Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Hovedøya vestre krutthus, Oslo kommune, Oslo og Akershus

Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Hovedøya vestre krutthus, Oslo kommune, Oslo og Akershus Anders Thylén BioFokus-notat 2019-3

Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus rekartlagt og revidert skjøtselsplan for en slåttemark ved Vestre lille krutthus på Hovedøya i Oslo kommune. Lokaliteten har gode forekomster av flere truede arter og er vurdert til verdi A. Den er i mange år skjøttet som en del av naturog kulturlandskapet på Hovedøya. Foruten årlig slått er det foreslått årlig bekjempelse av enkelte fremmede plantearter og rydding av oppslag. Nøkkelord Oslo og Akershus Oslo Hovedøya Naturreservat Kulturlandskap Skjøtsel Naturtyper Slåttemark Kalktørreng Rødlistearter Fremmedarter BioFokus-notat 2019-3 Tittel Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Hovedøya - vestre krutthus, Oslo kommune, Oslo og Akershus Forfatter Anders Thylén Dato 15. januar 2019 Antall sider 26 sider Refereres som Thylén, A. 2019. Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Hovedøya vestre krutthus, Oslo kommune, Oslo og Akershus. BioFokus-notat 2019-3. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Oslo og Akershus Omslag Hovedenga sett fra sørøst mot lille krutthus. Foto: Anders Thylén ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-710-9 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no

Forord Skjøtselsplanen for Hovedøya, vestre krutthus i Oslo kommune ble opprettet av Naturhistorisk museum ved Kristina Bjureke i 2012 på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det har tidligere vært en foreløpig skjøtselsplan fra 2001. Det eksisterer også en overordnet forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya fra 2007 laget av Fylkesmannen i samarbeid med Oslo kommune Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten) og Byantikvaren. Bymiljøetaten står for skjøtselen av området. Siden 2012 er det gjort mye restaurering av kulturmarkene mellom vestre lille og vestre store krutthus, og i tillegg til endringer i areal slåttemark er det en del endringer i vegetasjonen i området. Fylkesmannen har derfor ønsket å revidere planen. Skjøtselsplanen er revidert av BioFokus ved Anders Thylén. Planen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark, og er i samsvar med handlingsplanen for Utvalgt naturtype slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av slåttemark på Østlandet. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene. Som vedlegg finnes en beskrivelse av de verdifulle naturtypene som inngår i drifta. Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase. BioFokus takker Fylkesmannen ved Øystein Røsok for godt samarbeid i prosessen med skjøtselsplanen. Vi takker også Bård Bredesen og Fredrik Helverschou fra Bymiljøetaten for faktaopplysninger, god dialog og verdifulle innspill til planen. Oslo, 15. januar 2019 Anders Thylén BioFokus

Innhold Forord... 3 Innhold... 4 1. Slåttemark på Østlandet... 5 2. Skjøtselsplan for Hovedøya- vestre krutthus... 8 2.1 Innledning... 8 Naturverdier... 10 Artsmangfold og eventuelle observerte endringer... 11 Hensyn og prioriteringer... 12 Tradisjonell og nåværende drift... 12 2.2 Mål for verdifull slåttemark... 12 2.3 Tiltak... 13 Restaureringstiltak... 13 Skjøtselstiltak (tiltak som gjentas årlig)... 14 Andre aktuelle skjøtselstiltak... 14 2.4 Oppfølging av skjøtselsplanen... 15 3. Kilder... 15 Bilder... 17 Naturtypebeskrivelse... 20 Artsliste... 22

1. Slåttemark på Østlandet Tradisjonelle slåttemarker er naturenger i inn og utmark med ville plantearter, som har blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyra. Slåttemarkene ble gjerne slått seint i sesongen, etter at de fleste plantene hadde blomstra og satt frø. De er ofte overflaterydda for stein, men har i mindre grad vært oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og er ikke- eller i liten grad gjødsla. Slåttemarkene har tradisjonelt vært høstbeita og kanskje også vårbeita. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer imidlertid fra sted til sted. Slåttemarkene er ofte urterike (blomsterrike), og omtales gjerne som «blomsterenger». De huser også ofte et stort mangfold av insekter. Artssammensetningen i slåttemarkene kan variere mye på grunn av forskjeller i jordsmonn, høyde over havet m.v. Etter fuktighetsforholdene skilles det mellom tørreng, friskeng og fukteng. I tørr-friskengene på Østlandet vokser vanlige arter som grasene gulaks og engkvein, samt bleikstarr, ryllik, blåklokke, tepperot, øyentrøst, gjeldkarve, smalkjempe, tiriltunge, hårsveve, småengkall, prestekrage, engtjæreblom, engnellik, storblåfjær, hvitmaure, rødkløver, engknoppurt og rødknapp, men også sjeldnere arter som den trua arten solblom. Figur 1: Eng i Flesberg. Tørreng med engtjæreblom, prestekrage, gulaks, tirilltunge, stemorsblom. Bildet t.h viser kattefot som ofte vokser tørt og på grunnlendt mark. Foto: Ellen Svalheim.

Figur 2: Eng i Flesberg. Rikere og friskere eng med brudespore, hjertegras (bilde t.h), harerug, blåfjær, småengkall, rødkløver, gulaks, fuglevikke,tepperot m.m. Foto Ellen Svalheim. Hvis jordsmonnet har litt kalkinnhold kan man også finne gulmaure, vill-løk, flekkgrisøre, vill-lin, flekkmure, rundskolm, fagerknoppurt, dunkjempe, smalfrøstjerne, marianøklebånd, orkideer som brudespore og hvitkurle, grasarter som dunhavre og hjertegras samt den lille bregnen marinøkkel. Også den sørlige orkideen søstermarihånd kan inngå i slike enger. I seterområdene tilkommer fjellarter som fjelltimotei, setermjelt, blåmjelt, fjellbakkestjerne, fjellfiol og fjellnøkleblom. Figur 3: Stølsvoll i Valdres med prestekrage, blåklokke, småengkall, fjellgulaks og ulike marinøkler. I seterområdene vokser gjerne engarter fra lavlandet sammen med fjellplanter som fjelltimotei (t.h.). Foto Ellen Svalheim. I frisk slåttemark (dvs. litt fuktigere eng) vokser relativt høyvokste arter som skogstorkenebb, hvitbladtistel, rød jonsokblom, enghumleblom, og ballblom, men også lavere arter som gulaks, ryllik og harerug vokser der. Litt kalkkrevende arter som skogmarihånd og stortveblad kan forekomme, og i fjellet kommer arter som svarttopp til. Fuktenger domineres gjerne av gras- og starrarter samt vanlige arter som enghumleblom og myrfiol. Hanekam kan også

være et karakteristisk innslag. Hvis fuktenga er kalkpåvirket kan man finne mer krevende arter som stortveblad. Figur 4: Frisk- fuktig eng i Kongsberg kommune med bl.a. ballblom, skogstorkenebb, enghumleblom, engsyre. T.h.: I fuktige enger på Østlandet vokser gjerne hanekam. Foto Ellen Svalheim. Mange gamle slåttemarker brukes i dag til beite eller er grodd igjen. «Tradisjonelle» slåttemarker har derfor blitt svært sjeldne og det er spesielt viktig at gjenværende slåttemarker holdes i hevd. Generelle restaurerings- og skjøtselstiltak er omtalt i veiledningsheftet, og konkrete råd for skjøtsel av din lokalitet beskrives i denne skjøtselsplanen. Nærmere omtale av ulike plantearter fra engene finnes i Bondens kulturmarksflora for Østlandet (Bele, Svalheim & Norderhaug 2011). Mye av denne teksten om slåttemark på Østlandet er hentet fra den.

2. Skjøtselsplan for Hovedøya- vestre krutthus GRUNNEIER: ANSVAR SKJØTSEL: LOKALITETSVERDI I NATURBASE 1 : Oslo kommune Oslo kommune, Bymiljøetaten A DATO UTARBEIDING AV 1.SKJØTSELSPLAN: 2012 DATO REVIDERING: 04.01.2019 DATO BEFARING (1.SKJ.PL.): 20.06.2011 DATO BEFARING (REVIDERING): 8.6.2018 KONTAKT MED GRUNNEIER/BRUKER (TELEFON, BEFARING, EPOST MM): Dialog med Bård Bredesen og Fredrik Helverschou, Oslo kommune Bymiljøetaten. Møte avholdt 21.11.2018. De samme har også fått uttale seg til utkast av skjøtselsplanen. 1.SKJØTSELSPLAN UTFORMET AV : Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO REVIDERT UTGAVE UTFORMET AV : Anders Thylén, BioFokus FIRMA: BioFokus UTM SONE LOKALITET: NORD: ØST: GNR./BNR.: 32 V 6641140 596520 206/1 NÅVÆRENDE AREAL PÅ SKJØTSELSPLAN-/NATURBASE LOKALITET: Skjøtselsplanen omfatter totalt 13,0 daa. Lokaliteten med slåttemark kartlagt for Naturbase omfatter 10,7 daa. DEL AV VERNEOMRÅDE: Ja HVILKET VERN: Vestre Hovedøya naturreservat DEL AV UTVALGT KULTURLANDSKAP: Nei 2.1 Innledning Lokaliteten ligger langs platået på Vestre Hovedøya naturreservat, mellom store og lille Vestre krutthus på Hovedøya i Oslo, se figur 5. Engen ligger langs med toppen av en rygg som går i vest-østlig retning, til dels i svak skråning både på den nordre og den søndre siden. Området ligger i boreonemoral sone ved indre Oslofjord. Berggrunnen består ifølge NGU (NGU 2018a) av kalkstein (til dels knollekalk) og kalkrik skifer fra kambrosilur-perioden. Jordsmonnet består av tynne marine avsetninger og forvitringsmateriale. Slåttengen er en del av den varmekjære og svært rike kalknaturen på øyene og kyststripa ved indre Oslofjord. Størstedelen av Hovedøya ble vernet som landskapsområde med plantelivsfredning og naturreservat i 2006. Lokaliteten ligger i sin helhet innenfor Vestre Hovedøya naturreservat, som omfatter hele den nordvestre kalkryggen. Den kalkrike grunnen sammen med historisk bruk har bidratt til et mosaikklandskap med naturarealer av bl.a. rik edelløvskog, kalkskog, åpen kalkmark og kulturlandskap med rester av slåttemarker og 1 Verdisettingen er definert etter DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), og faktaark for slåttemark (Svalheim 2014).

naturbeitemarker. Hele Vestre Hovedøya naturreservat bærer tydelig preg av kulturpåvirkning med åpne arealer og arealer i ulike suksesjonsstadier av gjengroing. Området har blitt brukt til forskjellige formål som beite, slått, hogst av trær, steinbrudd og militær virksomhet. Hovedøya er et bynært område med høyt antall besøkende, og bruk og slitasje er dermed en viktig problemstilling i forvaltning av området. Figur 5: Oversiktskart for lokaliteten Vestre krutthus på Hovedøya. Grønne markeringer er naturvernområder. Det foreligger en overgripende forvaltningsplan og skjøtselsplan for natur- og kulturmiljøene på hele Hovedøya fra 2007, utarbeidet av Fylkesmannen, Bymiljøetaten og Byantikvaren. Denne forvaltnings- og skjøtselsplanen er styrende for alle aktiviteter i området. Planen har som visjon at «Hovedøya skal være et foregangseksempel for bevaring av naturverdier og kulturminner, skjøtsel av kulturlandskap, og friluftsliv tilpasset verneverdiene». To av målene nevnt i planen er: Reetablere deler av øyas tidligere åpne kulturlandskap Bevare det store mangfoldet av naturtyper, vegetasjonssamfunn og arter. Herunder restaurere områder og gjennomføre nødvendig skjøtsel Engen ved vestre krutthus er eneste område med slåttemark på Hovedøya, men flere områder med verdifull engflora skjøttes årlig ved fjerning av oppslag av busker og trær.

Figur 6: Avgrensning av skjøtselssoner for Hovedøya vestre krutthus. Stiplet areal for åpen kalkmark inngår ikke i planen, men har også behov for noe skjøtsel. Naturverdier Det areal som er kartlagt som naturtypelokalitet slåttemark tilsvarer sone 1 og 2 i skjøtselsplanen, se figur 6. Slåttengen er en typisk kalktørreng for indre Oslofjord. Den er svært artsrik, inkludert flere rødlistede og truede arter. Slåttemarken er avgrenset som en svært viktig naturtype (A-verdi) av nasjonal betydning i Naturbase. Mye av lokaliteten består av tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) iht. Fremstad (1997), tilsvarende sterkt kalkrik tørreng med klart hevdpreg (T32-C-18) etter NiN 2.0. I den svake skråningen på nordsiden er jordsmonnet noe dypere og her er nitrogentolerante arter som hundegras, hundekjeks og timotei vanlige. I den smale tarmen i nordøst mot Store Vestre krutthus er det noen mindre partier med åpen kalkmark, som utgjør en mosaikk av flere grunntyper etter NiN "(T1-C-8, T2-C-7 og T2-C-8). I nordvest grenser området til en åsrygg med åpen kalkmark. Slåttemarken har svært spredt tresetting, med helt åpne partier sør for stien og økende grad av tresjikt på nordsiden. I tresjiktet forekommer bl.a. bjørk, ask, morell, eik, lønn og rogn, og spesielt i kantsonene vokser kratt og busker av rognasal, geitved, slåpetorn, bustnype, trollhegg, hagtorn og bringebær. Ved det gamle diabasbruddet på nordsiden er det relativt mye trær.

Artsmangfold og eventuelle observerte endringer Karplantefloraen er svært rik og med mange arter knyttet til tørre og kalkrike enger. Av karplanter er det bl.a. registrert aksveronika (Rødlistet som sårbar - VU), knollmjødurt (nær truet - NT), nikkesmelle (NT), hjorterot, smaltimotei (VU), bakkekløver (VU), lodnefiol (sterkt truet - EN), krattsoleie (NT), blodstorkenebb, enghavre, flekkgriseøre, fagerknoppurt, fagerklokke, nesleklokke, dvergmispel, dunkjempe, bergmynte, bakkemynte, markmalurt, marianøkleblom, marinøkkel og bakketimian. Fagerrogn (NT) er også registrert i området i 2016. Bestanden av smaltimotei er stor (tidligere anslått til en av de største forekomstene i Norge) og bakkekløver har her en av sine kjerneområder på Hovedøya (og dermed også i Norge). På den smale ryggen med grunnlendt kalkmark nord for Vestre lille krutthus er det en relativt god forekomst av svartmispel (VU), men denne ligger hovedsakelig utenfor slåttemarken. Like nord for denne ryggen er det også registrert dragehode (VU). På sensommeren er det rikelig med forskjellige arter av gresshopper og sommerfugler på den solvarme enga. Av insekter er det tidligere registrert et par rødlistede biller, herunder en EN-art (Mycetochara axillaris). Rundt engarealet vokser mye ask og under den perioden enga fikk gro igjen vandret det inn en del mindre ask. Flere års fjerning av ask har redusert oppslaget, men ikke medført at aska er blitt borte. Aska skyter stadig nye skudd ute på enga som må fjernes med ryddesag i forbindelse med slåtten. Det er en del fremmede arter i området. Tidligere var det i forbindelse med krattrydding en del oppslag av pionerarten vinterkarse etter rydding. Etter luking i mai et par år på rad gikk arten kraftig tilbake, og per 2018 fremstår den ikke som noe problem. Noen individer av russesvalerot er registrert i sørlige delen av enga (Bjureke 2010, Bymiljøetaten pers. medd.). De er luket, men årlig kontroll og supplerende bekjempelse ved behov er nødvendig for å fjerne planten og forebygge videre spredning. Det er også en stor lokalitet med russesvalerot nedenfor kalkryggen nord for enga som må overvåkes med tanke på spredning. Rett nord for Vestre lille krutthus, like utenfor slåttemarka, vokser en liten forekomst av gravbergknapp på en kalkrygg. Tildekking med svart plastikk har blitt brukt for å bekjempe forekomsten. Her er det også behov for oppfølging. Det er et par mindre forekomster av kanadagullris, som må bekjempes. Et par enkeltbusker av fremmede mispler ble observert i 2018, bl.a. en dielsmispel straks øst for lille krutthus. I kantsonene i nord og rundt de gjenåpnede engene her er det spredte forekomster av blåhegg. Disse bør bekjempes. Langs stien over den sentrale enga rett øst for lille krutthus er vegetasjonen relativt slitt. Det er mulig at den så spesielt slitt ut den tørre sommeren 2018, men å andre siden ble befaringen utført tidlig på sesongen (8. juni) og slitasjen vil trolig øke utover sommeren. I følge Bymiljøetaten er det i hovedsak ferdsel til og fra kanonbatteriet ved lille krutthus og til steinstrendene på nordsiden som forårsaker slitasjen og i liten grad bruk og aktiviteter på selve engen.

Hensyn og prioriteringer Det er over mange år arbeidet kontinuerlig med sakte å utvide engarealet mot nord og mot øst, for å binde sammen engene ved Vestre lille og Vestre store krutthus. Mye av løvskogen i Vestre Hovedøya naturreservat bærer preg av tidligere kulturpåvirkning, og det er trolig at en viss grad av skjøtsel vil kunne bidra til å ivareta og utvikle deler av den rike floraen. Samtidig er nok de deler som har vært gammel slåttemark, og som har potensial som eng, nå stort sett gjenåpnet og innlemmet i den restaurerte slåttemarka. Engskjøtsel bør derfor prioriteres for de arealer som nå inngår i skjøtselsplanen. Det vil samtidig kunne være ønskelig å rydde noen glenner og ytterligere oppslag i skogen både på nordsiden og sørsiden. Tradisjonell og nåværende drift Jordbruk har trolig foregått på Hovedøya siden middelalderen, i hvert fall fra tiden da klosteret ble etablert. Jordbruket på Hovedøya ble beskrevet i 1585. Da klaget bøndene i Aker over at de måtte slå engene og rake høyet på Hovedøya (Thuesen 1984). Klagene ble gjentatt i 1645. Det ble oppført flere låvebygninger i perioden, den siste i 1652, 7 år etter at et båtbyggeri var etablert på øya. Dette viser at jordbruket fortsatte selv om verft ble etablert. Låvenes formål var antageligvis å lagre høyet til vinteren slik at det kunne hentes med slede over isen. Dette indikerer også at det ikke ble holdt dyr på øya på dette tidspunktet. Noen få kuer eller sauer ville i løpet av en sommer trenge store arealer slik at grashøsten ikke ville bli særlig stor. På de eldste foto fra Hovedøya (Fotograf Wilse, tilhører Riksantikvarens arkiv) ser vi at området mellom Vestre store og Vestre lille krutthus var helt fritt for trær. På 1800-tallet ønsket man en fri siktlinje. Engene ble brukt til slått frem til noe før 2. verdenskrig, men ble etter det i minst 60 år liggende uten hevd og gjengroingen startet og akselererte etterhvert. I 2002-2003 ble det foretatt rydding av ung ask, spisslønn, rogn, berberis og rosekratt på enga sørøst for stien som går frem til Vestre lille krutthus. Denne ryddingen var nødvendig før slått kunne benyttes som skjøtselsmetode, slik det var gjort tidligere. Siden engen sørøst for stien hadde det mest lysåpne arealet startet rydningsarbeidet og slåtten opp her. Gjenkolonisering av engarter skjedde relativt raskt etter at rydding var gjennomført på denne siden av stien. Etter 2011 er det fortsatt å rydde en del skog og oppslag mot nord for å restaurere og utvide engarealet, og mot øst for å binde sammen engene ved vestre lille og Vestre store krutthus. Det er også tynnet i tresjiktet og ryddet oppslag i en teig mellom de gjenåpnede engteigene i nord. 2.2 Mål for verdifull slåttemark HOVEDMÅL FOR LOKALITETEN(E): Å opprettholde og videreutvikle en verdifull slåttemark/kalktørreng, med tilhørende rikt artsmangfold, gjennom aktiv skjøtsel. EVENTUELLE SPESIFIKKE MÅL FOR DELOMRÅDER: Sone 1 er og skal være en åpen og artsrik slåttetørreng som utgjør kjerneområde for artsmangfoldet, slik at artene kan spre seg utover til andre deler av enga.

Sone 2 restaureres til åpen artsrik eng (men noe friskere enn sone 1), og skal på sikt få et økende artsmangfold med arter fra sone 1. Sone 3 restaureres på sikt til hagemark med spredt tresjikt og med artsrikt feltsjikt av engarter. Arealet skal på sikt bli åpent nok (og uten stubber) til å kunne slås med maskin. Sone 4 skal fortsatt bestå av løvskog og buskkratt, men åpnes noe for å redusere skyggevirkning i den åpne enga i sone 1. Det skal være innslag av spesielle trær og blomstrende busker, men maksimalt 5% arealdekning i sone 1, 5-10% i sone 2 og på sikt 20-30% i sone 3. Dette dels av estetiske hensyn, dels på grunn av det samlede biologiske mangfoldet. Trær/store busker av hjemlige asal-arter (rognasal og fagerrogn), geitved og hagtorn prioriteres spart, av mindre busker dvergmispel, svartmispel og til dels også slåpetorn. Disse buskene kan være viktige for sommerfugler og andre insekter. I sone 2 og 3 spares også eik og eldre ask. TILSTANDSMÅL FOR ENKELTE AV ARTENE: Beholde store populasjoner av smaltimotei, bakkekløver, knollmjødurt og aksveronika. Forekomsten av disse artene skal opprettholdes eller økes, og spres over større deler av engarealet. Engen skal ha en artsrik og lavvokst typisk Oslofjord-/kalktørrengflora, med dominans av arter som bakkemynte, bergmynte, enghavre, fagerklokke, fagerknoppurt, nakkebær, gulmaure, rødknapp, dunkjempe, bakketimian og blodstorkenebb. Fremmedarter i høye risikokategorier (SE, HI og PH) skal ikke forekomme i slåttemarka. All forekomst av gravbergknapp og russesvalerot i engområdet og i skråningene inntil engområdet skal fjernes. All blåhegg og forekomster av fremmede mispler skal også fjernes. Oppslag av ask, spisslønn, rogn, morell, berberis og rosekratt skal fjernes fra engarealene. 2.3 Tiltak Restaureringstiltak RESTAURERINGSTILTAK (KORT BESKRIVELSE, REDSKAPSBRUK M.M.) Suksessivt fjerne ytterligere noen trær og busker i sone 2 og 3 hvert år for å gjøre engarealet mer åpent. For å unngå større løvoppslag og etablering av uønsket vegetasjon skal ryddingen gjennomføres trinnvis. PRIORITERIN G (ÅR) AREAL/ DELOMRÅDE Årlig Sone 2 og 3 TIDSROM (MND/UKE) Vår-høst Enkelttrær av ask som evt. spares i sone 1 og 2 bør styves eller beskjæres for å begrense størrelsen på kronen. Alt av kvist og hogstavfall må fjernes fra slåttemarken. Ca. hvert femte år Sone 1 og 2 Sommer Forsiktig tynne eller ta ut enkelttrær i sone 4 som gir mye skygge utover enga. For å unngå løvoppslag og etablering av uønsket vegetasjon skal uttak/rydding gjennomføres forsiktig og trinnvis. Annethvert år Sone 4 Vår-høst

Skjøtselstiltak (tiltak som gjentas årlig) SLÅTTETILTAK (KORT BESKRIVELSE, REDSKAPSBRUK M.M.) Slått med tohjulsmaskin. De aller tørreste og mest slitte delene (langs stien øst for lille krutthus) må ikke slås hvert år, spesielt ikke tørre somre som f.eks. i 2018. Tilleggsslått i de noe nitrofile delene (sone 2) tidligere på sommeren for å redusere mengden nitrogenkrevende arter som hundegras og hundekjeks og på sikt muligens å redusere mengden næring (nitrogen) i bakken. Utføres over ca. 5 år, og må deretter evalueres. Tilleggslått med ljå i kanter etc., hvor maskin ikke kommer til. Mindre areal med åpen kalkmark opp mot store krutthus slås ikke i det hele tatt eller ved behov ca. hvert 3. år. Raking og fjerning av høy etter slått. Det må avklares hvor høyet skal leveres. PRIORITERIN G (ÅR) AREAL/ (DEL)OMRÅ DE TIDSROM (MND/UKE) Årlig Sone 1 og 2 (og på sikt sone 3) August Årlig Sone 2 Midten av juni. Årlig Der maskin ikke komme r til. Årlig Sone 1 og 2 August Om mulig vente et par dager etter slått Generelt gjelder for skjøtselsslått (for forklaring se veiledningshefte): - Slåtten bør skje etter at de fleste artene har blomstret og satt frø (som regel ikke før i august). Slåttetidspunktet vil variere fra år til år ut fra variasjoner i været og vekstsesongen. Følg derfor med på blomstring og frøsetting! - Graset bakketørkes 2-3 dager før det fjernes fra området. - Områdene kan slås med liten lett traktor med slåmaskin, tohjulsslåmaskin eller ljå, avhengig av bratthet. Kantklipper kan benyttes på mindre areal der det er vanskelig å komme til med maskiner. - Ikke bruk tunge maskiner som kan påføre komprimering av jorda og kjøreskader. - Unngå bruk av kunstgjødsel eller bløt husdyrgjødsel (se veileder). Andre aktuelle skjøtselstiltak TILTAK (KORT BESKRIVELSE, REDSKAPSBRUK M.M.) Rydde oppslag av løv- og buskkratt, både i selve enga og i kantsonene mot annen mark (f.eks. på den grunnlendte kalkmarken i nordvest). Geitved, asal-arter, hagtorn, hjemlige mispler, til dels slåpetorn, og eventuelle andre typiske «Oslofjord-busker» spares. Ryddesag og evt. sag. PRIORITERIN G (ÅR) Årlig AREAL/ (DEL)OMRÅD E Hele arealet TIDSROM (MND/UKE) august Kvist og hogstavfall må kjøres vekk, og ikke dumpes i enga eller i tilknytning til kulturminner (herunder diabasbruddet).

Bekjempe fremmede arter og da spesielt blåhegg, gravbergknapp, russesvalerot, kanadagullris og vinterkarse. Vinterkarse lukes med mest mulig røtter i mai og russesvalerot i juni-august. Kanadagullris lukes et par ganger i perioden juli-september. For mer effektiv bekjempelse bør oppgraving av russesvalerot vurderes. Gravbergknapp bekjempes hovedsakelig med tildekking og noe luking. Blåhegg dras i størst mulig grad opp med rota, alternativt avkutting av røtter like under bakken. Plantematerialet fjernes, og leveres til forbrenning. Det bør vurderes å sette opp et par informasjonsskilt i hver ende av stien øst for lille krutthus. Skiltene bør både omtale naturverdiene i området, og oppfordre folk til å gå midt på stien og ikke raste eller ha aktiviteter i engene. Årlig 2019 Hele arealet Mai-juli 2.4 Oppfølging av skjøtselsplanen NESTE REVIDERING/EVALUERES ÅR: 2023 BEHOV FOR YTTERLIGERE REGISTRERING AV SPESIFIKKE NATURTYPER OG/ELLER ARTSGRUPPER: Artsmangfoldet i området er forholdsvis godt kjent, spesielt av karplanter. Utvalgte insekter er kartlagt og overvåket på Hovedøya av NHM i perioden 2006-2011. Fokus var på et lite antall rødlistede arter, som ikke var veldig aktuelle på disse engene. Det er dermed ikke gjort systematisk kartlegging av insekter og heller ikke beitemarkssopp i engområdene i Vestre Hovedøya naturreservat. Det bør være potensial for begge disse gruppene. Innsamling med feller/malaisetelt vil trolig kunne avdekke et interessant artsmangfold av insekter og andre invertebrater. GJENNOMFØRTE ELLER PÅBEGYNTE TILTAK SOM ER FINANSIERT DE SISTE 5 ÅRA: Årlig slått og rydding av oppslag. Tynning av tresjikt mot nord og øst for å utvide enga. PERSON(-ER) SOM HAR ANSVAR FOR Å GJENNOMFØRE TILTAKENE I SKJØTSELSPLANEN: Oslo kommune Bymiljøetaten, avdeling Maritim. 3. Kilder Artsdatabanken & GBIF Norge, 2019 Artskart, internettportal for artssøk. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper -Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for slåttemark. Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya. Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi. 2007. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo kommune, Friluftsetaten og Oslo kommune, Byantikvaren. Historiske flybilder. Lest fra https://kart.finn.no/ 30.10.2018.

Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Svalheim, E. Utkast av 29.nov. 2014, Upubl. Utkast til faktaark for naturtypen Slåttemark. Oppdatert mht. NiN 2.0, 26.04.2018. Thuesen, N.P. 1984. Hovedøya. Tiden norsk forlag, Oslo.

Bilder Figur 7: Foto fra Riksantikvarens arkiv som viser hvor trefattig landskapet på Vestre Hovedøya var tidlig på 1900-tallet. Figur 8: Nordøstre ende av slåttemarken sett mot store krutthus. Foto: Anders Thylén.

Figur 9: Den sentrale enga sett mot nordøst. Foto: Anders Thylén. Figur 10: Kraftig slitasje fra ferdsel langs stien mot kanonbatteriet ved lille krutthus. Foto: Anders Thylén.

Figur 11: Gjenåpnet på dypere jordsmonn nord i området. Foto: Anders Thylén. Figur 12: Enga ved store krutthus sett mot vest. Til venstre i bildet et smalt parti med åpen kalkmark langs sti. Til høyre stor forekomst av liljekonvall. Foto: Anders Thylén.

Figur 13: Stor rognasal nær stien ved lille krutthus. Foto: Anders Thylén. Naturtypebeskrivelse 120 Hovedøya NV I Slåttemark Kalkslåtteeng Verdi: A Areal : 10,1 daa Innledning: Lokaliteten er opprinnelig kartlagt av Kristina Bjureke, NHM, i 2001 i forbindelse med skjøtselsplan for nordvestre deler av Hovedøya, og deretter kartlagt igjen av Bjureke i ulike sammenheng i 2010 (kartlegging av åpen kalkmark) og 2011 (skjøtselsplan for slåttemark) på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Naturtypetilhørighet og avgrensning er revidert i 2018 av Anders Thylén, BioFokus, i forbindelse med revidering av skjøtselsplan for slåttemark. Lokaliteten fra 2010 (som har vært i Naturbase fram til nå) dekket et mye mindre areal, og var kartlagt som åpen kalkmark. Vurderingen i 2018 er at det kun er en svært liten del som kan betegnes som åpen kalkmark, men at lokaliteten i hovedsak består av slåttemark og bør kartlegges som det. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innenfor Vestre Hovedøya naturreservat i Oslo kommune. Den omfatter de åpne markene mellom Vestre lille krutthus i vest og Vestre store krutthus i øst. Engen ligger langs med toppen av en kalkrygg som går i vest-østlig retning, og som ligger eksponert for sol hele dagen. Området ligger i boreonemoral sone ved indre Oslofjord. Berggrunnen består av sedimentære bergarter (kalkstein og kalkrik skifer) fra ordovicium og silur. Jordsmonnet består av tynne marine avsetninger og forvitringsmateriale. Det meste av arealet er grunnlendt, mens det på nordsiden er noe dypere jordsmonn.

Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres av slåttemark med utformingen kalkslåtteeng. Det meste av lokaliteten består av tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) iht. Fremstad (1997), tilsvarende sterkt kalkrik tørreng med klart hevdpreg (T32-C-18) etter NiN 2.0. I den svake skråningen på nordsiden er jordsmonnet noe dypere og her er nitrogentolerante arter som hundegras, hundekjeks og timotei vanlige. I et par mindre partier langs ryggen, dels rett øst for Vestre lille krutthus og dels i nordøst mot Store Vestre krutthus, er det innslag av åpen kalkmark. Sistnevnte består av grunntypene åpen sterkt kalkrik lyng- respektive lavmark etter NiN (T2-C-7 og T2-C-8) og av vegetasjonstypene bergknaus og bergflate F3 og urterik kant (F4). Slåttemarken har svært spredt tresetting, med helt åpne partier sør for stien og økende grad av tresjikt på nordsiden. I tresjiktet forekommer bl.a. bjørk, ask, morell, eik, lønn og rogn, og spesielt i kantsonene vokser kratt og busker av rognasal, geitved, slåpetorn, bustnype, trollhegg, hagtorn og bringebær. Artsmangfold: Engene har en svært rik flora av kalkkrevende og varmekjære engarter. Av rødlistearter er følgende karplanter registrert: Aksveronika (VU), smaltimotei (VU), bakkekløver (VU), lodnefiol (EN), krattsoleie (NT), knollmjødurt (NT) og nikkesmelle (NT). Det foreligger også en registrering av fagerrogn (NT). Svartmispel (VU) vokser på den smale ryggen rett nord for lokaliteten og dragehode (VU) litt nord for det. Bestanden med smaltimotei på denne delen av Hovedøya er meget god, kanskje den største i landet, og bakkekløver har også en av sine kjerneforekomster på Hovedøya i dette området. Vegetasjonen forøvrig karakteriseres av typiske kalktørrengarter som hjorterot, enghavre, dvergmispel, bakkemynte, bakketimian, fagerknoppurt, bergmynte, fagerklokke, bakkerundbelg, markmalurt, prestekrage, gulmaure, flekkgriseøre, rødknapp, dunkjempe, marianøkleblom og flatrapp. Marinøkkel er også funnet langs sti nord i området. Totalt er det registrert mer enn 140 karplantearter i lokaliteten. Det er registrert enkelte rødlistede insekter i området, herunder en sterkt truet bille (Mycetochara axillaris). Det er godt potensial for bl.a. gresshopper og sommerfugler i området. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger i et område som brukes flittig av friluftsfolk. Det er sterk slitasje langs den brede stien frem til bastionen med kanonbatteriet, men ellers lite ute på selve engene. Lokaliteten består av eldre kulturlandskap, og området ble trolig brukt til slått frem til noe før 2. verdenskrig. Rydding av kratt og slått ble gjenopptatt i 2002. Området er siden dess slått og ryddet, og arealet med åpen eng er suksessivt utvidet. Fremmede arter: Av fremmede arter forekommer vinterkarse, blåhegg og enkelte fremmede mispler. Gravbergknapp og russesvalerot er tidligere funnet her, og har forekomster rett utenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Hovedøya har en spesiell betydning for Oslo, med bakgrunn i dens lange og spesielle kulturhistorie. Kalkrik berggrunn, gunstig klima og få inngrep gir grunnlag for en rik og variert flora og fauna på Hovedøya, med et stort antall rødlistede og sjeldne arter. Samtidig er øya er attraktivt friluftsområde, og det er av meget stor betydning å forvalte de biologiske verdiene slik at mangfoldet av naturtyper og arter ikke forringes. Dette er den eneste slåtteengen på Hovedøya, men det er flere verdifulle kalktørrenger som holdes åpne med krattrydding. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes til å være svært viktig (A-verdi) grunnet stort areal med kalkrik slåttemark (utvalgt og truet naturtype) i god tilstand og god hevd, og grunnet forekomst av flere truede og rødlistede karplanter, herunder gode bestander av bakkekløver og smaltimotei. At naturtypen ligger i et verneområde og utgjør en viktig del av et meget verdifullt kulturlandskap bidrar også til verdien. Skjøtsel og hensyn: Det foreligger en egen forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya. I tillegg er det laget en egen skjøtselsplan for denne slåttemarken. I tillegg til slått og rydding av oppslag, er det et visst behov for å holde oppsikt med og evt. styre ferdsel og aktiviteter i området for å begrense slitasje.

Artsliste Vitenskapelig navn Norsk navn Kategori Seneste funn Acer platanoides spisslønn LC 2009 Achillea millefolium ryllik LC 2016 Acinos arvensis bakkemynte LC 2018 Agrostis capillaris engkvein LC 2018 Alchemilla glaucescens fløyelsmarikåpe LC 2018 Allium oleraceum vill-løk LC 2009 Allium vineale strandløk LC 2009 Anchusa officinalis oksetunge LC 2015 Anthoxanthum odoratum gulaks LC 2018 Anthriscus sylvestris hundekjeks LC 2018 Anthyllis vulneraria rundbelg LC 2017 Arabis hirsuta bergskrinneblom LC 2011 Arabidopsis thaliana vårskrinneblom LC 2008 Arenaria serpyllifolia ssp. bakkesandarve LC 2011 serpyllifolia Artemisia campestris markmalurt LC 2011 Avenella flexuosa smyle LC 2015 Avenula pratensis enghavre LC 2018 Avenula pubescens dunhavre LC 2011 Berberis vulgaris berberis LC 2018 Berteroa incana hvitdodre SE 2015 Betula pendula var. pendula lavlandsbjørk LC 2018 Botrychium lunaria marinøkkel LC 2011 Briza media hjertegras LC 2011 Bromus hordeaceus lodnefaks LC 2017 Calamagrostis arundinacea snerprørkvein LC 2011 Campanula persicifolia fagerklokke LC 2018 Campanula rotundifolia blåklokke LC 2018 Carex digitata fingerstarr LC 2018 Carex ericetorum bakkestarr LC 2016 Carex muricata piggstarr LC 2017 Carex pallescens bleikstarr LC 2011 Carex spicata tettstarr LC 2017 Centaurea scabiosa fagerknoppurt LC 2018 Cerastium arvense storarve LC 2018 Cerastium fontanum vanlig arve LC 2011 Convallaria majalis liljekonvall LC 2018 Cotoneaster dielsianus dielsmispel SE 2018 Cotoneaster divaricatus sprikemispel SE 2011 Cotoneaster integerrimus dvergmispel LC 2018 Crataegus monogyna hagtorn LC 2018 Crataegus rhipidophylla begerhagtorn LC 2016 Dactylis glomerata hundegras LC 2016

Dianthus deltoides engnellik LC 2018 Erysimum virgatum berggull LC 2009 Fallopia dumetorum krattslirekne LC 2009 Festuca ovina sauesvingel LC 2016 Festuca rubra rødsvingel LC 2011 Filipendula vulgaris knollmjødurt NT 2018 Fragaria vesca markjordbær LC 2018 Fragaria viridis nakkebær LC 2018 Frangula alnus trollhegg LC 2011 Fraxinus excelsior ask VU 2018 Galium album stormaure LC 2018 Galium boreale hvitmaure LC 2018 Galium verum gulmaure LC 2018 Geranium robertianum stankstorkenebb LC 2011 Geranium sanguineum blodstorkenebb LC 2018 Geum urbanum kratthumleblom LC 2018 Hepatica nobilis blåveis LC 2018 Hieraceum pilosella hårsveve LC 2018 Hieracium umbellatum skjermsveve NE 2018 Hylotelephium maximum smørbukk LC 2018 Hyoscyamus niger bulmeurt EN 1998 Hypericum maculatum firkantperikum LC 2015 Hypericum perforatum prikkperikum LC 2018 Hypochaeris maculata flekkgrisøre LC 2018 Knautia arvensis rødknapp LC 2018 Lathyrus pratensis Gulflatbelg LC 2018 Leontodon autumnalis følblom LC 2011 Leucanthemum vulgare prestekrage LC 2018 Linaria vulgaris lintorskemunn LC 2015 Linum catharticum vill-lin LC 2016 Lotus corniculatus tiriltunge LC 2018 Luzula multiflora multiflora engfrytle LC 2018 Luzula pilosa hårfrytle LC 2018 Malus sylvestris villeple VU 2011 Medicago lupulina snegleskolm LC 2011 Melica nutans hengeaks LC 2018 Myosotis arvensis åkerforglemmegei LC 2015 Myosoton aquaticum sprøarve LC 2007 Origanum vulgare bergmynte LC 2018 Phedimus spurius gravbergknapp SE 2018 Phleum phleoides smaltimotei VU 2018 Pilosella officinarum hårsveve LC 2018 Pimpinella saxifraga gjeldkarve LC 2018 Plantago lanceolata smalkjempe LC 2011 Plantago major groblad LC 2018

Plantago media dunkjempe LC 2018 Poa alpina fjellrapp LC 2011 Poa compressa flatrapp LC 2011 Poa nemoralis lundrapp LC 2009 Poa pratensis engrapp LC 2018 Polygonatum odoratum kantkonvall LC 2018 Potentilla argentea sølvmure LC 2011 Primula veris marianøkleblom LC 2018 Prunus padus hegg LC 2018 Prunus spinosa slåpetorn LC 2018 Ranunculus acris engsoleie LC 2018 Ranunculus polyanthemos krattsoleie NT 2018 Ranunculus repens krypsoleie LC 2009 Rhamnus cathartica geitved LC 2018 Rosa dumalis kjøttnype LC 2016 Rosa mollis bustnype LC 2011 Rumex acetosa engsyre LC 2018 Rubus idaeus bringebær LC 2018 Saxifraga granulata nyresildre LC 2018 Scleranthus perennis flerårsknavel LC 2017 Sedum acre bitterbergknapp LC 2018 Seseli libanotis hjorterot LC 2018 Silene nutans nikkesmelle NT 2018 Solidago canadensis kanadagullris SE 2017 Solidago virgaurea gullris LC 2018 Sorbus aucuparia rogn LC 2018 Sorbus hybrida rognasal LC 2018 Sorbus meinichii fagerrogn NT 2016 Stellaria graminea grasstjerneblom LC 2015 Thymus pulegioides bakketimian LC 2016 Torilis japonica rødkjeks LC 2009 Trifolium arvense harekløver LC 2017 Trifolium aureum gullkløver LC 2016 Trifolium medium skogkløver LC 2018 Trifolium montanum bakkekløver VU 2018 Trifolium pratense rødkløver LC 2018 Trifolium repens hvitkløver LC 2018 Ulmus glabra alm VU 2018 Verbascum nigrum mørkkongslys LC 2018 Verbascum thapsus filtkongslys LC 2008 Veronica chamaedrys tveskjeggveronika LC 2018 Veronica officinalis legeveronika LC 2011 Veronica spicata aksveronika VU 2018 Viburnum opulus korsved LC 2018 Vicia cracca fuglevikke LC 2018

Vicia sepium sepium sørlig gjerdevikke LC 2018 Vicia tetrasperma firfrøvikke LC 2017 Vincetoxicum rossicum russesvalerot SE 2017 Viola arvensis åkerstemorsblom LC 2015 Viola canina engfiol LC 2011 Viola collina bakkefiol LC 2017 Viola hirta lodnefiol EN 2017 Viola mirabilis krattfiol LC 2018 Viola odorata marsfiol NR 2017 Viola riviniana skogfiol LC 2017 Viola tricolor stemorsblom LC 2015

ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-710-9 BioFokus-notat 2019-3