplassar (2082) Planeringshøgd bygg o_ Offentleg arealføremål GRØNTSTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 3) f_ N=6688500 Felles arealføremål GST Grønstruktur (3001) Steingard OMSYNSSONE (PBL 12-6 JF. 11-8) SIKRINGS-, STØY- OG FARESONER (PBL 11-8a) Styring, engasjement, tillit og service ILLUSTRASJON Sikringsoner Illustrasjonslinje bygg Frisiktsone ved veg (140) Avkøyrsel f_ua01 0.804 daa. f_ua02 R8.5 f_kta03 0.086 daa. Støysoner H210 H220 Raud sone iht.t-1442 (210) Gul sone iht. T-1442 (220) BASISKART Eigedomsgrense (4011) H370_1 Faresoner H370 Høgspenningsanlegg (370) Geodetisk grunnlag: UTM32_Euref 89 Geodetiske høydegrunnlag: NN1954 Uttaksdato basiskart: 15.11.2011 RpOmråde 43.739 daa. N=6688400 Kartmålestokk: 1:1000 @ A1 Ekvidistanse : 1m 0 25 50m Reguleringsplan, detaljregulering for: Fv555 4.923 daa. %-BYA=25% Mønehøgd =9.0 PlanID: 20110011 Sakshandsaming i følgje plan- og bygningslova 1 Saksgang Dato Plankart datert Kunngjering oppstart 24.11.11 Offentleg ettersyn, vedtak 19.12.13 Offentleg ettersyn, fra - til 08.06.13-20.07.13 08.03.13 08.03.13 Føresegner datert 14.05.13 14.05.13 Slutthandsamning, vedtak 03.12.13 08.03.13 21.11.13 19.12.13 08.03.13 21.11.13 Fjell kommunestyre, vedtak 11.01.14 Kunngjering vedtatt reguleringsplan

Innhald 01 02 03 2 Oppgåvene til kommunen 2 Viktige hendingar i 2013 4 Utvalde nøkkeltal - kommunenivå 9 Ordførar 2013 11 Organisasjon 12 Politiske utval 2011-2015 pr. 31.12.2013 13 Ungdomens kommunestyre 14 Rådmannen 17 Økonomi 2013 37 Revisjonserklæring 39 Tenestene i kommunen 40 Skulesjefen 44 Omsorgssjefen 48 Helsesjefen 52 NAV Fjell 56 Sosialsjefen 60 Barnehagesjefen 64 Kultursjefen 69 Stab og støtteiningar 70 Servicetorgsjefen 72 Plan- og utbyggingssjefen 74 Eigedomssjefen 76 Økonomisjefen 78 Personalsjefen 80 IKT-sjefen 83 Selskap og stiftingar 84 FjellVAR AS 85 Øvrige kommunale selskap og stiftingar 86 Arbeidstakarorganisasjonane og vernetenesta i Fjell 87 Arbeidsmiljøprisen 88 Likestilling 93 Beredskap og tryggleik 94 Utfordringar i tida som kjem (ordførar) 95 Utfordringar i tida som kjem (rådmann) 96 Sotra Arena Kva skal årsmeldinga fortelja deg: kva vi planla å gjera i 2013 kvifor dette var viktig å gjera kva det kosta korleis vi finansierte dette kva resultat vi har oppnådd

Fjell kommune Fjell kommune er eit moderne og pulserande øysamfunn rett vestom Bergen, med 22 720 innbyggjarar. Etter storleik har kommunen ei av dei yngste befolkningane i landet; over 30% av er under 20 år. Kommunen har stor innflytting, og positiv flytte balanse kvart år i nemnte periode. Men kommunen har også relativt stor utflytting, primært grunna bustadsmassen, som ikkje er godt nok differensiert i høve bustadbehov i ulike livsfasar. Kommunen har ein aktiv bustadpolitikk for å bøta på dette. Arealet på 147 km² er fordelt på nordre delen av Store Sotra, Bildøyna, Litlesotra og meir enn 500 store og små øyar, holmar og skjer. Kommunen har fastlandssamband til Bergen, stor tilflytting og eit ekspansivt næringsliv bygd på olje, teknologi og service. Kystbasen CCB og Ågotnes Industriområde er det viktigaste senteret i Vest-Noreg for service og forsyningstenester til oljeverksemder i Nordsjøen. Naturen i Fjell er forma av vêr og vind. Lyngheiar og svaberg, blenkjande vatn og ope hav byr på gode opplevingar. Purpur og nyansar av grått, raudt og blått er sentralt i dei visuelle inntrykka. Historia fortel om eit strevsamt liv her ute ved havet, prega av handle kraft og religiøs nøysemd. Bergensarane kalla folket for havstrilar. Strilane var dristige, handlekraftige og uthaldande. Den gamle strilekulturen er i dag eit stykke vestlandsk kulturhistorie av stor verdi. Ågotnes Fjell Straume Bergen sentrum Dei kommunale tilboda er der folk bur. Vi har i dag 18 grunnskular, kulturskule, vaksenopplæring og vidaregåande skule. Våre to tusen barn under seks år kan velja mellom 11 kommunale og 25 private heildagsog korttidsbarnehagar. Helse- og omsorgstilbodet omfattar to store legesenter og moderne, lettstelte bustader for den som treng hjelp til det daglege. Eit mangfaldig foreinings- og kulturliv med idrettsanlegg, symjebasseng og fotballbaner, lokale kulturbygg, kystkultursenter og tre kyrkjer, legg til rette for kulturelle møtestader og sosiale nettverk. 4 1

Oppgåvene til kommunen 1. For det første skal vi syta for at innbyggjarane i kommunen har det så godt som mogleg innanfor ramma av den norske velferdsstaten. 2. For det andre skal vi syta for at lokaldemokratiske avgjerder blir handsama effektivt og i tråd med intensjonane til kommunestyret. 3. For det tredje skal vi fungera som ein skule for demokratisk leiarskap, der politiske representantar lærer det politiske handverket og kvalifiserer seg vidare for posisjonar i fylkesting og Storting. Hovudoppgåva til kommune styret er å gjera vedtak i alle strate gisk viktige saker Fjell kommunestyre er samansett av ordførar, varaordførar og 43 representantar frå åtte ulike politiske parti. Hovud oppgåva er å vedta alle strategisk viktige saker for kom munen, som overordna planar, budsjett og økonomiske saker, interkommunale samansluttingar o.l. Kommunestyret har 8-10 møte i året. Sakslistene vert lagt ut på internett sidene til kommunen, og møta vert haldne for opne dører. I tillegg har Radio Sotra direktesending og opptak frå kvart møte. Kommunestyret har lagt det daglege politiske ansvaret for drifta av kommunen til tre politiske komitear, kvar med elleve medlemer. Komiteane deler på ansvar og arbeid etter type oppgåver. Dei valde representantane blir støtta i arbeidet av rådmannen og om lag 1500 kommunalt tilsette, som gjev råd og set i verk kommunestyret sine vedtak. Kvart år i desember gjennomgår kommunestyret den kommunale drifta og vedtek årsbudsjett, økonomiplan, handlingsprogram, planprogram og planstrategi for dei komande åra. Alle desse dokumenta har vore ute på offentleg høyring før vedtaket, slik at den einskilde innbyggjar kan koma med innspel. Kvart år vert det utarbeidd ei års melding - som den du no held i handa. Årsmeldinga er rådmannen sin rapport til kommunestyret om korleis han har klart å styra i høve til dei rammene som kommunestyret har vedteke. Mål for organisasjonen Fjell kommune: Engasjement Fjell kommune skal vera ein enga sjerande og motiverande organisasjon å arbeida i, både for politikarar og tilsette. Tillit Fjell kommune skal vera ein organisasjon som er basert på tillit både internt og i høve innbyggjarar, brukarar og andre. Styring Fjell kommune skal vera ein rasjonell og effektiv organisasjon, med klare ansvarstilhøve, tydeleg oppgåve deling og korte kommandoliner. Service Fjell kommune skal vera ein organisasjon som har ord på seg for å yta god service. Viktige hendingar i 2013 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 07.01. For å sikra betre trafikkflyt i rushtida, vart det gjennomført manuell trafikkregulering på riksveg 555 ved Valenkrysset i Knarrvika 31.01. Kommunestyret godkjente reguleringsplan for ny fylkesveg mellom Storskaret og Arefjord. Prosjektet er kostnadsrekna til 135 millionar kroner 14.02. Arbeidsgruppa som har arbeidd med ny skulestruktur, hadde sitt siste folkemøte på Syltøyna i midten av februar. 750 personar møtte opp på samlingane. 21.02. Kommunestyret vedtok kommuneplan for trafikksikring 2013-2016/2020. Det vert lagt opp til kommunale tiltak på 31 millionar kroner i planperioden 05.03. Komité for drift vedtok at namnet på den nye fleirbrukshallen i Straume idrettspark skal vera Sotra Arena. 21.03 Kommunestyret gav klarsignal for å starta opp reguleringsarbeid for fylkesveg 555 Kolltveit- Austefjorden og fylkesveg 561 Kolltveit Ågotnes 31 millionar kroner i planperioden 09.04. Komité for drift gjekk inn for å leggja ned fem barneskular og eín skule mellombels i løpet av dei to neste åra. Kommunestyret gjorde endeleg vedtak i skulestruktursaka i juni. 12.04. I regjeringa sitt framlegg til Nasjonal transportplan vart det sett av to milliardar kroner til nytt sotrasamband. Stortinget slutta seg til framlegget i juni 06.05. Statens vegvesen varsla oppstart av reguleringsarbeidet for Sotrasambandet (Kolltveit-Storavatnet). 30.05. Kommunestyret godkjente driftsmodell for Sotra Arena. Fjell kommune er eigar og har det overordna ansvaret for drift, vedlikehald og reinhald 10.06. Formannskapet vedtok å starta opp arbeidet med områdereguleringsplan for miljølok over riksveg 555. 20.06. Kommunestyret vedtok å leggja ned fire skular i Fjell. Det vart også vedteke ein innsparingspakke for 2013 på 20 millionar kroner 12.07. Fjell kommune overtok formelt fleirbrukshallen Sotra Arena. 11.07. Den nye turvegen mellom Foldnes og Hjelteryggen nærma seg slutten. Mange turgåarar hadde allereie teke i bruk den nye vegen 29.08. Kommunestyret godkjente seks avtalar knytt til drift av Sotra Arena. Idretten/ frivillige lag skal mellom anna ta seg av drift av kafeteria, utleigeverksemd og vakthald/tilsyn. 30.08. Språkåret 2013 vart markert med overrekking av nynorskstafettpinne på Sartor Senter. Ord førar Eli Årdal Berland deltok på vegner av kommunen 09.09. Høgre vart det klart største partiet i Fjell ved stortingsvalet med ein oppslutnad på 36,3 prosent. Arbeidarpartiet vart det nest største partiet med 21,2 prosent. 29.09. Om lag tusen personar var innom Sotra Arena på open hall den siste sundagen i september 02.10. Foldnes gravplass var klar til bruk i oktober. Gravplassen er på 10 dekar. I oktober (03.10.) var det også offisiell opning av den utbetra kommunale vegen på Vindenes. 27.10. Den siste sundagen i oktober var det storstilt offisiell opning av Sotra Arena. Opninga vart kombinert med kvinnelandskamp i handball mellom Romania og Noreg. 11.11. Forsvaret gjennomførte ei stor militærøving i bergensområdet i november. I Fjell var det Fjell festning som var det sentrale området i stridsfasen. 12.11. Fire tidlegare deltakarar på Muligheten fekk eit minne for livet då dei fekk ein tre kvarters samtale med statsminister Erna Solberg på Røde Kors-huset. Mulig heten er eit tiltak i regi av NAV 05.12. Eit kraftig uvér førte til at delar av takbelegget på Øyane distriktspsykiatriske senter løyste seg frå festet og «letta på seg». Eigedomssjefen sine folke viste handle kraft og sikra at takbelegget ikkje vart påført større skader. 19.12. Kommunestyret vedtok budsjettet for 2014. Driftsbudsjettet har ei ramme på 1,4 milliardar kroner, medan det skal investerast for 88,6 millionar kroner i 2014 2 3

Utvalde nøkkeltal - kommunenivå Kostra Alle kommunar er pålagt å føra rekneskapen etter KOSTRA-standard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt datasystem som gjev styringsinformasjon om kommunal verksemd. Data om kommunale tenester og bruk av ressursar på ulike tenesteområde vert registert og samanlikna for å gje relevante opplysningar til brukarar og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og også gje grunnlag for å vurdera om nasjonale mål vert oppfylt. KOSTRA gjev òg kommunen høve til å samanlikna seg med andre kommunar, eller til å samanlikna med seg sjølv over år. Dei aller fleste kommunane fører i dag kostnadene på riktige funksjonar i KOSTRA. Dette gjev gode føresetnader for samanlikningar mellom kommunane. Ein må vere merksam på at ulike måtar å organisera tilbodet på kan vera årsak til avvik mellom kommunane. Til dømes kan ei utskiljing av kommunal verksemd i kommunale føretak og AS føra til slike ulikskapar i datagrunnlaget. Rekneskaps- og tenestedata vert i KOSTRA sett saman til nøkkel tal som mellom anna viser: Prioriteringar viser frie inntekter er fordelt til ulike føremål i kommunen. Dekningsgrad viser tenestetilbodet i høve til mål gruppene for tilbodet. Produktivitet/einingskostnad viser kostnader/bruk av ressursar i høve til tenesteproduksjon. Tenesteindikator viser nøkkeltal som supplerer dei ovannemnde indikatorane. I dei påfølgjande tabellane er Fjell kommune samanlikna med kommune gruppe 13 i KOSTRA-systemet (KG13), kommunar i Hordaland og alle kommunane i landet. I kommunegruppe 13 er det i alt 45 kommunar (2008). Denne Kostra-gruppa vert definert som store kommunar utanom dei fire største byane. Nøkkeldata på tenestenivå følgjer under skildringa av kvar enkelt sektor/sjef. Dekningsgrad Fjell KG 13 Fylke Landet 2006 2007 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,6 93,9 93,9 91,8 94,1 92,4 93,3 91,6 91 90,8 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,4 7,3 9,2 8,8 7,6 6,7 6,6 6,7 7,7 8,1 8,3 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 5,9 6,6 6,8 7 7,4 7,5 7,8 8,1 9,3 9,6 10,1 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kom.helsetjenesten 5,1 6 6 6,2 6,1 6,4 6,7 6 8,7 8,6 8,9 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 55,7........ 52,4.......... Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 86,7 86,7 86,7 86,7 88,9 94,8 83,3 83,3 92,5 93,5 93,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon.. 7,4 6,2 6,6 6,7 7,6 7,5 7,8 12,3 14,8 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 3,6 3,3 3,5 3,3 3,3 3,3 3 3 : : 3,9 20-66 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2,6 2,8 3,2 3,1 3,9 3,4 3,1 2,5 : : 4,7 Sykkel-,gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar pr 10 000 innb. 6 9 6 0 5 6 : 6 23 18 30 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 0 16 16 13 14 14 14 14 20 19 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,5 0,5 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4........ Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA Finansielle nøkkeltall Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA Priotitering Fjell KG 13 Fylke Landet 2006 2007 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,2 0,5-2,1-0,6-3,2-0,5 0,1 0,6 1,8 1,4 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,8 2,4-0,4 3-0,7-3,1-1,1-0,1 2,2 2,7 2,3 Frie inntekter i kroner per innbygger 24195 25312 26878 29260 30885 39732 42251 43874 45371 46603 48196 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 159,2 169,8 169,2 183,5 204,5 211,4 206,7 203 200,9 192,8 196 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 41,3 39,9 21,5 25,5 27,5 22,8 12,1 8,9 15,1 4,6 12,9 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 19959 24845 27349 35567 43807 45564 48528 49610 43042 41630 38405 Fjell KG 13 Fylke Landet 2006 2007 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 5600 6173 17098 8251 22365 104456 119298 127572 118409 122542 120339 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per 64806 71244 77556 81075 90610 96802 102214 103049 92090 98189 100621 innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 921 1159 1275 1478 1649 1702 1805 1838 1910 2024 2133 Netto driftsutgifter pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 5333 5975 6944 6950 7305 7325 8149 8626 14426 15265 15278 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1738 1752 1635 1457 1754 1819 1594 1741 3251 3202 3305 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 1721 1909 2896 3272 3940 3822 4470 5158 6648 6889 7277 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 2651 2817 2952 2806 3186 3004 3239 3307 3287 3670 3811 Produktivitet/einingskostnader Fjell KG 13 Fylke Landet 2006 2007 Korrigerte brutto driftsutg. i kr. per barn i kommunal barnehage 101597 129761 133839 145909 154334 148310 152865 174318 163757 175432 164349 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og 71214 75118 82193 87055 95283 102024 109098 112660 92671 101919 99534 skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,6 13,6 12,5 14,6 13,6 12,8 12,4 11,3 15,1 14,9 14,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr).. 121218 140873 132761 152672 161696 179658 179246 225784 233552 218990 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 856500 983615 1109093 1104037 1072063 1082971 1183986 1241606 1012834 947577 977248 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 2736 3227 3510 3639 3798 4076 3738 3626 2093 3564 3016 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2756 2988 3247 3474 3658 4017 3864 4002 2847 3161 3380 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1972 2070 2174 2217 2218 2261 2261 2129 2265 2288 2474 Gjennomsnittlig saksbeh.tid, vedtatte reg.planer (kalenderdager) 301 248 537 521 516 510 742 0...... Gjennomsn. saksbeh.tid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 90 68 62 90 90 110.. 105...... Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 93709 123342 148638 158309 226062 217938 195222 194038 169340 151446 135400 Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA Lovanvendelse Fjell KG 13 Fylke Landet 2006 2007 Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget... 100............ 95 97 96 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA 88 33 31 80.. 27.. 29 83 64 83 Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA 4 5

Demografiske nøkkeltal Uviklinga i folketal 1988-2013 - utvalte kommunar i Hordaland 1247 Askøy 1246 Fjell 1243 Os (Hord.) Utvikling i tal verksemdar i utvalte kommunar 2008-2013 1247 Askøy 1246 Fjell 1243 Os (Hord.) 1221 Stord 1235 Voss 1263 Lindås 2500 30000 1221 Stord 1235 Voss 1263 Lindås Tilhøyrande tabell 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2000 Tilhøyrande tabell 2008 2009 2010 2011 2012 2013 25000 20000 15000 10000 1221 Stord 14383 15540 16071 16405 17289 18425 1235 Voss 14066 13938 13685 13771 13868 14168 1243 Os (Hord.) 12427 13043 13758 14611 16437 18678 1246 Fjell 14337 15854 17803 19613 21507 23852 1247 Askøy 18682 18529 19465 21522 24432 27346 1263 Lindås 11908 12138 12511 12879 14036 15069 1500 1000 500 1221 Stord 1284 1323 1343 1342 1388 1440 1235 Voss 1718 1790 1800 1811 1866 1940 1243 Os (Hord.) 1252 1334 1352 1333 1387 1449 1246 Fjell 1691 1756 1791 1796 1932 1967 1247 Askøy 1380 1456 1528 1544 1598 1650 1263 Lindås 1201 1223 1245 1291 1315 1308 5000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 1988 1993 1998 2003 2008 2013 Kjelde: SSB Forklaring:Data per 31.12, alle næringar, alle storleikar Kjelde: SSB Forklaring: Data per 31.12 Utviklinga av tal verksemder etter storleik 2008-2013 - Fjell kommune 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Folketalsutvikling etter funksjonelle aldersgruppar 1988-2013 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1988 1993 1998 2003 2008 2013 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre Tilhøyrande tabell 1988 1993 1998 2003 2008 2013 0 år 233 275 296 292 333 333 1-5 år 1165 1384 1691 1653 1630 1700 6-12 år 1824 1724 2073 2532 2555 2447 13-15 år 826 839 773 963 1136 1109 16-19 år 1141 1108 1033 1048 1375 1587 20-44 år 5831 6270 6771 7102 7446 8198 45-66 år 2276 3057 3847 4588 5356 6231 67-79 år 806 911 942 966 1179 1670 80-89 år 205 250 331 416 428 461 90 år eller eldre 30 36 46 53 69 116 1200 1000 800 600 400 200 0 Kjelde: SSB Forklaring:Data per 31.12 Tilhøyrande tabell 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Einmannsføretak 914 950 961 959 1063 1098 1-4 tilsette 380 387 405 410 437 445 5-9 tilsette 162 183 186 186 174 165 10-19 tilsette 133 133 124 121 131 126 20-49 tilsette 75 80 89 94 98 102 50-99 tilsette 17 14 15 13 16 20 100-249 tilsette 8 7 8 9 9 7 250 tilsette og over 2 2 3 4 4 4 Kjelde: SSB Forklaring: Data per 31.12 Omsetning per innbygger i detaljhandel 2009-2013 utvalte kommuner i Hordaland Framskriving av folketal etter funksjonelle aldersgruppar 2014-2039 2014 2019 2024 2029 2034 2039 Tilhøyrande tabell 100000 1247 Askøy 1246 Fjell 1243 Os (Hord.) 1221 Stord 1235 Voss 1263 Lindås Tilhøyrande tabell 25000 20000 15000 10000 2014 2019 2024 2029 2034 2039 0 år 304 377 442 469 481 498 1-5 år 1734 1878 2252 2511 2629 2703 6-12 år 2476 2621 2858 3350 3789 4001 13-15 år 1102 1094 1183 1258 1494 1687 16-19 år 1579 1483 1462 1610 1769 2085 20-66 år 13981 15645 17056 18307 19434 20383 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 2009 2010 2011 2012 2013 1221 Stord 74805 79914 78035 80206 80389 1235 Voss 79059 80681 81838 83465 88560 1243 Os (Hord.) 64876 64528 63597 64923 65587 1246 Fjell 85305 87803 88548 88258 89306 1247 Askøy 47040 46294 49217 49487 49407 1263 Lindås 81177 78864 79259 84533 84593 5000 0 Kjelde: SSB 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre 67-79 år 1504 2188 2674 2973 3419 4220 80-89 år 450 488 671 1114 1489 1647 90 år eller eldre 107 119 135 157 242 430 10000 0 2009 2010 2011 2012 2013 Kjelde: SSB Foklaring: Data per 01.01. Tallene er i kroner og eksklusiv omsetning av motorkjøretøyer og bensin, og eksklusiv merverdiavgift 6 7

Ordførar 2013 Ordførar Eli Årdal Berland Året 2013 står fram som ein viktig milepæl i arbeidet med å realisere kommunens fremste politiske målsetnad dei siste åra bygginga av nytt Sotrasamband. Det var ein stor glede å få meldinga då Stortinget vedtok Nasjonal transportplan (NTP) 18 juni. Dette er ein plan som legg opp til bygging i perioden 2017-2021. Prosjektet er kostnadsrekna til om lag sju milliardrar kronar. Prosjektet vert delvis finansiert av bompengar. Få å være ein kommune med en av landets yngste folkesetnader, har tida henta oss og vi liknar no meir på ein gjennomsnittskommune i høve til aldersstega. Medan dei eldre blir fleire, og talet aukar raskt, har talet unge flata noko ut. Dette gjer oss særlege utfordringar i høve til organiseringa av tenestene. Eit døme på korleis ein vil møte desse utfordringane er Helsebyen på Straume, som utviklast i stort tempo. Korleis ein skal organisere skulen på ein best mogleg måte for å kunne svara på framtidas pedagogiske utfordringar, var eit viktig politisk tema i 2013. Kommunestyret vedtok 20 juni. at ein frå skulestart på hausten skulle overføre elevane ved Algrøy skule og Syltøy skule til Skålevik skule. Kommunestyret vedtok og å leggje ned Ekerhovd skule når Kolltveit skule er ferdig tilrettelagt for forventa elevvekst, tidlegast frå nytt skuleår 2014. Misje skule vert nedlagt når Landro skule er ferdig tilrettelagt for forventa elevvekst, tidlegast frå nytt skuleår 2015. Den sterke folketalsveksten fortsett i Fjell. Samstundes planleggjast framtidas fjellsamfunn for full maskin. Kommunedelplanane for Ågotnes og Bildøy blei vedtekne i 2013. Dette er store planar som mellom anna skal bidra til å stetta etterspurnaden etter mangearta bustader, areal til næringslivet og betre sosial og teknisk infrastruktur, i kommunen. Kommuneplanens arealdel er under revisjon, og planlagt ferdig i 2014. Eit stort høgdepunkt i 2013 var opninga av Sotra Arena. Hallen er på om lag 9 200 kvadratmeter og har tre speleflater, der to speleflater utgjer arenahallen med 2 650 sitjeplassar i tillegg til om lag 500 ståplassar. Dette er ein av dei største, og den mest moderne fleirbrukshallane i Bergen og omegn. Hallen blei offisielt opna 27. oktober med landskamp i handball for kvinner mellom Romania og Noreg. Hallen eigast i sin heilskap av kommunen. Samanfallande med økonomisk uro i verda dei seinare åra, har den sterke satsinga kommunen har gjennomført på nybygg og moderne infrastruktur, pressa økonomien kraftig. Svekka eigenkapital, likviditet, og disposisjonsfond samt sal av andelar i det langsiktige kapitalfondet vitnar om det. Likevel har kommunen i 2013 klart å snu den negative trenden gjennom kraftig effektivisering av verksemda, og justering av drifta. Til slutt vil eg takka alle våre samarbeidspartnarar, kommunestyret sine representantar og alle tilsette i Fjell kommune for ein flott innsats og eit godt samarbeid i 2013! Hjeltholmen nord for Anglavika Eli Årdal Berland 8 9

Organisasjon Kommunestyret Kontrollutval Formannskapet Andre nemnder, råd og utval Kommunale selskap og stiftingar Sotra brannvern IKS Komité for drift Komité for finans og forvaltning Komité for plan og utvikling Rådmannen arbeidstakarorg. Stab- og støttefunskjonar Driftsfunksjonar Fjell VAR AS Plan og utbyggingssjefen Rådgjevargruppe Prosjekt Skulesjefen Gode Sirklar AS Tryggleik og beredskap Verneteneste og arbeidstakarorg. Omsorgssjefen Personalsjefen Barnehagesjefen Fjell kommunale pensjonskasse Økonomisjefen Helsesjefen Andre stiftingar Servicetorgsjefen Sosialsjefen Eigedomssjefen NAV Fjell IKT-sjefen Kultursjefen Kommunestyret 2011-2015 Namn Rolle Parti Namn Rolle Parti Namn Rolle Parti Eli Årdal Berland Leiar Høgre Eivind Solsvik Medlem Fremskrittspartiet Johnn Ravnkilde Hardang Medlem Kristeleg Folkeparti Odd Bjarne Skogestad Nestleiar Kristeleg Folkeparti Torgeir Benjamin Nyborg Medlem Fremskrittspartiet Bjarte Dyvik Haugstvedt Medlem Kristeleg Folkeparti Janne Monsen Medlem Fremskrittspartiet Marianne Sandahl Bjorøy Medlem Arbeidarpartiet Jan Utkilen Medlem Sotralista Tonje Tangen Alvsvåg Medlem Arbeidarpartiet Jan Arthur Nilssen Medlem Høgre Kjell Rune Garlid Medlem Sotralista Ranveig Hjørdis Frøiland Medlem Arbeidarpartiet Tom Georg Indrevik Medlem Høgre Tove Iren Vindenes Medlem Sotralista Gunnar Hannisdal Medlem Arbeidarpartiet Kirsten Syljeset Medlem Høgre Jarle Syltøy Medlem Sotralista Jan Arne Karlsen Medlem Arbeidarpartiet Elisabeth E. Sandvik Medlem Høgre Elna Nybakk Medlem Sotralista Sveinung Vethe Medlem Arbeidarpartiet Gunnar Buvik Medlem Høgre Johannes Olav Nordland Medlem Sotralista Eva Vik Medlem Arbeidarpartiet Henning Arve Lundekvam Medlem Høgre Svein Magne Lie Medlem Arbeidarpartiet Anita Vindenes Medlem Høgre Johannes Kobbeltvedt Medlem Senterpartiet Anne Hestnes Medlem Arbeidarpartiet Ernst Morten Einarsen Medlem Høgre Torsetin Haugen Turøy Medlem Arbeidarpartiet Cecilie Rathem Medlem Høgre Berit Erstad Andersen Medlem Sosialistisk Venstreparti Helena Morland Hansen Medlem Høgre Vidar Arnesen Medlem Fremskrittspartiet Bjørn Rathem Medlem Høgre Tore Magne Turøy Medlem Venstre Daniel-Victor Sandvik Medlem Fremskrittspartiet Ronny Ekren Medlem Høgre Hege I Spigseth Hovland Medlem Venstre Ann-May Aase Medlem Fremskrittspartiet Trude Farstad Medlem Fremskrittspartiet Liv Urhaug Medlem Kristeleg Folkeparti Tore Lønøy Medlem Uavhengig M/S Ann Mari på veg mot Hissøyna Tal på møter og saker i kommunestyret, formannskapet og faste utval Namn på utval Tal politiske møte 2012 Tal politiske møte 2013 Tal politiske saker 2012 Tal politiske saker 2013 Kommunestyret 11, inkl. strategi og budsjettseminaseminar 12, inkl. strategi- og budsjett- 136 140 Formannskapet 17, inkl. 1 Tinget i Vest 11, inkl. Tinget i Vest 70 60 Komite for drift 11 10 80 90 Komite for finans og forvaltning 11 10 112 77 Komite for plan og utvikling 14, inkl. 3 synfaringar 11, inkl. 5 synfaringar 190 210 10 11

Politiske utval 2011-2015 pr. 31.12.2013 Ungdomens kommunestyre Eli Årdal Berland Tom Georg Indrevik Vidar Arnesen Tore Lønøy Formannskapet Komité for plan og utvikling Komité for drift Komité for finans og forvaltning Eli Årdal Berland leiar Høgre Tom Georg Indrevik leiar Høgre Vidar Arnesen leiar Fremskrittspartiet Tore Lønøy leiar Uavhengig Odd Bjarne Skogestad nestleiar Kristeleg Folkeparti Daniel-Victor Sandvik nestleiar Fremskrittspartiet Johnn Ravnkilde Hardang nestleiar Kristeleg Folkeparti Jan Arthur Nilssen nestleiar Høgre Marianne Sandahl Bjorøy Arbeidarpartiet Tonje Tangen Alvsvåg Arbeidarpartiet Gunnar Hannisdal Arbeidarpartiet Jan Arne Karlsen Arbeidarpartiet Ranveig Hjørdis Frøiland Arbeidarpartiet Svein Magne Lie Arbeidarpartiet Sveinung Vethe Arbeidarpartiet Anne Hestnes Arbeidarpartiet Gunnar Hannisdal Arbeidarpartiet Janne Monsen Fremskrittspartiet Eva Vik Arbeidarpartiet Britt Hjørdis Svendsen Fremskrittspartiet Vidar Arnesen Fremskrittspartiet Henning Arve Lundekvam Høgre Ann-May Aase Fremskrittspartiet Gunnar Buvik Høgre Trude Farstad Fremskrittspartiet Anita Undal Høgre Kirsten Syljeset Høgre Cecilie Rathem Høgre Tom Georg Indrevik Høgre Kirsten Syljeset Høgre Jan Utkilen Sotralista Tore Magne Turøy Venstre Liv Urhaug Kristeleg Folkeparti Kjell Rune Garlid Sotralista Johannes Kobbeltvedt Senterpartiet Berit Erstad Andersen Sosialistisk Venstreparti Elisabeth E. Sandvik Høgre Ernst Morten Einarsen Høgre Jarle Syltøy Sotralista Elna Nybakk Sotralista Bjarte Dyvik Haugstvedt Kristeleg Folkeparti Tove Iren Vindenes Sotralista Johannes Olav Nordland Sotralista Hege I Spigseth Hovland Venstre Ungdomens kommunestyre 2013-14 Foto: Vigleik Brekke Frå venstre: Markus Haugen, Athina Louise Mikkelsen-Fortun, Harvey Telle, Astrid Rabben, Rebekka Lunde Hansen, Roald Silden Næss, Olav Telle, Preben W. O. Moldøy, Jan Olav Westtrum. Frida Haugro Solsvik var ikkje til stades. Ungdomens kommunestyre, UKS, er interesseorgan for ungdom i kommunen. Kommunale saker vert drøfta og påverka gjennom fast møteverksemd. UKS som høyringsinstans må tidleg inn i prosessar der store saker skal handsamast. Det faste utvalet har ca. 6 møter i året. UKS er sett saman av elleve representantar med vara, i alderen 13-19 år. Alle er valde frå vidaregåande skule, ungdomsskular og ungdomsklubbar i kommunen. UKS har møta sine på Fjell rådhus, med både politisk kontaktperson og koordinator til stades, og møta er opne for alle. UKS har årleg kr 50.000 å dela ut i tilskot til aktivitetar, tilbod, arrangement eller andre tiltak retta mot ungdom i kommunen. 12 13

Rådmannen fylkesveg 555/561 mot Austefjorden og Ågotnes. Våren 2013 vart det gjennomført fleire tiltak på riksveg 555 for å betra trafikkflyten. Ei stor hending i Fjell i 2013, var opninga av Sotra Arena. Den offisielle opninga av fleirbrukshallen vart kombinert med landskamp i handball for kvinner mellom Noreg-Romania den 27. oktober. Denne hallen er eit stort løft for både den organiserte idretten og folkehelsa generelt. Eit anna folkehelsetiltak er dei mange turvegane i Fjell, som til dømes området ved Sotra Arena og den nye turvegen mellom Foldnes og Hjelteryggen. Etter ein omfattande prosess med utgreiing, høyring og folkemøte, vedtok kommunestyret i juni ny skulestruktur. På same møte vart ein innsparingspakke på 20 millionar kroner vedteken. Dette var viktige grep i arbeidet med å gjenvinna den økonomiske balansen. kostnadene i fjor vart noko mindre enn budsjettert. Eit negativt rekneskapsmessig resultat har ført til press på likviditeten gjennom heile året. Det var god skatteinngang i 2013 fram til og med oktober. Fjell kommune vart trekt i skatteinntekter for dei to siste månadene i året som følgje av skatteutjamning. Trekket vart om lag 10 millionar kroner for året under eitt. Totalt var dei frie inntektene om lag ein million kroner lågare enn budsjettert. Avkastninga på langsiktig kapitalfond var på 8,9 millionar kroner i 2013 mot budsjettert 10 millionar kroner. Dei totale finansinntektene var 27,9 millionar kroner i fjor, inklusive 15 millionar kroner i utbytte frå BKK. Dette er tre millionar kroner mindre enn budsjettert, men likevel tilfredsstillande når vi ser det i lys av at Fjell kommune har teke låg risiko og ikkje vore i aksjemarknaden. Dei siste åra har det vore avvik mellom faktisk betalte pensjonspremiar og netto pensjonskostnad som skal visast som ei inntekt i rekneskapen. I 2013 var premieavviket på 9,1 millionar kroner. Dette rammar likviditeten utan at det går fram av driftsresultatet. kasse, Gode Sirklar AS (næring, tettstad og kultur samarbeid med Sund og Øygarden kommunar), Fjell festning (historisk), Galleri Haganes og Langøy Kystkultursenter. Selskapa legg fram eigne rekneskap og årsmeldingar. Fjell kommune har dei siste åra bygd opp eit omfattande samarbeid med nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden gjennom Regionrådet Vest. Fjell kommune si drift har i 2013 i stor grad vore gjennomført innanfor budsjett og i tråd med vedtekne handlingsplanar. Tenesteproduksjonen har vore høg og stabil, og det er ikkje meldt om uventa hendingar eller større avvik. Sjukefråværet i 2013 gjekk opp 0,5 prosentpoeng frå 2012 og vart samla for 2013 på 8,4 prosent. Det vart gjennomført medarbeidarkartlegging i heile organisasjonen hausten 2013. Svarprosenten kom på 60%. Det er litt lågt, truleg av di det er første gong det er gjennomført ei heilelektronisk undersøking. Samla score for heilskapsvurdering av arbeidsmiljøet vart på 4,6 av 6,0. Dette ligg på nivå med landsgjennomsnittet. Dei einskilde tenestestadene arbeider vidare med dei lokale resultata. I 2013 vart arbeidet med den nye verksemdsplattforma vidareført, mellom anna med oppstart av «pilotar» for å testa ut verktøy som skal nyttast i det vidare arbeidet. Rådmann Steinar Nesse 2013 må kunne seiast å vera eit år der vi fekk avklart viktige vegval for korleis fjellsamfunnet skal utvikla seg. Dei sentrale styresmaktene vedtok å prioritera Sotrasambandet, og lokalt vart det gjort strategiske innsparingsvedtak knytt til økonomi og skulestruktur. På grunnlag av kommunestyret sine budsjett- og planvedtak, har medarbeidarane i Fjell kommune arbeidd med å gjenvinna balansen i økonomien og skapt grunnlag for vidareutvikling av fjellsamfunnet. For andre gong vart det gjennomført strategi- og budsjettseminar andre halvår. Denne samlinga viser seg å vera ein god reiskap i arbeidet med å utvikla Fjell kommune til ein robust og økonomisk berekraftig organisasjon og vidareutvikla eit godt samarbeid mellom politikk og administrasjon. Dette resulterte også i stor semje då kommunestyret i desember vedtok budsjettet for 2014. Resultatet for 2013 viser at kommunen langt på veg har oppnådd målet om ein økonomi i balanse. Likevel har vi ikkje heilt oppnådd målet om å koma i ein overskotsposisjon der vi vert i stand til å møta dei framtidige utfordringane som vert stilte til ein moderne og framtidsretta kommune. Det var stor jubel då regjeringa i april presenterte Nasjonal transport plan der det var sett av to milliardar kroner til Sotrasambandet. Seinare vart planen vedteken av Stortinget, og reguleringsplanarbeidet for Sotrasambandet går no for fullt. Det er også gjeve klarsignal for å starta opp reguleringsplanarbeid med I oktober vart Foldnes gravplass klar til bruk. Resultatet vart eit nydeleg anlegg like ved kyrkja. I fjor haust kunne også den utbetra kommunale vegen på Vindenes offisielt opnast. Dette er ein del av trafikksikringsarbeidet i Fjell. I november fekk fem deltakarar på Muligheten eit minne for livet då dei fekk ein tre kvarters lang samtale med statsminister Erna Solberg. Muligheten er eit tiltak i regi av NAV Fjell som har gjeve gode resultat. Regionrådet Vest tok initiativ til å få gjennomført ein moglegheitsstudie om samanslåing av dei fire kommunane i region vest. Etter drøfting i kommunane, vart det konkludert med at det ikkje var grunnlag for å gå vidare med eit slikt studie i denne omgang. Det er likevel venta at den nye regjeringa vil leggja føringar for den framtidige kommunestrukturen i Noreg. Fjell kommune er framleis ein attraktiv kommune å bu i. Folkeveksten i 2013 var på om lag 600 personar, og ved utgangen av året var det knapt 23 900 innbyggjarar i kommunen. Drift Også i 2013 vart det gjennomført viktige grep for å få økonomien i balanse. 2013 vart gjort opp med eit brutto driftsresultat på 7,9 millionar kroner. I 2012 vart resultatet på 1 million kroner. Rekneskapen er gjort opp med eit negativt netto driftsresultat (meirforbruk) på 1,7 millionar kroner (2012: minus 14,5 millionar kroner). Det rekneskapsmessige resultatet i fjor viser ein minus på 15,6 millionar kroner. Dette er ei forbetring på om lag 18 millionar kroner i forhold til året før. Også i 2013 har sektorane hatt god budsjettdisiplin og levert gode resultat. Underskotet skuldast i hovudsak meirforbruk hjå Omsorgssjefen og Sosialsjefen. Dette meirforbruket var forventa på grunn av sterkt press på tenestetilbodet. I tillegg slår «utanbygds barn» (barnehage) og avrekning knytt til private barnehagar for 2012 negativt ut på rekneskapen for 2013. Pensjons Investering, lån og fond Fjell kommune har gjennomført store investeringsprosjekt dei siste åra. Med store prosjekt som Tranevågen ungdomsskule, Straume terapisenter, Øyane distriktspsykiatriske senter og Sotra Arena har lånegjelda auka kraftig dei siste åra. Investeringsnivået har lege på mellom 120 og 218 millionar kroner dei siste fem åra. I 2013 vart det investert for 144,3 millionar kroner. Gjelda har auka frå 370 millionar kroner i 2004 til vel 1,3 milliardar kroner ved utgangen av 2013. Delar av gjelda er knytt opp mot etableringslån og langsiktige leigeavtalar som t.d. Øyane DPS (Helse Bergen). Gjelda per innbyggjar har auka frå 18 480 kroner i 2004 til om lag 57 000 kroner ved utgangen av 2013. Det rekneskapsmessige meirforbruket i 2013 (netto driftsresultat pluss netto avsetningar) var på minus 15,6 millionar kroner. Dette kan dekkjast av disposisjonsfondet som ved utgangen av 2013 vil vera på 90,1 millionar kroner etter at det er teke omsyn til det rekneskapsmessige meirforbruket i 2013. Då er også disposisjonsfondet styrka med 13,5 millionar kroner frå gjeldsavdragsfondet. Disposisjonsfondet er dei siste åra gradvis svekka. Ubunde kapitalfond var ved utgangen av 2013 på 104,1 millionar kroner. Driftsnivået må justerast Rekneskapsresultata dei fire siste åra viser at det ikkje er balanse mellom inntekter og utgifter i Fjell. Fjell kommune sin lang siktige strategi er å spara i gode år og bruka reservane i magre tider. Negativt netto driftsresultat i fire år har tært på reservane. Året 2013 viser at vi har kome eit godt stykkje på veg, men arbeidet med å gjenvinna den økonomiske balansen må halda fram. Målet er å arbeida seg fram til at netto driftsresultat utgjer tre prosent av driftsbudsjettet. For Fjell kommune er dermed målet eit netto driftsresultat opp mot 40 millionar kroner. Dette vil sikra tenester med god og stabil kvalitét. Delar av Fjell kommune si verksemd er lagt til eigne selskap og stiftingar. Dette gjeld FjellVAR AS (vatn, avlaup og renovasjon), Fjell bustadstifting (alle bustader og nye barnehagar), Sotra Brannvern IKS (samarbeid med Sund kommune), Fjell kommunale pensjons KOSTRA-tal, kvalitétskommuneprogrammet og andre rapportar syner at Fjell kommune leverer kostnadseffektive tenester av høg kvalitét. Det same viser brukarundersøkingar. Fjell hamna på femteplass på landsbasis for 2013 i ei undersøking av kor trygg kommunen er å bu i (Sentio Research). Det vert likevel arbeidd med strukturelle endringar og omstilling. Saka om konkurranseutsetjing vert følgd opp med enkeltsaker. Etter vedtak i kommunestyret følgjer rådmannen opp omlegging av skulestrukturen. Kommunen har ikkje vore involvert i store negative samfunnsmessige hendingar som har kravd innsats frå kriseleiinga. Fjell kommune deltok i Øving Hordaland i november. I november gjennomførte også Forsvaret ei stor øving der heile kommunen var øvingsområde. Den mest omfattande militære aktiviteten var konsentrert ved Fjell festning. Elles har Fjell kommune i samarbeid med Askøy, Sund, Øygarden og Austevoll i 2013 arbeidd med felles ROS-analyse. Fjell kommune har halde fram med arbeidet for å betra likestillinga. I 2013 har Fjell kommune gjennomført eit eige prosjekt knytt til arbeidstidsordningar med sikte på å få redusert graden av ufrivillig deltid gjennom alternative turnus- og arbeidstidsordningar. Med dette legg rådmannen fram rekneskapen for 2013 med grunnlag i lovar og forskrifter og i samsvar med retningslinjer for god kommunal rekneskapsskikk. 14 15

Økonomi 2013 Hovudoversikt drift (Tal i heile tusen) Regnskap 2013 Rev. budsjett 2013 Oppr.budsjett 2013 Regnskap 2012 Auke Driftsinntekter Brukerbetalinger 47 676 369 45 522 000 45 522 000 43 714 937 3 961 432 Andre salgs- og leieinntekter 45 849 993 48 867 000 48 812 000 45 895 772-45 779 Overføringer med krav til motytelse 170 201 926 168 534 000 129 124 000 174 488 834-4 286 908 Rammetilskudd 458 791 979 469 000 000 469 000 000 449 366 000 9 425 979 Andre statlige overføringer 17 762 404 16 888 000 16 888 000 17 330 049 432 355 Andre overføringer 264 210 240 000 240 000 256 923 7 287 Skatt på inntekt og formue 587 679 125 578 369 000 598 369 000 534 115 207 53 563 918 Eiendomsskatt - - - - - Andre direkte og indirekte skatter - - - - - Sum driftsinntekter 1 328 226 005 1 327 420 000 1 307 955 000 1 265 167 722 63 058 283 Driftsutgifter Lønnsutgifter 697 622 133 698 734 000 667 857 000 664 049 796 33 572 337 Sosiale utgifter 172 612 696 175 261 000 199 765 000 171 470 086 1 142 609 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 135 154 798 129 808 000 124 147 000 124 644 180 10 510 619 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 191 213 996 189 765 000 190 415 000 187 177 809 4 036 187 Overføringer 78 460 259 63 636 000 59 789 000 73 203 314 5 256 945 Avskrivninger 45 302 040 45 300 000 45 300 000 43 649 351 1 652 689 Fordelte utgifter - - - - Sum driftsutgifter 1 320 365 922 1 302 504 000 1 287 273 000 1 264 194 536 56 171 387 Brutto driftsresultat 7 860 083 24 916 000 20 682 000 973 186 6 886 897 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 19 030 993 20 924 000 20 924 000 11 416 645 7 614 348 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 8 866 459 10 000 000 10 000 000 18 039 744-9 173 285 Mottatte avdrag på utlån - - - - - Sum eksterne finansinntekter 27 897 452 30 924 000 30 924 000 29 456 389-1 558 937 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 47 738 432 49 490 000 62 256 000 56 064 144-8 325 713 Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) - - - - - Avdragsutgifter 35 000 000 35 000 000 35 000 000 32 465 048 2 534 952 Utlån - - - - - Sum eksterne finansutgifter 82 738 432 84 490 000 97 256 000 88 529 192-5 790 760 Resultat eksterne finanstransaksjoner -54 840 980-53 566 000-66 332 000-59 072 803 4 231 824 Motpost avskrivninger 45 302 040 45 300 000 45 300 000 43 649 351 Netto driftsresultat -1 678 857 16 650 000-350 000-14 450 266 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - - - Bruk av disposisjonsfond 33 892 211 33 892 000-29 350 708 Bruk av bundne fond 19 596 021 350 000 350 000 2 084 709 Bruk av likviditetsreserve - - - - Sum bruk av avsetninger 53 488 232 34 242 000 350 000 31 435 417 Overført til investeringsregnskapet 18 633 759 17 000 000-15 646 162 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 33 892 211 33 892 000-29 350 708 Avsetninger til disposisjonsfond 13 583 879 - - Avsetninger til bundne fond 1 274 582 - - 5 880 492 Avsetninger til likviditetsreserven - - - - Sum avsetninger 67 384 432 50 892 000-50 877 362 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -15 575 057 - - -33 892 211 Brutto driftsresultat vart positivt med 7,8 mill medan netto driftsresultat vart negativt med 1,7 mill. Samla rekneskapsmessig meirforbruk etter overføring av meirverdiavgiftskompensasjon knytt til investeringar, bruk og avsetjing til fond, vart 15,6 mill. I høve 2012 rekneskapen viser brutto driftsresultat for 2013 ei betring på om lag 6,9 mill. Vidare vart netto driftsresultat betra med om lag 12,8 mill medan rekneskapsmessig meirforbruk vart redusert med 18,3 mill i høve 2012 rekneskapen. Alle resultats torleikane går soleis i riktig retning og er ein konsekvens av at det vart gjort omfattande innsparingstiltak med god effekt i 2013. Det må like vel arbeidast aktivt i åra som kjem for å komme i overskotsposisjon og nå målsetjinga om 3% av driftsinntektene i netto driftsresultat. 16 17

Hovudoversikt investeringar (Tal i heile tusen) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 19 949 426 20 000 000 20 000 000 1 860 398 Andre salgsinntekter - - - - Overføringer med krav til motytelse 7 790 330 42 231 000 42 231 000 1 889 261 Statlige overføringer - - - - Andre overføringer - - - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak - - - 8 835 634 Sum inntekter 27 739 756 62 231 000 62 231 000 12 585 293 Utgifter Lønnsutgifter 4 474 707 - - 3 123 700 Sosiale utgifter 1 395 332 - - 940 606 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 105 223 892 131 700 000 131 700 000 117 029 858 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon - - - - Overføringer 24 820 534 17 242 000 18 742 000 27 816 936 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 8 432 233 - - - Fordelte utgifter - - Sum utgifter 144 346 698 148 942 000 150 442 000 148 911 100 Driftsrekneskapen Oversyn driftsinntekter (Tal i heile tusen) endring 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 12-13 + Driftsinntekter 663 796 688 203 782 588 849 993 931 942 1 013 632 1 071 853 1 161 679 1 265 168 1 328 226 63 058 - Driftsutgifter (inkl. avskrivningar) 647 871 685 952 773 298 845 673 951 098 1 020 105 1 106 165 1 167 725 1 264 195 1 320 366 56 171 = Brutto driftsresultat 15 925 2 251 9 290 4 320-19 156-6 473-34 312-6 045 973 7 860 6 887 + Finansinntekter 29 563 32 830 34 735 35 151 44 736 56 287 45 121 14 993 29 456 27 897-1 559 - Finansutgifter 27 269 19 792 31 351 45 246 56 205 48 743 62 904 85 061 88 529 82 738-5 791 + Motpost avskrivingar 17 912 21 792 24 676 26 008 27 231 29 361 34 921 39 612 43 649 45 302 1 653 = Netto driftsresultat 36 131 37 081 37 350 20 232-3 394 30 432-17 174-36 501-14 450-1 679 12 771 Brukt slik: + Sum bruk av avsetningar 962 4 725 1 844 5 088 50 778 9 675 76 370 31 193 31 435 53 488 - Avsetning til fond/likviditetsreserven 37 093 41 805 39 194 25 320 47 384 3 031 45 274 24 043 50 877 67 384 Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk - - - - - 37 076 13 922-29 351-33 892-15 575 18 317 Tabellen syner at brutto driftsresultat i 2013 er betra med 6,9 mill i høve til 2012 rekneskapen. Netto driftsresultat er betra med 12,8 mill, medan rekneskapsmessig meirforbruk er redusert med 18,3 mill. Fjell kommune er soleis i ferd med å rette opp balansen i driftsrekneskapen. Finanstransaksjoner Avdrag på lån 8 559 818 - - 2 975 388 Utlån 24 098 071 20 000 000 20 000 000 11 702 996 Kjøp av aksjer og andeler 2 800 895 - - 10 256 295 Dekning av tidligere års udekket - - - - Avsetninger til ubundne investeringsfond 340 513 - - 25 736 747 Avsetninger til bundne fond 8 742 615 - - 4 774 894 Avsetninger til likviditetsreserve - - - - Sum finansieringstransaksjoner 44 541 912 20 000 000 20 000 000 55 446 320 Finansieringsbehov 161 148 854 106 711 000 108 211 000 191 772 127 Dekket slik: Bruk av lån 105 081 162 104 211 000 105 711 000 111 153 561 Salg av aksjer og andeler - - - - Mottatte avdrag på utlån 16 301 680 - - 30 346 520 Overføringer fra driftsbudsjettet 18 633 759 - - 15 646 162 Bruk av tidligere års udisponert - - - - Bruk av disposisjonsfond - 2 500 000 2 500 000 5 312 358 Bruk av ubundne investeringsfond 16 357 360 29 313 526 Bruk av bundne investeringsfond 4 774 894 - - Bruk av likviditetsreserve - - - - Sum finansiering 161 148 854 106 711 000 108 211 000 191 772 127 Udekket/udisponert - - - - Det er ikkje alltid ein naturleg og direkte samanheng mellom budsjett og forbruk på investeringssida, slik ein finn det på driftssida. Investering og utbygging går gjerne over fleire år, og fordelinga dei einskilde åra er vanskeleg å fastslå på førehand. I skjema 2 i rekneskapen kjem samanhengen over tid fram, jfr note xxx Strategien kring investeringar er å redusere investeringstakten og auke eigenfinansieringa (t.d. sal av eigedom) som i sum reduserer låneopptaket. Den største investeringa i 2013 var Sotra Arena som vart opna hausten 2013. Total kostnadsramme for hallen er rekna til om lag 165 mill, kor om lag 51 mill vart brukt i 2013. Som del av finansieringa av investeringar i 2013 vart det seld eigedom for om lag 20 mill, i tråd med budsjett. Investeringsrekneskapen i 2013 viste netto investeringsutgifter på 161,2 mill og det mellom anna nytta ubundne investeringsfond på 16,4 mill som mellomfinansiering. Fjell kommune har hatt fleire store investeringsprosjekt dei siste åra, mellom anna Sotra Arena, Øyane DPS samt nye og betra skuler. Av store prosjekt som det er avsett midlar til kan nemnast nytt Lokal medisinsk senter. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2004-2013 Driftsinntekter 2004-2013 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % -2,00 % -3,00 % -4,00 % 5,44 % 5,39 % 4,77 % 2,38 % 3,00 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013-0,36 % - 0,13 % -1,14 % -1,60 % Netto driftsresultat syner resultatet av kommunen si ordinære drift inklusiv finansinntekter- og utgifter. Det er og korrigert for verknaden av at avskrivingar vert erstatta med avdrag på lån. Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at netto driftsresultat over tid bør vere om lag 3% av driftsinntektene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene var 0,13% i 2013 og 1,14% i 2012. Trenden er positiv er positiv dei siste åra, men framleis et stykke unna anbefalinga til TBU. Netto driftsresultat / tilrådd netto driftsresultat 2004-2013 (Tal i heile mill.) 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - -10,0-20,0-30,0-40,0-50,0 36,1 37,1 37,4 19,9 20,6 23,5 25,5 20,2 28,0 30,4 30,4-3,14 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013-3,4-1,7-17,2-14,5 Netto driftsresultat Anbefalt driftsresultat 32,2-36,5 34,9 38,0 39,8 (Tal i heile tusen) 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - Driftsutgifter 2004-2013 (Tal i heile tusen) 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200-664 688 783 850 932 1 014 1 072 1 162 1 265 1 328 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 648 686 773 846 951 1 020 1 106 1 168 1 264 1 320 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsutgiftene auka med 56,1 mill frå 2012 til 2013 og skuldast i hovudsak auke i lønsutgifter samt utgifter til private barnehagar og utanbys born Tabellen syner faktisk netto driftsresultat sett opp mot TBU sin tilråding. Det er framleis ein stor differanse mellom tilrådd resultat og faktisk resultat men denne er redusert i høve 2011 og 2012 18 19

Utvikling brutto driftsresultat 2004-2013 (Tal i heile tusen) Finansrekneskapen Kursvinstar langsiktig kapitalfond (Tal i heile mill) 20,0 10,0 - -10,0-20,0-30,0-40,0 15,9 9,3 7,9 2004 2,3 2005 2006 4,3 2007 2008 2009 2010 2011 1,0 2012 2013-19,2-6,5-6,0-34,3 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - -5,0 17,0 22,8 16,9 11,1 17,5 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013-2,3 Avkastninga frå det langsiktige kapitalfondet var positiv med 8,9 mill i 2013, medan den var på 18 mill i 2012. Risikoen i kapitalfondet var låg gjennom heile 2013 då porteføljen berre besto av pengemarknadsfond og obligasjonar. Ved utgangen av året besto porteføljen berre av obligasjonar 26,7 24,4 18,0 8,9 Brutto driftsresultat syner resultatet av kommunen si ordinære drift eksklusiv finansinntekter- og utgifter. Brutto driftsresultat var på 7,9 mill, ei betring på 6,8 mill i høve 2012 rekneskapen Utvikling langsiktig kapitalfond 2004-2013 (Tal i heile mill) Fordeling av brutto driftsutgifter pr. sektor 2013 PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN 2 % EIGEDOMSSJEFEN 9 % STAB 3 % SERVICETORGSJEFEN 3 % PRIVATE BARNEHAGAR 10 % KULTURSJEFEN 1 % 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 208,5 231,3 248,2 259,3 276,8 283,5 307,9 275,6 236,4 215,2-2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 OMSORGSSJEFEN 19 % HELSESJEFEN 6 % SKULESJEFEN 30 % Det vart gjort eit sal av obligasjonar i 2013 på 30 mill for å betre likviditeten. Totalt er det gjort sal av finansaktiva på 137,3 mill i perioden 2009 til 2013. Avkastninga i same periode var på 75,7 mill. I 2010 var det langsiktige kapitalfondet på sitt høgaste med ein saldo på 307 mill. Ved utgangen av 2013 var fondet redusert til 215,2 mill, ein reduksjon på 92,6 mill i høve 2010 NAV 3 % SOSIALSJEFEN 5 % BARNEHAGESJEFEN 9 % Av figuren går det fram at skule og omsorg er dei største sektorane. Deretter kjem barnehageområdet fordelt på kommunal og privat sektor. Den kommunale delen inneheld og felleskostnader som gjeld både kommunal og privat sektor Driftsutgifter pr. innbyggar 2004-2013 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0-33,3 33,8 37,6 40,1 43,3 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 I perioden 2004-2013 har driftsutgiftene pr. innbyggar auka med om lag 67%. For same periode har konsumprisindeksen auka med 18,4% og lønsauke i kommunal sektor har vore på 38,5% 46,4 48,2 51,1 54,4 55,7 Netto finans 2004-2013 (Tal i heile tusen 20 000 10 000-10 000-20 000-30 000-40 000-50 000-2 294 13 038 3 384 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013-10 095-11 469-17 783-60 000-54 841-59 073-70 000-70 067-80 000 Netto finans inneheld finansinntekter som utbytte frå BKK, avkastning frå det langsiktige kapitalfondet samt renteinntekter og finansutgifter som renteutgifter og avdrag. Netto finans viste utgifter på 54,8 mill i 2013, noko som er ein reduksjon i høve 2012 på 4,2 mill. Avdraga er betalt etter minimumsmetoden og utgjer 35 mill. Som følgje av store låneopptak i perioden 2008-2011 utgjer netto finanskostnader framleis ein vesentleg utgiftspost i driftsrekneskapen 7 544 20 21 Langs turvegen Foldnes - Hjelteryggen

Investeringsrekneskapen 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 + Investeringsutgifter 129 143 81 200 65 327 144 983 153 334 218 319 218 753 120 355 148 911 144 347 - Investeringsinntekter 70 105 12 781 11 458 8 010 11 951 21 725 22 335 31 761 12 585 27 740 + Sum finansieringstransaksjonar 39 409 117 019 79 276 37 647 53 990 87 241 76 442 40 793 55 446 44 542 = Sum finansieringsbehov 129 113 185 438 133 145 174 619 195 373 283 835 272 860 129 388 191 772 161 149 Dekt slik: Bruk av lån 19 323 158 003 81 748 139 341 111 296 208 268 235 961 110 486 111 154 105 081 Mottatte avdrag på lån 18 607 10 437 9 268 12 704 9 348 22 330 9 198 9 224 30 347 16 302 Salg av aksjer og andeler - - 4 327 160 5 400 - - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - - - - - - - Overføringer fra driftsregnskapet - - 200 - - 5 067 5 951 15 646 18 634 Bruk av disposisjonsfond - - 20 591 - - 4 000 2 500 5 312 - Bruk av ubundne investeringsfond 7 315 4 997 5 488 22 414 5 886 6 000 8 955-29 314 16 357 Bruk av bundne fond - - 11 523 - - - 1 226 4 775 Bruk av likviditetsreserve - - - - - - - - Sum finansieringstransaksjoner 45 245 173 438 133 145 174 619 131 930 236 598 263 181 129 388 191 772 161 149 Udekket/udisponert 129 067 12 000 - - 63 443 47 237 9 680 - - - I høve til 2012 er finansieringsbehovet redusert i 2013, noko som skuldast sal av eigedom. Vidare er 80% av meirverdiavgiftskompensasjon knytt til investeringar nytta som finansiering Balanserekneskapen Oversikt - balanse Note Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler 19 2 849 105 171 2 678 309 539 Herav: Faste eiendommer og anlegg 1 444 315 833 1 376 318 303 Utstyr, maskiner og transportmidler 26 792 211 27 769 937 Utlån 73 864 320 77 388 452 Konserninterne langsiktige fordringer 98 344 621 87 024 098 Aksjer og andeler 6 150 048 257 147 247 362 Pensjonsmidler 1 055 739 928 962 561 386 Omløpsmidler 2 416 250 131 467 234 006 Herav: Kortsiktige fordringer 31 673 058 33 619 234 Konserninterne kortsiktige fordringer 49 254 490 46 655 788 Premieavvik 3 111 945 888 108 200 504 Aksjer og andeler 215 232 289 236 365 830 Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd 8 144 406 42 392 650 SUM EIENDELER 3 265 355 302 3 145 543 544 Oversikt - balanse Note Regnskap 2013 Regnskap 2012 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker - - AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk - Regnskapsmessig merforbruk -15 575 056-33 892 211 Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - Likviditetsreserve - - Kapitalkonto 12 142 421 928 53 689 264 Langsiktig gjeld 13 2 696 484 122 2 615 041 315 Herav: Pensjonsforpliktelser 1 340 974 348 1 320 432 724 Ihendehaverobligasjonslån 207 000 000 - Sertifikatlån 230 000 000 130 000 000 Andre lån 918 509 774 1 164 608 591 Kortsiktig gjeld 14 209 124 636 227 126 609 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld 186 226 356 206 493 298 Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik 22 898 280 20 633 311 Investeringsrekneskapen (Tal i heile tusen) 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-129 143 81 200 65 327 Sotra Arena (fleirbrukshall 144 983 153 334 218 319 218 753 120 355 148 911 144 347 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Totale investeringsutgifter i 2013 var på 144,3 mill medan den i 2012 var på 148,9 mill. Dei største investeringsprosjekta i 2013 var: Fleirbrukshall 51,4 mill Foldnes gravplass 20,0 mill Kleivane gravplass 6,5 mill Turveg Hjelteryggen-Foldnes 7,3 mill Foldnes gravplass EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 9 359 746 544 303 375 620 Herav: Disposisjonsfond 8 105 657 794 125 966 127 Bundne driftsfond 8 5 230 769 23 552 207 Ubundne investeringsfond 8 104 128 363 120 145 209 Bundne investeringsfond 8 14 806 746 10 839 025 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 3 076 000 3 076 000 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3 265 355 302 3 145 543 544 MEMORIAKONTI Memoriakonto - 620 162 Herav: Ubrukte lånemidler - 620 162 Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene - -620 162 Balansen gjev eit samla oversyn over kommunen sine eigedeler, gjeldspostar og eigenkapital ved utgangen av rekneskapsåret. Eigedelane består av anleggsmidlar og omløpsmidlar. Eigenkapitalen er delt ubundne(disposisjonsfond) og bundne driftsfond samt ubundne og bundne kapitalfond. Gjeld er delt i langsiktig og kortsiktig gjeld. Fjell kommune sitt langsiktige kapitalfond er plassert under omløpsmidlar til marknads verdi med 215,2 mill, medan aksjane i BKK er plasser under anleggsmidlar til bokført verdi med 93,8 mill. På passivasiden i balansen har vi under eigenkapital fondsmidlar med totalt 229,8 mill før ein tek omsyn til årets meirforbruk. Tilsvarande tal for 2012 var 280,5 mill. Viktige trekk ved balansen er at bankbehaldning er redusert frå 42,3 i 2012 mill til 8,1 mill i 2013, noko som viser svekka likviditet i 2013 i høve 2012. Vidare er netto premieavvik pr. 31.12.2013 på 89 mill. Dette skal belastast driftsrekneskapen dei neste åra. Arbeidskapitalen, som er omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld, viser totalt ein reduksjon på om lag 33 mill. Balanserekneskapen 2004-2013 (Tal i heile tusen) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidlar 1 270 302 1 381 829 1 496 015 1 677 107 1 942 457 2 173 194 2 445 689 2 509 019 2 678 310 2 849 105 Omløpsmidlar 311 482 406 670 455 440 495 419 442 446 514 362 532 087 539 940 467 234 416 250 Sum Eiendeler 1 581 784 1 788 498 1 951 455 2 172 526 2 384 903 2 687 556 2 977 776 3 048 959 3 145 544 3 265 355 Eigenkapital 583 670 594 338 590 842 608 326 634 105 627 569 614 949 393 541 303 376 359 747 Langsiktig gjeld eks. pensjon 369 619 517 466 569 230 707 130 758 177 946 866 1 195 461 1 284 813 1 294 609 1 355 510 Pensjonsforpliktelse 521 093 585 013 676 604 736 570 818 652 912 831 996 933 1 170 901 1 320 433 1 340 974 Kortsiktig gjeld 107 402 91 681 114 780 120 499 173 969 200 290 170 432 199 705 227 127 209 125 Sum Gjeld og Eigenkapital 1 581 784 1 788 498 1 951 455 2 172 526 2 384 903 2 687 556 2 977 776 3 048 959 3 145 544 3 265 355 Eiendeler pr. innbyggar 81 89 96 104 112 123 134 134 135 137 Langsiktig gjeld pr. innb. 19 26 28 34 36 43 54 57 56 57 Langsiktig gjeld inkl pensjon 891 1 102 1 246 1 444 1 577 1 860 2 192 2 456 2 615 2 696 Langsiktig gjeld eks pensjon 370 517 569 707 758 947 1 195 1 285 1 295 1 356 Pensjonsforplikting 521 585 677 737 819 913 997 1 171 1 320 1 341 Turveg Hjelteryggen-Foldnes Kleivane gravplass Innbyggjarar 31.12 19 613 20 043 20 392 20 791 21 207 21 823 22 220 22 720 23 277 23 852 Driftsinntekter 663 796 688 203 782 588 849 993 931 942 1 013 632 1 071 853 1 161 679 1 265 168 1 328 226 Lånegjeld i % av driftsinnt. 56% 75% 73% 83% 81% 93% 112% 111% 102% 102% 22 23

Lånegjeld Rekneskap 2004 Rekneskap 2005 Rekneskap 2006 Rekneskap 2007 Rekneskap 2008 Rekneskap 2009 Rekneskap 2010 Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Netto lånegjeld har auka med om lag 61 mill i 2013. Samla låneopptak inklusiv startlån var på 104,5 mill medan samla avdrag var på 43,5 mill. Fjell kommune sin strategi er å redusere låneopptaka ned mot nivået for avdrag Fordeling av gjeld og eigenkapital 2013 Rekneskap 2013 Lånegjeld 369 619 035 517 466 385 569 230 495 707 130 495 758 176 534 946 866 000 1 195 461 340 1 284 813 027 1 294 608 591 1 355 509 774 Driftsinntekter 663 795 890 688 203 044 782 587 844 849 992 988 931 942 251 1 013 631 906 1 071 852 869 1 161 679 292 1 265 167 721 1 328 226 005 Totale inntekter inkl. finans 693 358 969 721 033 115 817 322 747 885 143 561 976 677 951 1 069 918 412 1 116 974 049 1 176 672 351 1 294 624 110 1 357 682 393 Lånegjeld i % av driftsinntekter 56 % 75 % 73 % 83 % 81 % 93 % 112 % 111 % 102 % 102 % Lånegjeld i % av tot. Inntekter 53 % 72 % 70 % 80 % 78 % 88 % 107 % 109 % 100 % 100 % Rekneskap 2004 Rekneskap 2005 Rekneskap 2006 Rekneskap 2007 Rekneskap 2008 Rekneskap 2009 Rekneskap 2010 Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Disposisjonsfond 279 938 673 312 116 873 323 436 190 325 722 101 310 410 071 345 121 550 302 140 180 255 000 473 212 219 125 194 211 101 Ubundne kapitalfond 187 162 596 152 310 436 152 529 691 139 898 129 134 011 679 132 676 898 123 721 988 123 721 988 120 145 209 104 128 363 Sum fri egenkapital 467 101 269 464 427 308 475 965 881 465 620 230 444 421 750 477 798 448 425 862 168 378 722 461 332 364 334 298 339 464 Lånegjeld 369 619 035 517 466 385 569 230 495 707 130 495 758 176 534 946 866 000 1 195 461 340 1 284 813 027 1 294 608 591 1 355 509 774 Egenkapital i % av Lånegjeld 126 % 90 % 84 % 66 % 59 % 50 % 36 % 29 % 26 % 22 % Langsiktig kapitalfond 208 504 827 231 309 610 248 176 987 259 285 432 276 821 557 283 519 008 307 877 510 275 625 334 236 365 830 215 232 289 Kapitalfondet i % av lånegjeld 56 % 45 % 44 % 37 % 37 % 30 % 26 % 21 % 18 % 16 % Arbeidskapital 2004-2013 (Tal i heile tusen) 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 204 081 314 988 340 660 374 920 268 477 314 072 361 654 340 236 240 107 Arbeidskapital er omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er redusert frå 240,1 mill i 2012 til 207,1 mill i 2013 207 125 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i arbeidskapital 2004-2013 (Tal i heile tusen) 150 000 100 000 50 000 0-50 000-100 000-150 000 110 907 25 672 34 260-106 443 45 595 47 582 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013-31 229-21 419-32 982-100 128 Endring i arbeidskapital er eit måltal som viser den kapital kommunen har til rådevelde ved utbetalingar på eit bestemt tidspunkt. Arbeidskapitalen er svekka frå 2012 med om lag 32,9 mill, der 1,7 mill skriv seg frå drifta og om lag 31,2 frå investeringsrekneskapen Pensjonsforpliktelse 41 % Kortsiktig gjeld 6 % Eigenkapital 11 % Langsiktig gjeld eks. pensjon 42 % Diagrammet syner fordeling av gjeld og eigenkapital i 2013 Utvikling disposisjonsfond 2004-2013 (Tal i heile tusen) 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 279 939 312 117 323 436 325 722 310 410 345 122 302 140 255 000 212 219 194 211 Utvikling ubundne investeringsfond 2004-2013 (Tal i heile tusen) 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 187 163 152 310 152 530 139 898 134 012 132 677 123 722 123 722 120 145 104 128 Utvikling langsiktig gjeld 2004-2013 eks. pensjonsforpliktinar (Tal i heile mill.) 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 370 517 569 707 758 947 1 195 1 285 1 295 1 356 Utvikling pensjonsforpliktinar 2004-2013 (Tal i heile mill.) 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 521 585 677 737 819 913 997 1 171 1 320 1 341 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Disposisjonsfondet var på sitt høgaste i 2009 med 212,4 mill. Ved utgangen av 2013 var dette redusert til 90,1 mill dersom ein tek omsyn til rekneskapsmessig meirforbruk på 15,5 mill i 2013. I 2013 vart gjeldsavdragsfondet på 13,6 mill omklassifisert frå bundne driftsfond til disposisjonsfond 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ubundne investeringsfond er redusert med om lag 16 mill i 2013 frå det stabile nivået i åra 2010-2012. Dette skuldast mellombels finansiering av tippemidlar som enno ikkje er komne inn 200 200 - Grafen syner utviklinga i langsiktig gjeld utan pensjonsforpliktingar i perioden 2004-2013. Gjeldsveksten var særleg stor frå og med 2008 2011. Frå 2011 er gjeldsveksten redusert Lånegjeld i % av driftsinntektene 2004-2012 120,00 % 100,00 % 80,00 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 75,19 % 72,74 % 83,19 % 81,35 % 93,41 % 111,53 % 110,60 % 102,33 % 102,05 % - 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fjell kommune sine pensjonsforpliktingar er delt på 3 selskap, Fjell kommunal pensjonskasse, KLP og Statens pensjonskasse Eigenkapitalgrad EK/TK (eks. kapitalkonto) 2004-2013 (Tal i heile tusen) 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 12,9 % 17,4 % 16,9 % 15,5 % 11,2 % 11,8 % 10,8 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 9,3 % 7,9 % 6,7 % Langsiktig gjeld pr. innbyggar 2004-2013 (Tal i heile tusen) 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-18 480 25 818 27 379 33 395 35 408 43 388 53 801 55 618 56 830 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 60,00 % 40,00 % 55,68 % Eigenkapitalgraden har vist ein fallande tendens sidan 2005 då den var på 17,4%. Ved utgangen av 2013 var den på 6,7%. Langsiktig gjeld pr. innbyggar har auka i perioden 2004-2010. Frå 2010 har langsiktig gjeld pr. innbyggar vore stabil 20,00 % 0,00 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Lånegjeld i % av driftsinntektene var på 111,5% i 2010 men er redusert i dei siste åra til 102% ved utgangen av 2013. Den er likevel nesten dobla sidan 2004 då den var på 55,7% 24 25

Nøkkeltalsoppstilling Nøkkeltal 2004-2013 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vekst i brutto driftsinntekter i mill. kr 79 24 94 68 82 82 58 90 103 63 Vekst i brutto driftsinntekter i % 13 % 4 % 14 % 9 % 10 % 9 % 6 % 8 % 9 % 5 % Vekst i brutto driftsutgifter, mill kr 73 38 87 72 105 69 86 62 96 56 Vekst i brutto driftsutgifter, % 13 % 6 % 13 % 9 % 13 % 7 % 8 % 6 % 8 % 4 % Driftsutgifter pr innbygger (tal i heile tusen) 33 34 38 40 43 46 48 51 54 56 Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene 2 % 0 % 1 % 1% -2 % -1 % -3 % -1 % 0 % 1 % Finansutgifter i % av drifstinntektene 4 % 3 % 4 % 5 % 6 % 5 % 6 % 7 % 7 % 6 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 6 % 5 % 5 % 2 % -0 % 3 % -2 % -3 % -1 % -0 % Langsiktig gjeld (eks pensjonsforp.) pr. innb. 18 480 25 818 27 379 33 395 35 408 43 388 53 801 56 550 55 618 56 830 Langsiktig gjeld i % av driftsinntektene 56 % 75 % 73 % 83 % 81 % 93 % 112 % 111 % 102 % 102 % Fond i % av driftsinntektene 45 % 48 % 43 % 40 % 36 % 32 % 29 % 27 % 22 % 17 % Gj.snittleg nedbetalingstid for gjeld, tal år 20 52 38 47 42 50 50 48 40 39 Likvid grad 1; Oml.midlar/korts. gjeld 3 4 4 4 3 3 3 3 2 2 Skattedekn grad; Skatteinntekt/driftsutg 50 % 50 % 49 % 49 % 46 % 46 % 46 % 42 % 42 % 45 % Eigenkapitalgrad; EK/TK 39 % 33 % 30 % 28 % 26 % 23 % 21 % 13 % 10 % 11 % Eigenkapitalgrad; EK/TK (eks. kapitalkonto) 13 % 17 % 17 % 16 % 11 % 12 % 11 % 9 % 8 % 7 % Tabellen syner utviklinga i ulike nøkkeltal for Fjell kommune i perioden 2004 til 2013 Notar Note 1 - Rekneskapsprinsipp og forklaringar Generelt Fjell kommune fører sine rekneskap i høve til Forskrift om årsrekneskap og årsberetning (for kommunar og fylkeskommunar), fastsett av Kommunalog arbeidsdepartementet 15.12.00 med heimel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommuneloven) 48 nr. 6. Anordning Rekneskapen vert ført etter anordningsprinsippet. Det vil seia at alle kjende utgifter og inntekter skal takast med i bevilgningsrekneskapen for vedkomande år, anten dei er betalte eller ikkje, når rekneskapen vert avslutta. Med unntak av mindre renteinntekter for etableringslån, vert også renteutgifter og inntekter førte etter anordningsprinsippet. Dette inneber at påløpte, ikkje forfalte renter vert utgiftsførte mot at eit tilsvarande beløp vert avsett i balansen. Bruttoprinsippet Alle utgifter og inntekter vert budsjettert og rekneskapsført brutto. Det skal såleis Alle utgifter og inntekter vert budsjettert og rekneskapsført brutto. Det skal såleis ikkje gjerast frådrag for tilhøyrande inntekter til utgiftspostane, og heller ikkje inntektspostane skal framstå med frådrag for eventuelle utgiftspostar. Tilskot til private Etter budsjett- og rekneskapsføresegnene er det ikkje høve for kommunen til å ta opp lån for å finansiera tilskot til private. Det er heller ikkje lovleg å nytta kapitalinntekter frå til dømes sal av eigedom eller kontantuttak frå verksemder (kraftlag o.a.) til å byggja private anlegg. Kommunen kan ta opp lån til vidare utlån til private barnehagar og andre kommunale føremål. Kyrkja Kyrkja er frå 1997 skilt ut som eige selskap under leiing av soknerådet. Kommunen sine utgifter til kyrkja er ført på teneste 3900 kyrkjeleg administrasjon. Samla driftstilskot til kyrkja i 2013 er 12,8 mill. Hovudprosjekta på Foldnes og Kleivane gravplassar vert utført av kommunen og overført til kyrkja når dei er ferdigstilt. Kyrkja har elles ei samarbeidsavtale med kommunen som regulerer tenesteomfanget når det gjeld lønskøyring, rekneskapsføring, betalingsformidling, innkrevjing og rådgjeving, tekniske tenester samt reinhald. Utgifter/inntekter knytt til rekneskap er ikkje ført eksplisitt i rekneskapen, men er stipulert til om lag kr 200.000 pr. år. Vatn/avlaup/renovasjon Desse tenestene er frå og med 2003 skild ut som eige aksjeselskap, FjellVAR AS. FjellVAR AS har ei betalingsavtale med kommunen vedkomande tenester knytt til mellom anna rekneskapsføring, betalingsformidling og fakturering. Inventar og utstyr Ved føring av inventar og utstyr er det lagt til grunn GKRS nr. 4 slik at berre beløp knytt til enkelt-prosjekt over kr. 100.000 er ført i investeringsrekneskapet. Vedlikehald / nybygg Ved føring av vedlikehald/ombygging/rehabilitering er «Forskrift om årsrekneskap og årsberetning for kommunar og fylkeskommunar» av 15.12.2000 7, jfr. GKRS nr. 4, lagt til grunn. Det vil seie at vedlikehaldsutgifter er utgiftsførte i driftsrekneskapen, medan påkostingar er utgiftsførte i investeringsrekneskapen og aktivert i balansen. Kommunestyret har ved budsjetthandsaminga for 2013 lagt til grunn at påkostingar og nybygg skal førast i investeringsrekneskapen. Dette er følgd opp. Periodisering Ved periodisering av inntekter og utgifter er anordningsprinsippet i Forskrift om årsrekneskap og årsberetning av 15.12.2000 lagt til grunn. Anordningsprinsippet inneber at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året skal takast med i årsrekneskapen. Dette vil sei at varen må vere levert eller tenesta utført. Disponering av årsoverskot Rekneskapsmessig meirforbruk etter bruk og avsetnad til fond, sjå note 7, er på kr 15.575.056,21 Kommunestyret vedtek inndekning av meirforbruket. Utlån og fordringar Utlån og fordringar er gjennomgått og vurdert for tap. Kr. 199.642 er utgiftsført i rekneskapen som tap på krav i 2013. Avdrag på formidlingslån I 2013 er det utgiftsført i investeringsrekneskapen 8,5 mill. i avdrag på formidlingslån Kostnadsførte avdrag på lån i driftsrekneskapen Det er i 2013 betalt 35 mill i avdrag på lån i driftsrekneskapen. Avdraga er rekna etter minimums-metoden skissert i boka «Kommuneregnskapet» av Sunde. Dersom avskrivingar hadde vert lagt til grunn, ville avdraga i 2013 vore om lag 10 mill høgare. Avdraga betalt i 2013 er soleis ikkje i samsvar med kapitalslitet. Note 2 - Endring i arbeidskapital (Tal i heile tusen) Balanseregnskapet 31.12.2013 312012 Endring 2.1 Omløpsmidler 416 250 467 234 2.3 Kortsiktig gjeld 209 125 227 127 Arbeidskapital 207 125 240 107-32 982 Drifts- og investeringsregnskapet år 2013 Beløp Sum ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT + Sum driftsinntekter 1 328 226 - Sum driftsutgifter 1 320 366 + Eksterne finansinntekter 27 897 - Eksterne finansutgifter 82 738 + Motpost avskrivninger (990) 45 302 Sum driftsregnskapet -1 679-1 679 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING + Sum inntekter 27 740 - Sum utgifter 144 347 Eksterne finansutgifter - Avdragsutgifter 8 560 - Utlån 24 098 - Kjøp av aksjer og andeler 2 801 Eksterne finansinntekter + Bruk av lån 105 081 + Mottatte avdrag på utlån 16 302 + Salg av aksjar og andeler - Sum investeringsregnskapet -30 683-30 683 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) -620 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK 0 Endring arb.kap jf drifts- og inv.regnskap -32 982 Sum endring arbeidskapital jf balansen -32 982 26 27

Note 3 - Pensjon Reglane for føring av pensjonskostnader vart endra frå rekneskapsåret 2002. Tidlegare vart faktisk pensjonspremie utgiftsført i rekneskapen, medan det etter dei nye reglane skal reknast ut ein netto pensjonskostnad ut frå kva som er normalpremie over tid. Netto pensjonskostnad er i større grad basert på meir stabile føresetnader om lønsvekst, avkastning på pensjonsmidlar, m.m. enn storleiken på årets premie. Argumentet er basert på at man då vil få eit jamnare nivå på pensjonspremien. Dei nye reglane fører til at det vil vera forskjell mellom den betalte pensjonspremien og netto pensjonskostnad som skal visast som ei utgift i rekneskapen. Denne forskjellen vert kalla premieavvik og dette avviket skal handterast slik at det berre er netto pensjonskostnad som vert belasta rekneskapen, medan premieavviket står oppført som ei kortsiktig gjeld/kortsiktig fordring i balansen. Det er to alternative metoder å behandle premieavviket på. Den eine er å resultatføre avviket direkte året etter at det er oppstått. Den andre metoden er å føre 1/15 (1/10 på nye premieavvik frå og med 2011) av premieavviket frå år 1 til utgift i år 2 m.v. I Fjell har vi vald å nedskrive beløpet med 1/15 (1/10) del kvart år. Dette kan sjåast som «nedbetaling» av lån kor lånet vart vel 10,3 mill høgare i løpet av 2013 slik at «avdraga» i åra framover vert auka. Amortisering er 1/15 og 1/10 av tidlegare års premieavvik. Tal i heile tusen Årets netto pensjonskostnad 2013 (F 13-1 bokstav C) KLP SPK FKP SUM Årets pensjonsopptjening, nåverdi 7 515 854 24 408 152 31 491 886 63 415 892 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 5 123 415 14 936 376 29 640 028 49 699 819 Brutto pensjonskostnad 12 639 269 39 344 528 61 131 914 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -5 298 788-11 688 351-30 358 544-47 345 683 Netto pensjonskostnad 7 340 481 27 656 177 30 773 370 Administrasjonskostnader 440 072 657 814 6 551 000 7 648 886 Sum amortisert premieavvik (eks. a.g.a) 1 196 178-605 743 7 196 134 7 786 569 Avrekning for tidlegare år Samla kostnad (inkl.adm.) 8 976 731 27 708 248 44 520 504 81 205 483 Årets pensjonspremie til betaling (inkl. adm.) 7 048 539 25 241 654 50 212 761 82 502 954 Årets premieavvik (inkl.adm.) -732 014-3 072 337 12 888 391 9 084 040 Balanse 31.12.11 Sum (F 13-1 bokstav E) KLP SPK FKP 2012 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 131 991 634 412 753 917 760 980 722 1 305 726 273 Arbeidsgjevaravgift av pensjonsforpliktelse 18 610 820 58 198 302 107 298 282 184 107 404 Pensjonsmidler 113 361 623 292 678 000 649 700 305 1 055 739 928 Arbeidsgjevaravgift av pensjonsmidlar 15 983 989 41 267 598 91 607 743 148 859 330 Netto pensjonsforpliktelse eks. arb.g.avgift 18 630 011 120 075 917 111 280 417 249 986 345 Netto arb.g.avgift av pensjon 2 626 832 16 930 704 15 690 539 35 248 075 Netto pensjonsforpliktelse inkl arb.g.avgift 21 256 843 16 930 704 126 970 956 165 158 503 Årets premieavvik -732 014-3 072 337 12 888 391 9 084 040 Arb.g.avgift av årets premieavvik -103 214-433 200 1 817 263 1 280 850 Amortisert premieavvik 1 196 178-605 743 7 196 134 7 786 569 Arb.g.avgift av amortisert premieavvik 168 661-85 410 1 014 655 1 097 906 Verknad årets rekneskap -2 200 067-2 814 384 6 494 865 1 480 414 Utrekningsføresetnader 31.12.2013 (F 13-1 bokstav E) KLP SPK FKP Venta avskastning på pensjonsmidlar (F 13-5 bokstav F) 5% 4% 5% Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4% 4% 4% Venta årleg lønsvekst (F 13-5 bokstav B) 3% 3% 3% Venta årleg G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav D) 3% 3% 3% Medlemsopplysningar: KLP SPK FKP Tal aktive 136 Tal pensjonistar 41 Tal oppsatte (fratrådte) 81 Gjennomsnittleg løn (pensjongrunnlag aktive) 368 168 Gjennomsnittleg alder på aktive 43 Premieavvik (inkl. arb.gjevaravgift) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Årets premieavvik SPK -1 609 2 158 2 325 869 556-2 030-3 899 90 1 717-3 911-3 120-3 506 Årets premieavvik KLP 9 260 1 144 642-4 490 551 1 190 2 547 790 891 1 351 3 944-835 Årets premieavvik FKP - - - - 9 023 20 212 36 258-8 561 13 089 17 581 17 846 14 706 Sum årets premieavvik inkl. a.g.a. 7 652 3 302 2 968-3 620 10 130 19 372 34 905-7 681 15 698 15 021 18 671 10 365 Sum amortisering inkl a.g.a. 510 730 928 687 1 362 2 654 4 981 4 469 5 515 7 017 8 884 Sum verknad i rekneskapen 7 652 2 792 2 238-4 548 9 443 18 010 32 251-12 662 11 229 9 506 11 653 1 480 Tal i heile tusen Amortisert Premieavvik 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Amortisert premieavvik KLP - 541 608 646 383 415 485 634 680 732 850 1 196 1 123 Amortisert premieavvik FKP - - - - - 527 1 708 3 827 3 326 4 091 5 632 7 196 8 485 Amortisert premieavvik SPK - -94 32 168 219 251 133-95 -90 10-332 -606-913 Sum amortisert premieavvik - 447 640 814 602 1 194 2 326 4 365 3 917 4 834 6 150 7 787 8 695 Arbeidsgjevaravgift av amortisert premieavvik - 63 90 115 85 168 328 616 552 682 867 1 098 1 226 Sum - 510 730 928 687 1 362 2 654 4 981 4 469 5 515 7 017 8 884 9 921 Tal i heile tusen Premieavvik Balanse 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Premieavvik (Omløpsmidler balanse - Positive premieavvik) - 11 947 14 077 13 912 22 949 42 584 78 192 73 291 83 147 95 192 108 201 111 946 Premieavvik (Kortsiktig gjeld balanse - Negative premieavvik) - -1 502-1 395-5 777-5 371-6 994-10 351-18 112-16 739-19 278-20 633-22 898 Netto premieavvik til utgiftsføring - 10 445 12 683 8 135 17 579 35 590 67 841 55 179 66 408 75 914 87 567 89 048 Tal i heile tusen Pensjonsutgift eks arb.g.avgift 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 10900 Pensjon KLP (Sjukepleiarar) - 3 112 4 481 4 355 5 031 5 750 7 390 10901 Pensjon FKP 25 679 21 026 22 084 23 918 19 656 20 269 25 697 28 605 25 154 28 827 36 998 30 156 10902 SPK (Lærarar) 10 963 6 746 15 420 13 332 13 896 11 232 14 893 14 039 15 312 17 970 18 524 19 044 Sum 36 642 27 772 37 504 37 250 33 552 31 501 43 702 47 125 44 821 51 828 61 272 56 590 Sum inkl a.g.a 41 809 31 688 42 792 42 502 38 283 35 943 49 864 53 770 51 141 59 136 69 911 64 569 Premieavvik ink a.g.a. 7 652 3 302 2 968-3 620 10 130 19 372 34 905-7 681 15 698 15 021 18 671 10 365 Bruk av premiefond -6 691-18 567 Betalt premie 49 460 34 990 45 760 38 882 48 413 55 315 84 769 46 088 60 147 74 157 70 015 74 934 Akkumulert premieavvik inkl a.g.a 510 730 928 687 1 362 2 654 4 981 4 469 5 515 7 017 Note 4 - Kommunen sitt garantiansvar per 31.12.2013. Nr Gitt overfor - navn Lånenr Beløp Den Norske Stats Husbank: 1 Kanutten Barnehage (bygging av barnehage) 13.522.787.4 2 367 980 2 Fjell Bustadstifting (div. bygg) 13.511.300.9 2 683 538 3 Fjell Bustadstifting (div. bygg) 13.501.023.9 4 343 300 4 Fjell Bustadstifting (div. bygg) 13.507.184.3 2 606 044 5 Gardstunet barnehage (bygging av barnehage) 13.518.527.0 886 896 Kommunalbanken: 6 Fjell Bustadstif. Solh.feltet omsorgsbustader 20020423 7 499 100 7 Fjell Bustadstif. Straumsfjellet oms.bustader 20020424 8 476 880 8 FjellVar AS (Investeringar) 20080135 62 400 000 9 FjellVar AS (Investeringar) 20100385 45 833 350 Nordea Bank Norge ASA: 10 Sotra Brannvern 6030.10.27042 3 031 000 11 Argos AS 6501.10.14719 250 000 12 Sambygg AS (Brannstasjon på Ågotnes) 6502.10.28462 16 245 000 13 Fjell Vatn og Avløp (Investeringar) 6503.10.11428 85 000 000 14 Sotra Brannvern 6030.10.07136 1 900 000 KLP Kreditt AS: 15 Fjell VAR AS (innfriing av gjeld til Fjell kommune) 8317.50.55161 77 000 000 16 Fjell VAR AS (finansiering av nye investeringar) 8317.50.55196 93 451 350 17 Fjell VAR AS (finansiering av nye investeringar) 8317.52.83989 45 000 000 Andre: 18 Fjell VAR AS (finansiering av nye investeringar) 100 000 000 19 Kulturdepartementet (garanti for spelemidlar til fotballhall) 6 000 000 Sum garantiansvar 564 974 438 Note 7 - Oversyn aksjeutbytte 2004-2013 Utbytte frå BKK på 15,1 mill er ført i driftsrekneskapen i 2013 Note 5 - Fordringar og gjeld til kommunale føretak, bedrifter og samarbeid, jfr. Kommuneloven 11 og 27 Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fjell Bustadstifting - - Fjell VAR A/S 31 050 32 842 547 Sotra Brannvern 24 390 - Fjell kommune krev inn samtlege gebyr knytt til vatn, avlaup og renovasjon for FjellVar AS. Gjeldsposten på 32,8 mill består av slike inntekter tilhøyrande FjellVar AS Note 6-Aksjar og andelar i varig eige Namnet på selskapet Konto Balanseført Eigardel i selskapet verdi Eigenkapitalinnskot FKP 22170001 32 754 824 100% Biblioteksentralen A/L 22170003 1 200 4 aksjer (0,1%) Aksjar i BKK 22170009 93 835 000 1,89 % - 2.794 aksjer Trigger AS (Asvo) 22170011 52 000 3,63% Eigenkapitalinnskot KLP 22170012 2 425 483 Aksjar i Fjell VAR AS 22170015 10 000 000 100% Aksjar i Sambandet Sotra- 22170016 350 000 70 aksjar (38,9%) Øygarden Aksjar i Straume Idrettspark 22170018 408 000 408 aksjar a kr 1000 (34%) Aksjar i Sambygg AS 22170019 80 000 80 aksjar a kr 1000 (80%) Aksjar i Regionalt kompetanse 22170020 55 000 60% og utv.senter Business Region Bergen AS 22170021 36 000 36 aksjar a kr 1000 (3,6%) Sambandet Vest AS 22170022 50 750 5 aksjer a kr 10.000 (5%) Gode sirklar AS 22170023 10 000 000 60% SUM 150 048 257 Asvo Sotra er overført til Trigger AS. Aksjeselskapet er eigd av kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden, jfr KS 18.06.09 sak 47/09. Fjell, Sund og Øygarden har ein liten eigardel i det nye selskapet 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 BKK 7 944 755 6 468 110 11 664 950 14 095 730 17 165 588 22 828 853 24 587 200 24 587 200 15 129 510 15 129 510 Tide AS (HSD) 45 000 45 000 135 000 45 000 - - - - - - Sum 7 989 755 6 513 110 11 799 950 14 140 730 17 165 588 22 828 853 24 587 200 24 587 200 15 129 510 15 129 510 28 29

Note 8 - Fond Disposisjonsfond Beløp Note 10 - Feiefond Behaldning 01.01. 125 966 127 Bruk av fondet i driftsregnskapen -33 892 211 Bruk av fondet i investeringsregnskapen - Avsetninger til fondet 13 583 879 Behaldning 31.12. 105 657 794 Rekneskapsmessig meirforbruk 2013-15 575 432 Behaldning 31.12 med belasta meiforbruk 2013 90 082 363 Bundne driftsfond Beløp Behaldning 01.01. 23 552 207 Bruk av fonda i driftsregnskapen -19 596 021 Bruk av fonda i investeringsregnskapen - Avsetninger til fonda 1 274 582 Behaldning 31.12. 5 230 769 Ubundne investeringsfond Beløp Behaldning 01.01. 120 145 209 Bruk av fonda -16 357 360 Avsetninger til fonda 340 513 Behaldning 31.12. 104 128 363 Bundne investeringsfond Beløp Behaldning 01.01. 10 839 025 Bruk av fonda -4 774 894 Avsetningar til fonda 8 742 615 Behaldning 31.12. 14 806 746 Feiefond 2013 Feiefond 01.01.2013 815 895 Netto kostnader feiing 2013 2 598 794 Indirekte kostnader 10% 268 637 Note 11 - Raportering finans Reglane for rapportering er heimla i forskrift om finansforvaltning for kommunar og fylkeskommunar gjeldane frå 1. juli 2010 samt Fjell kommune sitt finansreglement vedteke 27. januar 2011. Det er krav til både innhald og intervall i rapporteringa. Rapporteringa omfattar : Plassering og forvaltning av likvide midlar Forvaltning av langsiktige finansplasseringar Låneforvaltning Feiefond 2013 Sum kostnader feiing 2013 2 867 431 Inntekter feiing 2013 2 867 436 Resultat feiing 2013 5 Feiefond 31.12.2013 815 900 Sotra brannvern IKS vart oppretta 01.01.2006 og har ansvar for feiing i Fjell og Sund kommunar likviditeten. Finansforskrifta og Fjell kommune sitt finansreglement legg opp til at kommunen skal ha god likviditet, slik at den er i stand til punktleg å kunne innfri sine betalingspliktar. Hovudbankavtalen gjev Fjell kommune 3 mnd nibor + 1,25% på innskot. 150 Likviditet 2013 Til Disposisjonsfond: Bruk av disposisjonsfond i driftsrekneskapen på kr 33.892.211 gjeld rekneskapsmessig meirforbruk i 2012. Avsetjing til disposisjonsfond gjeld flytting av Gjeldsavdragsfond frå bundne driftsfond til disposisjonsfond. Note 9 - Spesifikasjon av eigenkapital Til Bundne driftsfond: Bruk av bundne driftsfond gjeld mellom anna Byggesak» med om lag 3 mill, Gjeldsavdragsfond» med om lag 13,5 mill (flytta til disposisjonsfond), samt ulike småprosjekt. Avsetjing til bundne driftsfond gjeld fleire prosjekt som ikkje er avslutta i 2013 Plassering og forvaltning av likvide midlar: Fjell kommune kan plassera sine likvide midlar i 4 hovudkategoriar: Bankinnskot, innlån i norske finansieringsselskap, sertifikat/pengemarknadsfond og obligasjonar/obligasjonsfond. Fjell kommune har gjennom 2013 hatt sine likvide midlar plassert på bankkonto hos sin hovudbank forbindelse Danske Bank. Kommunen har hatt ein gjennomsnittleg saldo på sin likviditet i 2013 på 13 mill. som er ein nedgang på 73 mill frå 2012. Likviditeten til kommunen har gjennom året vore særs stram og rådmannen vurderer fortløpande tiltak for å betre likviditeten. Fjell kommune realiserte 30 millionar av kapitalfondet (obligasjonar) i september månad for å betre Millionar 100 50 0-50 -100 Dato 18.jan 07.feb 27.feb 19.mar 11.apr 02.mai 24.mai 13.juni 03.jul 23.jul 12.aug 30.aug 19.sep 09.okt 29.okt 18.nov 06.des Spesifikasjon eigenkapital Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 Disposisjonsfond 105 657 794 125 966 127 25600000 DISPOSISJONSFOND 22 188 064 13 889 116 25600001 AVSETJING MOT TAP - 2 357 280 25600003 DRIFTSFOND NYE TILTAK - 20 000 000 25600005 OMKLASSIFISERT FRÅ LANGSIKTIG KAPITA 29 854 791 29 854 791 25600007 KULTURFOND - 10 000 000 25600024 PRISREGULERINGSFOND 53 514 940 49 764 940 25600034 FOND SAMHANDLING 100 000 100 000 Bundne driftsfond 5 230 769 23 552 207 25110005 FOND FEIERVESENET 815 900 815 895 25110015 VILTFOND 158 649 129 629 25110022 FOND BYGGESAK 1 218 028 4 231 607 25110023 FOND KART OG OPPMÅLING 239 359 25110024 GJELDSAVDRAGSFOND - 13 583 879 25110028 FOND STRATEGISK LANDBRUKSPLAN - 100 000 25110029 FOND INDIVIDUELL PLAN - 140 000 25110030 FOND DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 17 521-25110031 FOND MODELLKOMMUNEFORSØKET 104 468 142 026 25110033 FOND FUNKSJONSHEMMA FLYKTNING - 163 756 25110037 FOND KLIMA OG ENERGI - 106 756 25110039 FOND KOMMUNALT RUSARBEID 219 768 377 503 25110040 FOND FRIVILLIGHETSSENTRALEN 11 700-25110041 FOND KOMPETANSEM. NAV 26 113 90 000 25110042 FOND IA-TILTAK - 60 000 25110043 FOND MAT OG MERKEVAREBYGGING - 113 565 25110044 FOND KULTURLØFTET II - 280 000 25110045 FOND KURSREGIONEN 36 846 60 000 25110047 FOND SAMAN ER VI MINDRE ALEINE 23 490 58 202 25110048 FOND FRIENDSPROSJEKT - 39 627 25110049 FOND SYKKELGRUPPE FOR FLYKTNINGEJENT - 4 338 25110050 FOND BETRE SAMAN, FRISKLIV 364 527 494 224 25110052 FOND NORDSJØÅRA 1 729 49 688 Spesifikasjon eigenkapital Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 25110054 FOND LANDSKAP I DRIFT 131 250 131 250 25110055 FOND KOMMUNEPSYKOLOG - 285 739 25110056 FOND ROP KOMPETANSEHEVING 190 263 300 000 25110057 FOND TRYGG VANDRING, RUS 10 989 150 000 25110058 FOND TURLØYPER NASJONAL MERKING 61 074 54 106 25110059 FOND KROTASTOVA PÅ LIE 25 000 25 000 25110060 FOND KÅRTVEITKLUBBEN - 30 000 25110061 FOND STRAUME UNG.KLUBB 38 000 15 000 25110062 FOND GJERDE KULTURMINNEGARD - 16 501 25110063 FOND CAMP HITSØY 13 635 3 610 25110064 FOND BYGNINGSVERNKONSULENT 200 000 200 000 25110065 FOND KARTLEGGING FRILUFTSOMRÅDE 202 700 300 000 25110066 FOND PSYKOLOG BARNEVERN - 500 000 25110067 FOND MI BARNEVERN - 50 000 25110068 FOND KJØNNSLEMLESTELSE - 28 000 25110069 FOND OPPL.M. 2012 HELSE OG OMSORG - 3 081 25110070 FOND REHAB. BETRE SAMAN 89 401 300 000 25110071 FOND MANNSGRUPPE - 27 212 25110072 FOND LANDSKAPSANALYSE 121 566 92 015 25110073 FOND MIDTMARKA 138 750-25110074 FOND REKRUTERING FASTLEGE 300 000-25110075 FRISKLIV FJELL 15 480-25110076 FOND REGIONAL HEIMESIDE 60 470-25110077 FOND KVALITETSHEVING PLANREGISTER 200 000-25110078 FOND TRYGGE KVINNER-BARSELOMSORG 170 000-25110079 FOND UNGDOMSFESTIVAL 24 091 - Ubundne investeringsfond 104 128 363 120 145 209 25300015 LANGSIKTIG KAPITALFOND 103 787 850 120 145 209 25300016 FOND FAST,.SAMB. BJORØY TYSSØY 340 513 - Bundne investeringsfond 14 806 746 10 839 025 25500001 AVSETJING TIL TAP HUSBANKMIDLAR 6 064 131 6 064 131 25500002 EKSTRA AVDRAG HUSBANKEN 8 742 615 4 774 894 Forvaltning av langsiktige finansplasseringar: Fjell kommune har i 2013 hatt plasseringar i anleggsobligasjonar, omløpsobligasjonar og pengemarknadsfond. Fjell kommune har hatt ein avkastning i kapitalfondet i 2013 i underkant av 9 mill, noko som utgjer 3,93% på årsbasis. Kapitalfondet var pr. 01.01.2013 på kr 236.365.831. Fjell kommune har i 2013 berre hatt plasseringar i rentepapir. I juli månad vart resterande del av pengemarknadsfonda seld og i staden plassert i obligasjonar. Dette aukar risikoen for mindre avkastning dersom rentenivået stig, men aukar også mogleg avkastning ved stabilt eller lågt rentenivå. Risikoen i kapitalfondet har gjennom 2013 vore særs låg då ein ikkje har hatt aksjar i porteføljen. Dette har vore ein bevisst strategi for å bevare formuen og samstundes unngå urealiserte tap i rekneskapen. Ut i frå dei plasseringar og den risikoprofil som Fjell kommune har hatt i 2013, er rådmannen nøgd med oppnådd avkastning. Fjell kommune har som målsetjing at ein skal oppnå tilfred stillande avkastning utan at kommunen tek vesentleg finansiell risiko. Forvaltninga av kapitalfondet har i 2013 vore gjennomført i tråd med dette. Carnegie Obligasjon gav ein avkastning på 4,15 % i 2013. Fondets referanseindeks, beståande berre av statsobligasjonar, ga ein avkastning på 0,93 %. Meiravkastning i fondet ble dermed på heile 3,22 %. I 2013 har Fjell kommune hatt ein avkastning på 3,93% på kapitalfondet fordelt med 4,08% (kr.4.499.699) for Carnegie og 3,79% (kr. 4.366.760) for DnB. Tre-årig NOK-swap rente falt med 0,08 % -poeng til ei rente på 2,11 % ved utgangen året. Tilsvarande statsrente steig med 0,45 %-poeng til 1,94 %. Risikopåslaga falt i løpet av året, for papir med 3 års løpetid med ca 0,24 %-poeng. Samla bidrog desse faktorane til ein god avkastning i fondet både absolutt og relativt til statsobligasjonar. Carnegie Obligasjon har vore investert i kreditt obligasjonar med fast rente til låg kredittrisiko. Fondet si meiravkastning skuldast ein høgare rente på investeringane med hjelp frå lågare swaprente og inngang i kredittspreadar. Den effektive renta i fondet var ved utgangen av året på 2,60 %. Avkastninga for DnB porteføljen slutta på 3,79%. Dette var ein rein renteportefølje med særs låg risiko og tilsvarande høg avkastningsstabilitet. Avkastninga har vore noko i overkant av kva som var venta ved inngangen til året. Årsaka til dette har vore ytterlegere inngang i kreditt- og swapspreader. Statsrentene har stege og redusert noko av effekten av inngang i swapspreader. Endring frå pengemarknadsfond til det korte obligasjonsfondet DNB FRN 20 i juli månad gav ein positiv avkastningseffekt på ca. NOK 250.000,-. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Langsiktig kapitalfond 01.01 191 487 832 208 504 827 231 309 610 248 176 987 259 285 432 276 821 557 283 519 008 307 877 510 275 625 333 236 365 831 Avkastning langsiktig kapitalfond 17 016 995 22 804 783 16 867 377 11 108 445 17 536 125 26 697 451 24 358 502-2 252 177 18 039 744 8 866 459 Uttak -20 000 000-30 000 000-57 299 246-30 000 000 Langsiktig kapitalfond 31.12 208 504 827 231 309 610 248 176 987 259 285 432 276 821 557 283 519 008 307 877 510 275 625 333 236 365 831 215 232 290 30 31

Detaljer avkastning kapitalfond Oppgaver 31.12.2013 Obligasjoner Bank Sum Avkastning Uttak Carnegie 101 099 904 3 843 508 104 943 412 4 499 699-15 000 000 DNB 110 284 831 4 047 110 288 878 4 366 760-15 000 000 Sum 211 384 735 3 847 555 215 232 290 8 866 459-30 000 000 Fjell kommune allokerte om frå pengemarknadsfond til obligasjonar i juli månad. Låneforvaltning: Fjell Kommune hadde ein lånegjeld pr. 31.12.2013 på kr. 1.355.509.773 som er ein auke i underkant av 61 mill. som utgjer 4,7%. Gjeld og utlån Lånegjeld 01.01.2013 1 294 608 591 Låneopptak 2013 85 711 000 Nytt startlån 2013 18 750 000 Avdrag startlån 2013-8 559 817 Avdrag 2013-35 000 000 Lånegjeld 12.31.2013 1 355 509 774 Rentescenario Figuren til høgre viser styringsrenta frå Noregs bank dei siste åra og anslag framover. Som ein ser av figuren er prognosane at renteoppgang er utsett i tid. Veksten i norsk økonomi minkar, og bustadprisveksten har vore lågare enn det som tidlegare er lagt til grunn. Kapasitetsutnyttinga er fortsatt nær eit normalt nivå, men ser ut til å minke noko meir enn venta. På den andre sida har krona svekka seg mykje. Samansetning av passiva Gjennom 2013 har det vore lågt nivå på rentar i dei fleste land i vera, så også i Noreg. Siste rente nedsetjing frå sentralbanken kom i mars 2012 kor styringsrenta blei sett ned med 0,25 % til 1,50 % som følgje av dei økonomiske utfordringane hos våre næraste handelspartnarar. Fjell kommune har vald å binda delar av sin låneportefølje. Ved å ha ein del av låneporteføljen i fastrente har ein redusert renterisikoen. Pr 31.12.2013 hadde Fjell kommune ei fordeling mellom fast og flytande rente på 59% (eks DPS). Fjell Kommune hadde ei snitt rente pr. 31.12.13 på ca. 3,76%. Gjennomsnittsrenta for lån og swapper har falt med 6 basispunkter siste året. 3 mnd Nibor har i same periode falt med 13 basispunkter. Rentebinding Nær 80% av rentebindingane Rentebinding er totalportefølgjen lengre enn 5 år (figur under). 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 < 1 år 1-5 år > 5 år 7 6 5 4 3 2 1 0 30% 50% 70% 90% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Durasjon Durasjon er eit mål for ei gjennomsnittleg løpetid for eit lån. Fjell Kommune si vekta løpetid for låneporteføljen har falle frå 10,77 til 9,79 år noko som har medført ein reduksjon i durasjonen frå 5,72 til 4,88. Forfall låneporteføljen 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Tusen År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 7 6 5 4 3 2 1 0 Motpartrisiko Fjell kommune ser det som føremålsteneleg å fordela låna på fleire långjevarar. Fjell kommune gjorde låneopptaket for 2013 i januar månad som eit 2 Motpartsrisiko års obligasjonslån 31.12.2013 på 100 mill. Dette bestod av nytt Kommunekreditt 0,21% Husbanken 7,90% Stresstest Stresstesten under tek utgangspunkt i dei plasseringar og gjeld som Fjell Kommune har pr. 31.12.2013 og kva det kan gje av potensielt tap i løpet av ein 12 månaders periode. Det er teke omsyn til kor mykje av kommunen sin renterisiko som på kort sikt kan førast over til andre gjennom eventuelle rentekompensasjons -/ renterefusjonsordningar. Stresstesten er ein test i høve til det rekneskapsmessige resultatet. Sett opp mot kommunale rekneskapsprinsipp ( finansielle omlaupsmidlar skal vurderast til marknadsverdi, medan gjeldssida skal vurderast til pålydande), betyr dette at aktiva med rentedurasjon får eit verdifall ved stigning i marknadsrenta, medan gjeld med fast rente ikkje får nokon tilsvarande (regnskapsmessig) verdiauke. Note 12 - Bevegleser på kapitalkontoen Kapitalkonto 01.01.2013-53 689 264 Kommentar Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg 45 302 040 Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 16 301 680 Formidlingslån Avskriving på utlån - Bruk av midler fra eksterne lån 105 081 162 Auke i pensjonsforpliktelser 29 517 790 Arb.g.avg. av netto pensjonsforpliktelse -8 976 166 Aktivering av fast eiendom og anlegg -112 321 844 Kjøp av aksjer og andeler -2 800 895 Kapitalinnskot FKP Utlån -24 098 071 Formidlingslån Avdrag på eksterne lån -43 559 818 Ordinære avdrag + avdrag form.lån Auke i pensjonsmidlar -93 178 542 Kapitalkonto 31.12.2013-142 421 928 låneopptak på 85,711 mill samt refinansiering av eldre gjeld på 14,289 mill. Lånemarknaden har endra seg dei siste åra slik at ein oppnår dei beste prisane i sertifikat/obligasjonsmarknaden. Sertifikatlån Lånegiver Saldo Gjeld i % 7,38% Obligasjonslån 24,86% Obligasjonslån Kommunalbanken 337 000 000 808 530 053 25% 60% Husbanken 107 097 920 8% Kommunalbanken 59,65% Kommunekreditt 2 881 800 0% Sertifikatlån 100 000 000 7% 1 355 509 773 100% Stresstestscenarioet viser eit mogleg tap på NOK ca. 9,9 mill samla for kommunen sine finansaktiva- og passiva. Dette er ein auke på ca. 2,3 mill frå same periode i fjor og er klart innanfor dei rammar som Fjell kommune har anledning til å operere i. Auken skuldast større del av flytande rente og lågare likviditet. Stresstesten viste ved innføring av finansreglementet eit mogleg tap på 64,8 mill. Det er ikkje teke vesentlig finansiell risiko, slik at kommunen kan handtere eit slikt tap utan at det går utover den ordinære tenesteproduksjonen. Aktiva Balanse % Balanse MNOK Endringsparameter Durasjon Berekna tap Gjeld med p.t./flytende rente 33% 447 210 773 2% -8 944 215 Gjeld med fast rente 67% 908 299 000 Finanspassiva (gjeld) 100% 1 355 509 773-8 944 215 Gjeld med overveltingsmuligh. 231 874 920 2% 4 637 498 Kortsiktig likviditet 13 000 000 2% 260 000 Innskudd i bank og korte pengem. 2 % 3 843 508 2% 76 870 Anleggsobligasjoner 25 % 52 825 521 2% N. omløpsobligasjoner 22 % 48 274 383 2% 3-2 597 162 N. omløpsobligasjoner 51 % 110 284 831 2% 2-3 321 779 Fast eiendom 0 % - -10% Norske aksjer 0 % - -30% - Utenl. aksjer 0 % - -20% - Netto valutaposisjon 0 % - -10% - Langsiktig aktiva 100% 215 228 243-5 842 071 Samlet finansaktiva 228 228 243 Mulig tap/gevinst vil utgjøre: -9 888 788 Kapitalkontoen er ein heilt særskilt konto som vert brukt i kommunalt rekneskap (finansielt orientert rekneskap). Bakgrunnen er at man i bevilgningsrekneskapet skal føre tilgang og bruk av midlar, inkludert transaksjonar som ikkje reelt skal påverke eigenkapitalen, dvs transaksjonar knytt til auke og reduksjon av anleggsmidlar og langsiktig gjeld. For å utlikne verknader på eigenkapitalen som ikkje er «reelle» nyttar man kapitalkontoen 32 33

Note 13 - Langsiktig gjeld Selskap 2013 2012 Lån: Husbanken 107 097 920 97 116 538 Kommunalbanken 808 530 053 836 166 863 Nordea - 207 154 390 KLP Kreditt AS 2 881 800 24 170 800 Sertifikatlån 230 000 000 130 000 000 Obligasjonslån 207 000 000 - Sum lån 1 355 509 774 1 294 608 591 Selskap 2013 2012 Pensjonsforpliktelser: Pensjonsforpliktelse KLP 131 991 634 117 575 656 Pensjonsforpliktelse SPK 412 753 917 395 434 171 Pensjonsforpliktelse FKP 760 980 722 763 198 656 A.g.a av netto pensjonsforpl. 35 248 075 44 224 241 Sum pensjonsforpliktelser 1 340 974 348 1 320 432 724 Sum langsiktig gjeld 2 696 484 122 2 615 041 315 Note 16 - Gebyrrekneskap Kostnadsdel Rekneskapsdel Type kostnad Kostrafunksjon Fordelingsnøkkel Plansak Henførbare kostnader 3010 Byggesak Henførbare kostnader 3020 Kart- og oppmåling Henførbare kostnader 3030 Kjerneprodukt 301/302/303 Teneste 3010/3020/3030 brutto Direkte 100% 3 353 927 11 130 359 4 743 614 Kjerneprodukt 120 Teneste 1200 - fordeling på tenesteområde Direkte 100% 158 757 215 397 377 350 Sum kjerneprodukt 3 512 685 11 345 756 5 120 965 Tilleggsytingar 130 Teneste 1300 -Drift og vedlikeh. - Avskrivingar Direkte 100% 52 321 126 318 47 837 Tilleggsytingar 130 Teneste1300 - Drift og vedlikeh. - Kalk.rente Direkte 100% 43 022 103 866 39 334 Tilleggsytingar 130 Teneste1300 - Drift og vedlikeh. - Reinhald Direkte 100% 37 418 90 337 34 211 Tilleggsytingar 130 Teneste1300 - Drift og vedlikeh. - Vedlikehald Direkte 100% 17 465 34 930 16 883 Sum Tilleggsytingar 150 226 355 452 138 264 Note 14 - Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 2013 2012 23214004 OPPGJERSKONTO FYLKESSKATTESJEFEN 617 852 403 014 23214100 FORSKOTSTREKK 26 119 172 27 420 123 23214101 PÅLEGGSTREKK 32 464 28 576 23214104 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 16 824 641 17 338 909 23275069 FKP BETALT PREMIE -6 000 000-23299001 INTERIMSKONTO -2 030 940 6 765 897 23299005 UKJENTE INNBETALINGAR 5 918 5 564 23299007 UOPPGJORT ARBEIDSGJEVARAVGIFT -1 501 1 506 039 23299008 PÅLØPTE FERIEPENGAR INNEVÆRANDE ÅR 72 384 191 69 205 493 23299009 ARB.GJ.AVG. PÅLØPTE FERIEPENGAR INNE 10 206 169 9 757 981 23299011 PÅLØPTE IKKJE BETALTE RENTER 8 546 075 6 714 020 23299017 FORSKOTSBETALTE KOMMUNALE AVGIFTER 23 226 32 093 23299018 FORSKOT FAKTURA 12 586 8 488 Note 15 - Oversyn over investeringsprosjekt Til gode 12.31.2012 Vedtatt 2013 Brukt 2013 Til gode 12.31.2013 Rådmannen 1000 Buss til funksjonshemma, omsorg og skule Sum Rådmannen - - - - IKT-sjefen 1120 IT-satsing -1 937 658 6 000 000 2 833 249 1 229 093 Sum IKT-sjef -1 937 658 6 000 000 2 833 249 1 229 093 Servicetorgsjefen 1130 Inventar/utstyr 1 270 401 1 000 000 1 183 774 1 086 627 Sum servicetorg 1 270 401 1 000 000 1 183 774 1 086 627 Skulesjefen 2100 Kvalitetsforbetringsmidlar 470 923 104 656 366 267 skular Sum skule 470 923-104 656 366 267 Omsorgssjefen 3200 Buss til funksjonshemma, 700 000 700 000 1 273 752 126 248 omsorg Sum Omsorg 700 000 700 000 1 273 752 126 248 Plan og utbyggingssjefen 4000 Fleirbrukshall/andre fritidsaktiviteter -27 495 099 76 000 000 51 399 366-2 894 465 Gravplasser hovedprosjekt Foldnes 10 127 512 10 000 000 20 007 955 119 558 Kortsiktig gjeld 2013 2012 23299023 PÅLØPTE FERIEPENGAR FORRIGE ÅR 11-23299024 A.G.A AV FEIEPENGAR FORRIGE ÅR 8-23299026 SKULDIG TIL FJELL VAR 32 842 547 27 612 621 23299027 OPPGJERSKONTO FASTL.SAM. TYSSØY-BJOR - 340 513 23299050 LEVERANDØRGJELD 23 740 974 36 556 968 23450001 GJELD TIL ANDRE KOMMUNAR 2 902 963 2 797 000 23914001 ARB.G.AVG. PREMIEAVVIK SPK 1 691 633 1 407 425 23914002 ARB.G.AVG. AV PREMIEAVVIK KLP 362 140 295 915 23914003 ARB.G.AVG. AV PREMIEAVVIK FKP 775 905 846 442 23941001 PREMIEAVVIK SPK 11 997 362 9 981 705 23941002 PREMIEAVVIK KLP 2 568 360 2 098 681 23941003 PREMIEAVVIK FKP 5 502 880 6 003 142 Sum 209 124 636 227 126 609 Til gode 12.31.2012 Vedtatt 2013 Brukt 2013 Til gode 12.31.2013 Gravplasser hovedprosjekt 8 703 177 7 242 000 6 523 871 9 421 307 Kleivane Kommunale vegar 335 269 311 484 23 786 Kulturhus/andre kulturaktiviteter 3 000 000 3 000 000 Ombygging Brattholmen skule 2 521 823 18 662 2 503 162 Lokalmedisinske senter -1 823 469 8 000 000 2 851 334 3 325 197 Terapibasseng/bygg inkl. -837 735-734 000-103 735 sansehage Turveg Hjelteryggen Straume 3 097 002 2 000 000 7 302 523-2 205 522 Øyane DPS 900 768 17 301 883 467 Sum Plan- og utbygging -1 470 752 103 242 000 87 698 495 14 072 754 Eigedomssjefen 4300 Kommunale kaiar- påkostning 1 042 058 200 000 827 790 414 268 Ombygging/Rehab.bygg 6 481 300 12 000 000 18 410 596 70 703 (Infrastruktur) Tomtekjøp (badestr./friluft) 8 601 220 1 000 000 7 771 838 1 829 382 Trafikksikring/veglys -777 479 22 500 000 13 883 908 7 838 613 Turveg Hjelteryggen Straume -850 606 159 240-1 009 846 Utbygging Ågotnes barnehage - 2 000 000 2 000 000 Vatn og avlaup skular, barnehagar 1 100 000 300 000 1 400 000 mm Sum eigedomssjef 15 596 493 38 000 000 41 053 373 12 543 120 0,46 % 1,54 % 0,45 % Støttefunksjonar 120 Teneste 1200 - Administrativ leiing Indirekte 27 508 837 126 839 422 499 124 338 Støttefunksjonar 120 Teneste 1201 - Fellesfunksjonar i rådhuset Indirekte 20 492 628 94 488 314 739 92 625 Støttefunksjonar 120 Teneste 1202 - Bedriftshelseteneste Indirekte 415 925 1 918 6 388 1 880 Støttefunksjonar 120 Teneste 1203 - Attføringsutval Indirekte 646 120 2 979 9 924 2 920 0,28 % 0,48 % 0,28 % Støttefunksjonar 120 Teneste 1201 - Avskrivingar IKT Indirekte 5 005 932 14 017 24 028 14 017 Støttefunksjonar 120 Teneste 1200 - Kalk. rente IKT Indirekte 451 398 1 264 2 167 1 264 1,84 % 4,21 % 1,84 % Støttefunksjonar 130 Teneste 1300 - Drift av adm.bygg Indirekte 4 158 960 76 592 175 068 76 592 Støttefunksjonar 130 Teneste 1300 - Drift av adm.bygg - Avskrivingar Indirekte 399 791 7 363 16 829 7 363 Støttefunksjonar 130 Teneste 1300 - Drift av adm.bygg - Kalk. rente Indirekte 138 044 2 542 5 811 2 542 Sum støttefunksjoner 328 002 977 453 323 542 Sum utgift. sjølvkostrekneskap -3 990 912-12 678 660-5 582 770 Kostnadsdekningsprosent 65 % 85 % 85 % Krav til dekning via gebyr -2 594 093-10 776 861-4 745 355 Gebyrinntekter 1 182 000 7 763 283 6 745 498 Resultat pr teneste 2013-1 412 093-3 013 579 2 000 143 Korreksjon Plansak 2013, arbeid med eigne planar Fond pr teneste 01.01.2013-2 453 492 4 231 607-1 760 784 Fond pr teneste 31.12.2013-3 865 585 1 218 028 239 359 Note 17 - Ytingar til leiande personar m.v. Løn/Godtgjersle 2013 Rådmann kr 975 882 Ordførar kr 760 048 Revisjonshonorarer Deloitte kr 218 750 (Levrandør 203174) Note 18 - Sotra Arena Sotra Arena vart opna for ordinær drift hausten 2013. I budsjettet for 2013 vart det sett av 3 mill. til venta driftsutgifter for Sotra Arena. Ved utgangen av året var det brukt om lag 1,7 mill., det vil seie ei innsparing på om lag 1,3 mill. i høve budsjett. 34 35