Vi skal nå forsøke å føre bevis for dette postulatet, og vi må da begynne med følgende betraktninger:

KAPITTEL 2: SOSIAL-LIBERALISMEN Vi skal nå vurdere riktigheten av et nytt postulat*: Bare i den grad et samfunn greier å være liberalt og velordnet kan samfunnet bli velstående så vel materielt som kulturelt, men bare et vellykket kompromiss mellom liberalisme og sosialisme kan gi velstand og trygghet til alle samfunnets innbyggere slik at hele samfunnet blir rikt forutsatt at liberalismen praktiseres som offentlig styring med det for øyet at samfunnet skal funksjonere mest mulig i henhold til naturens lover med et fritt marked og fri konkurranse i velordnede former, og at sosialismen praktiseres som offentlig styring med det for øyet å gi alle samfunnets innbyggere så gode levekår som mulig. Vi kan kalle den samfunnsstyringen som baserer seg på dette postulatet for sosial-liberalisme. Vi skal nå forsøke å føre bevis for dette postulatet, og vi må da begynne med følgende betraktninger: Med våre sanser mottar vi inntrykk fra våre omgivelser. Med vår intelligens og hukommelse etc. bearbeider og lagrer vi disse inntrykk, og således danner vi oss vår virkelighetsoppfatning. Vi mottar stadig * Fjerde postulat: Bare i den grad et samfunn greier å være liberalt og velordnet kan samfunnet bli velstående så vel materielt som kulturelt, men bare et vellykket kompromiss mellom liberalisme og sosialisme kan gi velstand og trygghet til alle samfunnets innbyggere slik at hele samfunnet blir rikt forutsatt at liberalismen praktiseres som offentlig styring med det for øyet at samfunnet skal funksjonere mest mulig i henhold til naturens lover med et fritt marked og fri konkurranse i velordnede former, og at sosialismen praktiseres som offentlig styring med det for øyet å gi alle samfunnets innbyggere så gode levekår som mulig.

nye inntrykk fra våre omgivelser. På grunnlag av den virkelighetsoppfatningen som vi allerede har dannet oss bearbeider og vurderer vi disse nye inntrykkene, og således utvikler vi vårt bevissthetsnivå samtidig som vi også danner oss vår subjektive oppfatning av hvilken situasjon som vi til enhver tid befinner oss i. Vi har erfart at det er mulig og nødvendig for oss å påvirke den situasjon som vi befinner oss i med hjelp av egne handlinger. Hva vi kommer til å gjøre i en gitt situasjon vil avhenge av vår egen vurdering av situasjonen, om vi finner noen muligheter for å gjøre noe, om vi finner noen begrunnelser for å gå til handling, og om disse begrunnelsene er sterke nok til å føre til beslutning og utførelse av handlingen. Vi skal forsøke å forklare hvordan våre meninger, beslutninger og handlinger bestemmes blant annet av de inntrykk det vil si påvirkninger som vi blir utsatt for: Saker og situasjoner kan fange vår oppmerksomhet det vil si påvirke vår bevissthet av mange årsaker enten de kommer fra våre omgivelser eller fra vår egen underbevissthet. For eksempel kan vi bli påvirket av høy støy fra våre omgivelser, eller vi kan for eksempel uten ytre påvirkninger plutselig begynne å tenke på en sak. Sult, tørst etc. registreres også av vår bevissthet. Vi kan også nevne at vi har i oss en sterk nysgjerrighetssans. Nysgjerrighet og annen trang etter opplysninger resulterer i at vi blir tiltrukket av ukjente ting. Vi har også i oss instinkter som får oss til å bli tiltrukket av eller til å bli vare overfor ting som vi ellers ville vært uberørt av. Vår underbevissthet kan også påvirke vår bevissthet med mange slags tanker. Disse tankene henter sine elementer fra forskjellige steder i hjernen. Derfor blir ikke tankene klare og bevisste for oss før disse elementene er helt knyttet sammen i det øverste bevissthetslaget i hjernen. Det er under dette øverste bevissthetslaget at det som vi kaller vår underbevissthet befinner seg. Således påvirker våre omgivelser og ubevisst tenkevirksomhet i vår underbevissthet vår bevissthet mer eller mindre sterkt på forskjellige måter. Det er slike påvirkninger som aktiviserer vår bevissthet til innsats. Vi kaller disse påvirkningene for påvirkningskrefter. Det er våre sanser som oppfatter påvirkninger fra våre omgivelser. Disse påvirkningene blir sendt til områdene under det øverste bevissthetslaget i vår intelligente hjerne. Der blir disse

påvirkningene behandlet og samlet i helheter. Det er vel ingen nøyaktig begrensning for hvor mange påvirkninger våre sanser kan oppfatte på samme tid. Men vår bevisste tenkevirksomhet kan stort sett bare greie å konsentrere seg om en enkelt sak på samme tid. De forskjellige påvirkninger kan derfor ikke flyte fritt inn gjennom inngangsdøren til vår bevissthet. De må istedenfor banke på denne døren for å kunne få slippe inn i meget begrenset antall, kanskje bare en om gangen. Desto sterkere disse påvirkningene banker på døren desto større sjanse har de for å få komme inn til vår bevissthet til fortrengsel for de andre svakere påvirkningene. Det som skjer når påvirkningene banker på døren er altså at påvirkningen utøver et mer eller mindre sterkt press på vår bevissthet. Påvirkningene har altså et element av press i seg, og det er derfor påvirkningene ovenfor ble kalt påvirkningskrefter. En påvirkningskrafts presselement kan være følelsespreget, sanselig preget, viljepreget, etc. Alle påvirkninger som registreres av vår bevissthet går alltid via vår underbevissthet. Noen kommer fra våre omgivelser og noen kommer fra lagrede erfaringer etc. som ligger i vår hukommelse. Det er bare påvirkninger med sine forstandspregede deler og sine følelsesmessige, etc. deler som er registrert av vår bevissthet som har mulighet for å bli returnert tilbake til vår underbevissthet for å bli lagret der i vår hukommelse. Vi forstår at en påvirkningskraft kan bestå av to deler, nemlig en forstandspreget del, og et element av press på vår bevissthet som gir påvirkningen en viss kraft. Den forstandspregete delen som vi kaller påvirkningen er da enhver opplysning, konstatering, inntrykk, etc. fra våre omgivelser, og enhver sak, situasjon, etc. som vi kan tenke frem fra vår underbevissthet. Den andre delen som en påvirkningskraft består av er enhver form for sanselig, viljesmessig eller følelsesmessig etc. farging av påvirkningen, og er altså et element av press på vår bevissthet. Dette presselementet må være tilstede for at vår bevissthet skal kunne påvirkes av en påvirkningskraft. En påvirkningskraft kan likevel bestå av bare en eneste del, nemlig det sanselige eller følelsesmessige elementet alene. Grunnleggende sanselige eller følelsesmessige inntrykk, som for eksempel slike som det nyfødte barnet opplever, kan påvirke vår bevissthet uten å være knyttet til noen forstandspreget del. Men

sammensatte følelser av den typen som vi senere har bygget opp etter hvert som vi har utvidet vårt erfaringsgrunnlag som for eksempel misunnelse, kjærlighet, hat og også angst etc. vil alltid være knyttet til en forstandspreget del av påvirkningskraften. ( Likevel kan for eksempel en følelse av sterk angst kunne komme frem i bevisstheten uten noen påviselig tilknytning til en forstandsmessig tanke. Dette skjer når et forstandsmessig element som er malt med sterk angst nærmer seg bevisstheten uten å bli knyttet til andre forstandsmessige elementer slik at det kan danne seg en komplett forstandsmessig tanke som vi kan forstå og forholde oss til. Angstfølelsen kan simpelthen hindre at det komplette bildet får danne seg). I det etterfølgende vil påvirkningskrefter hvis ikke annet er nevnt vanligvis bety de som er sammensatt både av en forstandspreget del og et sanselig eller følelsesmessig presselement på vår bevissthet. Vi oppfatter påvirkningskrefter fra våre omgivelser subjektivt, det vil si at vi tolker disse påvirkningene som vi registrerer gjennom våre sanser ut fra våre tidligere erfaringer. Dermed farger vi ofte påvirkningene med følelser. De aller første inntrykk som vi mottok i vårt liv var bare farget med kontraster slike som sult, tørst, smerte, etc. i motsetning til tilfredshet, og/ eller opphisselse i motsetning til beroligelse, etc. Men etter hvert som vår hukommelse og intelligens lagret og bearbeidet nye inntrykk ble den forstandspregede delen av vår tenkevirksomhet rikere og mer komplisert. Da ble også den følelsesmessige delen av påvirkningskreftene som kommer fra vår underbevissthet mer nyansert og sammensatt. Etter hvert som begrepene og bildene utviklet seg i tankenes forestillingsverden så ble de malt med andre og nye følelser. Følelseslivet utvikles altså etter hvert som bevissthetsnivået høynes, og vi får da ervervede erfaringsbaserte følelser som misunnelse, hat, takknemlighet, kjærlighet, etc.. Ettersom disse ervervede følelsene bare er et element av en påvirkningkraft, så er altså enhver slik følelse alltid knyttet til et forstandspreget element, det vil si til en tenkemessig oppfatning, mening, tro, konstatering, etc. Desto sterkere påvirkningene er farget med følelser, etc., desto sterkere blir den kraften som påvirkningskreftene påvirker vår bevissthet med. Desto sterkere en påvirkningskraft virker på vår bevissthet (fanger vår oppmerksomhet), desto sterkere kan vår bevissthet bli aktivisert (desto

kraftigere våkner vi), og desto sterkere kan den saken som påvirker vår bevissthet engasjere bevissthetens oppmerksomhet (desto mer blir vi interessert). Vår bevisste så vel som vår ubevisste tenkevirksomhet blir derved også aktivisert, og den (tenkevirksomheten) vil bli trukket til den saken som engasjerer bevissthetens oppmerksomhet (som interesserer oss). Vi mennesker lever vårt bevisste liv når vår bevissthet er under påvirkning av påvirkningskrefter. Vi kan bare påvirke vårt eget liv på to måter: a) Ved bevisst tenkevirksomhet. Det vil si virksomheten med å bringe bevisste tanker frem fra underbevisstheten og fra ytre sanseinntrykk etc., og virksomheten med å bearbeide og ordne disse tankene. b) Ved bevisste fysiske handlinger. Det vil si enhver form for bevisst bruk av muskler inklusive å bruke munnen til å uttrykke ord, etc.. Bevisst sammen med ubevisst tenkevirksomhet setter oss i stand til å danne oss oppfatninger og meninger. Det er også vår tenkevirksomhet som setter oss i stand til å finne alternative muligheter for hva vi kan gjøre i en sak eller situasjon, og å finne begrunnelsene for om vi skal velge eller forkaste disse alternativene. Vår tenkevirksomhet gjør det således mulig for oss å planlegge våre handlinger, rekkefølgen for disse handlingene, tidspunktene for handlingene, etc., og ikke minst hvordan våre fysiske handlinger skal utføres. Vår tenkevirksomhet gjør det også mulig for oss å beslutte når og om fysiske handlinger skal utføres, og den besørger den tenkemessige styringen av våre bevisste fysiske handlinger. Vi kan bare utføre bevisste handlinger som består av bevisst tenkevirksomhet og bevisste fysiske handlinger når vår bevissthet er under påvirkning av påvirkningskrefter. Da er vår bevisste - så vel som ubevisste - tenkevirksomhet aktivisert. Og vår bevisste tenkevirksomhet kan da vurdere om vi kan og skal påvirke den situasjonen som vi befinner oss i - eller den saken som vi befatter oss med - med hjelp av bevisste handlinger. Denne vurderingen gjøres på grunnlag av de informasjoner etc. som vi allerede har og på grunnlag av de inntrykk, opplysninger og andre påvirkningskrefter som vi til enhver tid mottar. På dette grunnlag vil vår tenkevirksomhet

frembringe alternative muligheter for hva vi kan gjøre. Vi vil vurdere hvert alternativ. Og vi har da muligheten for å velge å gjøre dette alternativet eller å ikke gjøre det eller å gjøre det annerledes, hvilket vil si å modifisere alternativet eller å gå over til å vurdere neste alternativ på samme måten. Vi vil finne forskjellige begrunnelser både for å velge eller for å forkaste hvert alternativ. Disse begrunnelsene vil påvirke oss som mer eller mindre sterke påvirkningskrefter. Det er resultatet av disse kreftene som får oss til å velge for eller imot et alternativ, det vil si som får oss til å bestemme oss til å utføre denne handlingen eller til ikke å gjøre det. De begrunnelser som vi finner enten for å velge eller for å forkaste et alternativ for en bevisst handling (bevisst tenkevirksomhet eller bevisst fysisk handling) kaller vi for motivasjonskrefter. Vi forstår at en motivasjonskraft er en påvirkningskraft, og den består som en sådan av to deler. Den ene delen er det forstandspregede elementet som vi kaller motivet. Og den andre delen er det følelsesmessige elementet som er motivasjonskraftens presselement på vår bevissthet. I det etterfølgende skal altså et motiv forstås som et element av forstandspreget tenkevirksomhet for å velge eller forkaste et alternativ for en handling. Det vil si at et motiv skal forstås som den tenkemessige oppfatningen eller begrunnelsen for å ta en beslutning for eller mot å utføre en handling. Et motiv kan være enhver form for interesse, nysgjerrighet, nødvendighet, krav, behov, ønske, umulighet etc. Den andre delen som en motivasjonskraft består av er altså et følelsespreget element av press på vår bevissthet som gir motivet en viss kraft. Motiver er nemlig på samme måte som påvirkningskreftene farget med et følelsespreget element. Motivasjonskraftens følelsespregede element kan være enhver form for følelsesmessig, viljemessig eller sanselig etc. farging av motivet, som for eksempel smerte, lyst, frykt, irritasjon, trang, vilje etc. Desto sterkere motivasjonskraften er farget med følelser etc., desto sterkere blir den kraften som motivasjonskreftene påvirker vår bevissthet med. Motivasjonskrefter kan også ha sitt utspring fra instinkter og drifter etc. det vil si fra påvirkningskrefter som vi ikke selv rår over med vår forstand. Det forstandspregete element motivet har da bare gyldighet for at de utførte handlinger skal virke fornuftige for vår subjektive forstand. Det kan også være vanskelig å forstå at de motivasjonskrefter som får

oss til for eksempel å sysle med tallbehandling kan ha sterke følelsesmessige eller sanselige elementer som presser vår bevissthet således at de får oss til å utføre slikt arbeide. Her skal vi se på noen begreper som er motiverende for en slik innsats, nemlig slike som blant annet: ordre, må, plikt, etc. Viktigheten av disse begrepene blir vurdert av vår fornuft, og de er således fornuftspregede. Hvis disse begrepene blir vurdert som viktige, så er det likevel konsekvensen av å trosse disse imperativene som er motiverende for innsatsen, og det er disse konsekvensenes følelsespregede elementer som bestemmer motivasjonskraftens styrke. Et annet begrep som er motiverende for en slik innsats som nevnt ovenfor er vilje. Dette er et ervervet og erfaringsbasert begrep med utspring fra det nyfødte barnets uklare ønsker, og frem til erfaringen at barnet kan oppnå noe hvis det gir uttrykk for at det har et slikt ønske. Dermed lærer barnet å streve etter noe, og gjør det med en viljeinnsats. Begrepene ønske, vilje, etc. anses som følelsespregete elementer av motivasjonskrefter. Som følge av at hver enkelt motivasjonskraft påvirker oss med en viss kraft vil beslutningen om å utføre eller å ikke utføre en handling bli tatt som et resultat av hvor sterkt de forskjellige motivasjonskreftene påvirker oss. Når vi har valgt et alternativ for en handling, det vil si når vi har tatt en beslutning om å utføre en handling, da vil vi forsøke å utføre denne handlingen med en innsats som avhenger av hvor sterkt motivasjonskreftene påvirker oss. Bevisst tenkevirksomhet er en bevisst handling og blir som sådan også utført med en innsats som er avhengig av hvor sterkt motivasjonskreftene påvirker oss. Motivasjonskreftene påvirker oss inntil andre påvirkningskrefter eller tretthet(følelse) fortrenger dem, eller inntil handlingen er utført. Da er motivasjonskreftene utløst, og da vil kraften til de påvirkningskreftene som virket i saken avta slik at vi kan tenke på andre ting. Når nye påvirkningskrefter påvirker oss mens vi er i ferd med å utføre en handling, da kan det resultere i at vår tenkevirksomhet tar vår situasjon eller den saken som vi arbeider med opp til ny vurdering. Vår tenkevirksomhet kan da frembringe modifiserte eller

nye alternativer for hva vi kan gjøre. Vi vil vurdere hvert alternativ på samme måte som ovenfor. Og vi kan i lys av de nye påvirkningene finne nye begrunnelser for å velge eller forkaste disse alternativene for hva vi nå kan gjøre. Dette betyr at nye påvirkningskrefter har frembragt nye motivasjonskrefter. Vi konstaterer altså her at motivasjonskrefter stadig kan påvirkes av nye påvirkningskrefter. Ved at påvirkningskrefter således til enhver tid kan få vår tenkevirksomhet til å frembringe nye alternativer for hva vi kan gjøre, og påvirke våre motivasjonskrefter, så vil våre beslutninger og utførelsen av våre handlinger også stadig bli revurdert. De vil avhenge av hvilke påvirkningskrefter som vi blir påvirket av til enhver tid. For ordens skyld må det nevnes at de fleste av våre handlinger selvsagt utføres uten at vi først har foretatt noen tenkemessige overveielser forut for handlingen. For eksempel blir såkalte refleksbevegelser utført uten at vår intelligens blir spurt. Og enklere rutinemessige handlinger blir utført uten forutgående tenkemessig planlegging, og er som oftest en reaksjon på en enkel påvirkningskraft som neppe kan kalles en motivasjonskraft. Samspillet mellom ulike motivasjonskrefter og andre påvirkningskrefter slik som beskrevet ovenfor gjør seg bare gjeldende i mer kompliserte eller større saker eller situasjoner. Det er på grunnlag av alle de påvirkningskrefter som vi er blitt påvirket av gjennom hele vårt liv at vår tenkevirksomhet og vårt følelsesliv har utviklet seg. Og det er på det samme grunnlaget at vi har utviklet vår subjektive virkelighetsoppfatning og våre meninger etc. På grunnlag av den virkelighetsoppfatning som vi allerede har dannet oss bearbeider og vurderer vår tenkevirksomhet og vårt følelsesliv alle nye påvirkningskrefter, og således danner vi oss vår subjektive oppfatning av hvilken situasjon som vi til enhver tid befinner oss i. Under påvirkning av påvirkningskrefter kan vår tenkevirksomhet og vårt følelsesliv vurdere om det er mulig og nødvendig for oss å påvirke den situasjonen som vi mener å befinne oss i med hjelp av egne handlinger. Denne vurderingen gjøres på grunnlag av de informasjoner etc. som vi allerede har og på grunnlag av de

opplysninger og andre påvirkningskrefter som vi til enhver tid mottar om den saken eller situasjonen som vi befatter oss med eller er i. Hvilke beslutninger denne vurderingen fører frem til vil avhenge av hvor stor evne vår tenkevirksomhet (vår intelligens) har til å frembringe alternative muligheter for hva vi kan gjøre, og av hvilke motivasjonskrefter vi finner for å velge eller forkaste hvert av disse alternativene. Og disse motivasjonskreftene er slik som vi har sett ovenfor avhengig av hvilke påvirkningskrefter som vi er blitt påvirket av tidligere i vårt liv, og som vi blir påvirket av til enhver tid. Vi vil slik som nevnt tidligere forsøke å utføre våre handlinger med en innsats som avhenger av hvor sterkt motivasjonskreftene påvirker oss til enhver tid. Vi forstår fra det ovennevnte at våre meninger, beslutninger og handlinger alltid er avhengig av de påvirkningskreftene som vi er blitt utsatt for tidligere i vårt liv, og i tillegg til de som vi blir påvirket av til enhver tid. Sagt på en annen måte er våre meninger, beslutninger og handlinger avhengig av de inntrykk, etc. som vi har mottatt tidligere og stadig mottar gjennom våre sanser og fra vår underbevissthet. De er altså et resultat av våre tidligere erfaringer og av de informasjoner etc. som vi til enhver tid mottar. Dette betyr at våre meninger, beslutninger og handlinger alltid er sterkt bestemt av vårt nåværende og tidligere miljøs påvirkninger på oss, og av vår subjektive oppfatning av hvilken situasjon som vi befinner oss i, og av vår evne til å ta imot nye påvirkninger. Våre meninger, beslutninger og handlinger vil imidlertid også avhenge av våre egne kvaliteter som for eksempel vår intelligens, vårt sinnelag og vår karakter: Vår intelligens gjør det mulig for oss å danne oss meninger. Og den gjør det mulig for oss å mestre nye situasjoner etc. Dette skjer på grunnlag av de påvirkningskreftene som vi har mottatt, bearbeidet og lagret i vår hukommelse helt siden vi ble født. Det vil si at dette skjer på grunnlag av våre ervervede kunnskaper og erfaringer. Men alle mennesker har ikke like lett for å oppfatte inntrykk fra sine omgivelser, og vi har ikke alle sammen like gode sanser. Det vil si at vi ikke alltid ser eller hører etc. like godt. Vi er heller ikke alltid like oppmerksomme ettersom vår oppmerksomhet ofte er avhengig av hvor interessert vi er i en sak eller situasjon. Vår evne til å oppfatte er

også avhengig av om vi skjønner den mottatte beskjeden. Derfor er vår evne til å oppfatte meget forskjellig i ulike situasjoner, og da særlig ved formidling av muntlige etc. beskjeder mennesker imellom. Menneskenes evne til å oppfatte inntrykk fra sine omgivelser er derfor temmelig forskjellig fra person til person og fra sak til sak. Men vår evne til å oppfatte er avgjørende for hvilke inntrykk som vår intelligens kan bruke for å skape våre erfaringer og situasjonsoppfatninger, etc. Vår evne til å oppfatte er derfor avgjørende for hvilke erfaringer etc. som vår intelligens kan bygge på når vi skal danne oss meninger eller når vi skal mestre nye situasjoner. Således vil våre meninger, beslutninger og handlinger avhenge av vår evne til å oppfatte inntrykk fra våre omgivelser. Det er ikke nok bare å kunne oppfatte inntrykk fra våre omgivelser. Vi må også kunne lagre disse inntrykkene etter hvert som vi mottar dem. Og etter hvert som vår intelligens bearbeider inntrykkene til bevisste kunnskaper og erfaringer så må vi kunne lagre også dem, og deretter må vi kunne huske dem for ettertiden. Vi kan jo ikke gjøre oss nytte av tidligere inntrykk, erfaringer, kunnskaper etc. hvis vi har glemt dem. Derfor er vår hukommelse med dens evne til å lagre inntrykk og å huske dem avgjørende for hvilke erfaringer vår intelligens kan bygge på når vi skal danne oss meninger eller når vi skal mestre nye situasjoner og saker. Menneskenes hukommelse er imidlertid også temmelig forskjellig fra person til person. Således vil våre meninger, beslutninger og handlinger også avhenge av vår evne til å huske. Intelligens består av tre evner, nemlig evnen til kritikk, analyse og kombinasjon. Evnen til kritikk er evnen til å vurdere eller å sile inntrykk eller informasjoner for dermed å skille ut riktig fra galt, sikkert fra usikkert etc. Evnen til analyse er evnen til å kunne dele en informasjon opp i sine enkelte bestanddeler på en slik måte at noen av disse bestanddelene kan være egnede informasjonselementer for fremtidig bruk. Det er disse informasjonselementene som til sammen utgjør det grunnlag av tidligere erfaringer som vi må ha for å kunne bygge opp våre meninger, oppfatninger etc., og som vi må ha som hjelp for å kunne mestre nye situasjoner, problemer og utfordringer. Evne til kombinasjon er evnen til å kunne bruke informasjonselementene. Det er evnen til kombinasjon som gjør det mulig for oss å sette sammen informasjonselementene og på den måten bygge opp våre oppfatninger, meninger etc. Det er også evnen

til kombinasjon som gjør det mulig for oss å frembringe alternative muligheter for hva vi kan gjøre i en sak eller i en situasjon. Videre er det vår evne til kombinasjon som gjør det mulig for oss å finne begrunnelser for å velge eller forkaste disse alternativene. Vår intelligens er således vår evne til å basere vår tenkevirksomhet på riktige og sikre informasjoner, til å erverve oss et godt og riktig erfaringsgrunnlag, og til å bruke dette erfaringsgrunnlaget. Det er vår intelligens som setter oss i stand til å danne oss meninger etc. Det er også vår intelligens som frembringer alternative muligheter for hva vi kan gjøre i en gitt situasjon etc., og som finner begrunnelser for å velge eller forkaste disse alternativene, og som setter oss i stand til å gjennomføre de handlinger som vi har besluttet å utføre. Men også intelligensen til de enkelte mennesker er svært forskjellig. Dette kommer blant annet til syne ved at vi har forskjellige talenter, det vil si at vi kan være ganske flinke på enkelte områder selv om vi er temmelig uintelligente på andre områder. Den rent forstandspregete intelligensen er alltid knyttet til følelser, etc., og ettersom disse følelsene etc. farger de forstandsmessige tankene etc. på ulike måter fra person til person, så øker forskjellene på intellektuelle prestasjoner mellom menneskene enda mer. Således vil våre meninger, beslutninger og handlinger også avhenge av vår intelligens En spesiell sak har meget stor betydning for vår tenkevirksomhet, og det er språket. Språket gjør det mulig for oss å arbeide med bevisste tanker. Språket består av ord, og hvert ord er et tankeelement som representerer et begrep. Vår intelligens arbeider med ordene på samme måte som den arbeider med andre informasjonselementer slik som beskrevet ovenfor, og på den måten bygger den opp setninger av ord det vil si bevisste tanker. Vår evne til å beherske språket avhenger derfor av vår intelligens, men er også avhengig av vårt kjennskap til språket, og vår hukommelse etc. Desto bedre vi behersker språket desto lettere er det for oss å arbeide med bevisste tanker. Desto bedre vi behersker språket, desto lettere blir det derfor for oss å danne meninger, ta beslutninger og å utføre handlinger når disse er et resultat av bevisste tanker som bygger på ord. Det er hovedsakelig språket - skriftlig og muntlig - som gjør det mulig for menneskene å formidle opplysninger og kunnskaper etc. til hverandre. Språket gjør det imidlertid ikke bare mulig for menneskene å distribuere sine kunnskaper til hverandre. Språket gjør det også

mulig å lagre disse kunnskapene på annen måte enn i menneskenes egne individuelle hukommelser, nemlig i nedskrevet form i bøker etc. Språket har således gjort det mulig for menneskene å lagre og distribuere mesteparten av menneskehetens samlede kunnskaper på en slik måte at hvilken som helst del av denne kolossalt store kunnskapsmengden kan være tilgjengelig for hvert enkelt menneske når han enn måtte ha bruk for det. Dermed gir språket oss adgang til en meget stor mengde av kunnskaper, nemlig resultatet av menneskenes kollektive innsats gjennom alle år for å erverve seg kunnskaper etc. Vårt eget kunnskaps- og erfarings-grunnlag blir da avhengig både av de informasjoner som er tilgjengelige fra våre omgivelser, vår egen individuelle arbeidsinnsats gjennom skolestudier etc. for å erverve oss kjennskap til og forståelse av de tilgjengelige kunnskapene etc., og naturligvis av våre egne erfaringer som vi erverver oss på annen måte. Vi har sett tidligere at våre meninger, beslutninger og handlinger er avhengig av vårt erfaringsgrunnlag og av de informasjoner etc. som vi til enhver tid mottar. Vi forstår derfor at våre meninger, beslutninger og handlinger på grunn av språket også er avhengig av tilgjengelige informasjoner og kunnskaper fra våre omgivelser, og av vår egen innsats for å erverve oss kjennskap til og forståelse av disse kunnskapene etc. Vi har sett tidligere at vår tenkeevne setter oss i stand til å danne oss meninger, og til å frembringe alternative muligheter for hva vi kan gjøre i en situasjon etc., og til å finne begrunnelser for å velge eller forkaste disse alternativene. Men det er ikke ren fornuftsmessig tenkning alene som setter oss i stand til å avgjøre valget av disse alternativene det vil si til å bestemme oss for hva vi skal gjøre og heller ikke til å frembringe viljekraften til handlingens utførelse. Motivasjonskreftene (begrunnelsene) må utøve et følelsesmessig, sanselig eller viljemessig etc. press på vår bevissthet før vi kan foreta beslutninger og utføre handlinger. Vårt følelsesliv er derfor nødvendig ikke bare for at vi skal kunne danne oss følelsesmessige meninger, men er også viktig for at det skal være mulig for oss å foreta beslutninger og å utføre handlinger. Som nevnt tidligere blir selvsagt ikke alle sanseinntrykkene som vi mottar fra våre omgivelser registrert av vår bevissthet, og slett ikke blir alle disse inntrykkene lagret i vår hukommelse og farget med følelser. Likevel kan en detalj som et veiskilt eller et skrevet ord bli

verdiget oppmerksomheten til vår bevissthet hvis vi antar at de kan være av viktighet. Men alle de inntrykkene som vi mottar gjennom våre sanser og som blir registrert av vår bevissthet blir bearbeidet og vurdert det vil si tolket av vår tenkevirksomhet. Dette skjer på grunnlag av de kunnskaper, erfaringer og den virkelighetsoppfatning som vi allerede har ervervet oss. Samtidig blir disse inntrykkene farget med følelser, etc. Og det skjer også på grunnlag av hvordan de meninger, kunnskaper og erfaringer, etc. som vi allerede har dannet oss er følelsesmessig farget. Noe sted i vår underbevissthet blir gamle og nyervervede informasjonselementer satt i forbindelse med hverandre, og de blir der under påvirkning av hverandre fargelagt med følelser. På den måten vil også de påvirkningskreftene som kommer fra det erfaringsgrunnlaget som vår tenkevirksomhet bygger våre meninger på bli følelsesmessig påvirket av nye inntrykk som vi mottar fra våre omgivelser. Samtidig som vår intelligens lager informasjonselementer for vårt erfaringsgrunnlag, så fargelegger således vårt følelsesliv disse informasjonselementene med subjektive følelser som for eksempel lyst eller ulyst, trygghet eller frykt, etc.. Dermed kan de påvirkningskreftene herunder motivasjonskreftene som påvirker oss utøve et følelsesmessig press på vår bevissthet. Og slik som nevnt ovenfor er våre beslutninger og handlinger styrt av motivasjonskrefter som utøver et følelsesmessig press på vår bevissthet. Vi forstår fra det som er nevnt ovenfor at ikke bare våre følelsesmessige meninger, men også våre beslutninger og handlinger avhenger av vårt følelsesliv og av vårt sinnelag. Vårt følelsesliv og vår tenkevirksomhet utvikler seg raskt i våre tidlige barneår. Da får vi våre første meninger og kunnskaper, og vår virkelighetsoppfatning utvikles etter hvert. Det er disse tidlige følelsesmessige og forstandsmessige meningene, kunnskapene og oppfatningene som danner det første erfaringmessige grunnlaget som vi senere bearbeider, og som vi senere baserer alle våre vurderinger av nye inntrykk på. Det er vårt første erfaringsmessige grunnlag som således forblir fundamentet for alle våre senere eller justerte meninger og oppfatninger. Dette fundamentet er så grunnleggende at det kan ha stor betydning for hvordan vi senere lar oss påvirke av nye inntrykk. De meningene etc. som dannes i våre tidlige leveår og som vi senere i livet holder mer eller mindre fast ved er de mest grunnleggende

oppfatninger av hva vi liker, eller hva vi mener er riktig, etc. En del av disse meningene går inn i det som vi kaller vår karakter. Vår karakter omfatter den natur, det sinnelag etc. og de moralske kvalitetene som i store trekk bestemmer vår handlemåte. Vår karakter er således en slags grunnlov for vårt adferdsmønster. Denne grunnlov har sterk innflytelse på våre motivasjonskrefter. Vår karakter er i sin natur en påvirkningskraft, og den består av de samme to bestanddelene som motivasjonskrefter: Den ene delen består av elementer av forstandspreget tenkevirksomhet det vil si motiver eller begrunnelser for å velge eller forkaste alternativer for handlinger. Og den andre delen er det følelsesmessige elementet som er motivasjonskraftens presselement på vår bevissthet, og som gir disse motivene en viss kraft. Således griper vår karakter regulerende inn i vårt adferdsmønster, dels ved at den er medbestemmende når vi danner oss meninger, og dels ved at den kan påvirke våre beslutninger, og dels ved at den kan influerer på de følelsespregede presselementene som får oss til å utfører handlinger. Senere i livet vil nye påvirkninger resultere i videre utvikling av våre holdninger (følelsesmessige og forstandsmessige meninger) og kunnskaper, vår virkelighetsoppfatning, og vår karakter. Denne utviklingen vil imidlertid da skje i et langsommere tempo enn hva den gjorde i våre tidligste barneår. Våre meninger og vår adferd vil derfor etter hvert få et temmelig stabilt individuelt mønster som er preget av for eksempel ærlighet, ordenssans, viljestyrke etc. i større eller mindre grad. Vi forstår av dette at våre meninger, beslutninger og handlinger også vil være avhengige av vår karakter. Som følge av det som er nevnt ovenfor og tidligere forstår vi at våre meninger, beslutninger og handlinger i stor grad er et resultat av vårt miljøs påvirkninger på oss, men at de også er et resultat av våre egne individuelle kvaliteter. Til dels er disse kvalitetene mer eller mindre medfødte, som for eksempel vår natur, vårt sinnelag, og vår intelligens herunder visse former for spesialbegavelser, talenter etc. Men til dels er også disse kvalitetene mer eller mindre ervervet spesielt i tidlige barneår som for eksempel visse karakteregenskaper som ærlighet, rettferdighetssans etc. Noen av våre egne individuelle kvaliteter er altså også et resultat av påvirkninger fra vårt miljø.

Således er hemninger et resultat av følelsesmessige påvirkninger i tidligere leveår. Hemninger er en viktig og verdifull del av vår karakter, men hvis vi får for sterke hemninger da vil det kunne hindre normal utfoldelse på visse områder av livet: Vår bevissthet styrer vår adferd med fornuft og følelser. Men vår underbevissthets hukommelse er fylt med resultatet av tidligere påvirkninger. I dette lager av kunnskaper, erfaringer og følelser fins det også bremsende motfølelser som i stor grad styrer vår adferd. Det er disse bremsende motfølelsene som kan bli så sterke at de gir oss hemninger på enkelte områder. Hemninger regulerer og begrenser vår frie utfoldelse overfor andre mennesker. Men hvis hemningene blir for sterke vil de gi oss et angstfylt etc. forhold til andre mennesker som begrenser vår livsutfoldelse mer enn det som er godt og riktig. Fobier er også et resultat av følelser som ligger i vår underbevissthet og som påvirker oss i visse situasjoner. Fobier er angst knyttet til kjente situasjoner som oppfattes som farlige, slik som for eksempel å stå like ved et høyt stup som man kan falle utfor. Ofte er det tenkemessige elementet av påvirkningskraften klart, nemlig når det forteller om en reell fare. Men når en sterk angst oppstår bare man er i nærheten av en slik farlig situasjon, og når denne angsten skyldes manglende tillit til sin selvkontroll, da lider man av en angstfobi. Slike angstfobier skyldes uheldige hendelser som man har opplevd tidligere i sitt liv. Problemet er greit så lenge man kan unngå situasjoner som fremkaller angstfobien. Å prøve å løse problemet med å oppsøke slike situasjoner for å prøve å overvinne sin angst er ikke tilrådelig. Bortsett fra at det kan være farlig, vil man trolig bare gjenoppfriske og holde ved like fobien. Det er bedre å ikke gi fobien ny næring slik at den vil dø ut i glemsel. Verre er det når et (eller flere) tenkemessig(e) element(er) som er malt med sterk ulyst/ angst ikke kommer helt frem i bevisstheten mens angsten likevel griper oss. Da vet vi ikke hva det er som gir oss angst. Løsningen på det problemet er meget vanskeligere. Men det hjelper å erkjenne at denne angsten ikke varsler at vi befinner oss i en farlig situasjon. For å prøve å finne hvilket tenkemessig element som angsten knytter seg til kan man kanskje gå bakover i tid og forsøke å huske situasjoner eller saker som man har opplevd og som den gang

ga sterk angst. Kanskje det er minnet om den saken eller situasjonen som fremkaller angsten. Det kan kanskje også være mulig å finne ut hvilket tenkemessig element som fremkaller angsten ved å være oppmerksom på hva man tenkte eller hva man gjorde da angsten brøt frem. Kan man finne hva som fremkaller angsten, da kan man kanskje forsøke å unngå å fremkalle den slik som nevnt ovenfor der man kjente fobiens årsak. Vi har sett ovenfor at vårt miljø er av den største betydning for vår utvikling og vårt liv fordi våre meninger, beslutninger og handlinger i stor grad er et resultat av vårt miljøs påvirkninger på oss. Det er ikke noe galt i det tvert imot for det er jo i vårt miljø vi skal leve, og vi må lære å tilpasse oss til det. Vår vellykkethet sosialt og på andre områder av livet avhenger av i hvor stor grad vi greier å følge fellesskapets og naturens lover og regler. Det er også påvirkningene fra miljøet omkring oss som gjør vårt liv rikt. Det er med det vell av inntrykk som vi mottar gjennom våre sanser at vi opplever verden. Det er alle de kontraster og bevegelser som omgir oss som gir oss ting, mennesker, liv etc. Det er påvirkningene fra miljøet omkring oss som gir oss vår virkelighetsoppfatning, og vår oppfatning av hvilken situasjon vi befinner oss i til enhver tid etc. Det er påvirkningene fra miljøet omkring oss som gir oss våre kunnskaper og vårt erfaringsgrunnlag, og som gjør det mulig for oss å delta i miljøet og å leve med i det. Vi har sett ovenfor at vi gjennom språket også kan få tilgang til en veldig stor mengde med kunnskaper og erfaringer fra våre medmennesker. Men alle mennesker blir selvfølgelig ikke utsatt for de samme miljøpåvirkningene. Menneskene lever i lokalsamfunn i forskjellige land under forskjellige geografiske og klimatiske forhold. De forskjellige land har ulik historisk bakgrunn, og menneskene i de forskjellige lokalsamfunn har ulikt rasemessig opphav, de lever mer eller mindre isolert, og under helt forskjellige økonomiske forhold, etc. Som følge av de ulike livsforhold etc. oppstår det i de forskjellige lokalsamfunnene ulike kulturer, religioner, politiske systemer, livsvaner, sivilisasjoner etc. Menneskene som lever i forskjellige lokalsamfunn blir således av mange årsaker utsatt for ulike påvirkninger fra det omkring liggende miljøet. Når mennesker flytter fra et lokalsamfunn til et annet lokalsamfunn da bringer de med seg

sin kultur og egenart etc. og dermed danner menneskene også innenfor de enkelte lokalsamfunn ulike miljøer. Også familier og grupper av mennesker innenfor de enkelte lokalsamfunn danner sine egne vaner og lever mer eller mindre forskjellig fra sine naboer. At familier og grupper av mennesker, etc. i de enkelte lokalsamfunnene utvikler seg forskjellig er naturligvis også på grunn av økonomiske og utdannelsesmessige, etc. ulikheter. En annen årsak til at menneskene innenfor en familie eller gruppe utvikler seg forskjellig er at gruppens medlemmer har forskjellige individuelle kvaliteter, etc. Således vil alle mennesker leve i - og bli påvirket av - et miljø som er spesielt bare for dem selv. To mennesker vil derfor aldri motta nøyaktig de samme påvirkningene fra miljøet omkring dem. Tvert imot vil hvert menneske motta påvirkninger fra sitt miljø på en måte som vil være ganske unikt for det mennesket allerede fra første levedag. Årsakene for dette er slik som nevnt ovenfor at menneskene lever i forskjellige land og lokalsamfunn som er meget forskjellige fra hverandre, og der også familier og enkeltmennesker har sine egne vaner og individuelle ulikheter. Barna blir utsatt for ulike miljøpåvirkninger avhengig av lokalmiljøet, skolen, etc. Som voksne vil menneskene bli utsatt for påvirkninger fra ulike miljøer avhengig av utdannelse, yrke, muligheter for fri utfoldelse, interesser, hvilke miljøer de har kontakt med, etc. etc. Selvsagt vil miljøets påvirkninger på oss også avhenge av kjønn. Lokalsamfunnets, familiens, etc. oppfatninger om hva som er riktige eller gale aktiviteter etc. vil være forskjellig for gutter og piker. Dessuten er guttenes interesser og deres mottagelighet for ytre påvirkninger i mange saker og situasjoner også forskjellig fra pikenes. Kjønn er altså også en grunn for at vi blir påvirket forskjellig fra det miljøet som omgir oss. Miljøets påvirkninger på oss vil til enhver tid også avhenge av alder. Vår mengde av ervervede kunnskaper og erfaringer med resulterende utvidet virkelighetsoppfatning etc. øker med alderen. Vårt følelsesliv forandres også med alderen. Dessuten vil noen av våre sanser og fysiske muligheter etc. avhenge av alderen. Alder er derfor også årsak til at vi til enhver tid blir utsatt for forskjellige miljøpåvirkninger, og at vi oppfatter og mottar disse ytre miljøpåvirkningene forskjellig.

Det er forklart tidligere at vårt miljøs påvirkninger på oss er av stor betydning for våre meninger, beslutninger og handlinger. Men vi har sett ovenfor at vi alle blir utsatt for forskjellige miljøpåvirkninger, og at vi oppfatter, husker og lærer av de ytre miljøpåvirkningene på forskjellig måte. Vi har også sett tidligere at våre egne individuelle kvaliteter er av stor betydning for våre meninger, beslutninger og handlinger, men at også disse varierer meget fra person til person. Vi vil altså ha meninger, ta beslutninger og utføre handlinger i en sak eller situasjon avhengig av de forholdene som er nevnt ovenfor. Men disse forholdene vil være svært forskjellige fra person til person. Saker eller situasjoner som gjentar seg ofte blir begreper som vi setter ord på. Og som følge av det ovennevnte er forståelsen av - og bruken av- slike begreper svært forskjellig fra person til person. Dette gjelder spesielt for komplekse begreper, det vil si begreper som omfatter grupper av mer begrensede begreper. Ordet sosialisme er et eksempel på et komplekst begrep ettersom det er ulike oppfatninger om hva dette begrepet skal omfatte. Intelligens er et annet eksempel på et komplekst begrep ettersom det kan omfatte bare ren fornuft eller også omfatte talenter og sosial intelligens med følelsesmessig innhold, etc. La oss kalle de mer begrensede begrepene som omfattes av det komplekse begrepet for underbegreper. Ord som beskriver komplekse begreper vil vekke vi til live tanker og følelser som er svært forskjellige fra person til person. Det vil nemlig alltid være ulike oppfatninger fra person til person om hvilke underbegrep som omfattes av det komplekse begrepet. Og det er disse underbegrepene som vekker til live tanker og følelser som er forskjellige fra person til person. Også oppmerksomheten blir påvirket av disse oppfatningene, og den vil derfor konsentrere seg om de forskjellige underbegrepene i ulik grad forskjellig fra person til person. Således vil ethvert komplekst begrep påvirke vår bevissthet med flere ulike påvirkningskrefter, og de vil være forskjellige fra person til person. De resulterende motivasjonskreftene som oppstår når vi diskuterer eller på annen måte behandler komplekse begreper vil derfor også bli forskjellige fra person til person. Dette betyr at våre uttalelser, beslutninger og handlinger når komplekse begreper diskuteres eller behandles hovedsakelig vil konsentrere seg om bare noen underbegreper det vil si noen sider eller deler - av det

komplekse begrepet. Hvilke underbegreper som engasjerer oss og styrken av disse engasjementene vil variere meget fra person til person avhengig av forskjellene i vår kunnskaps- og erfarings-bakgrunn og av våre individuelle kvaliteter, etc. Hvis en kompleks sak eller situasjon skal diskuteres eller behandles grundig og rettferdig for alle som berøres av saken eller situasjonen, da er det derfor viktig at de som deltar i diskusjonen eller saksbehandlingen har ulik kunnskaps- og erfarings-bakgrunn slik at det blir mulig å diskutere og behandle alle sidene eller delene av saken eller situasjonen tilstrekkelig grundig. Vi har sett ovenfor at vi alle blir utsatt for forskjellige miljøpåvirkninger, og at vi oppfatter, husker og lærer av de ytre miljøpåvirkningene på forskjellig måte. Og det er forklart tidligere at vårt miljøs påvirkninger på oss har stor betydning for våre meninger, beslutninger og handlinger. De forskjellige miljøenes påvirkninger på oss er derfor er av stor betydning for hvordan vi utvikler oss. Og ikke minst har miljøene som omgir oss selvfølgelig stor betydning for hvordan vårt liv vil arte seg. Det vil si at miljøene som påvirker oss har stor betydning for hva slags adferdsmønster og livsutfoldelse vi vil få, og hvilke behov, ønsker og mål som vi henholdsvis vil forsøke å få dekket, å få innfridd, eller å nå frem til. Og vårt miljø vil ha stor betydning for hvilke muligheter vi får for å oppnå det som vi ønsker, etc. Som følge av at menneskene blir utsatt for ulike miljøer og miljøpåvirkninger må derfor menneskenes adferdsmønster og livsutfoldelse, etc. bli svært forskjellig fra person til person. Vi har også sett tidligere at våre egne individuelle kvaliteter varierer meget fra person til person, og at de også er av stor betydning for våre meninger, beslutninger og handlinger. Våre egne individuelle kvaliteter er av stor betydning for vårt naturlige adferdsmønster og for vår livsutfoldelse, etc., og for de ønsker og mål som vi strever etter å nå frem til. Som følge av at menneskene har ulike individuelle kvaliteter må derfor menneskenes naturlige adferdsmønster og livsutfoldelse etc. også bli forskjellig fra person til person. Vi forstår fra det ovennevnte at menneskenes adferdsmønster og livsutfoldelse, og de ønsker og mål som de strever etter å nå frem til, etc. kan bli svært forskjellig fra person til person. Dette er da også noe som vi alle har konstatert i vår omgang med våre medmennesker. Det

er i henhold til det som er nevnt ovenfor to årsaker til denne forskjellen i livsutfoldelse etc.: Den ene årsaken er at menneskene utsettes for forskjellige miljøer og miljøpåvirkninger, og den andre årsaken er at menneskene har forskjellige individuelle kvaliteter. Disse to årsakene virker naturligvis ikke alltid mot det samme resultatet. Det betyr at miljøet og miljøpåvirkningene ikke alltid leder til den livsutfoldelse etc. som i henhold til våre individuelle kvaliteter er vår naturlige livsutfoldelse. Tvert imot leder miljøet og miljøpåvirkningene ofte henimot en livsutfoldelse etc. som er ganske forskjellig fra den livsutfoldelse etc. som egentlig er naturlig for oss. Dette kan vi se ved å studere noen eksempler: - Miljøets adferdspress gjennom for eksempel religionsutøvelse, næringslivets reklame etc. skaper en livsutfoldelse, ønsker, behov etc. som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva som er naturlig for hver enkelt av oss i henhold til slike individuelle kvaliteter som for eksempel sinnelag, talenter, eller natur, etc. - Foreldres påvirkninger ved yrkesvalg kan føre til en livsutfoldelse, og at vi vil streve etter å nå mål etc., som ikke nødvendigvis er i henhold til vår natur eller våre talenter, etc. - Bestemmelser fra de offentlige myndighetene gir ikke alltid hver enkelt innbygger i samfunnet muligheter for en livsutfoldelse etc. som er i henhold til hans eller hennes ønsker, behov, natur, talenter etc. Vi kan ikke konstatere enhver konflikt mellom den livsutfoldelsen etc. som miljøet og miljøpåvirkningene fører oss henimot, og den livsutfoldelse etc. som ville ha vært naturlig for oss. Men det vil oppstå både tenkemessige og følelsesmessige konflikter i oss når vi på grunn av miljøet og ytre miljøpåvirkninger må utføre handlinger som vi finner gale, ubehagelige, etc. Og likeledes vil det oppstå slike konflikter når vi blir hindret i å utføre handlinger som vi mener er riktige eller ønskelige, etc. Det er når slike konflikter blir varige at vi opplever en annen livsutfoldelse enn den livsutfoldelsen som vi ville ha oppfattet som naturlig for oss. Da vil miljøet og de ytre miljøpåvirkningene som forårsaker en slik påtvunget livsutfoldelse føles som mer eller mindre tvang. Det er vel ingen tvil om at det er riktig å påstå at følgende betingelse må oppfylles før et samfunn kan bli godt, nemlig: Samfunnet må legge forholdene til rette slik at alle samfunnets innbyggere kan leve deres liv mest mulig i henhold til deres naturlige

livsutfoldelse og adferdsmønster, og slik at de mest mulig kan få tilfredsstillet sine behov og ønsker og nå frem til sine mål, fri for unødvendig tvang fra omgivelsene. Hvor godt et samfunn er avhenger av i hvor stor grad den ovennevnte betingelsen er blitt oppfylt, fordi: - Det er ved å legge forholdene til rette for at vi skal kunne leve vårt liv mest mulig i henhold til vår naturlige livsutfoldelse etc. fri for unødvendig tvang fra omgivelsene at samfunnet viser hensyn til sine innbyggere. Fri for unødvendig tvang fra omgivelsene betyr også frihet fra fattigdom og diskriminering som begrenser mulighetene for skolegang og yrkesutøvelse, etc. Det er i de samfunn der menneskene på denne måten viser hensyn til hverandre at vi på beste måte kan få tilfredsstillet de behov og få oppfylt de ønsker etc. som vi subjektivt oppfatter som naturlige og rimelige for oss. Det er i disse samfunnene at menneskene fritt kan utveksle meninger og kunnskaper med hverandre. Og det er der de fritt kan utveksle varer og tjenester med hverandre i fri konkurranse i et fritt marked. Menneskene vil da prøve å få best mulig betalt for det som de har å selge. Og med de pengene som deres salg eller arbeide etc. innbringer vil de kjøpe de varer og tjenester etc. som de har det sterkeste ønske eller behov for. De vil gjøre deres innkjøp i de mengdene som er i henhold til deres behov og således sløser de ikke med ressurser etc. Ved at alle samfunnets innbyggere således ivaretar samfunnets ressurser omfattende materielle og kulturelle verdier på beste måte, blir samfunnet rikere både materielt og kulturelt. Ved at alle samfunnets innbyggere også på beste måte kan få oppfylt de ønsker og behov som de subjektivt oppfatter som rimelige og naturlige for dem, vil de oppfatte deres samfunn som rikt og godt. Det er i slike samfunn menneskene trives. - Det er ved å kunne leve vårt liv med en livsutfoldelse etc. som mest mulig er i henhold til våre egne individuelle kvaliteter at vi kan velge - og streve etter å nå - mål som er naturlige for oss. Dermed kan vårt arbeide bli lystbetont. Og vi kan da nå frem til en større grad av dyktighet i vårt arbeide enn hva vi hadde kunnet hvis vi hadde skullet utføre annet arbeide som ville ha falt tyngre for oss på grunn av manglende kunnskaper, evner, talenter og motivasjon etc. Ved at hver enkelt av samfunnets innbyggere således kan utføre sitt arbeide med større glede og dyktighet både til egen og arbeidsgivers nytte vil samfunnets næringsliv og kulturliv kunne blomstre ved