Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag

Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull 2012-15 Oppdatert 2014 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Vedtatt av avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag 22.5.2007 Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 21.6.13

Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Innhold... 4 Organisering... 5 Praksis... 6 Arbeidsformer... 7 Arbeidskrav... 8 Vurdering... 8 Internasjonalisering... 11 Skikkethet... 11 Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag... 12 Emne 2A - Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri... 14 Emne 2B - Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi... 16 Emne 4 - Cellebiologi og biokjemi... 18 Emne 3 - Hematologi og immunologi... 20 Emne 5 A - Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk... 22 Emne 5 B - Praksis i medisinsk biokjemi... 23 Emne 6 - Histopatologi og cytologi... 27 Emne 7 - Medisinsk mikrobiologi og immunologi... 29 Emne 8 - Statistikk... 31 Emne 9 - Valgbart emne... 33 Emne 10 - Transfusjonsmedisin og transplantasjons-immunologi... 41 Emne 11 - Molekylær genetikk... 44 Emne 12 - Bioingeniørfaglig praksis... 46 Emne 13 - Bacheloroppgave... 49

Innledning Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor in Medical Laboratory Sciences) og gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet er hjemlet i lov av 1.4.2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. desember 2005 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.12. Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten og arbeidsoppgavene spenner fra det rutinemessige til det avanserte og kompliserte. Her undersøker de blod og andre kroppsvæsker og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp til diagnostikk, forebygging og behandling av syk-dommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner. Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen. I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av avansert laboratorieutstyr inngår som en viktig del av yrkesutøvelsen. Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid setter pasienten i sentrum. Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høgskolens laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høgskolen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene. En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i undervisningsplanene. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør og som utgangspunkt for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse og R1 eller S1 og S2 i matematikk og enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1. Læringsutbytte Formålet med bioingeniørutdanningen er å kvalifisere studenten til å kunne fungere selvstendig som bioingeniør og kunne inngå i faglig, tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Etter endt utdanning har kandidaten kompetanse til å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Det totale læringsutbyttet er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Kandidaten har kunnskap om: - kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser - avanserte analyseinstrumenter og laboratorieutstyr - kontrollmetoder og kvalitetssikring av eget arbeid - laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder - analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet - analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom - biologiske prøvematerialer og om kvalitetsmessige, sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger knyttet til anvendelse, undersøkelse og oppbevaring av slike materialer - bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling - laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten Ferdigheter Kandidaten - behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier - kan ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk materiale korrekt - kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder - kan utføre blodprøvetaking av pasienter og tappe blodgivere - behersker faglige uttrykksformer og kan formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig Generell kompetanse Kandidaten - kan arbeide systematisk og nøyaktig og etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter - kan arbeide kunnskapsbasert og reflektere over profesjonsutøvelsen - kan følge yrkesetiske retningslinjer - kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper - respekterer individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller - behersker generelle smittevernrutiner - kan anvende enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap Innhold Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer: - helse og sykdom - biomedisinsk analyse - profesjon og yrkesrolle Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin I 1. studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg er det et felles emne med noen andre helsefagutdanninger som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. Studentene har praksis i poliklinikk. 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose I dette studieåret vektlegges biomedisinsk analyse som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi.

3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis I det siste studieåret ligger hovedvekten på biomedisinsk analyse og profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studentene skal ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. Organisering Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske og to valgbare emner. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Studiet omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Alle emner avsluttes med en vurdering. Figuren nedenfor viser emneinndeling og plassering. I andre studieår blir studentkullet delt i to grupper.

Figur 1. Organisering av studiet Høstsemester Vårsemester 1. studieår Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp Emne 2A Grunnlag for biomedisinsk analyse:kjemi og fotometri - 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi - 10 sp Emne 4 Cellebiologi og biokjemi 20 sp Emne 3 Hematologi og immunologi 10 sp 2. studieår* Emne 5 A Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp Emne 5 B Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp Emne 6 Histopatologi og cytologi - 10 sp Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og immunologi - 10 sp Emne 8 Statistikk 10 sp 3. studieår Emne 9 Valgbart emne Alt.1 International Public Health 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp Alt. 2 Nukleærmedisin 10 sp *Kullet er delt i to grupper i store deler av 2. studieår. Gruppe 1 gjennomfører emnene 5A, 5B, 6 og 7 i den rekkefølgen figuren viser. Gruppe 2 gjennomfører emne 6 og 7 i høstsemesteret og emne 5A og 5B i vårsemesteret. Kullet har samlet undervisning i laboratoriediagnostikk (inngår i emne 5A) i begynnelsen av høstsemesteret og i samhandling (inngår i emne 5B) i første del av vårsemesteret. Studieåret er på 40 uker og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen. Praksis Praksis er en sentral læringsarena for å kunne tilegne seg bioingeniørfaget. Gjennom laboratoriearbeid tilegner studentene seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for yrkesutøvelsen. Det legges vekt på at praksis er kunnskapsbasert og læring knyttes til situasjoner og problemstillinger i praksisfeltet slik at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers funksjon i sykehus og helsetjenesten for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Praksis omfatter totalt 27 studiepoeng: 1.studieår 1,5 sp: observasjonspraksis på laboratorier praksis i poliklinikk med blodprøvetaking 2. studieår 12 sp: praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking

3. studieår 13,5 sp: praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling praksis i spesiallaboratorium Arbeidsformer Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid. Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Ferdighetstrening/laboratoriearbeid Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I laboratoriearbeidet anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til og delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. Skriftlige arbeider Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. Laboratorierapporter En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene. Logger En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i dette arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger. Mapper En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet. Prosjektarbeider Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring,

datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper. Refleksjonsnotater Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring. Forelesninger Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger, drøfte relevante problemstillinger og som introduksjon til ferdighetstrening. Seminarer I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider. Obligatorisk tilstedeværelse Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening i utdanningens laboratorier og i praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og enkelte seminarer er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom det ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kvalifikasjoner som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Praksis Praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått, i henhold til fastsatte kriterier. Praksis i emnene 5B og 12 må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen. Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen. Se oversikt i figuren nedenfor. Alle karakterer som utløser studiepoeng vil fremkomme på vitnemålet. For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått og arbeidskrav være godkjent.

Figur 2. Studiets eksamensordning Eksamen Semester Eksamensform Vurderingsuttrykk Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2A Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi 10 sp Emne 4 Cellebiologi og biokjemi 20 sp Emne 3 Hematologi og immunologi 10 sp Emne 5A Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp Emne 5B Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp Emne 6 Histopatologi og cytologi 10 sp Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og immunologi 10 sp Emne 8 Statistikk 10 sp Emne 9, alt. 1 International Public Health 10 sp Emne 9, alt. 2 Nukleærmedisin 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp 1 Muntlig eksamen i gruppe på 5-6 studenter, inntil 50 min Bestått/ikke bestått 1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3 el. 4 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3 el. 4 Todelt hjemmeeksamen: 1. Individuell skriftlig oppgave fra praksis, 2000-2500 ord 2. Skriftlig grupperapport fra prosjekt, 1500-2500 ord Bestått/ ikke bestått 3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F 3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F 4 Kombinert eksamen: 1. Individuelt arbeid bestående av 2 skriftlige oppgaver, 1000-1500 ord 2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min Gradert skala A-F Gradert skala A-F 5 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 5 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 6 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 6 Individuell hjemmeeksamen, 2500-3500 ord Bestått/ ikke bestått 6 Bacheloroppgave inntil 10 000 ord og presentasjon av arbeidet i gruppe på 3-4 studenter. Presentasjon inntil 30 min. Bestått/ ikke bestått Studieprogresjon Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår.

Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre minst 3 måneder av studiet i utlandet. Tilbudet er knyttet til bacheloroppgaven. Oppgaver tilknyttet utvekslingen skrives på engelsk dersom utvekslingen er til et ikke-skandinavisk land. Utenlandske studenter kan gjennomføre praksisstudier og/eller skrive bacheloroppgave ved utdanningen. Det vises til høgskolens rammer for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. I det valgbare emnet International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010

Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions 10 sp, 1. semester Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Bioingeniørers helsefaglige profesjonsutøvelse blir belyst med utgangspunkt i kunnskap innenfor etikk, kommunikasjon og samhandling. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Etikk 4 Profesjon, samhandling, kommunikasjon 5 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og gjøre rede for hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse - har innsikt i bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv - kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er sentrale i helsefagene - kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap - kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori - kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon - kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis - forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin yrkesutøvelse - kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom Ferdigheter Studenten - kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder - kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste Generell kompetanse Studenten - kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre studenter Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av felles forelesninger sammen med enkelte andre helsefagutdanninger og en utdanningsspesifikk del. Den utdanningsspesifikke delen omfatter diskusjonsoppgaver knyttet til fellesforelesningene, praksisbesøk med etterfølgende posterpresentasjon, gruppeoppgaver og laboratorieoppgaver som belyser bioingeniørens arbeidsområde, prosjektoppgave med framlegg og vurdering av medstudenters arbeid. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid.

Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Muntlig eksamen i gruppe på 5-6 studenter, inntil 50 minutter. Bestått / ikke bestått 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 10 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 650 sider Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 175 sider. Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 90 sider. I tillegg materiale som utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 300 sider.

Emne 2A - Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri Fundamentals of Biomedical Analysis Chemistry and Photometry 10 sp, 1. semester Emnet har hovedvekt på grunnleggende kunnskap i kjemi, fysikk, matematikk og statistikk og setter disse temaene i en bioingeniørfaglig sammenheng. Dette er kunnskap som danner grunnlaget for å forstå og utføre laboratoriearbeid på en nøyaktig og pålitelig måte. Kunnskap om kjemi er også et viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylær genetikk senere i studiet. Noen sentrale temaer innen kjemi er stoffer, reaksjoner, løsninger, konsentrasjon, kjemiske bindinger, syrer, baser, buffere og redoksreaksjoner. Temaer innen fysikk og biomedisinske analyser omfatter blant annet optikk og fotometri. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Kjemi 7 Fotometri 2,5 Kvalitetskontroll 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares - forklare den kjemiske oppbygningen av stoffer og de viktigste former for kjemiske bindinger og krefter - gjøre beregninger i forbindelse med kjemiske reaksjoner og kjemiske løsninger - gjøre rede for kjemisk likevekt, med eksempler fra syre/base, fellinger og kompleksdannelse - beskrive fotometrisk målemetode - gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitetskontroll Ferdigheter Studenten - kan ta blodprøver av medstudent etter gjeldene prosedyre - har grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten - viser innsikt i sikkerhetsrutiner og håndterer kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid. Arbeidsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer. Vurdering

Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 500 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2010) Clinical Chemistry Techniques, Principles, Correlations. 6. edition. Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 30 sider. Sjøberg, N. O. (2008) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg. Nesbru, Vett og Viten. Ca. 250 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 220 sider.

Emne 2B - Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi Fundamentals of Biomedical Analysis - Anatomy, Physiology and Histology 10 sp, 1. semester Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi. Sentralt for dette er kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom de forskjellige vev og organers struktur og funksjon og de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi er nødvendig for å forstå utvikling av sykdom og hvordan sykdom kan påvirke analyseresultater. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Anatomi og fysiologi 9,5 Histologi 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten har - grunnleggende kunnskap om human anatomi og fysiologi som er sentralt for bioingeniørfaglig arbeid - kunnskap om cellers og vevs utseende basert på mikroskopering av histologiske preparater - kunnskap om cellers oppbygning og funksjon relatert til biomedisinsk analyse - kunnskap om grunnleggende medisinsk terminologi Ferdigheter - mikroskopere celler og vev fra ulike organer - utføre blodtrykksmåling og spirometrimålinger Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske øvelser for å understøtte teori. I tillegg utfører studenten noen praktiske laboratorieøvelser som setter emnet i bioingeniørfaglig sammenheng. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 500 sider Antonsen, A. K. (2001) Kompendium i histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo. Ca. 30 sider. Husøy, A. M. (2005) Blodprøvetaking i praksis. Oslo, Akribe. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Sand, O, Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 350 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 70 sider.

Emne 4 - Cellebiologi og biokjemi Cell Biology and Biochemistry 20 sp, 2. semester Emnet omfatter organisk kjemi, biokjemi, cellebiologi, genetikk, mikrobiologi og enkelte temaer innen generell kjemi. Grunnleggende kunnskap innen disse temaene er nødvendig for at studenten skal kunne tilegne seg videre kunnskap senere i studiet. De ulike fagområdene i emnet går over i hverandre og det legges vekt på at disse skal forstås i en sammenheng. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Biokjemi 9,5 Cellebiologi 4 Organisk kjemi 3 Mikrobiologi 1,5 Genetikk 2 Sum 20 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap - gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme - gi eksempler på hvordan cellebiologiske faktorer kan virke inn på helse og sykdom - beskrive utvalgte organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - beskrive viktige biologiske makromolekylers struktur og egenskaper - gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer - beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og kjenner til forholdet mellom arv og sykdom - beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter - gjøre rede for betingelser for cellulær vekst - gjøre rede for noen utvalgte metoder til påvisning av biologiske makromolekyler Ferdigheter - utføre noen utvalgte metoder for påvisning av biologiske makromolekyler - dyrke eukaryote og prokaryote celler ved bruk av sterilteknikk - utføre grunnleggende undersøkelser for å identifisere ulike bakterier - utføre fenotyping av noen blodtypesystemer - utføre basale genteknologiske analyser - kalibrere pipetter Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske laboratorieøvelser. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 20 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt.

Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Gradert skala A F 2. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 1000 sider Alberts, B. et al. Eds. (2010) Essential Cell Biology. 3rd ed. Utvalgte deler. New York, Garland. Utvalgte kapitler, ca. 250 sider. Champe, P. C., Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2010) Biochemistry. 5th ed. Philadelphia, Lippincott, Williams and Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider. Hagve. T. A. & Berg J.P (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4 utg. Oslo, Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 15 sider. Sjøberg, N. O. (2008) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Sjøberg, N. O. (2006) Molekylær genetikk. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Tortora, G. J., Funke, B. R. & Case, C. L. (2009) Microbiology, an introduction. 10th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 300 sider Ressurslitteratur: Stokke O., Hagve T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oppslagsbøker: Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red.) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS.

Emne 3 - Hematologi og immunologi Hematology and Immunology 10 sp, 2. semester Hematologiske og immunologiske analyser er sentrale innen laboratoriemedisinen og utgjør viktige arbeidsoppgaver for bioingeniører. Emnet omfatter erytrocyttsykdommer og hemostase innenfor hematologifaget, grunnleggende kunnskap innen immunologi, kvalitetskontroll av analysesvar og preanalytiske forhold. I tillegg undervises det i temaer innen elektrokjemi. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Hematologi og kvalitetskontroll 4 Immunologi 3 Kjemi 2 Praksis 1 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap - gjøre rede for prinsipper for utvalgte sentrale hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og deres betydning for diagnose og behandling - forklare hemostasemekanismen - gjøre rede for årsak til noen sykdommer relatert til erytrocytter og hemostase - gjøre rede for preanalytiske forhold og begrepene biologisk og analytisk variasjon - gjøre rede for betydningen av kvalitetskontroll i vurderingen av analyseresultater - beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon - kjenner til grunnlaget for antigen-antistoffreaksjoner som brukes i immunologiske analyser - gjøre rede for blodet som transport- og buffersystem - gjøre rede for prinsippet for potensiometriske målinger og blodgassanalyser Ferdigheter - utføre noen vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser - utføre enkle immunologiske analyser - utføre venepunksjon og kapillærprøvetaking - følge prosedyrer for smitteforebygging Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger, praktisk laboratoriearbeid, studentarbeid individuelt og i grupper og 3 dagers praksis i blodprøvetaking av pasienter i poliklinikk. Studenten skriver rapporter i forbindelse med laboratoriearbeid og refleksjonsnotat fra praksis. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt.

Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 500 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2010) Clinical Chemistry Techniques, Principles, Correlations. 6. edition. Lippincott Williams & Wilkins.Utvalgte kapitler, ca. 20 sider Hagve, T. A. & Berg, J.P (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4. utg. Oslo, Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Husøy, A. M. (red) (2005) Blodprøvetaking i praksis. Oslo, Akribe. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Lea. T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen. Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 170 sider. Sand, O, Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 10 sider. Sjøberg, N. O. (2008). Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 20 sider. Godal, H. C. & Wisløff, E. (2004) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus. Ca. 30 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 150 sider. Ressurslitteratur: Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oppslagsbøker: Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS.

Emne 5 A - Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk Medical Biochemistry and Laboratory Diagnosis 15 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter blodprøveanalyser ved hjelp av kjemiske, enzymatiske og immunologiske metoder for å avdekke biokjemiske forandringer i kroppen. Laboratorieferdigheter og kunnskap om metoder, måleprinsipper samt ulike laboratorieundersøkelsers relevans og medisinske betydning vektlegges. Kunnskap om medisinsk biokjemi og laboratorieanalyser er viktig fordi prøveresultatene anvendes i diagnostikk og behandling av sykdommer. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Laboratorieteknologi i medisinsk biokjemi 8 Laboratoriediagnostikk og sykdomslære 6 Kommunikasjon og etikk 1 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap - gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi - gjøre rede for analyseprinsippene for utvalgte biokjemiske analyser - gjøre rede for måleprinsippene til utvalgte analyseautomater - forklare analyseprosesser og beregne resultater - gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet - gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåkning av biokjemiske analyser - beskrive hvordan systematisk kvalitetssikringsarbeid kan ivaretas i medisinske laboratorier - beskrive utvalgte sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker - forklare laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom Ferdigheter - anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner - vurdere prøvematerialers kvalitet - planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid - vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap - bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater - utføre manuelle laboratorieanalyser - følge prosedyrer for manuell analysering og automatisert analysegang Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger og laboratoriearbeid kombinert med studentarbeid individuelt og i grupper. I studentarbeidet inngår gruppeoppgaver med kasuseksempler som legges fram og diskuteres på seminarer. Studentene gjør manuelle analyser og utfører analyser og vedlikehold på automatiserte analyseinstrumenter. Studentene skriver individuelle logger under arbeidet på laboratoriet for å fokusere på egen arbeidsprosess og arbeider med skriftlige oppgaver som understøtter læringsprosessen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid

- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurdering Eksamen 15 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3. eller 4. semester Sensur: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca. 750 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry Principles, Techniques, and Correlations. 7. edition. Lippincott, Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 500 sider. Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 100 sider. Ressurslitteratur: Bolann, B.J. (2009) Riktige svar på biokjemiske analyser en innføring i analytisk kvalitetsovervåking. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. Hagve, T.A. & Berg, J.B. (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4. Utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Oppslagsbøker: Burtis, C. A., Edward, R., Ashwood, D. & Bruns, E. (2008) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 6th ed. Saunders Elsevier. Damjanov, I. (2006) Pathology for the health related professions. 3 rd ed. Philadelphia, W. B. Saunders. Lea, T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen, Fagbokforlaget. Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS Emne 5 B - Praksis i medisinsk biokjemi Medical Biochemistry Practice 15 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter kunnskap om preanalytiske forhold, analyseinstrumenter, teknologi, metoder og analyseprosesser. I laboratorier for medisinsk biokjemi er det bioingeniørenes ansvar å analysere biologisk materiale med avanserte analyseinstrumenter og vurdere prøveresultatenes analysekvalitet. Det legges vekt på innføring i rutiner og kvalitetssikringsprosesser og forståelse for

analyseresultatenes bidrag i pasientbehandlingen. I praksisperioden vil studentene ta blodprøver og utvikle evne til samhandling og etisk refleksjon i møte med pasienter og kollegaer. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Ekstern laboratoriepraksis 12 Etikk, kommunikasjon og samhandling 3 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - gjøre rede for metode- og analyseprinsipper som benyttes på praksisstedet - gjøre rede for måleprinsippene til analyseinstrumentene som benyttes på praksisstedet - gjøre rede for vesentlige faktorer som kan påvirke målingene og analyseresultatet i pasientprøver - gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene som benyttes på det enkelte praksissted - gjøre rede for kvalitetssikring i laboratorietjenesten og forklare hvordan og hvorfor kvalitetskontroller brukes i analysearbeidet i medisinsk biokjemi - vise innsikt i metodenes bruksområder og forklare hvordan laboratorieundersøkelsene kan bidra i pasientbehandlingen - gjøre rede for hvilke oppgaver laboratorier i medisinsk biokjemi har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle - gjøre rede for etiske teorier som er relevante for bioingeniørfaglig praksis - gjøre rede for kommunikasjonsteori som er relevant for bioingeniørfaglig praksis Ferdigheter - følge laboratoriets daglige rutiner og analyseprosedyrer - planlegge og gjennomføre eget analysearbeid på praksisstedet - vurdere prøvematerialers egnethet - bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater som benyttes på praksisstedet - vurdere prøveresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap - identifisere og korrigere avvik fra gjeldene prosedyrer og rutiner - ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen Generell kompetanse - ta ansvar og vise initiativ og selvstendighet i arbeidssituasjonen - samhandle med pasienter og helsearbeidere innen samme profesjon og på tvers av profesjoner - identifisere, reflektere over og drøfte faglige og etiske problemstillinger knyttet til praksis Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er praksis, forelesninger og prosjektarbeid. Praksis omfatter 8 uker i et medisinsk biokjemi laboratorium der studentene utfører bioingeniørfaglig arbeid som er aktuelt på det enkelte praksisstedet. Studentene gjennomfører et prosjekt i fagområdet kommunikasjon og etikk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få sluttvurdering i praksis og fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praksis

- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet prosjektarbeid Vurdering Praksis Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Kriterier for praksis Midtveisvurdering og sluttvurdering Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer ved høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Bestått/ikke bestått. Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene for emnet Hjemmeeksamen i to deler: 1) Individuell skriftlig oppgave fra praksis, 2000-2500 ord Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis 2) Skriftlig grupperapport fra prosjekt, 1500-2500 ord Rapporten innleveres ved prosjektets slutt Bestått / ikke bestått. Begge eksamensdeler må være bestått. Dersom studenten får "ikke bestått" i en av delene må denne delen tas på nytt. Tidspunkt: 3. eller 4. semester Sensur: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier og eksamensoppgaver. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle

Pensum Pensum utgjør totalt ca. 770 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry Principles, Techniques, and Correlations. 7. edition. Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 500 sider. Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 80 sider. Ruyter, K.W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo, Gyldendal Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 40 sider. Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider.

Emne 6 - Histopatologi og cytologi Histopathology and Cytology 10 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til preanalytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, hvor vurdering til dels er basert på subjektive kriterier. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Histopatologiske teknikker 4,5 Cytologi 2,5 Immunhistokjemi 1,5 Blodutstryk 0,5 Urinmikroskopi 1,0 Sum 10 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser - forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon - definere aktuelle kvalitetsbegreper Ferdigheter - vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper - anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning - planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet - mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet Generell kompetanse - utvise ansvarlighet i analysearbeidet - ta medansvar for egen og medstudenters læring Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter først og fremst praktisk laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: