Årlig melding 2014 for Ambulanse Midt-Norge HF til Helse Midt- Norge RHF

Årlig melding 2014 for Ambulanse Midt-Norge HF til Helse Midt- Norge RHF

Innhold 1. Innledning 3 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag 3 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2014 3 2. Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2014» 5 2.1 Tilgjengelighet og brukerorientering 6 2.2 Kvalitet og pasientsikkerhet 6 2.3 Personell, utdanning og kompetanse 8 2.4 Øvrige styringskrav for 2014 9 3. Rapportering på krav fra foretaksmøtet 11 3.1 Resultatkrav 11 3.2 Øvrige aktuelle saker i 2014 12 4. Styrets plandokument 13 4.1 Utviklingstrender og rammebetingelser 13 4.1.1 Utviklingen innenfor opptaksområdet 13 4.1.2 Økonomiske rammeforutsetninger 14 4.1.3 Personell og kompetanse 15 4.1.4 Bygningskapital status og utfordringer 15 4.2 Helseforetakets strategier og planer 16 2

1. Innledning 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Foretakets formål er definert i vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 1.12.2011: Ambulanse Midt-Norge HF skal drives med sikte på å yte gode og likeverdige ambulansetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt legge til rette for forskning og undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette. Gjennom utøvelse av oppgaver tildelt av Helse Midt-Norge RHF vil Ambulanse Midt-Norge HF bidra til at spesialisthelsetjenestens målsetning blir oppfylt innenfor Helse Midt-Norges geografiske område Det utdypes at foretaket skal: Drive ambulansetjeneste og aktiviteter som bidrar til å fremme foretakets formål Bidra til samarbeid i regionen, slik at det totalt sett oppnås hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse og slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Drives med sikte på å nå nasjonale helsepolitiske-, forskningspolitiske- og utdanningspolitiske mål og helseforetaksgruppens samlede målsetninger. Visjon Med pasientene i fokus er følgende visjon definert for virksomheten: En ambulansetjeneste til beste for pasientene og som bidrar til å løse framtidens utfordringer i helsevesenet - en ambulansetjeneste å være stolt av. Ambulanse Midt-Norge HF deler verdigrunnlag med resten av Helse Midt-Norge RHF Trygghet, Respekt og Kvalitet. 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2014 Ambulansedriften ble som vedtatt i styret i Helse Midt-Norge RHF, overført til de tre sykehusforetakene i regionen den 1. januar 2015. Overføringen ble planlagt og gjennomført som et eget overføringsprosjekt i tett samarbeid med sykehusforetakene. Overføringen ble gjennomført uten operative avvik. I perioden Ambulanse Midt-Norge HF har hatt ansvaret for ambulansetjenesten i regionen (2013-2014) er følgende hovedelementer oppnådd (et utvalg av de viktigste resultatene): Det er utviklet og implementert felles kunnskapsbaserte faglige retningslinjer (prosedyrer) som er gjeldende for alle ambulanseenheter i Midt-Norge. Det er utviklet og innført system for løpende virksomhetsregistrering som gir detaljert informasjon om hva tjenesten utfører. Slike data eksisterte ikke i Midt- Norge før 2014. 3

Det er etablert system for kvalitetssikring og oppfølging av pasientsikkerhet i ambulansetjenesten som er likt for hele regionen. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle en kultur for melding av uønskede hendelser som grunnlag for kontinuerlig forbedring. Biltyper, innredning og pakningsplan for utstyr er standardisert for alle enheter. Dette betyr at ansatte lett kan samarbeide ved større hendelser eller ta vakter ved andre stasjoner i regionen. Det betyr også en sikkerhet for at alle enheter har med seg det nødvendige utstyr til en hver tid. Det er utviklet system for anskaffelse, drift og vedlikehold av ambulansekjøretøy som sikrer kostnadseffektiv og trygg drift av kjøretøyparken. Dette medfører at man til en hver tid har full oversikt over f.eks. kostnader pr kjørte km, biltype, stasjon osv. Dette gir et godt grunnlag for planlegging av investeringer i bilflåten framover og styring av daglig drift. I løpet av 2014 er det anskaffet og installert nye overvåkingsenheter (Corpuls 3 ) i alle ambulanseenheter og system for oversending av data (EKG og andre vitale parametere) til sykehusforetakene. Det er utviklet, vedtatt og iverksatt en egen kompetanseplan som gjelder for alle ansatte og funksjoner innen ambulansetjenesten i Midt-Norge. Dette sikrer at ansatte har den nødvendige bakgrunn for de tjenesteoppdrag de settes til og at dette er likt for hele regionen. Innen dette området var det betydelige ulikheter før Ambulanse Midt-Norge overtok driften. Det er forhandlet fram omforente/harmoniserte overenskomster/tariffavtaler og etablert et godt samarbeid med de ansattes organisasjoner og representanter. Det er etablert et felles utdanningskontor som ivaretar harmonisert lærlingeoppfølging i hele regionen. Dette er en nøkkelfaktor for å sikre tilstrekkelig tilgang på kompetent personell i framtida. Siden en avdekket at tjenesten var alvorlig underbemannet har dette vært blant de viktigste satsningsområdene for Ambulanseforetaket. Det er lagt ned betydelige ressurser for å utdanne kompetente vikarer som kan stille opp ved tilfeldig sykdomsfravær, ferieavvikling, kompetansegivende opplæring/kurs etc. Dette er et vesentlig element i arbeidet med å redusere kostnadene med overtidsutbetaling til faste ansatte. Det er gjennomført langtidsplanlegging (årsplanlegging) av all arbeidstid i hele regionen. Dette gir en vesentlig bedre mulighet for å styre den personellmessige siden av virksomheten og bidrar til å redusere behovet for overtidsbruk. Det er gjennomført en meget betydelig IKT-oppgradering for hele ambulansetjenesten som både gir mulighet for registrering av alle relevante data om pasientbehandling og driften for øvrig og som sikrer kommunikasjon med sykehusene i regionen. Dette gir også nødvendig styringsinformasjon til alle ledernivå i tjenesten. Det er etablert et økonomisk system for ambulansetjenesten i Midt-Norge som gir full oversikt over hele kostnadsbildet. Det er gir et godt grunnlag for å planlegge ulike tiltak for å kunne drive i balanse med de til en hver tid tilgjengelige økonomiske 4

rammer. Dette gir også sykehusforetakene et godt utgangspunkt for å kunne planlegge for og styre sin ambulanseavdeling fra og med januar 2015. Ambulanse Midt-Norge har innført rapporteringsrutiner og systemer for oppfølging av driften som gir ambulansetjenestens egne ledere og helseforetakenes overordnede ledelse full oversikt over den økonomiske utviklingen i tjenesten. Foretaket største utfordringer eller uløste oppgaver er: Harmoniserings- og standardiseringsarbeidet for ambulansetjenesten i Midt-Norge som Ambulanse Midt-Norge HF har startet opp er ikke ferdigstilt. Det er skapt et godt grunnlag for videre utvikling i regi av sykehusforetakene gjennom etablering av felles servicefunksjon og prehospitalt fagledernettverk. Det må følges opp at en slik utvikling faktisk skjer. Det er så langt ikke stabil balanse eller samsvar mellom tilgjengelig økonomisk ramme og ambulansedriften. Flere tiltak er vedtatt og iverksatt, men det gjenstår fremdeles å implementere beredskapsmessige tilpasninger ved noen ambulansestasjoner. I tillegg må det fortsatt holdes trykk på utdanning av kvalifisert personell gjennom et høyt lærlingeopptak og utdanning av kvalifiserte vikarer for å få ned overtidskostnadene. Dette må ivaretas av de respektive sykehusforetak. 2. Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2014» I styresak 13/2014 ble styret orientert om hvordan administrerende direktør følger opp eiers samlede styringskrav. Med eiers samlede styringskrav menes her mål og krav framsatt i styringsdokument fra RHF til foretaket, samt i Foretaksprotokollen. Gjennom statusrapporter og 1. og 2. tertial-rapporter er styret for Ambulanse Midt-Norge HF orientert om status i forhold til hovedelementer i styringsdokument og foretaksprotokoll. Faktiske opplysninger og drøfting Styringsdokumentet 2014 og foretaksprotokollen av 14.02.2014 består av 22 oppgaver det skal rapporteres på i tillegg til 2 styringsparameter. Målsettinger og oppgaver er risikovurdert etter en mal fra Helse Midt-Norge RHF. For 1. tertial var kravet at tiltak knyttet til oppgavene skulle være registret i matrisen, mens det for 2. tertial skal rapporteres hvorvidt tiltakene fører til måloppnåelse og alternativt hvilke nye tiltak som iverksettes. Ved utgangen av 3. kvartal gjøres det en oppsummering av både risiko og i hvilken grad kravene er oppfylt (målet er nådd). Alle oppgaver er lagt inn, vurdert og ansvarliggjort i Helse Midt-Norge RHF sitt verktøy for oppfølging av disse. Oppgavene er vurdert ut fra sannsynlighet for at målet / løse oppgaven ikke nås. Konsekvens av at målet eventuelt ikke nås var også vurdert på forhånd av Helse Midt-Norge RHF. Hensikten med å foreta en risikovurdering er å identifisere de mest kritiske områdene, de røde, for å kunne vurdere ressursbruk for å påvirke utviklingen slik at sannsynligheten for måloppnåelse og innfrielse av krav, øker. 5

I styresak 27/2014 ble det redegjort for status 1. tertial. I styresak 48/2014 ble det redegjort for status 2. tertial. Etter 3. tertial er det følgende status på mål og oppgaver inkl styringsparametre: Antall mål og oppgaver Kritisk risiko (rød) 3. tertial: 2 Høy/moderat risiko (gul) 3. tertial: 7 Lav risiko (grønn) 3. tertial: 15 Pr. 3. kvartal 2014 er kravene vurdert slik: Antall mål og oppgaver Krav ikke oppfylt Igangsatt tiltak Krav oppfylt 3. tertial: 3. tertial: 3. tertial: 5 4 15 2.1 Tilgjengelighet og brukerorientering Mål 2014: Bidra til at det er etablert og implementert flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for de ulike fagområder og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehov skal beskrives og en bedre oppgavedeling skal vurderes i dette arbeidet. St. Olavs tar en aktiv ledende rolle i utviklingen av regionale standardiserte pasientforløp, jf. oppdrag om regionale fagledernettverk gitt i brev fra HMN RHF 05.09.2012. Prehospitalt fagledernettverk er konstituert pr desember 2014, men har ikke arbeidet med standardiserte pasientforløp. AMN arbeidet målrettet særlig i forhold til traumatologi og kardiologi for å styrke prehospitale forløp. Ambulansetjenestens ivaretaking av sin rolle går fram av felles regionale retningslinjer for ambulansetjenesten. Disse er implementerte fra 20.10.14. etter omfattende høring og opplæring. 2.2 Kvalitet og pasientsikkerhet Mål 2014 Deltakelse i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. AMN har delvis deltatt ved fagdirektør. Programmet har ikke vurdert nærmere hvilke elementer det skal legges vekt på ifht prehospital del av pasientforløp. GTT (Global trigger tools) er ikke anvendbart. 6

EQS som avvikssystem, inkludert nye retningslinjer, er implementert i AMN medio 2014. Det er brukt ressurser på å bidra til IKT-prosjekter (IKT Akuttmedisin, Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling) for å få integrert dokumentasjon/pasientjournal fra den prehospitale delen av pasientforløpet inn i den samlede pasientdokumentasjonen. Det er ikke ressurser til ytterligere satsing i foretakets levetid. GTT resultater, meldinger til Kunnskapssenteret ( 3 3 meldinger), varsel til Helsetilsynet, NPE saker med medhold, komplikasjonsdata fra relevante kvalitetsregistre, resultater fra egne gjennomførte hendelsesanalyser, internrevisjoner og risikoanalyser benyttes for å identifisere pasientsikkerhetsmessige problemområder, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakelser av uønskede hendelser med alvorlig pasientskade. GTT vurderes som ikke anvendbart for ambulansetjenesten isolert, men kan vurderes nærmere for et akuttmedisinsk system samlet. Antall 3.3.-meldinger - 2. Antall NPE saker foreløpig 0, men løpende saker kan bli NPE-aktuelle saker etter noe tid. EQS er tatt i bruk (Mai 2014). Det er en økende mengde avviksmeldinger etter implementering av avvikssystemet. Hendelser brukes aktivt i kompetanseutvikling. Det vurderes å være et stort potensiale for utvikling i pasientsikkerhetsarbeid i ambulansetjenesten. Det ble ikke gjennomført internrevisjon i 2014. Pasientsikkerhet inngår som fast punkt på agendaen i styremøter og ledermøter på alle nivå. Kvalitet og pasientsikkerhet har vært behandlet i alle møter i foretaksledelsen og i styremøter, enten som egne saker eller som underelement i andre relevante saker. Bidra til en samordnet utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke muligheten for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. AMN har utviklet EQS med tilpasset struktur for melding av hendelser og har vært i bruk fra mai 2014. EQS er portal til ekstern plattform for felles retningslinjer som ble implementert fra 20.10.14. Dokumentene er åpne for alle foretak og er tilgjengelige for alle legevakter mv. Det er lagt til rette for en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Der det er naturlig skal dette skje i samarbeid med kommunene. Nye felles retningslinjer er implementert for ambulansetjenesten i hele regionen, samt gjort tilgjengelige for andre nasjonale fagmiljøer. Dette synliggjør kunnskapsgrunnlag i større grad enn tidligere. Retningslinjer er hørt hos samtlige 7

legevakter i regionen. For å sikre effektiv opplæring i nye retningslinjer er det utarbeidet e-læring og gjennomført omfattende undervisning knyttet til nye retningslinjer. 2.3 Personell, utdanning og kompetanse Mål 2014 Gjennomføre analyser og utarbeide planer for rekruttering og videreutvikling av medarbeidere og ledere i tråd med behovene på kort og lang sikt. Særlig innsats må rettes mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tjenestetilbud. Personellsituasjonen har vært utfordrende i foretaket pga. svært lav grunnbemanning da tjenesten ble overdratt fra tidligere drivere, samt mangel på tilgjengelig kvalifisert arbeidskraft i markedet. Det tar tid å utdanne og kvalifisere flere for å kunne øke grunnbemanningen. Det er jobbet intenst med opplæring og utdanning av ambulansearbeidere og ambulansepersonell, samt langtidsplanlegging av arbeidstid for å avdekke det reelle bemanningsbehov og dekke dette med kvalifisert arbeidskraft. Det er også gjort et løft med utdannelse av en stor andel ansatte innen farmakologi for å heve kvaliteten på tjenesten og sikre et godt tjenestetilbud. Det er fortsatt ikke tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft tilgjengelig ved alle stasjoner, og det er til dels store rekrutteringsutfordringer spesielt på stasjoner lengst nord i Nord-Trøndelag og ved alle AMK-sentralene. For å bedre rekrutteringssituasjonen jobbes det kontinuerlig med vikarkurs, kvalifisering av personell til nivå 2, utdanning innen farmakologi og paramedic, samt økning i antall lærlinger som tas inn i tjenesten. Det er innført felles faglige retningslinjer for alle tre avdelinger, og gjennomført et intensivt opplæringsløp for alle ansatte i disse retningslinjene. Kompetanseplanen beskriver detaljert hvilken kompetanse som kreves, hvordan den oppnås og tiltak Ambulanse Midt-Norge gjennomfører og planlegger for å stimulere til økt kompetanse hos egne ansatte og aktuelle vikarer. Samarbeid med kommuner på dette området er også forsøkt ut i begrenset skala. Redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetaket. Det er gjort et stort oppryddingsarbeid i foretaket med å redusere permisjoner og midlertidige stillinger på alle nivå og i alle avdelinger. Permisjonsreglementet håndheves strengt. Det benyttes ikke midlertidige stillinger til annet enn vikariat ved sykefravær, lovfestede permisjoner eller når ansatte må tas ut av operativ tjeneste for å gå inn i 8

prosjekter. Eksempler på slike prosjekter kan være innføring av nytt nødnett, transport for psykisk syke o.l. Arbeidsprosesser knyttet til personalforvaltning skal standardiseres og effektiviseres. Ambulanse Midt-Norge HF benytter Helse Midt-Norges personalhåndbok med oppdatert lov- og avtaleverk, samt regionale retningslinjer og rutiner. Dette er supplert med utfyllende rutinebeskrivelser på områder som er spesifikke for ambulansetjenesten. Personalhåndboken benyttes aktivt av ledere og stab i personalforvaltningen. Ambulanse Midt-Norge har også som første foretak i Helse Midt-Norge utarbeidet en lederhåndbok. Dette er i første omgang en forenklet utgave, hvor prioriterte tema ut fra hvilke utfordringer som er mest aktuelle for ledere i den perioden foretaket har eksistert, er beskrevet. Lederhåndboken har tyngdepunkt innenfor HR/personal og økonomi, men har også tema innenfor fag, kommunikasjon, administrasjon m.m. Stab innenfor HR jobber tett med ledere for kontinuerlig opplæring og oppfølging i personalforvaltningen. Foretaket har mange ledere som ikke har hatt denne type lederansvar tidligere, og opplæringsbehovet i lovverk, rutiner og systemer er stort. Lederopplæring i foretaket har vært konsentrert rundt kunnskapspåfyll innenfor lønn, arbeidstidsplanlegging, personalforvaltning, personalansvar og økonomioppfølging. Denne plattformen må på plass før lederutvikling kan prioriteres 2.4 Øvrige styringskrav for 2014 E-helse - Ambulanse Midt-Norge HF skal bidra til å gjennomføre arbeidet på IKTområdet som følger av vedtatt IKT-strategi (sak82/12) og vedtatt handlingsplan (sak 53/13) I AMN har det vært kjørt flere prosjekter med innføring av nye systemer i organisasjonen med fokus å få på plass virksomhetsdata og multifunksjonsmonitor. Det er tatt i bruk nettbrett i ambulansene som gir ambulansepersonell tilgang til oppdaterte faglige retningslinjer, oppslagsverk og muliggjør registrering av virksomhetsdata for tjenesten ute. Det er initiert et arbeid med sikkert mobilt helsenett i ambulansene som forberedelse for å kunne ta i bruk systemer med pasientopplysninger. I opplæringen har det vært laget flere e-lærings løp som er gjennomført i kombinasjon med oppmøtebasert opplæring. Det er laget e-læring for de nye løsningene på www.nakos.no, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. 9

- Ambulanse Midt-Norge HF skal bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, bl.a. med å avgi nødvendig personell. Ambulanse Midt-Norge HF har bidratt med 2 personer i forprosjektet «Pasientbehandling og samhandling». De var frikjøpt i en % -andel av sin stilling. AMN har deltatt i det regionale prosjektet IKT i akuttmedisin som gir viktige innspill i arbeidet i akuttkjeden. Utvikling av nødmeldetjenesten - Ambulanse Midt-Norge HF skal bidra til videre utbygging av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november 2013. Dette er fulgt opp med prosjektleder og områdeinstruktøropplæring, samt forberedelse for bruk av fagressurser på implementering. Praktisk brukeropplæring tilpasses innfasingsplan. Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp - Ambulanse Midt-Norge HF skal bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i anskaffelsesprosesser. AMN har ingen egne innkjøpsressurser og har derfor benyttet seg av innkjøpsressurser i Helse Midt-Norge RHF-et eller andre HF ved behov. - Ambulanse Midt-Norge HF skal registrere avtaler i regional innkjøpsportal. Alle avtaler AMN benytter er registrert i regional innkjøpsportal. - Ambulanse Midt-Norge HF skal sørge for at innkjøp skjer i henhold til inngåtte avtaler. Ved innkjøp og investeringer er inngåtte rammeavtaler benyttet. Avtalene er enten inngått av AMN, regionalt eller nasjonalt. Integrering av ambulansetjenesten - Ambulanse Midt-Norge HF skal bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i forprosjektet og overføringsprosjektet for å sikre en åpen og involverende prosess som ivaretar både ansatte og ledere og som bidrar til at prosjektene når definerte mål som vil fremgå av prosjektplanene. Ambulansetjenesten i Midt-Norge ble ved årsskiftet overført til de tre sykehusforetakene i regionen som planlagt. Overføringen har blitt gjennomført som et resultat av god planlegging i overføringsprosjektet hvor både avgivende og mottakende arbeidsgiver har vært godt representert. Ansatte har vært involvert gjennom styringsgruppe og i foretakets samarbeidsutvalg. Overføringen ble gjennomført uten avvik med betydning for driften eller kvaliteten på tjenesten. 10

Det gjenstår fremdeles et betydelig arbeid før en kan si at ambulansetjenesten er en fullt ut integrert del av resten av spesialisthelsetjenesten. Det er de tre sykehusforetakenes ansvar å sørge for dette gjennom de fellesfunksjoner/-arenaer som er opprettet til formålet. Innføring av ny multifunksjonsmonitor - Ambulanse Midt-Norge HF skal bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i prosjektet for innføring av ny multifunksjonsmonitor, slik at prosjektet når definerte mål som vil fremgå av prosjektplanen. Hemit er koordinerende prosjektleder og prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med Ambulanse Midt-Norge HF og sykehusforetakene Ny multifunksjonsmonitor er innført i ambulansetjenesten i hele regionen, med en krevende tidsplan på grunn av truende sammenbrudd i eksisterende system. Prosjektet har vært ekstra ressurskrevende fordi regionen har vært først i Norge med etablering. Fase 1 innebærer at alle ambulanser har utstyr i drift, og at grunnleggende integrasjon, kommunikasjon med sykehus, webserver (CorpulsWeb), analyseverktøy (CorView2) samt lagring av EKG og strømmede data er ivaretatt. Målet er i hovedsak nådd i 2014, men noe oppfølging i forhold til feil og mangler gjenstår. Fase 2 innebærer en mer omfattende integrasjon med AMK og sykehusene, inkludert EKG-lagringssystem i sykehusene og videreutvikling av funksjonalitet. Fasen er kritisk viktig for å sikre at systemet støtter kontinuerlige pasientforløp, uten tap av kritisk informasjon, med sikring av pasientens data for å sikre rett behandling, dokumentasjon og muligheter for kvalitetsutvikling og forskning. AMN har bidratt med prosjektleder implementering/medprosjektleder hovedprosjekt, IKT-sjef og logistikksjef i prosjektet. AMN har også utdannet 18 instruktører/superbrukere, brukt fagdager til opplæring av alle ansatte og e-læring. For øvrig har AMN bidratt i alle faser av prosjektet, inkludert systemutforming og en omfattende ROS-analyse ifht informasjonssikkerhet. 3. Rapportering på krav fra foretaksmøtet 3.1 Resultatkrav Ambulanse Midt-Norge HF skal i 2014 gå i økonomisk balanse eller med overskudd. 2014 har vært AMN sitt andre driftsår. Inngangen til 2014 viste et udekket utfordringsbilde på 25 mill kroner. Rammebetingelsene som er gitt AMN når det gjelder ambulansestruktur, biler, båter, bemanning, krav til kompetanse, standardisering og harmonisering har gjort AMN i liten grad i stand til å påvirke det store kostnadsbildet på kort sikt. Til tross for igangsetting av en rekke tiltak har det ikke vært mulig å drive ambulansevirksomheten i regionen innenfor tildelt ramme. 11

Ambulanse Midt-Norge HF skal i 2014 sikre at årsresultat og investeringer samlet ligger på et nivå som styrker foretakets egenkapital, og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. AMN har ikke vært i stand til hverken å styrke egenkapitalen i 2014 eller å styrke likviditeten, dette til tross for at det har vært jobbet kontinuerlig med tiltak for å komme i balanse. Ambulanse Midt-Norge HF skal rapportere på tiltak knyttet til manglende måloppnåelse/avvik på økonomi etter den til enhver gjeldende mal. Det er satt i gang en rekke tiltak for å redusere utfordringsbildet. Disse tiltakene er beskrevet i de månedlige statusrapportene til RHF-et. Omorganisering av ressurser er tiltak som vil gi økonomisk effekt, men dette er et arbeid som må planlegges / gjennomføres sammen med HF-ene og i dialog med kommunene. Det er avholdt møter med berørte parter i 2014. Videre planlegging / gjennomføring skjer i 2015 og vil da først gi økonomisk effekt. 3.2 Øvrige aktuelle saker i 2014 Ambulanse Midt-Norge HF fikk i juni et tilleggsoppdrag hjemlet i et supplerende brev til oppdragsdokumentet for helse Midt-Norge for 2014. Oppdraget gjelder etablering av transporttilbud for psykisk syke og tilgodeses med øremerkede prosjektmidler i tre år. Oppdragets (prosjektets) målsetting er følgende: (Ambulanse-)Tjenesten skal sikre verdighet for brukere og pårørende, ha høy faglig kompetanse og være effektiv. Tydeliggjøre at helsetjenesten har hovedansvaret for transporten og å redusere omfanget av bruk av politi til pasienttransport. Forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling, dvs at pasienten/familien så langt det er mulig og faglig forsvarlig får hjelp hjemme eller på kjent DPS-avdeling. Etablere et godt samarbeid med kommunale tjenester/legevakt, slik at helhet, samarbeid, oppfølging og behovet for kompetanse ivaretas. Ambulanse Midt-Norge har utarbeidet en plan for prosjektet som er godkjent av HOD. De viktigste virkemidlene er etablering av et tett samarbeid mellom de prehospitale tjenestene (ambulansetjenestene, AMK-sentralene mm), akuttpsykiatrien i spesialisthelsetjenesten, relevante kommunale tjenester og Politiet. Dette for å sikre et godt samarbeid og kommunikasjon om den enkelte pasient og en hensiktsmessig løsning av hvert enkelt oppdrag. Dessuten vil det bli iverksatt en målrettet kompetanseheving innen fagområdene rus og psykiatri for de prehospitale tjenestene. Det er bevilget 2 mill til prosjektet i 2014 og 4 mill i 2015 og 2016. Med de tilgjengelige midler og med utgangspunkt i vedtatt prosjektplan, vil prosjektet oppnå de mål som er satt for arbeidet. 12

4. Styrets plandokument 4.1 Utviklingstrender og rammebetingelser Prehospital akuttmedisin, herunder også ambulansetjenesten, har vært i rivende utvikling de siste 10 15 år. Utviklingen har skjedd både innen teknologi, kommunikasjon og metodeutvikling, men kanskje aller mest innen kompetanse. Det er ingen grunn til å anta at behovet for utvikling og nytenking vil avta. Generell medisinsk sentralisering, økende funksjonsfordeling innen spesialisthelsetjenesten, sentralisert traumebehandling, kravet om at pasienter skal raskest mulig tilbake til lavest mulige omsorgsnivå og sentralisering av legevaktstilbudet i kommunene er alle trender som forventes å fortsette eller til og med akselerere. Alle disse vil dra i retning av et økt behov for ulike prehospitale tjenester. En har sett en rask økning i behovet for ambulansetjenester gjennom de siste 10 år, med en årlig økning målt i antall oppdrag på mellom 5 og 9 %. Siste år (2014) var økningen på 2 % og en kan håpe på at veksten er i ferd med å flate noe ut. Det som taler mot en slik utflating, er befolkningsutviklingen mot en stadig eldre befolkning med forventet økt sykelighet og dermed et økt behov også for prehospitale tjenester. Det er også sannsynlig at det vil skje betydelige endringer i grunnforutsetningene for de prehospitale tjenestene i form av regulerende dokumenter i løpet av de kommende 1 3 år. For det første kommer det i nærmeste framtid en revidert forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Det forventes at denne vil stille strengere formelle krav både til kompetanse hos personell som skal arbeide innen fagfeltet og til personell i samarbeidende organisasjoner. Det vil bli åpnet for avtaler med andre private (frivillige) og offentlige organisasjoner for å bidra i det akuttmedisinske nettverket, og det vil bli stilt strengere krav til harmonisering/standardisering og samordning av tjenestene. Dessuten har regjeringen bebudet to stortingsmeldinger, primærhelsetjenestemeldingen og nasjonal helse- og sykehusplan, i løpet av 2015. Begge forventes å påvirke de prehospitale tjenestene, mest sannsynlig i retning av å øke behovet. En styrking av de prehospitale tjenestene kan bidra til å skape rom for andre nødvendige eller faglig fornuftige strukturelle endringer, særlig innen spesialisthelsetjenesten. Det er allerede fremmet forslag om å innføre en treårig bachelor-utdanning (bachelorparamedic) innen ambulansefag. Se også pkt 4.1.3. Det er sannsynlig at det tvinger seg fram et høyere kompetansenivå innen tjenesten. Det er lite trolig at tilgangen på økonomiske midler til spesialisthelsetjenesten vil øke framover. Det vil bety at det må utvikles nye måter å jobbe på og/eller å drive virksomheten. Det som er mest nærliggende å utrede er en differensiering av tjenesten der rene transportoppdrag av liggende, men stabile pasienter skilles fra akuttberedskapen. Dessuten vil et tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten, særlig i de mest grisgrendte områdene, åpne for at det kan etableres tjenester der både akuttoppdrag og kommunale tjenester kan utføres av samme enhet. 4.1.1 Utviklingen innenfor opptaksområdet I Midt-Norge er det flere forhold som må forventes å påvirke behovet for prehospitale tjenester. For det første pågår det planlegging av endringer i lokalsykehusstrukturen i Møre 13

og Romsdal der det i løpet av noen få år skal gå fra fire fullverdige akuttsykehus til tre. Dette skaper et behov for både å vurdere den samlede prehospitale kapasiteten i området og ambulansestasjonsstrukturen. Det utredes og planlegges også flere infrastrukturprosjekter i samme fylke, deriblant fergefri E 39. Dette vil redusere kjøretider blant annet ved å redusere behovet for fergetransport og ved bedre veikvalitet. Dette tilsier også reviderte vurderinger av kapasitet (antall rullende enheter) og stasjonsstruktur (plassering). I hele regionen gjennomføres det jevnlig midlertidige vaktsamarbeid av varierende varighet innen ulike medisinske spesialiteter og mellom institusjoner. Dette påvirker pasientstrømmene direkte og kan i perioder føre til meget betydelige variasjoner i oppdragsmengde (vaktbelastning) ved spesielt utsatte stasjoner. Det vil være av avgjørende betydning for en kostnadseffektiv drift av både sykehus og andre deler av helsetjenesten at de prehospitale tjenestene så tidlig som mulig tas med i planlegging av ulike endringer i pasientforløpene, herunder vaktsamarbeid og funksjonsfordelinger, slik at det kan legges til rette for en best mulig pasientflyt. I noen deler av regionen er en i perioder nær et kapasitetstak. Dette gjelder spesielt i Trondheim og mellom Trondheim og Værnes lufthavn. Trondheim by vokser raskt og i tillegg er trafikken med ambulansefly til Værnes økende. Her må en i løpet av nær framtid vurdere å øke beredskapen med flere enheter og eventuelt differensiere tjenesten ved å skille ut rene transportenheter til de mange hjemkjøringer eller andre rene overflyttingsoppdrag. I andre deler av regionen er utfordringen den motsatte. Oppdragsmengden her er stabilt lav eller til og med synkende, slik at det er en kontinuerlig utfordring å opprettholde nødvendig kompetanse blant personellet som er ansatt ved stasjonene. Jevnlig er det vanskelig å få rekruttert kvalifisert personell til vakante stillinger. Det er viktig at det i framtida skapes rom for å gjøre strategiske tilpasninger av tjenestene etter som behovene endrer seg. 4.1.2 Økonomiske rammeforutsetninger Styret ble i styresak 52/13 kjent med at foretakets kostnadsberegning for 2014 viste totale kostnader som var 25 mill kroner høyere enn den tildelte rammen på 676 mill kroner. Personalkostnader er ambulansevirksomhetens største kostnadsdriver og lav grunnbemanning ved overtakelse av driften 1.1.2013 og lite tilgang til vikarer med riktig kompetanse har medført utstrakt bruk av personell som har utløst vesentlige overtidskostnader. AMN har i hele 2013 og 2014 jobbet hardt for å få på plass tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse, men det tar tid å utdanne og kvalifisere personell. Grunnbemanning er 1.1.2015 i all vesentlighet på plass, men det gjenstår ennå en jobb med å få på plass tilstrekkelig med vikarer med riktig kompetanse, dette må sykehusforetakene jobbe videre med. Basert på styrevedtak 04/14 ble det presentert for styret en liste over mulige konkrete tiltak for å sikre et resultat i balanse i 2014. Styret ønsket å gå videre med enkelte av de foreslåtte tiltakene. Alle økonomiske tiltak som styret vedtok ble iverksatt med unntak av omorganisering av ressurser. Dette er et arbeid som forutsetter planlegging /gjennomføring i samarbeid med HF-ene og i dialog med kommunene. Det er avholdt møter i november mellom AMN, HMR og berørte kommuner. Tilsvarende er planlagt for de andre sykehusforetakene. Arbeidet fortsetter i regi av sykehusforetakene. 14

4.1.3 Personell og kompetanse Antall ansatte i Ambulanse Midt-Norge HF har i 2014 gjennomsnittlig vært 1030. Antallet har økt gradvis gjennom hele året, i hovedsak pga. økt antall vikaravtaler. Antall årsverk i Ambulanse Midt-Norge HF har i 2014 gjennomsnittlig vært 866. 2014 var første år med langtidsplanlegging av arbeidstid (årsplanlegging) i Ambulanse Midt- Norge HF. Dette har gitt bedre oversikt over reelt bemanningsbehov og lengre planleggingshorisont for å kunne skaffe til veie tilstrekkelig med vikarer til å dekke opp alt planlagt fravær fra turnuser. Det har også gitt verdifull erfaring og mange læringspunkter til å kunne planlegge og periodisere bemanningen enda bedre i 2015. Personellsituasjonen har vært alvorlig pga. svært lav grunnbemanning da tjenesten ble overdratt, samt mangel på tilgjengelig kvalifisert arbeidskraft i markedet. Det er fortsatt ikke tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft tilgjengelig ved alle stasjoner, og det er til dels store rekrutteringsutfordringer, spesielt ved AMK-sentralene, ved enkeltstasjoner i distriktet og de sykehusbaserte stasjonene i Møre og Romsdal. Etter endring av arbeidstidsordning ved hjemmevaktstasjonene i Namdal og sykehusstasjonene i Møre og Romsdal forventes det at rekrutteringssituasjonen gradvis vil bedres. For å bedre rekrutteringssituasjonen jobbes det kontinuerlig med vikarkurs, kvalifisering av personell til nivå 2, og utdanning innen farmakologi og paramedic. Det er lagt til rette for å øke antall lærlinger som tas inn i tjenesten, så framt det finnes tilstrekkelig kvalifiserte kandidater. Kompetanseplanen beskriver detaljert hvilken kompetanse som kreves, hvordan den oppnås og tiltak Ambulanse Midt-Norge gjennomfører og planlegger for å stimulere til økt kompetanse hos egne ansatte og aktuelle vikarer. Dagens utdanningsordning har vesentlige mangler, blant annet for emner som farmakologi/legemiddelhåndtering og utrykningskjøring, noe som er krav for fast ansettelse. Dette påfører helseforetakene arbeid og kostnad. Ambulanse Midt-Norge HF har vært aktivt med i ulike fora hvor framtidig utdanning til ambulansetjenesten vurderes. Dette innebærer bl.a. deltakelse i utredning i regi av Helsedirektoratet knyttet til kompetansebehov i ambulansetjenesten. Denne utredningen peker på behov for å prøve ut ulike modeller for en bachelorgrad i prehospitalt arbeid («bachelor paramedic»), og foreslår videre at innhold i utdanningsløpet mot fagbrevet utvikles slik at man er fullt kvalifisert til arbeid i ambulansetjenesten etter endt lærlingeløp. 4.1.4 Bygningskapital status og utfordringer Det er inngått leieavtaler på ambulansestasjoner ved alle lokasjoner i regionen. Det er en vesentlig større grad av standardisering av fasiliteter og bygg enn tidligere, bygd på kravspesifikasjon utarbeidet av Helse Midt-Norge RHF i 2011. Flere nybygg er samlokalisert med brann eller helse, med sambruksfunksjoner som vaskehall, treningsrom og undervisningsrom/møterom. Ambulanse Midt-Norge HF eier inventar på alle stasjoner unntatt to, og leier møblert på alle fem avdelings- og områdekontor. 15

Status på avtaler og byggeprosjekt per 31.12.2014 er som følger: AMNs avdeling i Nord-Trøndelag består av 16 ambulansestasjoner samt avdelingskontor i Namsos og Steinkjer. Det er tatt i bruk 3 nye stasjoner, og flere er betydelig oppgradert. Tre mindre prosjekter (påbygg) er satt på vent av økonomiske årsaker. AMNs avdeling Sør-Trøndelag består av 19 ambulansestasjoner samt avdelingskontor lokalisert ved St. Olavs Hospital. Det er sluttført 6 nybygg i 2013 og ett er ferdigstilt i 2014. Ytterligere ett er under planlegging og planlegges ferdigstilt i 2016. I tillegg er flere stasjoner betydelig oppgradert. Det gjenstår oppgradering eller nybygg av den sykehusbaserte stasjonen på Orkdal. Eier, St. Olavs Hospital HF, har ikke prioritert prosjektet i 2014/2015. AMNs avdeling Møre og Romsdal består av 34 ambulansestasjoner, hvorav 4 også betjener ambulansepersonell på ambulansebåter. Det er sluttført 9 nybygg i 2013, og ytterligere 4 er betydelig oppgradert. Ved de fleste stasjoner er det gjort mindre tilpasninger. Ett prosjekt er ferdigstilt mars 2014. Ved 4 av ambulansestasjonene som er lokalisert i tilknytning til sykehusene i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda er det opprettet dialog med både sykehusforetakene og kommunene for å utrede muligheter for oppgradering eller nybygg da dagens bygningsmasse og utforming av disse ikke er tilfredsstillende ihht behov og krav. I løpet av 2014 har stasjonene i Kristiansund, Molde og Ålesund flyttet i lokaler utenfor sykehusområdene. 4.2 Helseforetakets strategier og planer Ambulanse Midt-Norge HF er i henhold til vedtak i styret for Helse Midt-Norge HF nedlagt med virkning fra 1. januar 2015. Virksomheten er overført til regionens sykehusforetak, Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Den operative delen av virksomheten er overført i henhold til prinsippet om virksomhetsoverdragelse, det vil si uten endring. Ambulanse Midt-Norge HF vil bli formelt avviklet og slettet i henhold til lov og forskrift i løpet av 2015. Strategier for den videre utviklingen av de prehospitale tjenestene, herunder ambulansetjenestene, i Midt-Norge må utvikles i samarbeid mellom Helse Midt-Norge RHF og de tre underliggende sykehusforetakene. Etablering av prehospitalt fagledernettverk og felles servicefunksjon for ambulansetjenesten i Midt-Norge er de viktigste virkemidlene i dette arbeidet. 16