Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning, samt tilførsel av uønskede næringsstoffer som fører til eutrofiering av Nordsjøen. Samtidig er tilnærmingen til problemet fragmentert, med mange enkeltaktører og ingen felles standarder eller løsningen. Hver havn har sin løsning eller ikke-løsning. Det er nå en sjanse for å gjøre noe med dette gjennom et forslag om et Clean Shipping- prosjekt som bringer sammen partnere for å løse utfordringen og foreslå felles systemer for håndtering. Utfordringen og løsningen Utfordringen med forurensing fra skip er betydelig. OSPAR (organisasjon bestående av 15 land rundt nord-øst-atlanteren med formål å ivareta det marine miljøet i området) hevder at NOx-forurensing fra skip i dag er den største kilden til denne typen utslipp, og at skip i EU-farvann i 2020 vil stå for mer utslipp av NOx enn alle landbaserte kilder i EU-området til sammen. NOx innebærer både en klimarisiko og en tilføring av næringsstoffer (eutrofiering) til Nordsjøen som medfører bla. uønsket algevekst og negative miljøvirkninger. Mellom 1990 og 2000 økte denne typen utslipp fra skip med 40%. Dumping av ballastvann og avfallsvann representerer en betydelig miljørisiko, både i forhold til introdusering av nye arter, direkte forurensing og eutrofiering. Utslipp av Co2 fra skipsfart bidrar betydelig til klimautslipp. Landstrøm kunne redusert dette med 200.000 tonn per år 1. Dette er en relativt liten del av totalutslippet, men den alt vesentlige del av utslippet fra skip i havn Kostnaden per redusert Co2-ekvivalent 732,- kr/tonn på lang sikt og 1253,- kr/tonn på kort sikt. Tilsvarende kostnad for høyhastighetstog er 28-49.400 per tonn. Gjennomsnittskostnaden for Co2-reduserende tiltak i Norge er ca 600 kr/t 2. Landstrøm fra fornybar energi reduserer også NOx med 100% i havn, landstrøm fra gass/direkte gass i dieselelektrisk med 80%. Ved bruk av gass som kan føres inn i dieselektriske systemer kan man redusere tilsvarende 50.000 tonn Co2. I begge tilfeller faller svovelforurensning fullstendig bort. 1 Sjøfartsdirektoratet tiltaksanalyse, krav om landstrøm for skip i norske havner rapport nr. 2009-1063 rev. 01 Det Norske Veritas 2 Econ-rapport nr. 2008-101, Prosjekt nr. 57330 Klimaeffekter av høyhastighetstog
Her er det i tillegg snakk om en betydelig reduksjon i partikkelforurensing. Bilder fra Bergen havn og Geiranger beskriver hvordan partikler legger seg som lokk over fjordene og byen, og medfører betydelig helserisiko, et miljøproblem og et estetisk problem. Skip slipper ut inntil 50.000 ppm per drivstoffenhet. Dette er 5000 ganger høyere per liter drivstoff enn feks. dagens standard for privatbiler. Ved bruk av landstrøm kan dette reduseres til 0 i havn, og smogen kan fjernes. Dette kan skje både gjennom bruk av gass og av strøm fra fornybare kilder som vannkraft. Disse problemstillingene er aktuelle i alle havner i området, og er i varierende grad tatt fatt i. Der savnes imidlertid en felles tilnærming. Der eksisterer over 50 forskjellige systemer for håndtering av strøm og avfall i følge en undersøkelse European Maritime Safety Organisation har gjort. De besøkte 50 havner og ingen hadde like systemer. Dette medfører at det er nesten umulig for enkeltskip å holde oversikt og teknisk tilpasse seg forskjellige plugger og systemer. Dermed blir heller ikke skipene tilpasset bruk av gass fra land, landstrøm og avfall dumpes direkte i sjø. Dette medfører betydelige kostnader for industrien og en lav effektivitet for de systemer som er på plass. Det er nå i gang parallelle prosesser i Nordsjøen og Østersjøen på dette området, og muligheten for å knytte disse prosessene sammen er god. Det kan bety en mulighet for å standardisere og utvikle systemer for et så stort område at det kan bli førende for EU og internasjonale standarder på området. Det er helt klart i vår interesse å være med å påvirke denne prosessen. Tidspunktet er bra, fordi der er ressurser tilgjengelig i Nordsjøregionens interregprogram. Dette kan gi en betydelig medfinansiering, opp mot 50%. Oppsummert: Vi må ha felles standarder Vi må ha på plass landstrøm Vi må ha på plass håndtering av avfall Mulige hindringer Forbeholdene i forhold til å være lead partner i et slikt prosjekt kan oppsummeres slik: Kostnad Kompetanse Prosjektet vil ha en kostnad, antydet til 3,5 mill Euro. Dette er et betydelig beløp, men hver enkelt partner vil måtte bære sin del av kostnaden, og interreg-programmet for Nordsjøen er sentral her. Der kan det gis inntil 50% kostnadsdekning. Med det antallet partnere vi her snakker om, vil kostnaden per partner ligge rundt en million NOK i gjennomsnitt i prosjektets levetid. Mye av dette vil ligge på arbeid i egen organisasjon fra egne ansatte, kostnader som vil være der uansett. Direkte betalbare prosjektkostnader vil sannsynligvis være betydelig mindre.
Har vi den kompetanse som behøves? Dersom ikke den finnes i Hordaland med sitt sterke maritime miljø, hvor finnes den da? Uansett er det her snakk om å knytte til seg de riktige partnerne som kan utfylle vår kompetanse. I forhold til gjennomføringen av interreg-prosjekter er erfaringen betydelig i organisasjonen. Hvorfor Hordaland som lead partner Forurensningsproblemene knyttet til skiupsfart er en vesentlig utfordring for hele Nordsjøområdet. Det er vanskelig å tenke seg at dette er et område vi ikke skal arbeide med. Hordaland har en spesiell interesse i et slikt prosjekt. Ikke bare er det et av stedene som vil følge klimaendringene på kroppen, og hvor man ser tydelig problemene med partikkelforurensing (Bergen). Vi har også en betydelig maritim industri, både på havnesiden med Norges desidert største havn, verftsindustrien og skipsrederiene. Det er av vesentlig strategisk betydning for Hordaland å både redusere forurensing og klimagassutslipp og å sikre konkurranseevnen til den maritime industrien og våre havner. Vi sitter også med muligheten til å bygge på nettverket i Nordsjøkommisjonen og til å søke en inntil 50% finansiering av et slikt prosjekt fra Interreg Nordsjøprogrammet. Kostnadene ellers kan fordeles mellom partnerne i prosjektet. Til sammen er det her et mulighetsrom der en kan få en betydelig effekt ut av prosjektet og få store deler av det finansiert gjennom EU-programmet, samtidig som partnerne bærer hver for seg en beskjeden kostnad. Total kostnad antydes til 3,5 mill euro, fordelt 50% på Interreg og 50% på partnerne. Antallet partenere antydes til ca 2-3 per land. Det medfører en kostnad i prosjektets levetid på ca. 1 mill NOK per deltaker. Det er kritisk for prosjektet å få denne støtten fra interreg-programmet, og å tiltrekke seg relevante partnere. Det er det god mulighet for gjennom støtte fra Nordsjøkommisjonen. Dermed er dette et godt tidspunkt å forsøke å få i gang et slikt prosjekt, interessen fra partnerne er der, og muligheten for finansiering er til stede. Dialog er opprettet med potensielle partnere og med sekretariatet for interregprogrammet, og mulighetene synes gode. Målsetning med prosjektet For å redusere skadevirkningene av partikkelforurensing og annen forurensing fra skip, er løsningen å implementere systemer for håndtering av avfall og reduksjon av partikkelforurensing og forurensing ellers. Skipsfarten er internasjonal, og dette må skje i et samarbeid som går ut over den enkelte havn. Dette betyr at en må trekke sammen regionale myndigheter rundt nordsjøen, lokale havnemyndigheter og havneeiere og andre sentrale beslutningstakere i et interreg-prosjekt for å peke på løsninger som kan bli gjeldende for hele Nordsjøen, og dermed vesentlig bedre miljøsituasjonen og luftkvaliteten i området.
Dette vil innebære å redusere forurensing fra skip gjennom å etablere felles standarder og systemer for håndtering og reduksjon av utslipp. Målene må være: Å sørge for felles standarder for håndtering av sentrale miljøproblemer knyttet til skipstrafikk i Nordsjøen og Å gjøre Nordsjøområdet til en fyrtårnsregion for maritim miljøinfrastruktur og teknologi gjennom å: Å redusere utslipp av klimagasser, avfall og partikler gjennom å: Å forberede miljø- og energiforsyningsinfrastruktur som landstrøm, naturgassforsyning og biogassforsyning.gjennom dette kan partikkelforurensing fra skip i havn fjernes, Co2 fjernes eller reduseres (25% ved naturgass, 100% ved landstrøm fra fornybare kilder), Nox reduseres med min. 80% Å redusere forurensing fra ballastvann og avfallsvann/avfall fra skip gjennom å forberede standardiserte systemer for mottak av avfall/avfallsvann Å utarbeide en felles nordsjøstrategi for disse områdene Å arbeide tett med tilsvarende prosjekt i Østersjøen for å sikre en felles tilnærming i hele området Å involvere partnere på tvers av landene rundt nordsjøen, havner, nasjonale myndigheter, regionale myndigheter, maritim industri, energileverandører og avfalshåndterere/renovasjonsselskap og forsknings- og utviklingsmiljøer for å sørge for en felles tilnærming på tvers av myndigheter, fou-miljøer og industrien. Den enkleste måten å gjøre dette på er å gå veien om et interreg-prosjekt i forbindelse med neste utlysning. Hordaland med sin sentrale plassering i maritim klynge, sin store havn og sine betydelige utfordringer mht. partikkel- og annen luftforurensing, bør se det i sin interesse å være partner og lead partner i et slikt prosjekt. Andre partnere bør inkludere 2-3 partnere i hvert av landene rundt Nordsjøen. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Nordsjøkommisjonen, og knyttes til deres Nordsjøstrategi, og med Vestlandsrådet og deres maritime strategi. Nordsjøkommisjonen kan brukes til partnersøk. Følgende har meldt sin interesse: Västra Götaland Göteborgs havn Schleswig-Holstein Aberdeemshire Telemark Nord-Holland Hamburg Lübeck
Andre aktuelle partnere i Norge/Hordaland kan være: Bergen Havn BKK Bir Maritimt forum/rederier Grenland havn Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Der er gjort et godt forarbeid i Schleswig-Holstein som vi kan bygge på (se vedlegg), og dette kan lett knyttes til forvaltningsplanen for Nordsjøen som er under utarbeidelse, og Interreg-programmet for Nordsjøområdets Pri 3 tilgjengelighet. Mulig tidsplan: Prinsipiell tilslutning til lead partner, fylkesutvalg 16/12 Partnermøte Lübeck: 17/12 Partnermøte Norge: 10/1 Grunnlagssøknad er utarbeidet i Schleswig-Holstein Foreløpig gjennomgang med interregsekretariat: februar Endelig søknad: Mars 2010 Avgjørelse interreg: April 2010 Prosjektstart: Mai 2010 Virkning av å gjennomføre proskjektet Gjennom et slikt interreg prosjekt kan vi legge grunnlaget for en betydelig reduksjon i forurensing fra skip, redusert klimagassutslipp, en teknologisk utvikling og et felles system for håndtering av forurensing fra skip i Nordsjøområdet. Dette vil bety et bedre miljø, og en mer konkurransedyktig maritim sektor, fordi den kan forholde seg til en standard i hele området, ikke en for hver havn. Det siste vil redusere faren for omlasting fra båt til bil lenger syd i Europa med påfølgende miljøproblemer. Konklusjon Anbefalingen er derfor at Hordaland tar en ledende rolle i et prosjekt for en mer miljøvennlig skipstrafikk. På den måten kan vi bidra til mindre forurensing i og eutrofiering av Nordsjøen, redusert klimagassutslipp og en mer konkurransedyktig sjøtransport.