Møteinnkalling Administrasjonsutvalg 2016-2019 Dato: 29.11.2018 kl. 10:30 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes Per Bjørnar Wiig på epost pbw@sarpsborg.com eller mobiltelefon 900 70 534. Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter kun etter nærmere avtale. Orientering Orientering om vikarbruk ved kommunesjef Organisasjon Reidar Handelsby SAKSKART Side Saker til behandling 9/18 18/08518-1 Parkering for ansatte i Sarpsborg rådhus 2 10/18 18/07765-1 11/18 16/07301-11 12/18 18/02594-4 Endring av lederstruktur ved Jelsnes barneskole og Ullerøy leirskole Årlig rapport Handlingsplan Kompetansestrategi for Sarpsborg kommune periode 2017-2018 Underveismelding: Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer - revidering 6 12 13 13/18 18/08486-1 Avlasterdommen, konsekvenser og oppfølging 17 14/18 18/03264-8 Referatsaker Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 med årsbudsjett 2019 19 5/18 18/00195-8 Protokoll Administrasjonsutvalg 07.06.2018 26 Sarpsborg, 20.11.2018 Linda Engsmyr Leder Per Bjørnar Wiig Sekretær 1
Saker til behandling 9/18 Parkering for ansatte i Sarpsborg rådhus Arkivsak-dok. 18/08518-1 Saksbehandler Lene Skytte Gunstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget 2016-2019 26.11.2018 2 Administrasjonsutvalg 2016-2019 29.11.2018 9/18 3 Formannskapet 2015-2019 11.12.2018 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Marianne Knudsen, Elisabeth Berg Abrahamsen, Ellen Juliussen Rådmannens innstilling: 1. Det innføres avgift for parkeringsplasser i rådhusgarasjen med kr. 30 per dag. 2. Ordningen kombineres med at kapasitet på kjøretøy økes. Ansatte som likevel må benytte privat bil i tjeneste gis anledning til å booke betalingsfrie plasser. 3. Ordningen innføres fra 1. april 2019. 4. Rådmannen evaluerer og justerer ordningen fortløpende. Generelt velges løsninger som er fleksible og krever lite administrasjon. 5. Økte kostnader og inntekter innarbeides i budsjett og handlingsplan 2020-2023 Vedlegg: ingen Sammendrag: Bystyret har vedtatt innføring av avgift for parkering for ansatte i sentrum. Rådmannen anbefaler at det i første omgang innføres en ordning med betaling for parkeringsplasser i garasjen i rådhuset. Samtidig med at avgift innføres økes kapasiteten på tjenestebiler og sykler/elsykler, samt det innføres mulighet for booking av parkeringsplass når ansatte må benytte privat bil i tjenestesammenheng. Rådmannen foreslår at endringene trer i krav fra 1. april 2019. Utredning: I parkeringsutredning for Nedre Glomma (sak 15/06509) fattet bystyret vedtak om innføring av avgifter for parkeringsplasser for egne ansatte i sentrum innen utgangen av 2018. Det fremkom av saken: Tiltak i egen organisasjon Prinsippene i felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma, for å følge opp målene og kravene i Bypakka, vil ha konsekvenser for arbeidsreiseparkering i regionen. Rådmannen presiserer viktigheten av at offentlige myndigheter også tar ansvar og belastning for parkering for egne ansatte. Det vil også gi en bedre inngang i dialogen med privat næringsliv angående arbeidsplassparkering. Det vil si at arbeidsplassparkering for offentlig ansatte i sentrum også som prinsipp bør avgiftsbelegges og det bør koste mer enn å parkere på utsiden av sentrum. Dette må imidlertid vurderes mot et tjenestemessig behov for tilgang på bil. Tjenestemessig behov for tilgang til bil kan selvsagt løses ved en overgang til tjenestebiler. Det vil ha en kostnad for arbeidsgiver. Rådmannen mener likevel at partene i Bypakka bør igangsette et 2
arbeid for å innføre avgift på parkering for egne ansatte i sentrum. Det vil kunne stimulere til at offentlige ansatte i sentrum i større grad vil gå, sykle, kjøre kollektivt eller samkjøre. Arbeidet bør ha til hensikt å innføre avgifter på egne arbeidsplassparkeringer i sentrum innen utgangen av 2018. Rådmannen foreslår at det i første omgang etableres ordning for å avgiftsbelegge parkeringsplasser i rådhuset. Sarpsborg kommune har ulike lokasjoner spredd over hele kommunen og det er ofte behov for å bevege seg mellom de ulike stedene. Dette gjelder i stor grad mange av funksjonene som er plassert i rådhuset. Rådmannen mener derfor det er viktig å tilby løsninger som fortsatt gjør dette mulig på en ressurseffektiv måte. Sarpsborg kommune ønsker at flest mulig benytter alternativer til bil for å komme seg til og fra jobb, men for å være en attraktiv arbeidsgiver er det også viktig med et tilbud for de som er avhengig av bil. Det er lagt vekt på å finne en fleksibel ordning som ivaretar behovet for bruk av bil i tjeneste, samtidig som det bør være lite administrasjon og kostnader knyttet til ordningen. Betalingsordningen skal stimulere til at ansatte velger andre transportløsninger enn bil så ofte som mulig, det bør derfor være en pris for parkering per dag og ikke per måned. Det er per i dag 75 bilparkeringsplasser i rådhusgarasjen. I tillegg er det avsatt plasser til sykkelparkering, avfallsbeholdere og teknisk utstyr. Det er 4 tjenestebiler og 3 nyttekjøretøy tilhørende ulike enheter i rådhuset og totalt ca. 200 ansatte med tilhold i rådhuset. Med dagens ordning er plassene fordelt ut på de ulike enhetene etter tjenestelig behov. For å kjøre inn i garasjen, må man være registrert i adgangskontrollsystemet. Rådmannen foreslår at det innføres flere felles tjenestebiler og sykler/ elsykler. Det reserveres også plasser som kan benyttes som supplement for tjenestebilene, disse kan reserveres elektronisk. De resterende plassene avgiftsbelegges. Rådmannen foreslår at ordfører, rådmann og kommunesjefer gis anledning til å reservere faste plasser, forutsatt at de betaler avgift på lik linje med øvrige ansatte. Dette begrunnes med at disse medarbeiderne har et særlig ansvar i beredskapssituasjoner og ved andre uforutsette hendelser. De øvrige plassene kan benyttes av alle som har rådhuset som arbeidsplass. Rådmannen har vurdert ulike løsninger for betaling av avgiften. For å holde kostnadene ved innføringen av avgift på et minimumsnivå, anbefaler rådmannen at parkering betales via applikasjonen «Easypark» som også kan benyttes på offentlige parkeringsplasser. Dette medfører et tilleggsgebyr for den som parkerer på 15%. Østfold fylkeskommune har innført avgift for parkering for sine ansatte. Dagsatsen er 30 kr. For 20 arbeidsdager utgjør dette kr. 600 pr. mnd. Til sammenligning er kostnaden ved å stå på langtidsparkering i Kirkegata kr 90 per dag/ 1800 per mnd (20 dager). Q-park tilbyr per i dag parkering på taket av parkeringshuset ved Storbyen for kr 560 per mnd. Rådmannen mener derfor det bør innføres en avgift på kr. 30 per dag for parkering i rådhusgarasjen. Avgift vil gjelde parkering innenfor ordinær arbeidstid. Det er stor usikkert i hvor stor grad ansatte vil benytte parkeringsplasser i rådhuskjelleren dersom det innføres avgift, men prisen vil trolig ha effekt. Dersom prisen er for lav, vil sannsynligvis mange ansatte velge å parkere i garasjen. Rådmannen ønsker derfor fortløpende å evaluere ordningen og gjennomføre justeringer, herunder øke prisen, om det ikke har den ønskede effekten på ansattes bruk av bil til jobb. 3
For ansatte som kan parkere i garasjen i dag, vil ordningen være en ulempe. For de som i dag ikke har anledning til å parkere i garasjen, vil en slik løsning gi bedre tilbud. Tjenestelige behov Som arbeidsgiver forventer Sarpsborg kommune at ansatte er fleksible og kan delta i møter og aktiviteter utenfor rådhuset. Rådmannen mener derfor det er viktig å ha tjenestebiler tilgjengelig for de som velger andre løsninger enn bil til jobb. De tjenestebilene som finnes i rådhuset gjøres derfor tilgjengelig for alle ansatte, og i tillegg anskaffes 2 nye biler, slik at det totalt blir 6 tjenestebiler. Det vil være situasjoner der ansatte har behov for å benytte privat bil i tjenesten, og parkere i rådhuset deler av dagen. Dette gjelder særlig i tilfeller der den ansatte skal begynne eller avslutte arbeidsdagen et annet sted. For å imøtekomme dette behovet på en måte som medfører minst mulig administrasjon foreslår rådmannen å etablere et begrenset antall bookingplasser, som ansatte kan benytte uten betaling når de har et slikt tjenestelig behov. Besøkende til rådhuset: Besøksplassene på baksiden av rådhuset kan brukes av både eksterne besøkende og ansatte i kommunen som ikke har sin arbeidsplass på rådhuset. Alle må ha parkeringslapp. Alternativt benyttes offentlige parkeringsplasser. Særskilt behov: Ansatte som på grunn av sykdom e.l. har behov for parkering i en periode, jf. arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging kan få reservert egen plass. Behovet må dokumenteres i form av legeattest e.l. Behovet må vurderes av enhetsleder i hvert enkelt tilfelle og leder booker plass i tidsrommet det er behov. Medvirkning: Arbeidsgruppa har hatt møte med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud for å få innspill til ordningen med betaling for parkering. Tilbakemeldinger fra disse er at det ved innføring av betaling er viktig at «rettferdighetsprinsippet» og likhet for alle som har arbeidsplass i rådhuset er i fokus. De ønsker videre at ordningen skal evalueres etter et år. Det er viktig at arbeidsgiver er klar over utfordringene en slik ordning gir for de ansattes fleksibilitet til raskt å kunne reise ut til andre kommunale eller eksterne aktører og til å være tilgjengelig for arbeidsgiver utover normal arbeidstid. De påpeker at det er mange enheter utenfor rådhuset som ikke tilbyr parkering til sine ansatte. Det vil også kunne være negativt i rekrutteringssammenheng at man ikke tilbyr gratis parkering. Rådmannen foreslår at endringene iverksettes fra 1. april 2019 slik at det blir tilstrekkelig tid til å få gjennomført endringene som kreves og samtidig gir ansatte tid til å tilpasse seg en ny situasjon. Før innføringen gjennomføres drøftingsmøte med plasstillitsvalgte hvor detaljene i løsningen fremlegges. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Innføringen av betaling på kr 30 (+ 15 % avgift til Easypark) på parkering i rådhusekjelleren er estimert til å gi totalt 430 000 kr i årlige inntekter, hvorav 45 000 kr er avgift til Easypark og 125 000 kr vil være merverdiavgift til staten. Økte parkeringsinntekter for kommunen vil derfor være 260 000 kr. 6 tjenestebiler gir årlige kapitalutgifter på kr 200 000. I tillegg påløper kostnader til drift, verksted, forsikring m.m er estimert til kr 120 000 årlig eksl. drivstoff. Investeringsutgiften til 4
nye tjenestebiler er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2019-2022. Økte inntekter og kostnader foreslås innarbeidet ved neste rullering av budsjett og handlingsplan. Miljø: Målet med innføring av parkeringsavgiften er å stimulere flere til å velge alternativ transport til jobb, noe som vil være gunstig for miljøet både lokalt og globalt. Folkehelse: Alle tiltak som gjør at flere velger kollektiv, gange eller sykkel til jobb medfører at ansatte blir mer aktive, noe som gir positive helsegevinster. 5
10/18 Endring av lederstruktur ved Jelsnes barneskole og Ullerøy leirskole Arkivsak-dok. 18/07765-1 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalg for oppvekst 2016-2020 22.11.2018 15/18 2 Administrasjonsutvalg 2016-2019 29.11.2018 10/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Enhetslederstilling ved enhet Jelsnes barneskole omgjøres til teamlederstilling. Jelsnes barneskole legges under enhet Kurland barneskole. 2. Ullerøy leirskole legges under enhet Hornnes og Ullerøy barneskoler. 3. Organisasjonsendringen iverksettes fra 1.1.2019. Vedlegg: 1. Møtereferat drøftingsmøte, 18.10.2018 2. Innspill fra ansatte ved Jelsnes barneskole, 10.10.2018 3. Innspill fra medlemmer i Delta og Fagforbundet ved Jelsnes barneskole 4. Tilbakemelding på drøftingsmøte fra lærerne ved Jelsnes barneskole, 1.11.2018 5. Innspill fra Fagforbundet Sarpsborg, 5.11.2018 6. Innspill fra enhetsleder Hornnes og Ullerøy barneskoler, 5.11.2018 7. Møtereferat drøftingsmøte, 6.11.2018 8. Uttalelse fra FAU Jelsnes Sammendrag: Rådmannen fremmer med dette sak om endring av lederstruktur ved Jelsnes barneskole og Ullerøy leirskole. Rådmannen har i saken vurdert lederstruktur og sammenslåing av enhet Jelsnes barneskole med Kurland barneskole eller Grålum barneskole samt enhetstilknytning for Ullerøy leirskole. Rådmannen foreslår felles rektor/enhetsleder for Jelsnes med Kurland barneskole. Dette vil bety at teamleder på Jelsnes barneskole vil få ansvar som stedlig/daglig leder. Enhetsleder for Kurland barneskole vil ha det overordnede ansvaret for begge skolene. Teamleder på Jelsnes SFO beholdes. Rådmannen foreslår videre at Ullerøy leirskole organisatorisk legges til Hornnes og Ullerøy barneskoler. Det er faglige argumenter som har vært utslagsgivende for rådmannens innstilling. Rådmannen mener det er viktig for utviklingen ved skolen at de ansatte blir en del av et større faglig miljø. Særlig med tanke på det store arbeidet som skal legges ned med innføring av et nytt læreplanverk i 2020. Omorganiseringen får ingen praktisk betydning for elevene i Jelsnes skolekrets. De vil fortsatt få sin opplæring i skolelokalene på Jelsnes. Enheten vil hete Kurland og Jelsnes barneskole. 6
Endring av lederstruktur og organisasjonsendring har vært drøftet med de tillitsvalgte og ledelsen ved berørte enheter. Lærerne ved Jelsnes barneskole har gitt uttrykk for at de ønsker å opprettholde Jelsnes barneskole som en selvstendig enhet med egen enhetsleder. Dersom de må legges under en annen skole, er det et flertall av lærerne som ønsker en overføring til Kurland barneskole. Andre ansatte ved Jelsnes barneskole mener at det vil være en styrke å ha en annen skole å samarbeide tettere med. De gir samtidig uttrykk for at de primært ønsker en leder som er mer tilstede og håper en omorganisering vil hjelpe til med dette. De ansatte er delt i synet på tilknytning til Kurland eller Grålum barneskoler. De innspill som har kommet støtter at Ullerøy leirskole legges under en barneskole som ligger nærmere geografisk. Rådmannen har i samråd med ordfører avklart at saken behandles politisk i administrasjonsutvalget. Saken behandles i AMU oppvekst 22.11.18 og i ADMU 29.11.18 Utredning: Opplæringsloven 9-1 sier at «Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar...» Rådmannen har i saken vurdert lederstruktur og sammenslåing av enhet Jelsnes barneskole med Kurland barneskole eller Grålum barneskole og endring av enhetstilknytning for Ullerøy leirskole. Ved Jelsnes barneskole er det i dag 16 ansatte. Personalet består av enhetsleder/rektor, ni lærere, teamleder SFO, fire assistenter/fagarbeidere og en merkantil ressurs. Enhetsleder ved Jelsnes barneskole har i dag også ansvar for drift av Ullerøy leirskole. Ved Ullerøy leirskole er det en teamleder som leder den daglige driften og tre ansatte i deltidsstillinger, to lærere og en kjøkkenassistent. De siste årene har det vært flere skifter av enhetsleder ved Jelsnes barneskole. Flere av rektorene som har vært ansatt ved Jelsnes barneskole har begrunnet at de har søkt seg til større skoler i Sarpsborg med at skolen har lite handlingsrom, lite budsjett og lite faglig miljø. Rådmannen mener at de hyppige lederskiftene til en viss grad kan tilskrives at skolen er liten. Dette går utover utviklingen av viktige områder. Utviklingsarbeid og tiltak blir satt på vent i oppsigelsesperioden og ny enhetsleder trenger tid på å bli kjent med enheten og personalet. Andre momenter som taler for at Jelsnes barneskole ikke fortsetter som egen enhet, men organiseres som team under Kurland barneskole eller Grålum barneskole er at skolen har få lærere og dermed et lite fagmiljø. Det er en fordel å ha et større fagmiljø for samarbeid. Det vil være tungt å dra faglig utvikling i et lite lærerpersonale. Et lite fagmiljø vil være sårbart ved faglige reformer. Den forestående implementering av nye fagplaner i 2020 vil kreve utviklingsarbeid ved den enkelte skole i flere år framover. Enhetsledere har i større grad enn teamledere utviklingsoppgaver og samarbeid med andre enhetsledere og kommunesjef, som medfører at de ikke er til stede på skolen. Skolen er da uten stedlig ledelse. 7
Ved sykdom og annet fravær i personalet over tid er det spesielt utfordrende å skaffe vikar ved Jelsnes barneskole. Teamleder vil være mer til stede og kan ved behov være behjelpelig ved stort fravær i personalet. Rådmannen mener det er særdeles viktig for utviklingen ved skolen at de ansatte blir en del av et større faglig miljø. Særlig med tanke på det store arbeidet som skal legges ned med innføring av et nytt læreplanverk i 2020. Ullerøy leirskole Det er i denne prosessen vurdert å legge ansvar for drift av Ullerøy leirskole under en nærliggende barneskole, eller under Enhet kompetanse og kvalitet oppvekst (EKKO). Ullerøy leirskole ble i sin tid organisert under Jelsnes barneskole for å kunne forsvare størrelsen på Jelsnes barneskole som egen enhet i kommunal organisering. Det er ingen naturlig kobling til Jelsnes barneskole, som er en av skolene i Sarpsborg som ligger lengst unna i avstand. Dette kompliserer tilstedeværelse for enhetsleder. Organisasjonsprosess og synspunkter Berørte ansatte, ansattes fagorganisasjoner og FAU ved Jelsnes barneskole har fått informasjon om prosessen og er invitert til drøftingsmøter: Det er gjennomført prosess med informasjon og drøfting til de berørte slik: - 27.sept orientering til htv om forslag og prosessen - 5.okt samtale m plasstillitsvalgt Utdanningsforbundet - 9.okt orientering til ansatte på Jelsnes barneskole med teamleder Ullerøy leirskole - 9.okt orientering til ledelsen ved Grålum barneskole og Kurland barneskole - 18.okt drøftingsmøte - 30.okt samtale m teamleder Ullerøy leirskole - 7.nov drøftingsmøte - 14.nov samtale m teamleder Ullerøy leirskole - 22.nov sak til AMU oppvekst - 29.nov sak til Administrsjonsutvalget (ADMU) Kommunesjef oppvekst orienterte personalet på Jelsnes barneskole om saken i møte på skolen 9.10.2018. I drøftingsmøte 18.10.2018 redegjorde kommunesjef oppvekst for bakgrunnen for forslaget om å endre ledelsesstrukturen ved Jelsnes barneskole. Det ble presisert at omorganisering ikke er et forsøk på å legge ned Jelsnes barneskole. Det er heller ikke knyttet innsparingstiltak til forslaget. Rådmannen er opptatt av at alle meninger skal komme frem og at alle meninger ivaretas i den skriftlige fremstillingen i saken til AMU og ADMU. Ansatte og foresatte er gitt mulighet til å komme med innspill på om de foretrekker å bli knyttet til Grålum- eller Kurland barneskole. Nedenfor følger et sammendrag av de innspill som er fremkommet under utredning av saken (Alle skriftlige innspill og referat fra drøftingsmøter er vedlagt saken) Lærerne og deres plasstillitsvalgte ved Jelsnes barneskole har gitt uttrykk for at de ønsker å opprettholde Jelsnes barneskole som en selvstendig enhet med egen enhetsleder. Dersom de må legges under en annen skole, er det et flertall av lærerne som ønsker en overføring til Kurland barneskole. 8
Andre ansatte ved Jelsnes barneskole ønsker primært mer tilstedeværelse fra ledelsen og håper en omorganisering vil hjelpe til med dette. Samtidig mener de at det vil det være en styrke å ha en annen skole å samarbeide med. De ansatte er delt i synet på tilknytning til Kurland eller Grålum barneskoler. Det er uttrykt bekymring for tidsressurs til å lede en enhet som driftes i to skolebygg, og det pekes på utfordring i tilstedeværelsen ved to skoler samt utfordringer med plass til personale i fellesmøter. Ved Ullerøy leirskole mener personalet at det er å foretrekke at leirskolen tilhører en barneskole med geografisk nærhet til enheten. Dette vil kunne gi bedre bistand på bruk av ikt og andre tekniske hjelpemidler, mulighet for kollegialt fellesskap, mulighet for vikarsystem/ressurs i enheten. Det er utfordrende med stor geografisk avstand til Jelsnes. Personalet ved Ullerøy leirskole har gitt innspill på at de ønsker enhetstilhørighet til Hafslund og Navestad barneskole. FAU ved Jelsnes barneskole stiller spørsmål til prosessen og til motivasjonen for den foreslåtte endringen. Dersom dette ikke handler om økonomi, er det vanskelig å forstå behovet for den forslåtte endringen. FAU argumenterer for å beholde enhetslederstilling ved Jelsnes barneskole. Tillitsvalgte har i drøftingsprosessen bedt om en risiko og sårbarhetsanalyse. Rådmannen kan ikke se at det vil utgjøre noen økt risiko ved å endre stilling fra enhetsleder til teamleder ved Jelsnes barneskole. Rådmannen gjengir nedenfor innspill om hva som kan være fordeler og ulemper ved omleggingen. Dersom Jelsnes barneskole blir en del av en større barneskoleenhet og legges organisatorisk under enhetsledelse ved en av de nærmeste barneskolene; Fordeler - de ansatte blir en del av et større faglig miljø for faglig utvikling. - det vil være en styrke å ha en annen skole å samarbeide tettere med. - en stedlig leder uten enhetslederansvar kan være mer tilstede i daglig drift/færre dager i møter, borte fra skolen enn en enhetsleder. - mer kontinuitet i ledelsen da erfaring viser at rektor på de store skolene står lenger i sine stillinger enn tilfellet har vært på Jelsnes de senere årene. - ansatte som ønsker det har mulighet til å få jobb ved en større skole. - ved eventuell nedbemanning pga redusert elevgrunnlag vil de ansatte ha fortrinn til stillinger i enheten. - teamleder/daglig leder blir del av et lederfellesskap i enheten Ulemper: - både Kurland og Grålum barneskoler er store skoler - Kurland barneskole har tilknyttet forsterket avdeling - lengre kommunikasjonsvei fra personalet til enhetsledelse - enhetsleder har ikke daglig tilstedeværelse. - kan utløse usikkerhet i personalet om man må arbeide ved to skoler /bytte skole dersom dette ikke er etter eget ønske. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det er viktig for utviklingen ved skolen at de ansatte blir en del av et 9
større faglig miljø. Særlig med tanke på det store arbeidet som skal legges ned med innføring av et nytt læreplanverk i 2020. Til sammenligning med andre enheter i Sarpsborg kommune er nåværende Enhet Jelsnes barneskole en liten enhet. Enheten består av 20 ansatte. Ved endring av til en mer hensiktsmessig organisasjonstilknytning for Ullerøy leirskole vil det være 16 ansatte tilknyttet Enhet Jelsnes barneskole. Rådmannen vurderer at dette er for lite til å opprettholdes som selvstendig enhet. Organiseringen rundt drift av Jelsnes barneskole vil være avklart med en evt. teamleder. Det er ikke uvanlig at enhetsledere i Sarpsborg kommune har ansvar for flere avdelinger og i ulike bygninger. Dette gjelder allerede for Hornnes og Ullerøy barneskoler, Hafslund og Navestad barneskoler samt alle de tre barnehageenhetene i Sarpsborg og flere enheter innenfor kommuneområde velferd Den enkelte enhetsleder må finne rutiner for ledelse av sin enhet som er tilpasset det personalet man leder. Enhetsleder må sette av noe tid fast tid til tilstedeværelse ved Jelsnes barneskole. Teamleder Jelsnes barneskole blir del av ledelsesfellesskap i enheten. Rådmannen anser ikke at det vil være nevneverdig ulikhet i attraktivitet for tilsetting av enhetsleder eller teamleder/stedlig leder ved Jelsnes barneskole. Det vil sannsynligvis være ulike søkergrupper til disse to stillingskategorier. Rådmannen hadde i utgangspunktet foreslått felles rektor/enhetsleder for Jelsnes med Grålum barneskole. På bakgrunn av innspill fra majoriteten av de ansatte ved Jelsnes barneskole anbefaler rådmannen at Jelsnes barneskole legges til enhet Kurland barneskole, som da blir Kurland og Jelsnes barneskoler. Rådmannen anser at fordelene ved at Jelsnes barneskole organiseres under enhet Kurland barneskole samlet sett er større enn de innspill om ulempene som er fremkommet. Rådmannen mener at Jelsnes barneskole bør ha eget FAU slik at brukermedvirkning ikke svekkes. Rådmannen anbefaler at dersom Ullerøy leirskole skal organiseres under en annen skoleenhet enn Jelsnes barneskole bør dette være den geografisk nærmeste barneskoleenheten. Dette er Hornnes og Ullerøy barneskoler. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser da det i utgangspunktet er forholdsvis liten forskjell i kostnad for en teamleder og en enhetsleder i grunnskolen. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 10
11
11/18 Årlig rapport Handlingsplan Kompetansestrategi for Sarpsborg kommune periode 2017-2018 Arkivsak-dok. 16/07301-11 Saksbehandler Maja K. Alimehaj Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalg 2016-2019 29.11.2018 11/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:Julie Emilsen Backtrøm Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: 1. Årlig rapport 2. Handlingsplan 2017-2019 Sammendrag: Utredning: Saken følger av vedtatt Kompetansestrategi for Sarpsborg kommune og Handlingsplan 2017-2019. Rapporten oppsummerer status på tiltak i perioden 2017-2018. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Folkehelse: 12
12/18 Underveismelding: Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer - revidering Arkivsak-dok. 18/02594-4 Saksbehandler Anita Grøseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalg 2016-2019 29.11.2018 12/18 Saksordførersak. Saksordfører: Arild Johannes Smaaberg Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: Arbeidet med revidering av de etiske retningslinjer, etikkplakaten og tilhørende regler for gaver og personlige fordeler ble igangsatt ved årsskiftet 2017/2018. Dette arbeidet gjennomføres for å sikre at retningslinjene fanger opp dagens etiske utfordringer. Det har vært gjennomført prosesser for å involvere de ulike delene av organisasjonen i arbeidet. På bakgrunn av innspill fra enkeltmedarbeidere, ledergrupper, team og enheter, informasjon, dokumenter og erfaringer hentet inn fra andre kommuner, institusjoner og organisasjoner arbeider prosjektgruppen nå med å revidere dagens etiske retningslinjer. Prosjektgruppen har fokus på å få på plass en rutine som beskriver hvordan det skal arbeides med de etiske retningslinjene. Likedan arbeides det med å finne fram til ulike verktøy som kan benyttes til implementering, opplæring og refleksjon. Det ses blant annet på ulike former for e-læring. Reviderte etiske retningslinjer ferdigstilles ved årsskiftet 2018/2019 og legges fram til politisk behandling i 1. kvartal 2019. Utredning: Arbeidet med revidering av de etiske retningslinjer, etikkplakaten og tilhørende regler for gaver og personlige fordeler ble igangsatt ved årsskiftet 2017/2018. Dette arbeidet gjennomføres for å sikre at retningslinjene fanger opp dagens etiske utfordringer. Det er viktig at materiellet er gode og effektive verktøy for kommunens medarbeidere og folkevalgte i møte med etiske utfordringer. Målet med arbeidet er å: 13
Revidere Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer, etikkplakaten og tilhørende regler for gaver og personlige fordeler. Oppdatere innholdet om etikk i kommunens internkontrollsystem Informere om nye etiske retningslinjer og utarbeide en plan for implementering av de nye etiske retningslinjer i organisasjonen. Utarbeide aktuelle verktøy som kan benyttes ved implementering av nye etiske retningslinjer og fokus på etikk. Eks: plakater, debatthefte, veileder, e-læringkurs, film osv. Følgende dokumenter har blitt lagt til grunn ved revideringen Etiske retningslinjer vedtatt av bystyret 13.12.2007 med tilhørende regler for gaver og personlige fordeler Etikkplakaten vedtatt av bystyret 13.12.2007 Praktiske retningslinjer knyttet til etikkplakaten Vi i Sarpsborg, plattform for ledelse og medarbeiderskap Sarpsborg kommunes verdier: Framtidsrettet, Åpen, Respektfull og Troverdig Retningslinjer for sosiale medier Reglement for varsling og varslingsplakaten Sarpsborg kommunes arbeidsreglement Det har vært gjennomført en prosess der de ulike deler av organisasjonen har blitt involvert i arbeidet med følgende problemstillinger: Tema det er viktig å sette fokus på i de nye etiske retningslinjene. Hvordan de etiske retningslinjene kan følges opp i det daglige. Hvilke verktøy som kan være aktuelle for å implementere de reviderte etiske retningslinjene i organisasjonen. Prosjektgruppen har mottatt innspill fra enkeltpersoner, ledergrupper, team og enheter. Innspill fra administrasjonsutvalget i forbindelse med behandling av oppstartnotatet er tatt med. Det er i tillegg hentet informasjon, dokumenter og tips fra andre kommuner, KS og andre offentlige og private organisasjoner. Tema som foreslås tatt inn i retningslinjene På bakgrunn av innspillene som er kommet inn, informasjon, dokumenter og erfaringer hentet inn fra andre, arbeider prosjektgruppen nå med å lage en revidert utgave av dagens etiske retningslinjer. Det vil ikke bli foreslått store endringer i innholdet i retningslinjene. Noen aktuelle endringer er: Sosiale media: Prosjektgruppen foreslår at det legges inn et eget punkt «nettvett». Dette punktet setter fokus på at vi til enhver tid må være bevisst på hvordan vi opptrer i sosiale medier. Ytringsfrihet Det foreslås å legge inn et punkt knyttet til ytringsfrihet. Punktet foreslås på bakgrunn av innspill i tilknytning til problemstillinger om man som medarbeider fritt skal kunne si sin mening i det offentlige rom, hva lojalitet innebærer og utfordringer knyttet til det å varsle. Habilitet Prosjektgruppa legger inn et punkt som gis overskriften interessekonflikter. 14
Punktet vil presisere viktigheten av å informere om private forhold og interesser som kan påvirke beslutninger eller jobben vi skal gjøre. Likedan vil det bli lagt inn et punkt som setter fokus på at vi ikke skal ta imot gaver o.l. som kan påvirke våre handlinger Lojalitet Prosjektgruppa ser på om det kan la seg gjøre å lage ordlyden i punktet bedre. Åpenhet Punktet som i dagens etiske retningslinjer har overskriften informasjon foreslås gitt overskriften åpenhet. Punktet peker på at vi skal bidra til åpenhet og innsyn i vårt arbeid. Reglene for gaver og personlige fordeler gjennomgås også. Prosjektgruppa kommer heller ikke her til å foreslå store endringer. Det vil bli lagt inn noen presiseringer og henvisninger til lovverk og andre reglement, f. eks når det gjelder regel for bi-arbeid, henvises det til Arbeidsreglementet. Det vil også bli lagt inn et punkt om at ledere og folkevalgte med bi-erverv skal registrere dette i Styrevervregisteret. Forslag til hvordan de etiske retningslinjene skal følges opp i organisasjonen Informasjon og artikler på kommunens intranett Sarpedia. Være et fast punkt på dagsorden i personalmøter og ledermøter. Inngå som fokusområde i HMS-arbeidet på team og enheter. Være et av temaene som inngår som et fast punkt på HMS-årshjulet. Være et av temaene på introduksjonsdager, lederopplæring og lederutviklingsprogrammet. Prosjektgruppen ønsker i tillegg å få på plass en rutine som beskriver hvordan kommunen skal arbeide med de etiske retningslinjene. Likedan arbeider prosjektgruppen med å finne fram til ulike verktøy som kan benyttes til implementering, opplæring og refleksjon. Aktuelle verktøy er: E-læring, kurs for nyansatte og at årlig oppfriskningskurs for alle medarbeidere. Case, filmer og oppgaver som kan benyttes til drøfting og refleksjon i team og enheter Plakater, flyers og produkter som f.eks penner, nøkkelringer ol. Folkevalgte og upartiskhet I forbindelse med behandling av oppstartnotatet gav administrasjonsutvalget uttrykk for at punktet i dagens retningslinjer som presiserer at man skal være upartiske, kan være vanskelig å forholde seg til som folkevalgt: «Som politiker i Sarpsborg kommune er det særlig viktig at jeg opptrer redelig, upartisk og profesjonelt i alle forhold» Administrasjonsutvalget reflekterte her over at den enkelte folkevalgte er valgt for et politisk parti og på et program. Som folkevalgt vil man dermed representere valgløfter og i mange saker fremme enkeltmenneskers eller gruppers interesser. Det ble gitt uttrykk for at denne setningen burde nyanseres slik at det framgår hvordan man skal opptre på vegne av kommunen som helhet. Prosjektgruppen foreslår at setningen formuleres på følgende måte: 15
«Som politiker i Sarpsborg kommune er det særlig viktig at jeg opptrer redelig, upartisk og profesjonelt i alle forhold der jeg representerer Sarpsborg kommune» Videre arbeid Arbeidet med revidering av de etiske retningslinjene ferdigstilles ved årsskiftet 2018/2019 og legges fram til politisk behandling i 1. kvartal 2019. Administrasjonsutvalget inviteres til Å gi tilbakemelding på forslaget til justert formulering av teksten som blant annet omhandler at folkevalgte skal opptre upartisk. Å gi innspill om mulige endringer i de etiske retningslinjene Å gi innspill om på hvilken måte de etiske retningslinjene skal gjøres kjent for og implementeres i de folkevalgte fora. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Eventuelle økonomiske konsekvenser belyses ved sluttbehandlingen. Miljø: Belyses ved sluttbehandlingen. Folkehelse: Belyses ved sluttbehandlingen. Rådmannens anbefaling: Underveismeldingen samt de innspill som kommer fra administrasjonsutvalget ved behandlingen legges til grunn for sluttføringen av arbeidet med saken. 16
13/18 Avlasterdommen, konsekvenser og oppfølging Arkivsak-dok. 18/08486-1 Saksbehandler Julie Emilsen Bäckstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalg 2016-2019 29.11.2018 13/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Vedlegg: Rammeverk for tilsetting av avlastere Sammendrag: Høyesterett avsa i juni 2016 en dom mot Ålesund kommune, som medførte endring i praksis for tilknytningsforhold for avlastere. Det ble fastslått at avlastere normalt sett vil anses som arbeidstakere og ikke oppdragstakere, og således skal tilsettes i kommunen med ordinære tilsettings- og arbeidsvilkår. Det ble i 2017 inngått særavtaler om lønns-og arbeidsvilkår, samt om arbeidstid, ferie, lønn og stillingskoder, pensjon og forsikring for avlastere. Utredning: Sarpsborg kommune har i relativt stor utstrekning benyttet seg av avlastere for å utføre en del tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og etter barnevernsloven. Disse har fått betaling i form av godtgjøring, som har vært definert med minimumssatser i regelverket. Høyesterett avsa i juni 2016 en dom mot Ålesund kommune, som medførte endring i praksis for tilknytningsforhold for avlastere. Det ble fastslått at avlastere normalt sett vil anses som arbeidstakere og ikke oppdragstakere, og således skal tilsettes i kommunen med ordinære tilsettings- og arbeidsvilkår. Besøkshjem i barneverntjenesten ligger tett opp til avlastning, og dommen får også betydning for disse. De sentrale partene er enige om at avlastning er en type arbeid som skiller seg vesentlig fra annet arbeid, og har derfor sett behov for å utfylle forskriften med egne lønns- og arbeidsvilkår, slik at tjenesten i størst mulig grad kan opprettholdes. Avlasterdommen gjorde det problematisk å fortsette avlasterordningene som før, hvilket kunne få uheldige konsekvenser for brukerne av tjenestene. På bakgrunn av dette fastsatte departementet forskrift om arbeidstid for avlastere som åpner for unntak fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Forskriften åpner blant annet opp for at de som allerede har et tilsettingsforhold hos samme arbeidsgiver ved siden av sin ordinære stilling, kan være avlaster fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Det åpnes imidlertid ikke opp for lengre ferieavlastning. (Departementet vil fortsette arbeidet med å utrede spørsmålet om ferieavlastning). Videre er det framforhandlet en særavtale, SGS 1030, som utfyller forskrift om arbeidstid for avlastere. Avtalen er gitt tilbakevirkende kraft fra 1. juli 2017, og etterbetaling skulle fortrinnsvis skje innen utgangen av 2017. Avtalen gjelder bare ut 2018, og det vil i løpet av året foretas en evaluering av avtalen for å vurdere hvordan dette skal håndteres videre. 17
Som følge av både høyesterettsdom, forskrift og særavtale oppsto det mange uavklarte spørsmål og problemstillinger. Sarpsborg kommune tok initiativet til et kurs i regi av KS i januar 2018, hvor også øvrige Østfold-kommuner var invitert. Ulike problemstillinger som ble tatt opp på kurset var blant annet: Kvalifikasjonsprinsippet og utlysning Midlertidig tilsetting (Aml 14-9 gjelder) Overtallighet Utarbeiding av arbeidsavtaler Ferieavlastning Etterbetaling I etterkant av opplæringen i januar, har det vært jobbet videre med forståelsen av dommen og påfølgende avtaler i samarbeid mellom Enhet HR og berørte enheter i velferd. Det er utarbeidet et «rammeverk for tilsetting av avlastere/besøkshjem i Sarpsborg kommune» (se vedlegg). Videre har de berørte enhetene startet på en gjennomgang av gjeldende avtaler og vedtak for å vurdere innhold og form på framtidige tjenester og avtaler til disse brukerne. Etter hvert som nye avtaler, basert på egen mal, blir sendt inn til HR, vil det bli foretatt en beregning av etterbetaling tilbake til 1. juli 2017. Det har foreløpig ikke vært henvendelser fra tillitsvalgte knyttet til denne saken i Sarpsborg kommune. Pt er ikke avlasterne ansatt som medarbeidere i kommunen, og er heller ikke organisert med tillitsvalgte. Omgjøringen av oppdragsavtaler til arbeidsavtaler vil omfatte mer enn 115 besøkshjem innenfor barneverntjenesten, og trolig like mange innenfor Team livslange tjenester. Antall ansatte vil dermed også øke tilsvarende. Det planlegges et drøftingsmøte med tillitsvalgte i november/desember, med utgangspunktet i vedlagte rammeverk. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er fremdeles noe usikkerhet rundt effekten av endringen for Sarpsborg kommune, men rådmannen har kommet frem til følgende prognose: Merkostnadene for nye arbeidsavtaler på avlaster vil for perioden 01.07. 2017-31. 12. 2018 være ca 10 mill. Dette fordeler seg med om lag like store beløp for Enhet barnevern og Enhet forvaltning og utvikling i kommuneområde Velferd. Den varige utgiftsøkningen vil være 3,5 mill kr. for hver av de to enhetene hvert år. Det vil være fra og med 2019, så sant ikke tjenestene endres. Miljø: Folkehelse: 18
14/18 Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 med årsbudsjett 2019 Arkivsak-dok. 18/03264-8 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget 2016-2019 26.11.2018 2 Flerkulturelt råd 2015-2019 26.11.2018 3/18 3 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 26.11.2018 4/18 funksjonsevne 2015-2019 4 Eldrerådet 2015-2019 26.11.2018 3/18 5 Administrasjonsutvalg 2016-2019 29.11.2018 14/18 6 Formannskapet 2015-2019 29.11.2018 108/18 7 Bystyret 2015-2019 13.12.2018 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes handlingsplan med økonomiplan for perioden 2019 2022 vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens 11-1. 2. Sarpsborg kommunes driftsbudsjett for 2019 med de inntekter, utgifter og nettoutgiftsrammer per kommuneområde/enhet som fremkommer av budsjettskjema 1A og 1B i handlingsplan og budsjettdokument vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr 46. 3. Ordføreren gis fullmakt innenfor vedtatte driftsrammer til å disponere inntil 0,15 mill. kr til enkeltbevilgninger i særskilte anledninger, jubileer og lignende. Jfr delegeringsreglementet for Sarpsborg kommune pkt 15.2 jfr kulepunkt 3. 4. Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer fastsettes i samsvar med handlingsplan og budsjettdokumentets vedlegg om avgifter, egenbetalinger og gebyrer. 5. Det vedtas selvkost for gebyrpålagte tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling. 6. Utskriving av eiendomsskatt: a. Med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunene av 6. juni 1975 nr 20 2 og 3 første leff bokstav a) utskrives eiendomsskatt i 2019 for hele kommunen. b. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7,00 promille jfr eiendomsskattelovens 11 første ledd. Differensiert skattesats for eigedommer med sjølvstendige bustadsdeler for skatteåret 2019 er 5,00 promille jfr eiendomsskattelovens 12 bokstav a. Den samme satsen legges 19
også til grunn for fritidseiendommer. c. «sjølvstendige bustadsdelar» skal ha et bunnfradrag på 300.000 kr som trekkes fra takstgrunnlaget jfr eiendomsskattelovens 10. d. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Sarpsborg kommune vedtatt av bystyret 13.12.2018 skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jfr eiendomsskattelovens 10. e. For eiendomsskatteåret 2019 skal det også skrives ut eiendomsskatt på et «særskilt fastsatt grunnlag» i henhold til overgangsregelen til eiendomsskattelovens 3 og 4 første ledd. Det særskilte grunnlaget skal i 2019 være lik 6/7 av differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaket av produksjonsutstyr- og installasjoner ikke skal regnes med i grunnlaget for verk og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom. Skattesatsen for det særskille skattegrunnlaget settes til 7 promille. f. Fritak for eiendomsskatt. I henhold til eiendomsskattelovens 7 bokstav a, b, d og e fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: i. Eiendommer/bygninger som eies av: Frivillige organisasjoner. En slik organisasjon defineres som en organisasjon som ikke har erverv som formål Aksjeselskap, stiftelser eller institusjoner og som har som formål å sysselsette yrkeshemmede. Trossamfunn som likestilles med kirker eller kirkesamfunn, herunder bedehus. Fritaket gjelder bare den delen av eiendommen som benyttes til organisasjonens aktivitet eller formål. ii. iii. Barnehager og barneparker Bygninger som har historisk verdi. Avgjørelsen om bygningen har historisk verdi eller ikke avgjøres av bystyret. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 bokstav c, fritas nye bygninger som helt eller delvis blir brukt til bolig for 3 år. Fritaket regnes fra 01.01 året etter bygningen var ferdig (tatt i bruk). 7. Rådmannen gis fullmakt til å disponere investeringsbudsjettet innenfor de formål som er fastsatt i bystyret. 8. Renteeksponert gjeld skal ikke øke i planperioden 2017 2022. Samlet budsjettert renteksponert lånegjeld ved slutten av handlingsplanperioden skal ikke øke utover renteeksponert gjeld pr 01.01.2017. 9. Det godkjennes låneopptak på inntil 513,35 mill. kr i 2019 til finansiering av årets investeringer i bygg, anlegg maskiner og utstyr slik det fremkommer av budsjettskjema 2A og 2B. 10. Det godkjennes låneopptak av startlån i Husbanken med inntil 160,0 mill. kr. 11. Mål for kommunen og måltavler for kommuneområdene legges til grunn for mål og resultatoppnåelse innenfor kommunens tjenesteproduksjon i 2019. 20
12. Vedlagte forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet for 2019 på 4 074 342 kr vedtas. Vedlegg: Handlingsplan med årsbudsjett 2019 2022, årsbudsjett 2019 Vedlegg med avgifter, egenbetalinger og gebyrer. Budsjett for tilsyn og kontroll 2019 Budsjett kontrollutvalgssekretariat 2019 Budsjett Østfold kommunerevisjon 2019 Budsjett Østfold kommunerevisjon Sarpsborg 2019 Særutskrift fra kontrollutvalget KU sak Sammendrag: Rådmannens forslag til handlingsplan 2019 2022 og budsjett 2019 legges med dette frem til politisk behandling. Årsbudsjettet består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Budsjettene balanserer for hvert av budsjettårene i hele perioden, slik kommuneloven krever. Sarpsborg kommune får en vekst i frie inntekter i 2019 på 3,5 %, som er høyere enn landssnittet som er 2,9%. Sarpsborg kommune har inntekter på omlag 95 % av landsgjennomsnittet. Samtidig har kommunen et utgiftsbehov som ligger over landsgjennomsnittet. For å kunne legge frem et budsjett i balanse er det lagt inn en relativt stor andel bruk av fond. For 2019 er det budsjettert med totalt 22,4 mill. kr i bruk av fond. Det har vært nødvendig med kutt i deler av tjenestene som vil være merkbare for innbyggerne. Handlingsregelen om at gjelden som belaster driften ikke skal øke videreføres inn i handlingsplanperioden. I kommende periode er det lagt inn omfattende investeringer innenfor selvkostområdet. For 2019 er det foreslått å øke satsen for eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer fra 4,9 promille til 5,0 promille. Utredning: Rådmannens forslag til handlingsplan 2019 2022 og årsbudsjett 2019 legges frem til politisk behandling. For perioden 2019 2022 ble høringsutkast til handlingsplanen utarbeidet våren 2018. Bystyret behandlet planen i juni 2018 og fattet følgende vedtak: Utkast til handlingsplan 2019 2022 legges ut til offentlig ettersyn, med følgende endringer og tillegg: 1. Tiltak under kommunedelplan helse og omsorg «Omstrukturere omsorgstjenestene»: Tekst i merknadsfelt erstattes med: «Styrke de hjemmebaserte tjenestene med sikte på å redusere behovet for heldøgnstilbud.» 2. Tiltak under «Kommunedelplan for skolekapasitet og skolestruktur 2015-2026 «Kommunedelplanen rulleres. Barnehagekapasitet og struktur innarbeides i planen.» Ny tekst i merknadsfelt: «Som del av dette arbeidet kartlegges universell utforming i skolene.» 3. Prosjekt /enkeltsak kommuneområde samfunn: Tiltak: Utarbeide samarbeidsavtale med vennskapsforeningen Sarpsborg-Betlehem 21
med sikte på å utvikle og nyttiggjøre Sarpsborgs vennskapsforhold til Betlehem. Avtalen skal godkjennes politisk. År: 2019 Merknad: Ingen 4. Prosjekt/enkeltsak kommuneområde teknisk: Tiltak: Utarbeide plan for langsiktig utvikling av Sparta Amfi, herunder beregne investeringsbehov. Planen fremmes til politisk behandling. År: 2019 Merknad: Ingen 5. Prosjekt/enkeltsak kommuneområde velferd: Tiltak: Utarbeide handlingsprogram for å ivareta og følge opp krigsveteraner bosatt i Sarpsborg kommune. Planen fremmes til politisk behandling. År: 2019-2020 Merknad: Handlingsprogrammet skal medvirke til at Sarpsborg blir en god by å bo i for personer som har deltatt i krig for Norge, og at disse blir ivaretatt og fulgt opp med grunnlag i sine behov. 6. Under Samfunnsutvikling/Næringsutvikling s. 17: Omform saken nederst i tabellen og flytt den øverst for å vise at dette er en overliggende strategi som trenger mer fokus og ressurser: «Tilrettelegge for å tiltrekke ny og attraktiv næringsvirksomhet til Sarpsborg, gjerne i samarbeid med næringsforeningen og andre naturlige samarbeidspartnere». Fristen for tilbakemelding på høringsutkastet ble satt til 1. september 2019. Det kom ett innspill, og det fra Kirkelig fellesråd. Innspillet omhandlet både driftsramme og en oversikt over vedlikehold- og investeringsbehov. Det ble beskrevet et behov på 25,4 mill. kr som driftsramme. Det kom innspill på 1 mill. kr i tillegg til driftsrammen til vedlikehold og 7 mill. kr til investeringsprosjekter. I rådmannens forslag til budsjett for 2019 er det lagt inn 25,47 mill. kr i overføring til kirken. I løpet av 1. halvår 2019 vil rådmannen legge frem en egen sak om investeringsbehov i kirkebyggene. Handlingsplandokumentet beskriver tiltak knyttet til kommunens styringsdokumenter. De fleste tiltakene som ble beskrevet i vårens høringsutkast foreslås gjennomført. Noen tiltak har det vært nødvendig å redusere omfanget av eller skyve på i tid. Det er opplyst om endringen i merknadsfeltet. Det vil bli rapportert på gjennomføring og fremdrift på tiltakene ved tertial- og årsrapportering for 2019. Enkelte tiltak fra høringsutkastet er tatt ut. Dette skyldes i hovedsak økonomi. Tiltakene ligger fortsatt inne i dokumentet, men er lagt inn under overskriften «Tiltak fra høringsutkastet som utgår». Det er gjort for å tydeliggjøre endringene. Handlingsplandokumentet inneholder også komplett oversikt over investeringer samt de viktigste driftsendringene for hvert kommuneområde. Driftsendringene er lagt inn for hele fire-årsperioden. Kommuneloven stiller krav til at det kommunale budsjettet skal være i balanse og være realistisk. Balansekravet forutsetter at inntektene minst dekker utgiftene. Realismekravet betyr at budsjettet skal inneholde realistiske anslag. Kravene gjelder for hvert av årene i økonomiplanperioden. Økonomiplanen er et obligatorisk langtidsbudsjett over fire år hvorav årsbudsjettet er første år i planperioden. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Sammen med delegeringsreglementet utgjør budsjettet en fullmakt til rådmannen om å disponere midler innenfor de rammer og formål som fremgår av budsjettet. Statsbudsjettet 2019 Budsjettforslaget bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble presentert 8. oktober 2018. Statsbudsjettet behandles i Stortinget mandag 3. desember. 22
Sarpsborg kommune får en vekst i de frie inntektene på 3,5 prosent fra 2018 til 2019, ut fra forslaget til statsbudsjett. For Østfold er veksten på 3,2 prosent, og på landsbasis for alle kommunene er veksten på 2,9 %. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 innebærer en reell vekst for kommuner og fylkeskommuner i frie inntekter på knappe 2,6 mrd. kr. Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med kommunesektorens merutgifter til befolkningsutviklingen, samt sektorens anslåtte merutgifter til pensjon. Satsningsområdene i forslag til statsbudsjettet er på følgende områder: 200 mill. kr til opptrappingsplan innenfor rusfeltet 100 mill. kr til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 200 mill. kr til tidlig innsats i skole. I forslaget til statsbudsjett er det lagt inn en økning av innslagspunktet i toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester med kr 50.000 utover lønnsveksten. KS har anslått at dette vil gi økte kostnader for kommunene med 300 mill. kr. Regjeringen foreslår endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt fra skatteåret 2020. Forslaget består av følgende punkter: Maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendommer foreslås endret fra 7 til 5 promille. Tvungen reduksjonsfakter på minimum 30 % i takstene på bolig- og fritidseiendommer. Tvungen statlig taksering (formuesgrunnlag) av boligeiendommer. Sarpsborg kommune startet i 2018 opp en omtaksering av alle eiendommer. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser forslag til endringer av takseringsprinsipper vil medføre for fremtidige inntekter for Sarpsborg kommune. Statlig norm for økt lærertetthet ble innført skoleåret 2018/2019, og lærertettheten skal forsterkes ytterligere fra skoleåret 2019/2020. I statsbudsjettet er det et felles øremerket tilskudd til økt lærertetthet og finansiering av lærernorm. Det er for 2019 kun varslet et øremerket tilskudd på 200 mill. kr til tidlig innsats på landsbasis, som vil benyttes til å finansiere økt lærertetthet. Sarpsborgs andel av midler til økt lærertetthet vil først bli kjent ved egen tildeling våren 2019. Finansiering av den forsterkede normen er derfor ikke innarbeidet i budsjett og handlingsplan 2019-2022. Det vil bli gjort en budsjettjustering våren 2019, når finansieringen er kjent. Handlingsplan 2019 2022 med budsjett 2019 Sarpsborg kommune har inntekter på omlag 95 % av landsgjennomsnittet. Samtidig har kommunen et utgiftsbehov som ligger over landsgjennomsnittet. Med dette bakteppet og med nye normer i skole og barnehage har det vært utfordrende å legge frem et budsjett i balanse. For å kunne legge frem et budsjett i balanse er det lagt inn en relativt stor andel bruk av fond. For 2019 er det budsjettert med totalt 22,4 mill. kr i bruk av fond. Det budsjetteres med et netto driftsresultat på 4,9 mill. kr. Det er 14,9 mill. lavere enn opprinnelig budsjett 2018. Et lavt netto driftsresultat er et tegn på at det er vanskelig å bygge opp reserver. Det er noe som ikke kan fortsette over tid. Det har vært nødvendig med kutt i deler av tjenestene som vil være merkbare for innbyggerne. 23