FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR INDRE ÅRSNES LILLESAND KOMMUNE Flyfoto av planområdet. https://kart.1881.no/ TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: MODALEN EIENDOM AS STÆRK & CO Dato: 13.12.2018
1. INNLEDNING 1.1. BAKGRUNN FOR PLANFORSLAGET S. 3 1.2. FORMÅL S. 3 1.3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DAGENS SITUASJON S. 4 1.4. PLANAVGRENSNING S. 5 2. RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER 2.1 SENTRALE PLANER OG FØRINGER S. 6 2.2 REGIONALE PLANER S. 6 2.3 KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER S. 6 3. PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER 3.1 PROBLEMSTILLINGER S. 8 4. PROGRAM FOR PLAN OG UTREDNINGE 4.1 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING UTLØSNINGSKRITERIER S. 8 4.2 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER S. 8 4.3 AKTUELLE KONSEKVENSER OG UTREDNINGSBEHOV S. 9 4.3.1 METODEBRUK S. 9 4.3.2 LANDSKAPSBILDE S. 10 4.3.3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV S. 10 4.3.4 NATURMANGFOLD S. 11 4.3.5 KULTURMILJØ OG KULTURMINNER S. 11 4.3.6 NATURRESSURSER S. 11 4.3.7 TRANSPORTSYSTEM OG TRAFIKKAVVIKLING S. 11 4.3.8 STØY S. 12 4.3.9 KLIMA- OG ENERGIUTREDNING S. 12 4.4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) S. 12 5. PLANPROSESS, INFORMASJON OG MEDVIRKNING s. 12 6. FREMDRIFT s. 12 7. VEDLEGG S. 12 Side 2 av 11
INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planforslaget Tiltakshaver er Modalen Eiendom AS. Område som planlegges regulert er boligområde B09 på kommuneplanens arealdel for Lillesand kommune, i tillegg til en utvidelse av dette området. Grunneier ønsker nå å lage en detaljert reguleringsplan for området, med formål boliger. 1.2 Formål 1.2.1 Formål med prosjektet Det planlegges boligbebyggelse i hovedsak i form av frittliggende småhusbebyggelse og muligens konsentrert småhusbebyggelse. Det planlegges 20-25 boenheter. I tillegg skal det reguleres inn adkomstveier, lekeplasser, utomhusområder, friluftsområder mm. Nord for fv. 401, der det ligger en eksisterende brygge, vil en se på muligheten for utvidelse av bryggen for å sikre båtplasser i gangavstand fra boligområdet. Det skal også regulere inn fortau/gang- og sykkelveg langsmed fv. 401 innenfor planområdet. 1.2.2 Formål med planleggingen og programmet Hovedformålet med planprogrammet er å beskrive: o Formålet med prosjektet og planleggingen. o Konsekvenser som skal utredes i forbindelse med reguleringsplanen. o Planprosessen og medvirkningsmuligheter til denne. 1.3 Beskrivelse av planområdet, dagens situasjon Planområdet ligger på Indre Årsnes i Høvåg, i Lillesand kommune, og omfatter deler av eiendommene gnr./bnr. 64/4 og 65/1, og tilgrensede sjøarealer i Årsneskilen og Vålane. Fig. 1. Oversiktskart over Høvåg, planområdet markert med rød sirkel. Kart:https://www.kommunekart.com/klient/lillesand/sitkart Side 3 av 11
Planområdet omfatter en ubebygd hei, Rauvigheia, som i hovedsak er dekket av skog. Mot Årsneskilen går terrenget relativt bratt ned til sjøen. På nordsiden av broen over til Indre Årsnes er det en eksisterende brygge. Deler av sjøareal i Vålane og Årsneskilen er tatt med. Fig. 2. Forslag til planavgrensning vist på ortofoto. Kart: Stærk & Co as 1.4 Planavgrensning Planområdet omfatter del av gnr./bnr. 64/4 som ligger sør for fv. 401. Syd for broa mot sydøst er planområdet lagt i sjø for å regulere inn fremtidig trasé for VA-ledninger. Det planlegges ikke båtplasser i Vålane. Syd for fv 401 er også deler av gnr./bnr. 65/1 tatt med, frem til jordet på Eidjord i vest. Dette innebærer at hele Rauvigheia er tatt med innenfor planområdet. Det planlegges grønne buffersone mot dyrket mark, og mot sjø. På nordsiden av fv. 401 er en mindre del av gnr./bnr. 64/4 med ned mot Rauviga, tatt med, inkludert deler av sjøareal i dette området. Dette er for å kunne legge til rette for en mindre utvidelse av eksisterende brygge i området. Hele planområdet er på ca 60 daa, hvorav ca 47 daa er på land, og 13 daa i sjø. På neste side vises utkast til planavgrensning. Kunngjøringskart vedlegges. Side 4 av 11
Fig. 3. Planens avgrensning. Kunngjøringskart datert 13.12.2018: Stærk & Co as. 2. RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER Kapittelet omhandler planer og føringer på ulike nivå i forvaltningen som planarbeidet må forholde seg til. 2.1 Sentrale planer og føringer 2.1.1 Nasjonale mål Overordnede politiske mål omtalt i stortingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver og konvensjoner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål om redusert klimautslipp, redusert transportbehov, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter for friluftsliv, sikring av biologisk mangfold, sikring av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, redusert omdisponering av de mest verdifulle jordbruksressursene, tilgjengelighet for alle mv. 2.1.2 Statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer Planforslaget må utarbeides og ta hensyn til bl.a. følgende statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer: o Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. o Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. o Rikspolitisk retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Side 5 av 11
2.1.3 Lover og forskrifter I tillegg til plan- og bygningslovens (pbl) og forskrift om konsekvensutredning vil planforslaget måtte forholde seg til en rekke sektorlover (f. eks naturvernloven og kulturminneloven) som har bestemmelser om disponering av arealer og naturressurser. 2.2 Regionale planer Regionplan Agder 2020 Konsekvensutredningen vil kort gjøre rede for forholdet til regionplanen. 2.3 Kommunale planer og føringer 2.3.1 Kommuneplanens arealdel for perioden 2015-2027 Kommuneplan for Lillesand for 2015-2017 ble vedtatt 26.06.15. Ny kommuneplan for Lillesand for 2018-2030 ble vedtatt av bystyret i Lillesand 05.12.18. Boligområde B09 ligger fortsatt inne på kommuneplanens arealdel, som i forrige kommuneplan. De resterende områdene som er omfattet av forslag til planavgrensning, er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområder (lnf-områder). Det er avklart i oppstartsmøte at planavgrensningen utvides utover område som er avsatt til boligområde B09 på kommuneplanens arealdel Under vises forslag til planavgrensning, på gjeldende kommuneplankart: Fig. 4. Utsnitt av kommuneplanens arealdel, med forslag til planavgrensning. Kart: Stærk & Co as. 2.3.2 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2017-2020 I kommunedelplan for trafikksikkerhet er ett av de kommunale prosjektene som planlegges, eller ønskes utført i perioden, «å etablere fortau, alternativt nedsatt hastighet til 40 km/t samt fartshumper mellom Opseng og Indre Årsnes.» Gang- og sykkelveg langsmed fv. 401 planlegges gjennomført vinteren 2019, og vil bli regulert inn i reguleringsplanen. 2.3.3 Reguleringsplaner Området er uregulert. Side 6 av 11
3. PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER 3.1 Problemstilling Hovedproblemstillingen for prosjektet er å planlegge et godt boligområde med attraktive boligtomter med gode uteområder og møteplasser for barn/unge/voksne, tilpasning til området og landskapet og ivaretakelse av naturkvaliteter og kulturminner. 4. PROGRAM FOR PLAN OG UTREDNINGER 4.1 Krav om konsekvensutredning utløsningskriterier I planinitiativet ble det gjort en vurdering av om planarbeidet ble omfattet av forskrift om konsekvensutredning. En gjorde da en vurdering knyttet til forskriftens 6, som omfatter «Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding», herunder bokstav b) som omfatter «reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg I». I vedlegg I er planforslaget vurdert i henhold til punkt 25: «Nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan». Siden kun deler av planområdet ligger inne som boligområde på kommuneplanens arealdel, ble utløsningskriteriene diskutert i oppstartsmøte med kommunen. I oppstartsmøte ble det konkludert med at planarbeidet utløste konsekvensutredning, da det er et større areal avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområde som tas opp til regulering utover boligområde B09, som ligger inne på kommuneplanens arealdel. 4.2 Beskrivelse av alternativer 4.2.1 Referansesituasjon (0-alternativet) Referansesituasjonen (0-alternativet) innebærer at dagens situasjon i området opprettholdes, dvs. at området videreføres som et uregulert og ubebygd område, men at deler av området er avsatt til boligområde på kommuneplanens arealdel. Referansesituasjonen er det utgangspunkt som konsekvensene ved planforslaget skal vurderes opp mot. 4.2.2 Utbyggingsalternativ Hovedformålet med planarbeidet er å legge til rette frittliggende småhusbebyggelse. En vil også vurdere mulighetene for konsentrert småhusbebyggelse. 4.3 Aktuelle konsekvenser og utredningsbehov I konsekvensutredningen vil en beskrive lokale forhold mht miljø og samfunn som sannsynligvis vil bli påvirket av planforslaget. Beskrivelsene vil ta utgangspunkt i eksisterende informasjon som foreligger for de ulike tema. Registreringer/undersøkelser vil bli gjennomført der hvor dette er nødvendig. Prissatte tema vurderes ikke som aktuelt å utrede i dette prosjektet. De ikke-prissatte temaene landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser vil bli utredet med utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok V712 - Konsekvensanalyser. De viktigste temaene vil være landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv. Temautredningene vil bli vurdert opp mot følgende: Side 7 av 11
Temaets verdi i det aktuelle området. Verdiskalaen spenner fra liten til stor verdi. Det planlagte tiltakets omfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøer/områder. Konsekvens av det planlagte tiltaket i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon). Konsekvensen framkommer ved å sammenholde miljøets/områdets verdi og omfang. Se punkt 4.3.2 til 4.3.6 nedenfor for nærmere beskrivelse av disse temaene. Øvrige tema som skal utredes framgår av punkt 4.3.7-4.3.9. Metoden i håndbok V712 benyttes ikke ved utredningen av disse temaene. Dagens situasjon beskrives, og det gjøres en skriftlig redegjørelse av konsekvensene tiltaket forventes å medføre. 4.3.1 Metodebruk Metodikken for konsekvensanalyser som fremkommer i Statens vegvesen sin håndbok V712 konsekvensanalyser vil bli lagt til grunn for utredningen. Annen metodebruk som blir benyttet vil eventuelt bli beskrevet i konsekvensutredningen. De fleste tema vil bli utredet av plankonsulent Stærk & Co as. Cowi er engasjert til å utrede områder med potensielt sulfidholdig berggrunn Dersom andre aktører blir benyttet i planprosessen vil dette fremgå av endelig konsekvensutredningen med tilhørende vedlegg. 4.3.2 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endrer seg som følge av et tiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene. Planområdet er karakterisert ved at det er en ubebygd og skogbevokst hei som grenser til sjøen mot sydøst. Det er spredt bebyggelse rundt planområdet, med noe dyrka mark i vest. Mot nord grenser planområdet til fv 401. En eksisterende brygge vurderes utvidet. Konsekvensutredningen vil beskrive tiltakene i planen, herunder utvidelse av brygge, i forhold til landskapsrommet de ligger i, og viktige landskapselement i planområdet. Konsekvenser av planforslaget for disse tema skal utredes. Det skal utarbeides illustrasjoner som viser konsekvenser av planforslaget for landskapsbildet, i form av illustrasjonsplaner, snitt og muligens 3D-illustrasjoner. 4.3.3 Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge, folkehelse og universell utforming. Temaet nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukere av det berørte området. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble vedtatt i 1995, og skal legges til grunn for all planlegging. Formålet med den rikspolitiske retningslinjen er bl.a. å styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i pbl av 2008, og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i all planlegging. Universell utforming blir brukt synonymt med «design for alle» eller «tilgjengelighet for alle». Side 8 av 11
Nærmiljø vil bli utredet i forhold til planområdet og tilgrensede nærmiljø. Konsekvenser for omkringliggende eiendommer skal utredes. Uteareal og møtesteder innenfor planområdet med henblikk på plassering, form, funksjon, sol-skygge og lokalklimatiske forhold, og hvilke konsekvenser planforslaget vil få for disse tema skal utredes. Barn- og unges interesser skal utredes. Stikkord her blir lekeplasser, nærmiljø, barnehage- og grunnskolekapasitet. Konsekvenser og eventuelle oppfølgende tiltak i forhold til universell utforming vil bli en del av utredningen. Friluftslivinteresser på land og i sjø, knyttet til allmennheten og beboerne, og konsekvenser for disse interessene skal utredes. 4.3.4 Naturmangfold Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Det er registreringer i naturbasen (http://www.dirnat.no/kart/naturbase/), innenfor og i nærheten av planområdet. I den sørlige delen av planområdet er det registrert strandeng med strandkjeks. Registreringen er fra 2013. I norsk rødliste for arter er registreringene av strandkjeks kategorisert som livskraftig (LC). Det er også gjort en registrering av karplanten strandrødtopp. Denne registreringen er gjort tilbake i 1997. I norsk rødliste er den kategorisert som nær truet (NT). I dette området er naturtypen strandeng og strandsump registrert. Den er verdi satt som svært viktig. I sjø er Årsneskilen registrert med naturtypen ålegrassamfunn, som er verdi satt som svært viktig. Registreringen er gjort i 2007. Det må gjøres en kvalitetssikring av registreringene, og eventuelle nærmere undersøkelser knyttet til naturmangfold må vurderes og utredes. 4.3.5 Kulturmiljø og kulturminner Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Det er et gravfelt med to gravrøyser, Askeladden id 76581, innenfor planområdet. Gravfeltet er automatisk fredet. Det kan bli behov for ytterligere arkeologiske registreringer i planområdet. Det planlegges ikke tiltak innenfor det automatisk fredete området med sikringssone. Dette er en av bakgrunnene for at planområdet er utvidet utover det som er lagt inn som boligområde på kommuneplanens arealdel, for å vurdere andre områder til boligformål Endelig sikringssone rundt gravfeltet avklares sammen med regional kulturminnemyndighet. Side 9 av 11
Det er også en registrering av en skipsdel i form av en kjølstokk, Askeladden id 144909, nord for broa over til Indre Årsnes, rett syd for eksisterende brygge. Vernestatus er uavklart. Det må gjøres nærmere vurderinger knyttet til funnet. Planforslagets konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner på land og i sjø må på denne bakgrunn utredes. 4.3.6 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. I utgangspunktet vurderer en at det ikke er naturressurser av verdi innenfor planområdet, og konsekvenser for dette tema vil dermed ikke vektlegges i særlig grad i konsekvensutredningen. Nærhet til landbruksområder og konsekvenser for disse må avklares. Andre temaer som skal utredes (metoden i håndbok V712 benyttes ikke for disse temaene): 4.3.7 Transportsystem og trafikkavvikling Dette kapittelet vil omhandle transportsystem og trafikkavvikling på innsiden og utsiden av planområdet, og hvilke konsekvenser for dette tema planforslaget utløser. Forholdet for myke trafikanter, herunder barn og unge og skolevei vil også utredes under dette kapittelet. 4.3.8 Støy Planområdet grenser til fv. 401. Fartsgrensen er 60 km/t forbi planområdet, og 40 km/t over broen. På www.vegvesen.no/vegkart er det opplyst at trafikkmengde forbi planområdet er ådt=1200. Om det er behov for støyberegning for vegtrafikkstøy må avklares ifbm planarbeidet. 4.3.9 Klima- og energiutredning Det vil bli laget en enkel klima- og energiutredning for planområdet. 4.4. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse, der en vil benytte veileder for «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og anbefalinger for arbeid med ROSanalyse som foreslås der. ROS-analysen skal oppsummeres i en risikomatrise jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Tema som skal utredes er bla. potensielt sulfidholdig berggrunn. 5. PLANPROSESS, INFORMASJON OG MEDVIRKNING Det ble avholdt oppstartsmøte med administrasjonen i Lillesand kommune 15.11.2018. Planprosessen følger deretter den formelle saksgangen med kunngjøring om oppstart av planarbeid og høring av planprogram. Dette vil bli kunngjort gjennom annonse i avis, Side 10 av 11
og gjennom brev til naboer, berørte parter og andre høringsinstanser, i tillegg til annonsering på hjemmesidene til Lillesand kommune og Stærk & Co. Plankonsulent og tiltakshaver er positive til å stille opp på møter med naboer eller andre parter i løpet av den videre reguleringsplanprosessen, dersom dette er ønskelig. Det legges opp til at planforslaget med konsekvensutredning sendes inn til kommunen for 1. gangsbehandling i løpet av våren 2019. Planforslaget skal deretter legges frem for planutvalget, som fatter vedtak om planforslaget skal sendes ut på offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn vil planforslaget bli sendt ut av kommunen pr. brev til aktuelle naboer og høringsinstanser, og annonseres i avisene, samt på hjemmesiden til kommunen. Det kan bli aktuelt at planforslaget også blir lagt frem i fylkeskommunalt planforum, der Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Statens vegvesen deltar. Stærk & Co vil ved behov stille på slike møter. 6. FORELØPIG FREMDRIFTSPLAN Tidsperiode Kunngjøring planarbeid og høring planprogram Desember 2018 Fastsetting av planprogram i kommunen Februar/mars 2019 Utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning Ettervinter/vår 2019 1.gangsbehandling av planforslag Våren 2019 6 ukers offentlig ettersyn etter 1. gangsbehandling Vår/sommer 2019 2. gangsbehandling kommunestyret Høst 2019 7. VEDLEGG Forslag til kunngjøringskart, datert 13.12.18 Side 11 av 11