Repetisjonsoppgaver samling 1 sykdomslære

Like dokumenter
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Del Hjertesykdommer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

NOEN FAKTA OM RØYKING

Har du hjerteflimmer?

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

NV Sykdom og helsesvikt

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Juvenil Dermatomyositt

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon


ANAFYLAKSI. Kasuistikker

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)

Medikamentell Behandling

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Kompresjonsbehandling

Seminar 1. Generell sykdomslære. og kreft

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

Hva er klasehodepine?

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

Mann 50 år ringer legekontoret

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Fotterapi og kreftbehandling

Undervisning D VEDLEGG 3

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Viktig å vite for deg som skal starte behandling

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Akuttmedisin for allmennleger

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter


Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass

Hva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Norsk pasientforening for AIH Oslo

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Epilepsi. - En diagnose med store variasjoner

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Diabetes og seinkomplikasjonar

Velkommen til førstehjelpskurs

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

TEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer


Anfallsobservasjon og praktiske råd

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Transkript:

Repetisjonsoppgaver samling 1 sykdomslære GENERELL PATOLOGI 1. Nevn årsaker til celleskade. 2. Hva skiller apoptose fra nekrose? 3. Hva er degenerasjon? 4. Hva er et infarkt? 5. Nevn hvordan vi deler inn vev i tre typer etter regenerasjonsevne. 6. Nevn eksempler på permanente vev. 7. Hva er betennelse? 8. Hvordan inndeles betennelse? 9. Forklar hva som skjer ved en akutt betennelse. 10. Nevn årsaker til akutt betennelse. 11. Hva er sammenhengen mellom inflammasjon og infeksjon? 12. Hva skjer med blodkar ved inflammasjon? 13. Nevn medikamenter som hemmer inflammasjon. 14. Nevn kardinalsymptomene på betennelse. 15. Hva er hyperplasi? 16. Hva er hypertrofi? 17. Hva er atrofi? 18. Nevn årsaker til atrofi. 19. Hva er metaplasi? 20. Hva er dysplasi? 21. Hva er neoplasi? 22. Hva skiller benigne og maligne tumores? 23. Nevn ulike årsaksfaktorer til kreft. 24. Hvilke mekanismer kan ligge bak kreftutvikling? 25. Hvordan sprer maligne tumores seg? 26. Nevn kort risikofaktorer for å få kreft. 27. Hva er typiske symptomer på kreft? 28. Hvilke faktorer disponerer for aterosklerose? 29. Nevn noen sykdommer som skyldes aterosklerose. 30. Hvilke forandringer skjer i blodkar ved aterosklerose? 31. Hva er trombose? 32. Hvilke faktorer disponerer for trombose. 33. Hva er en embolus? 34. Hva kan en embolus bestå av? 35. Nevn ulike tilstander som er konsekvenser av en embolisering. 36. Hvor kommer embolier fra? 37. Hvilke symptomer gir venøse tromber? 38. Hvilke symptomer gir arterielle tromber? 1

39. Hvilke grupper deler vi sjokk inn i? 40. Nevn en årsak til hver hovedgruppe av sjokk. 41. Hvilke symptomer får pasienter med sjokk? 42. Hvilke behandlingsprinsipper kan være aktuelle ved sjokk? 43. Hva er en autoimmun sykdom? 44. Hvordan behandles autoimmune sykdommer prinsipielt? NEVROLOGISKE SYKDOMMER 1. Hva kan hodepine skyldes? 2. Hvilke symptomer oppstår ved forhøyet intrakranielt trykk? 3. Hva menes med «disseminasjon i tid og sted» ved MS? 4. Hvem rammes av MS? 5. Nevn symptomer på MS. 6. Hvordan er prognosen ved MS? 7. Når debuterer Parkinson? 8. Nevn symptomene ved Parkinson. 9. Hvordan er prognosen ved Parkinson? 10. Hva er epilepsi? 11. Hva er et epileptisk anfall? 12. Hva kan være årsak til epilepsi? 13. Hvordan deler vi inn epilepsi? 14. Hva menes med partielle anfall med sekundær generalisering? 15. Nevn symptomene ved en absence. 16. Nevn symptomene ved et tonisk-klonisk anfall. 17. Hva bør du gjøre dersom du opplever at en du er sammen med får et tonisk-klonisk anfall? 18. Hva er aura? 19. Hva er prodromer? 20. Nevn utløsende forhold for epileptiske anfall. 21. Gi råd til en epileptiker med tanke på å redusere anfallsfrekvensen. 22. Hva er status epilepticus? 23. Hva er commotio cerebri? 24. Hvilke symptomer har en pasient med commotio? 25. Hvordan overvåkes en pasient med commotio? 26. Hvorfor skal en pasient med commotio overvåkes? 27. Hva er migrene? 28. Hvilke faktorer kan utløse et migreneanfall? 29. Nevn symptomene ved migrene. 30. Hva er polynevropati? 31. Nevn årsaker til polynevropati. 2

Fasit generell patologi 1. Stråling, kjemisk, fysisk traume, varme/kulde og immunologisk 2. Programmert vs. uorganisert celledød 3. Langsom nedbrytning av strukturen i vevet 4. Nekrose på grunn av for lavt oksygennivå 5. Stabilt, labilt og permanent vev 6. CNS, hjerte- og skjelett-muskel 7. Kroppens reaksjon på traume 8. Kronisk og akutt 9. Se presentasjon/kompendium 10. Traume, varme, kulde, kjemisk, stråling, medikamenter, infeksjon 11. Infeksjon er inflammasjon forårsaket av mikroorganismer, mens inflammasjon ikke behøver være infeksjon 12. Utvider seg og begynner å lekke; immunceller og væske passerer igjennom 13. Glukokortikoider, NSAID og cellegifter 14. Tumor, calor, dolor, rubor og functio laesa 15. Antall celler øker 16. Cellestørrelsen øker 17. Unormal reduksjon i antall celler i et organ 18. Manglende bruk, denervering, manglende hormonell stimulering, nedsatt blodtilførsel 19. En celletype omdannes til en annen type 20. Celleforandringer i stadiet før kreft 21. Cellevekst som ikke går tilbake selv om stimulus forsvinner 22. Veksthastighet, celledifferensiering, metastasering, residivfrekvens, infiltrasjonstendens 23. Stråling, arv, kjemiske stoffer, medikamenter, kost, virusinfeksjoner, redusert immunsystem 24. Ukontrollert vekst pga. manglende hemming av celledeling eller stimulering av celledeling; kan skyldes arv eller mutasjon 25. Infiltrasjon eller metastasering 26. Arv, kosthold, alder, kjønn, annen sykdom, stråling, toksiske stoffer 27. Vekttap, nattesvette, feber, uøm lymfeknutesvulst 28. Kjønn, alder, arv, mosjon, kost, kolesterol, blodtrykk, diabetes, røyking 29. Hjerteinfarkt, angina pectoris, apopleksi, aortaaneurisme 30. Noen stikkord er inflammasjon, kolesterol, makrofager, skumceller, celledød, proliferasjon av bindevev og glatt muskulatur, kolesterolkrystaller, kalkavleiring og skade endotel 31. Blodlevring/koagulering i blodårene 3

32. Venøse: ro, infeksjon, kreft, dehydrering, kirurgi, graviditet Arterielle: aterosklerose, traume, endotelskade 33. Fremmedlegeme som farer med blodet 34. Blodplater, koagler, endotel, luft, fett, fremmedlegeme 35. Hjerneslag, hjerteinfarkt, lungeemboli, nyreinfarkt 36. Dype vener, store arterier, forkammer eller hjertekammer 37. Hevelse og rødhet pga. dårlig avløp 38. Ischemiske symptomer, som ved angina, hjerneslag etc. 39. Hypovolemisk, kardiogent, distributivt (inkl. septisk og anafylaktisk) og obstruktivt 40. Blodtap, hjerteinfarkt, pneumokokksepsis, overfølsomhet for penicillin, lungeemboli 41. Kald, klam, forvirring, cyanotisk, rask puls og pust 42. Væske, blodtrykksstimulering 43. Kroppens immunforsvar reagerer på kroppsegne antigener, evt. overproduksjon av antistoffer 44. Hemmer betennelsesreaksjonen (NSAID), demper immunapparatet (f.eks. metotreksat) og evt. smertestillende Fasit Nevrologiske sykdommer 1. Spenningshodepine, migrene, klasehodepine m.m. 2. Kvalme, oppkast, hodepine 3. Symptomene kommer og går med ujevne mellomrom og de arter seg oftest svært forskjellig 4. Starter 20 35 år, ingen store kjønnsforskjeller. Økt forekomst desto lengre nord. 5. Blindhet, sensibilitet, spastisitet, nystagmus, likevekt dårligere, koordinering 6. Livslengden avkortes noe, symptomene kan være invalidiserende 7. Økende forekomst med alder, starter ca. 50 års alder 8. Treghet, skjelvinger, stivhet, maskeansikt, monoton tale, svelgevansker osv. 9. Lever lenge, økende symptomer 10. Tilbakevendende epileptiske anfall pga. intrakraniell patologi 11. Typiske symptomer pga. hjernefunksjonsforstyrrelse og unormalt EEG 12. Ofte ukjent. Fødselsskade, misdannelser, hodeskade, tumor cerebri, avleiring 13. Partielt og generalisert 14. Starter som partielt anfall der pasienten er bevisst, går over til å bli et generalisert anfall der pasienten mister bevisstheten 15. Mister bevisstheten uten andre symptomer. Varer i sekunder til minutter 16. Kramper, tungebitt, urinavgang, cyanose, munnfråde, bevissthetstap, 1 3 minutter 4

17. Ro, løsne tøy, beskytte hodet, stabilt sideleie etter kramper. Beskytt mot nysgjerrige. Ikke forsøk å stanse kramper, ikke gi drikke, ikke stikk noe i munnen. 18. Forvarsel like før det epileptiske anfallet 19. Forvarsel timer til dager før det epileptiske anfallet 20. Emosjoner, søvnmangel, sentralnervøs stimulering 21. Regelmessig livsstil, søvn, ikke unormal stimulering 22. Vedvarende epileptisk anfall som ikke gir seg i løpet av 15 20 minutter; kan være livstruende 23. Hjernerystelse 24. Amnesi for hendelsen, kvalme, oppkast, hodepine 25. Hjemme eller på sykehus. Bevissthet, Økning av symptomene? BT, puls, pupiller 26. Faren for hjerneødem / blødninger 27. Halvsidig anfallsvis hodepine 28. Stress, søvnmangel, emosjoner, mat, hormonelle endringer 29. Noen får aura, anfallsvis hodepine, kvalme, lyssky, synsforstyrrelser 30. Nedsatt nervefunksjon med tap av en eller flere sansemodaliteter 31. Diabetes, alkohol, metabolske forstyrrelser 5