Vegoppmerking Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november 2018 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen 29.11.2018
Fagområdet vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking - normal Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr tekniske krav Del 6 vegoppmerking - retningslinje Håndbok R610 Nasjonal standard for drift og vedlikehold av riksveger retningslinje Håndbok V325 Anbefaling og råd om utførelse av vegoppmerking (lærebok) (under utarbeidelse) www.vegvesen.no /fagstoff/håndbøker
Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning utenfor vegkryss 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Oppmerking for kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking
NORMALKRAV Skal Krav* (Vegdirektoratet) Bør Krav* (Regionvegsjef) Kan Anbefaling (Fagansvarlig) Normalbestemmelsene er hjemlet i vegtrafikklov/skiltforskrift og er bindende for vegmyndighet (kommunal, fylkeskommunale og statlige) * Krav som bare kan fravikes etter formell behandling av fastlagt myndighet
HVA ER FORMÅLET MED VEGOPPMERKING? Bedre trafikksikkerhet og trafikkavvikling ved å: Lede trafikken ved å angi kjørebane, kjørefelt og vise vegens visuelle føring Varsle trafikantene om farlige eller spesielle forhold ved vegens geometri Regulere trafikken Informere supplere informasjon gitt bl.a. ved oppsatte trafikkskilt
Ny veg / eksisterende veg en betraktning NY VEG Dagens praksis er selvfølgelig at det er uakseptabelt å åpne en ny veg uten at vegoppmerkingen er på plass med alle detaljer som dekkes i oppmerkings- normalen EKSISTERENDE VEG Det synes å være et misforhold mellom dette og det standardnivået som senere aksepterer for de samme vegstrekningene
Vegoppmerking er: Oppmerking på vegdekke med Termoplast tykkelse ca. 2,0 3,0 mm Sprayplast tykkelse ca. 1,0 1,5 mm Vannbasert maling tykkelse ca. 0,4 mm Prefabrikkerte symboler/eller manuelt utlagt med skope Reflektorer eller andre egnede materialer
Nordisk sertifiserings system for vegoppmerkingsmaterialer Fra 2019 vil krav om ytelsesklasser (p-klasser) i henhold Nordic certification system for road marking materials, VTI notat 19 A 2017 gjelde: Termoplast - ekstrudert Materiale sertifisert i klasse P4 gjelder for hvit vegoppmerking utført som langsgående linjer med ekstrudert termoplast Materiale sertifisert i klasse P3 gjelder for gul vegoppmerking utført som langsgående linjer med ekstrudert termoplast Termoplast spray Materiale sertifisert i klasse P3 gjelder for hvit vegoppmerking utført som langsgående linjer med spray Materiale sertifisert i klasse P2 gjelder for gul vegoppmerking utført som langsgående linjer med spray
VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Vegoppmerking består av Linjer Symboler Tekst med den farge, form og betydning som er angitt i forskriften
Eksempel -VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Langsgående oppmerking Tverrgående oppmerking Symboler og tekst
FARGEBRUK Gul farge benyttes som midtoppmerking på veger uavhengig av fysisk skille (midtdeler, rekkverk eller trafikkøy) eller ikke. Gul farge benyttes også som venstre kantlinje på ramper med envegstrafikk og envegsregulerte gater når disse merkes. Unntak er knyttet til sykkelfelt i gater med SME All annen oppmerking er hvit.
BEGRUNNELSE Konsekvent og lett forståelig system: At gul oppmerking alltid benyttes inn mot fysisk skille mellom kjøreretninger vil styrke forståelsen hos trafikantene for hvordan vegen er regulert samtidig at det informerer om riktig kjøreretning. Riktig kjøreretning vil bety at den gule linjen alltid skal være til venstre i kjøreretningen. De lystekniske fordelene som hvit vegoppmerking har i forhold til gul er minsket de senere årene.
Langsgående linjer karakteriseres av linjelengde (A), linjeåpning (B), linjebredde (C) og linjeavstand (C) VEGOPPMERKINGSSYSTEMET (Tabell 3.1) Langsgående linjer - eksempel
Breddekrav for oppmerking av midtlinjer Når asfaltert bredde er 6,0 m skal midtlinje merkes
1 felts veg 2- felts veg
MIDTLINJER Kjørefelt linje Varsel linje Sperre linje Kombinasjonslinjer
Valg av midtlinje - kjørefeltlinje Kravet til oppmerking av kjørefeltlinje er knyttet til fartsgrense og siktforhold langs veglinjen. Kjørefeltlinje anvendes kun ved fartsgrense 70, 80 og 90 km/t Den frie sikt fremover i kjøreretningen må registreres nøyaktig, slik at den oppmerkede midtlinjen gir trafikantene riktig informasjon om siktforholdene
Måling av frisikt Nødvendig siktlengder* ved de ulike fartsgrenser *Den frie sikten framover i kjøreretningen må måles opp nøyaktig slik at den oppmerkede linjen gir trafikantene korrekt informasjon om siktforholdene Fartsgrense Minimum sikt (m) for oppmerking av kjørefeltlinje 70 170 (230)* 80 220 (280)* 90 280 (330) * * Krav N302-2015
VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Sykkelkryssing inntil gangfelt Fartshump Parkeringsfelt Oppmerking som anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i N302
VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking 1020 Stopplinje - supplement til skilt 1022 Vikelinje - supplement til skilt 1026 Sykkelkryssing 1028 Parkeringsfelt 1024 Gangfelt 1027 Fartshump 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning
1026 Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktsregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss 1027 Fartshump Gjelder også opphøyde gangfelt Oppmerking Skal merkes utenfor 30-soner Ikke krav til merking i 30-soner
VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Skinnekjøretøy Tekst Sambruksfelt (2+) Fartsgrensesymbol Benyttes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt!
VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst - eksempel 1042 Symbol for bevegelseshemmede 1036 Vikesymbol 1050 Tekst 1039 Gang- og sykkelsymbol 1034 Piler 1052 Sambruksfelt
Eksempler forts. Gangfelt skal ikke føres over egen trikketrasé 1050 Tekst
Eksempel på bruk av fartsgrensesymbol
VEGOPPMERKING tekniske krav Hva krever vi av vegoppmerkingen? Vegoppmerkingen må imøtekomme funksjonelle krav Tilstandsbeskrivelser basert på trafikantenes behov
Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav Del 6 VEGOPPMERKING
En funksjonell vegoppmerking skal imøtekomme trafikantenes behov ved å være: synbar ved kjøring i daglys synbar ved kjøring i mørke (tørr og våt vegbane) korrekt fargegjengivelse (gul og hvit) ha tilstrekkelige friksjon i tillegg er vibrasjon/rumling ved overkjørsel en egenskap som etterlyses i stadig større omfang.
Tilstandsbeskrivelser ved å angi grenseverdier på bl.a. lystekniske krav Være synlig i dagslys (Luminans Q D ) Være synlig i mørke (Retrorefleksjon R L tørr ) Være synlig i mørke ved vått vegbane (Retrorefleksjon R L våt ) Ha riktig farge (x y koordinater) Ha korrekt friksjon (SRT- verdi) Gi vibrasjon/støy ved overkjørsel (internt i kjøretøy ikke til omgivelser)
«Typiske» norske krav i henhold til R310 R L R L våt Q D SRT Langsgående hvit oppmerking - (krav i ny tilstand) Langsgående hvit oppmerking (funksjonskrav) mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx -1 friksjon 200 35 130 45 100 35 130 45 Langsgående gul oppmerking ny (krav i ny tilstand) 150 Ikke krav 100 45 Langsgående gul oppmerking (funksjonskrav) 80 Ikke krav 100 45 Tverrgående vegoppmerking, tekst og symboler (funksjonskrav hhv hvit og gul) 100 80 Ikke krav Som over 55
VEGOPPMERKING Synlighet i mørke For å oppnå retrorefleksjon (synbarhet i mørke), strøs glassperler på oppmerkingsmaterialet, samt at det er blandet inn i materialet. Eksempel på krav til retrorefleksjon er: 100 200 mcd m -2 lx -1 for hvit 80-150mcd m -2 lx -1 for gul
Glassperle Vegoppmerking synlighet i mørke Reflektert lys Lys fra lyskilde Glassperler blandes i vegoppmerkingene og strøs oppå vegoppmerkingen
VEGOPPMERKING Synlighet ved våt vegbane i mørke Profilert vegoppmerking Glassperler Vann
Eksempler på profilerte linjetyper som anvendes i dag
Nedfreste linjer
Forsterket vegoppmerking Linjer som gir vibrasjon/støy ved overkjørsel
Foto: Thorbjørn Thiem
Nedfreste sinusriller profil benyttes i forbindelse med forsterket vegoppmerking Fresedybde (mm) 0-3 -6-9 -12 Måleparametere: Bølgelengde sinus 60 cm Bølgeamplitude 7mm Nedfrest høyde 6 mm Bredde 55-100 cm Skråkant høyre 5 cm Skråkant venstre 5 cm -15 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 Lengderetning (cm)
Hvorfor anvende forsterket vegoppmerking Beslutningsgrunnlag: Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring Noe effekt på fartsnivå Trafikksikkerhet (flere undersøkelser har dokumentert meget god effekt) Lang levetid vegoppmerking Lave kostnader (kr 120.- pr lm 2014) Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt)
De viktigste drift og vedlikeholds oppgavene: Slitasje Slitasje måles som % - andel bort slit (langsgående linje eller symbol) Max andel bort slit er angitt for ulike veg og driftsklasser.
Dekkefornyelse Etter avsluttet dekkefornyelse skal alle langsgående linjer være utført senest etter: ÅDT > 20 000 4 dager ÅDT 5000: 1 uke ÅDT 5000: 2 uker Dersom vegoppmerking etter dekkefornyelse ikke kan utføres innen tidsfristene, bør midlertidig oppmerking foretas. Dette er særlig viktig når dekkearbeidene utføres på høsten når mørke og våte nyasfalterte dekker gjør det vanskelig å orientere seg i vegbanene og se vegens videre forløp
Reparasjon/vedlikehold av vegoppmerking på eksisterende dekker Eksempel på tidsfrister: Vegoppmerking Nasjonale og regionale transportruter Andre transportruter Midtlinjer 10.juli 1.september Delelinjer og skillelinjer Gangfelt og sykkelfelt Vikelinjer og stopplinjer 10. juli 10.juli 10. juli 15. august 10 juli 10.juli Øvrig reparasjon skal være utført i løpet av merkesesongen
Rydding av vegetasjon Etablerte midtlinjekombinasjoner (kjørefeltlinjer) skal opprettholdes og skal ikke endres som følge av tilgroing langs vegen. Dette skal ivaretas med fjerning av vegetasjon langs vegen.
VEGOPPMERKING funksjonskontroll - måleutstyr Måleutstyr for RL Mobil måling av retrorefleksjon Synbarhet i mørke RL Friksjonsmåling - SRT Måleutstyr for Qd synlighet i dagslys
Utvikling av mobilt utstyr som i tillegg til lystekniske målinger (synbarhet daglys, synbarhet i mørke, farger) også angir friksjon og slitasje (tykkelse) og geometri (bredde, lengde etc.)
Egnet mobilt måleutstyr er en viktig forutsetning for utvikling av: Road Marking Management System (RMMS) System for å optimalisere: - planlegging - budsjettering - prioritering - dokumentasjon av vegoppmerkingsvirksomheten (sentralt og lokalt)
VEGOPPMERKING - oppsummering Vegoppmerking er et relativt smalt fagområde som krever samspill med andre fagområder innenfor trafikkteknikk, vegutforming, trafikksikkerhet, drift og vedlikehold. Påse at beskrivelsene i håndbøkene HB N302 Normal HB R310 Retningslinje følges. - En ny veileder (lærebok, best praksis) er under ferdigstillelse V 325 Veileder Vegoppmerking (2018)