RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2020 Finnøy kommune Godkjent i KST 027/16 1

Innhald Innleiing......3 Nasjonale satsingsområder.. 3 Relevant lovverk..4 Lov om sosiale tenester..4 Helse- og omsorgstenesteloven..4 Lov om folkehelsearbeid.... 5 Alkoholloven.. 5 Rusmiddelsituasjonen i Finnøy... 6 Brukerplan..6 Ungdata..9 Barnevern..12 Alkoholsal.....12 Lokal kunnskap.....12 Satsingsområder Finnøy kommune... 13 Førebygging..13 Behandling og ettervern 14 Vedlegg: Slik gjer me det 2016-2017 2

Innleiing Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagd å utarbeida ein alkoholpolitisk handlingsplan. Målet er å sikra førebygging og reduksjon av rusmiddelproblem i kommunen. For å redusere helseskader og sosiale skader av alkoholbruk, er det naudsynt å redusere det generelle forbruket i befolkninga. Rusmiddelproblem er samansette, og involverer ofte fleire kommunale tenester. For at planen skal realiserast, må ein samtidig ta omsyn til andre samfunnsmessige faktorar, som t.d. næringsliv og kultur. Handlingsplanen er utarbeida av ei arbeidsgruppe med representantar frå legekontor, NAV og psykisk helse. For å sikra at ulike interesser kjem fram og vert drøfta, har politiet, barnevern, oppvekst og representantar frå næringslivet fått invitasjon til innspel. Brukar- og pårørandeorganisasjonar som A-larm, RIO og ProLAR har og fått moglegheit til å uttale seg. Planen vil først visa status for rusmiddelsituasjonen i kommunen, og deretter koma med tiltak for å oppnå målretta arbeid på dette feltet. Nasjonale satsingsområder Det overordna målet for psykisk helse- og rusarbeidet er at målgruppa får «heilskaplege, tilgjengelege og tilpassa tenester» (Helsedirektoratet, 2015). Målsettinga er at denne gruppa skal få god livskvalitet gjennom god tilgang til behandling og oppfølging, deltaking i arbeid og aktivitet, samt gode bustadog sosiale forhold. Utviklingsarbeidet på feltet skal vera tverrfagleg, heilskapleg og langsiktig, og brukar- og mestringsprinsipp skal tilleggjast stor vekt. Helsedirektoratet ber m.a. om at kommunane legger til rette for systematisk samarbeid med brukarar, pårørande og frivillig sektor, for å supplera den faglege kompetansen med erfaringar frå målgruppa (rettleiaren «Saman om mestring»). Det er og nasjonal oppmoding om å ta i bruk verktøy (som t.d. BrukerPlan og Ungdata) og nasjonal og lokal informasjon som kan gje betre oversikt, og dermed meir målretta styring og planlegging av arbeidet. Det vart i år laga ny nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet, der ein har kome fram til følgande hovudmål («Opptrappingsplan for rusfeltet 2016 2020»): 1. Sikre reell brukarmedverknad gjennom fritt behandlingsval, fleire brukarstyrte løysningar og sterkare medverknad ved utforming av tenestetilbodet. 2. Sikra at personar som står i fare for å utvikla eit rusproblem skal fangas opp og hjelpast tidleg. 3. Alle skal møta eit tilgjengeleg, variert og heilskapleg tenesteapparat. 4. Alle skal ha ein aktiv og meiningsfylt kvardag. 5. Utvikla og auka bruk av alternative straffereaksjonar og straffegjennomføringsformer. 3

I rusarbeidet er det viktig å sette brukaren i fokus, og med det som utgangspunkt arbeide for å redusera eller hindra vidare utvikling av rusproblem. Nokre treng motivasjon for å koma ut av rusavhengigheten, andre jobbar for å forhindre tilbakefall, medan andre igjen treng hjelp til å meistra kvardagen til tross for rusavhengighet. Ein skal jobbe mot å sette den enkelte i stand til å meistra eller oppnå best mulig kontroll over viktige forhold i sitt liv. For å få til dette, må ein fokusera på trygge buforhold, sosiale nettverk og arbeid eller meiningsfylte aktivitetar. Relevant lovverk Rusmiddelpolitisk handlingsplan må sjåast i lys av både alkoholloven og lov om folkehelsearbeid. Under har me samla nokon relevante paragrafar henta frå desse lovane. Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsordninga Formålet med loven er å bedre levekår for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet,, herunder at den enkelte får mulighett til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering, og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Helse- og omsorgstjenesteloven 3.2 Kommunens ansvar for helse og omsorgstjenester ( ) 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste ( ) 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet 4

b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak Lov om folkehelsearbeid 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Alkoholloven 1.1 Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. 1-7 Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. 5

Rusmiddelsituasjonen i Finnøy kommune For å ha eit godt grunnlag for val av satsingsområder for rusarbeidet i Finnøy kommune, har me samla informasjon som kan gje oss eit bilete av lokale utfordringar og ressursar på rusfeltet pr. i dag. Brukerplan Brukerplan er eit verktøy for kommunar som ynskjer å kartlegge omfang og karakteren av rusmisbruk i kommunen. Verktøyet er utvikla av Helse Fonna, KORFOR og IRIS, og er godkjent av Datatilsynet for kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tenester. Dei kartlagde er innbyggjarar i Finnøy som mottar tenester frå kommunens helse/omsorgs- og/eller velferdstenester, og som blir vurdert av fagpersonar i vedkomande teneste til å ha eit risikofylt rusbruk, som går ut over personens funksjonsnivå og relasjonar til andre. Brukarane deles inn i grøn, gul eller raud kategori ut frå kor alvorleg/omfattande dei ulike faktorane er. Kartlegginga dokumenterer tilbodet som rusmiddelbrukarane får ved kartleggingstidspunktet, og forventa etterspørsel etter tenestar knytt til helse og omsorg. Dette gir grunnlag for å prioritera tilbod ut frå forventa etterspørsel. Når denne kartlegginga skjer over fleire år, vil det og gje god informasjon om utviklingstrekk, og er nyttig informasjon m.a. i forbindelse med rusmidlepolitisk handlingsplan. Finnøy kommune tok for første gang i bruk dette verktøyet i desember 2015. Det vil derfor vera mange personar som ikkje har kome med i kartlegginga, og ein må ta hensyn til at det kan vera variasjon i vurderinga kring dei ulike tema som blir kartlagd. Kriterier for kartlegginga var personar med rusproblem som har tatt imot kommunale tenester i løpet av det siste året. Me har og kartlagt personar med psykiske lidingar, som mottar tenester knytt til dette, men det vil ikkje bli kommentert i denne planen. Totalt er det kartlagt 8,3 bruker pr. 1000 innbyggjar i Finnøy, noko som er rett over landssnittet. Det generelle biletet av rusmisbrukarane i Finnøy er at dei er relativt vaksne, og har eit relativt omfattande rusmisbruk i tillegg til utfordringar knytt til psykiatri. Ein kan diskutere om den yngre gruppa ikkje eksisterer i Finnøy, eller om me ikkje klarar å fanga dei opp i på eit tidlegare tidspunkt. 6

Antal kartlagte brukarar pr. 1000 innbyggjar Samla vurdering av funksjonsnivå på karlagte brukarar Det ser og ut til å vera store utfordringar knytt til psykisk helse og sosial funksjon. 90% av rusmisbrukarane vert kategorisert som gul eller raud både på psykisk helse og sosial funksjon (sjå tabell under). Ein ser og at me har mange på langvarige eller alvorlege psykiske lidingar (raud kategori) samanlikna med ande kommunar i Rogaland. Kartlagte brukarar vurdert ut frå psykisk helse Vidare viser tal at 30% av brukarar kartlagt med rusproblematikk har born, og 20% har omsorg for sine born, medan 15% har samvær (sjå tabell under). Dette treng ikkje vera problematisk i seg sjølve, men det er viktig å vera obs på at både foreldre og born får rett oppfølging i slike situasjonar. Det er og viktig å ha system som fangar opp desse borna i tide, slik at kvardagen kan leggast til rette ut frå behov. Me har ila. våren hatt ein intern gjennomgang av situasjonen til dei kartlagde sine born, for å trygga at dei ikkje lever i uhaldbare omsorgssituasjonar. Me vil og ha ein gjennomgang av rutinar og auka bevisstgjeringa rundt dette tema hausten 2016. Det er viktig å ha gode rutinar for å ivareta born av rusmisbrukarar. Under ser ein tabell som viser forskjellane mellom kommunane i Rogaland. 7

Når det gjeld tiltaksplaner, kriseplaner, individuelle planer og formelle ansvarsgrupper, ligg Finnøy lågt (sjå tabell under). Dette er trekk som går igjen i Brukerplan i dei fleste små kommunane i Rogaland. Det er til dømes berre 15% av denne gruppa som har Individuell Plan. Det kan vera fleire grunnar til dette. Brukaren kan ha takka nei til tilbodet eller brukaren kan aldri ha fått tilbod om dette. Ein ser og at denne type plan kan vera utfordrande for denne gruppa, då ikkje alle har mobil, data og internett tilgjengeleg når det trengs, noko som er nødvendig for å vera oppdatert på planen. Ein annan forklaring kan vera at me har tett samarbeid mellom dei involverte faggruppene i kommunen, og at det derfor ikkje blir oppretta formelle planar av ulike slag. Kommunen hadde pr. 2015 ingen bustadslause, sjølv om mange (40%) kom ut med lite tilfredsstillande stand på bustad. Det er positivt at ein ikkje har utfordringar med bustadslause, som ofte er meir aktuell for storbyar, men kvalitet på bustad kan og verka inn på den psykiske eller fysiske helsa. Stand på bustaden kan og handle om manglande buevne. Når det gjeld vurdering av kvalitet på bustad, kan dette og slå dårleg ut fordi kartleggarane har vore «strenge» i vurdering av kva som er tilfredsstillande bustad. Bustadsosial handlingsplan 2015 2020 inneheld fleire tiltak som skal legga til rette for tilfredsstillande busituasjon for dei vanskelegstilte i Finnøy, og vert difor ikkje nemnd i denne planen. 8

Kartlegginga viser og at me scorar relativt bra på arbeid og aktivitet, som betyr at dei fleste er i arbeid eller meiningsfull aktivitet. Ein ser og av kartlegginga at det klart mest brukte rusmiddelet er alkohol, etterfulgt av Cannabis. Som ei oppsummering viser figuren under kva funksjonsnivå brukarane har størst utfordringar knytt til. Ein tar utgangspunkt i at 100% er heile gruppa som er kartlagt i Finnøy innan rus. Grøn er tilfredsstillande, gul er bekymringsfult, medan raud er urovekkande. Ungdata Ungdata er eit kvalitetssikra og standardisert system for lokale spørjeskjemaundersøkingar berekna på elevar på ungdoms- og vidaregåande skular. Det er utvikla av NOVA i samarbeid med KS og dei regionale Kompetansesentera for rus (KORUS). Ungdommane som deltek i undersøkinga må svara på spørsmål kring rus, kriminalitet og mobbing, i tillegg til spørsmål kring m.a. levekår, nærmiljø og trivsel. Undersøkinga vart gjennomført i Finnøy (8. 10. klasse) i 2013, og nå i 2016. Me ser ein utvikling frå 2013 til 2016 i auka bruk av alkohol og hasj. I 2013 hadde berre 6% av ungdommane drukke seg berusa dei siste 12 månadane, mot 14% i år. Likevel ser me at me ligg jamt med landsgjennomsnittet på dette. Me ser og ein liten auke i bruk av hasj frå 1% til 3%, og det ser ut til at fleire ungdommar i vår kommune har fått tilbod om hasj (14%) enn i resten av landet. 9

Figuren viser tal frå Ungdata Finnøy kommune 2013 Figuren viser tal frå Ungdata Finnøy kommune 2016 Samtidig ser me at ungdommane i Finnøy ligg jamt over landsgjennomsnittet når det kjem til risikoåtferd og vald. 23% av ungdommane melder at dei har vore i minst eit slagsmål dei siste 12 månadane, og heile 10% har vorte skadd som følgjer av vald. Det er kjend at dette er store riskikofaktorar for å utvikla både rusproblem og psykiske lidingar. Figuren viser tal frå Ungdata Finnøy kommune 2013 Figuren viser tal frå Ungdata Finnøy kommune 2016 Når det gjeld ungdommane sine haldningar, ser ein av tabellane under at det store fleirtalet ikkje meiner bruk av hasj aukar status blant vennegjengen, snarare tvert imot. Likevel ser ein at det er ein 10

utvikling i dårleg retning frå 2013 til i dag. Den første figuren viser ungdommane sitt svar på kva som er viktig for å få status i deira vennemiljø. Dei mørkeblå linjene er tal frå 2013, medan dei lyse er frå 2016. Her ser ein urovekkande utvikling på status knytt til å drikka seg full, der berre 4% i 2013 meinte dette auka statusen mot heile 17% i år. Figuren viser tal frå Ungdata Finnøy kommune 2013 og 2016. Kva aukar status blant din vennegjeng? Dette vert bekrefta i svara elevane gav på spørsmål om kva som gjer dårleg status i vennegjengen. Her ser det ut til at det gav dårlegare status å røyka hasj eller drikka seg full i 2013 enn det gjer i dag. Dette kan tyda på at grenser for kva som er akseptert er i ferd med å skli ut, særleg i forhold til fyll og alkohol. Figuren viser tal frå Ungdata Finnøy kommune 2013 og 2016. Kva minkar status blant din vennegjeng? 11

Barnevern Barnevernet er jamleg involvert i saker som gjeld rus hos vaksne, og deira born som pårørande. Den siste tida har dei og sett rusproblematikk i aukande grad blant ungdom. Alkoholsal Alkoholsal frå butikkar og skjenkestader i kommunen kan i nokre tilfelle vera ein god indikasjon på konsumet i befolkninga. I Finnøy må ein ta omsyn til at ein gjennom året har mange hyttefolk på besøk i periodar, som kan føra til auke i alkoholkonsum. Ein annan faktor er at mange Finnøybuar kjøpar drikkevarer andre stader, t.d. i Stavanger eller Strand, då det ikkje finnes Vinmonopol i kommunen. Det er og mogleg å kjøpa alkohol på internett, som sendes i posten. Det mest interessante i denne samanhengen blir å sjå på utviklinga av alkoholsalet. Dette kan gi indikasjon på om forbruket aukar eller minkar over tid. Ein ser av tabellen under at det er akua alkoholsal i kommunen, noko som og gjenspegler landet generelt. Eit verkemiddel for å hindra auke i det totale alkoholforbruket er dei kommunale sal- og skjenkeløyvene som vedtas politisk i den enkelte kommune. Årstal Gruppe 1* Gruppe 1* Gruppe 2* Gruppe 3* sal i butikk skjenkestader skjenkestader skjenkestader 2015 158 036 liter 8 841 liter 3 184 liter 227 liter 2010 126 526 liter 8 740 liter 3 080 liter 210 liter 2005 114 722 liter 7 500 liter 2 210 liter 151 ter * Gruppe 1: drikk som inneheld over 2,5 og opp til 4,7 volumprosent alkohol Gruppe 2: drikk som inneheld over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Gruppe 3: drikk som inneheld frå og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol Lokal kunnskap Som fagpersonar i kommunen dannar me oss og eit bilete av rusmiddelsituasjonen. Når det gjeld rusproblematikk, vil det alltid vera mørketal. Mange kan ha eit rusproblem utan sjølv å innsjå det, og 12

for mange er det skambelagt, og ein ber derfor ikkje om hjelp til denne type problem. Det er og eit poeng at ein som regel ikkje blir rusmisbrukar over natta, og at det kan vera vanskeleg å fanga opp menneske som er i ferd med å utvikle eit rusproblem. Menneske som går på vanedannande medisinar over lengre periodar vil og vera i risikosonen for rusmisbruk. Det kan både vera vanskelig for helsevesenet å fanga opp signaler på dette i tide, men kan og vera vanskeleg for personen sjølve å oppdaga kor tid det går over til å bli eit rusproblem. Det same gjeld for alkohol. Det er glidande overgangar frå måtehald til misbruk. At mange i Finnøy kommune er sjølvstendig næringsdrivande, kan og føra til at mange går med skjult rusproblem over lengre tid grunna stor fridom og lite oppfølging frå andre i kvardagen. Finnøy har blitt eit meir fleirkulturelt samfunn dei siste åra. Bruk av alkohol er i enkelte grupper meir vanleg. Det er ei utfordring å fange opp, og hjelpe så tidleg som mogleg, særleg dei som ikkje er vant til å bruke det norske hjelpeapparatet. Fagpersonar som jobbar med denne gruppa dagleg, ser utfordringar kring både førebygging og oppfølging. Det er ynskjeleg å auka fokus på systematisk førebygging av rusmiddelbruk frå borna er små, både gjennom foreldrerettleiing, barnehage, skule og opne arrangement. Me ser over tid at det blant ungdommane til tider er kull som er meir prega av risikoåtferd enn andre, og pr. nå har me utfordringar med fleire politimelde saker som gjeld unge under 18 år. Ei anna utfordring er tilbodet kommunens rusmisbrukarar får pr. i dag. Dette viser særleg igjen på behov for miljøarbeid. Dette vert bekrefta av Brukerplan, som viser at psykisk helse og sosial funksjon er store utfordringar, noko som truleg kunne reduserast med auka tilgang på miljøarbeid. Satsingsområder for Finnøy kommune 1.oktober 2015 vedtok kommunestyret at «Kommunen skal ha auka fokus på utfordringar knytt til rus og psykiatri. Ruspolitisk handlingsplan skal oppdaterast i kvar kommunestyreperiode. Bistand og rettleiing i forhold til sysselsetting, bustad og privat økonomi skal vera prioriterte oppgåver i den førebyggjande innsatsen» og «Førebygging og helsefremmande tiltak skal vera ein berebjelke i kommunen sin folkehelseinnsats». (kommuneplan for Finnøy kommune 2014 2026, samfunnsdel, kap. 5.3). På bakgrunn av dette, samt rusmiddelsituasjonen i Finnøy kommune, skal Finnøy kommune ha følgjande satsingsområder for komande periode: Førebygging Helsesøster skal væra tilgjengeleg for elevar i skulen 13

Det skal arrangerast foreldremøte med rusrelaterte tema årleg på sentralskulen for å auka kompetansen rundt temaet Legge til rette for lokale rusfrie arrangement og møteplasser for å skapa gode rusfrie miljø, særleg for unge Halda fokus på rusførebygging gjennom Tverrfagleg Team og Folkehelseforum Auka fokus på ungdom med risikofaktorar Helse-effektar bør tilleggjast vekt ved politisk/administrativ handsaming av saker som har med alkoholsal å gjere Behandling og ettervern Rusmisbrukarar skal få tilbod om tenester etter behov for å betra sosial funksjon og psykisk helse Auka fokus på ansvarsgrupper, planar og fordeling av ansvar for å gje betre og meir effektiv oppfølging Auka fokus på brukarmedverknad for å auka sjansane for å lykkas i den enkeltes situasjon Kommunen skal ha fokus på pårørande som ein ressurs fordi dei har god kjennskap til situasjonen, og dei er gode støttespelarar i oppfølginga. Særleg fokus på barn som pårørande fordi dette er ei utsett gruppe dersom dei ikkje får nødvendig oppfølging. Korleis me konkret skal lukkast med dette kjem fram i vedlegget «Slik gjer me det 2016 2017». Dette dokumentet skal evaluerast og reviderast årleg, for å sikra målretta arbeid. Eining Helse og omsorg har ansvar for å gjennomføra denne prosessen, medan Rådmannen skal godkjenna dokumentet. 14