KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert KR-104 1 Etikk Emnekode KR-104 Vurderingsform KR-104 Starttidspunkt: 01.06.2015 09:00 Sluttidspunkt: 01.06.2015 14:00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet 20.10.2015 13:34 Opprettet av Sara Isabelle Moen Antall sider 5 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 KR-104 - generell informasjon Emnekode: KR-104 Eksamensdato/tid: 01. juni kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen 2 OPPGAVE KR-104 V-15 Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? (Du kan gå tilbake og endre svaret senere hvis ønskelig, så lenge du ikke har levert) Velg et alternativ Ja Nei KR-104 1 Etikk Page 2 av 5
3 OPPGAVE KR 104 Besvar én av følgende to oppgaver: Enten: De fleste etiske teorier har et syn på mennesket. Presenter menneskesynet i plikt- og nytteetikken. Drøft deretter hvilken rolle menneskeverdet spiller i disse to etiske teoriene. Gi eksempler som illustrerer gjennomgangen. Eller: Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom etikk og religion. Forklar hva kristen etikk er. Dernest drøft hvorvidt kristen etikk er relevant i dagens flerreligiøse Norge. Bruk eksempler for å illustrere drøftingen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Den første oppgaven: Menneskesynet i plikt- og nytteetikken Etikk er studiet om moral. Det finnes fire hovedkategorier for ulike måter å studere moral på. Disse er metaetikk, normativ etikk, anvendt etikk og deskriptiv etikk. Pliktetikk (deontologi) og nytteetikk (utilitarisme) er begge former for normativ etikk. Dvs. at de begge har som mål å utvikle teorier og svar på hvordan man som mennesker bør handle eller være for å gjøre det som er moralsk riktig. Ettersom mennesket er et sosialt vesen som lever i samfunn blir menneskesynet vårt, og måten vi vektlegger eget og andres menneskeverd, grunnleggende i utviklingen av en moralsk forståelse. Pliktetikk forsøker å gi svar på hva som er moralsk riktig ved å formulere allmenngyldige regler og prinsipp for mennesker å følge. Fokuset er altså rettet mot å finne moralske prinsipp man skal følge, og handlingens moralske karakter blir bestem utifra hvorvidt den følger prinsippene uavhengig av konsekvensene handlingen får. Utfordringen som følger for pliktetikere blir da å skulle velge hvilke prinsipp og regler som er gjeldene. Det er på dette punktet ueniheter kan oppstå. En av de mest kjente pliktetikerene er Immanuel Kant, fra Tyskland. Hans kategoriske imperativ er et forsøk på formuleringer av slike universale moralske prinsipp. For å forstå grunnlaget for Kants kategoriske imperativ hjelper det å kjenne til hans syn på mennesket. Kant mente at alle mennesker har en iboende verdi. Alle mennesker har altså en verdi i seg selv, uavhenging av dets evne eller virke i verden, som man ikke kan sette en pris på. En viktig distinksjon mellom dyr og mennesker er, ifølge Kant, at mennesker er rasjonelle vesen som eier fornuft, noe dyr ikke gjør. Mennesket som et fornuftig vesen er i stand til å handle moralsk riktig ved hjelp av rasjonell tankegang. For Kant er det viktig at fornuften ikke blir krenket, og at ingen mennesker (som ifølge Kant, per definisjon er fornufts vesen) blir behandlet kun som et middel, men også som mål i seg selv. Kant utviklet tre formuleringer KR-104 1 Etikk Page 3 av 5
av det kategoriske imperativ. Disse tre er; universallovformuleringen, humanitetsformuleringen og autonomiformuleringen. Universallovformuleringen fokuserer på at man kun skal handle utifra en slik maksime som man vil at skal kunne bli allmenn lov. Humanitetsformuleringer vektlegger menneskets iboende verdi og forteller oss at man alltid skal handle slik at menneskeheten (alle enkeltindivid) blir mål i seg selv, og aldri kun et middel. Mens autonomiformuleringen presiserer menneskets rasjonalitet ved å fortelle at man alltid skal la menneskets frie vilje og fornuft ligge til grunn for moralsk lov. Den folkelige formuleringen på Kants kategoriske imperativ er "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg". I Norge kjenner de fleste til dette prinsippet fra vår kristne kulturarv. Nytteetikk, også kalt utilitarisme (stammer fra det engelske ordet 'utility'), er den mest utbredte etiske teorien innenfor konsekvensetikken. Fokuset er altså på konsekvensene av en handling. Handlingen i seg selv eller intensjonen bak har ikke moralsk betydning, ifølge nytteetikken. Det er summen av gode konsekvenser (ofte presisert som nytelse/velferd/lykke) som avgjør om en handling er moralsk. For at en handling skal være optimalt moralsk må summen av godt maksimeres og summen av vondt minimerers. Følger man denne tankegangen så blir det greit å bruke mennesker kun som middel dersom det fører til en maksimering av godt for alle berøret parter. Nytteetikk setter ikke enkeltindividets verdi særlig høyt. Her blir minioriteter og individer ofte ofret for flertallets beste dersom det blir konflikt mellom ulike interesser. Kant mener at nytteetikken dehumaniserer mennesket ettersom enkeltindividet ikke blir beskyttet mot urett. Ettersom alle berørte parter skal bli tatt hensyn til i vektleggingen av konsekvensene blir nyttetikkens utfordring å finne en løsning på hvordan man måler graden av det gode opp mot graden av det vonde. Noen mener for eksempel at vonde konsekvenser ofte veier tyngre enn gode konsekvenser. Det finnes to hovedretninger innenfor nytteetikken, disse kalled handlingsutilitarisme og regelutilitarisme. Bentham som representerte handlingsutilitarismen mente at man til en hver tid skal gjøre den handlingen som fører til mest mulig lykke/nytelse/velferd for alle berørte parter. Mens Mill og regleutilitarismen sier at man til en hver tid skal følge den handlingsregelen som fører til mest mulig lykke/nytelse/velferd for flest mulig folk. Regelutilitarismen fokuserer på mennesket som sosialt vesen. Ettersom mennesker lever i samfunn, vil det som er godt for samfunnet også være godt for enkeltindividet. Hvordan blir da anvendelsen av disse etiske teoriene? Hvilken rolle får menneskeverdet når teori blir til praksis? For å ta en litt forenklet eksempel; si at 100 mennesker ble underholdt og fikk glede av at et menneske ble torturert, ville da de 100 menneskenes nytelse eller det ene menneskets smerte veie tyngst? Følger man grunnregelen i nytteetikk ville man lett kunne argumentere for at det i dette eksempelet ble moralsk riktig å torturere dette mennesket, ettersom det fikk gode konsekvenser for 100 mennesker og vonde konsekvenser for kun ett menneske. Man kan altså komme frem til at torturering av mennesker kan være moralsk riktig. Poenget er at bruken av en slags mattematiske kalkyle for å vurdere hva som er moralsk riktig, ofte strider imot våre moralske intuisjoner, og oppleves dermed som kald og umennesklig. Tortur av mennesker virker som en umoralsk handling utifra handlingens egen natur. Saken blir noe mer komplisert om man for eksempel tenker seg at et mennesket holder på informasjon om et kidnappet barn som kan være avgjørende for overlevelsen til dette barnet. Dersom ikke-voldelige metoder mislykkes i å få tak i informasjonen, blir det da moralsk riktig å ty til tortur? Hvordan måler man isåfall smerten til den som utsettes KR-104 1 Etikk Page 4 av 5
for tortur opp imot smerten foreldre føler over savn for sitt barn? Og også så klart barnets smerte? Utilitarismen vil muligens konkludere med at det i denne situasjonen vil bli moralsk riktig dersom torturen fører til en lykkelig gjenforening mellom barn og foreldre. Men at handlingen blir umoralsk dersom barnet ikke ble reddet som konsekvens, og torturen dermed kun fikk vonde konsekvenser. Som nevnt tidligere vil ikke intensjonen bak handlingen ha noen innvirkning på handlingens moral, ifølge nytteetikken. Kants pliktetikk vil mest sansynligvis konkludere med at tortur, uansett konsekvens, er umoralsk. Jeg kommer frem til denne konklusjonen ved å bruk av måde universalformuleringen og humanitetsformuleringen til Kants kategoriske imperativ. Jeg tviler sterkt på at mennesker generelt ønsker at tortur skal være inkludert i en maksime som skal kunne bli allmenn lov. Og utifra Kants syn på menneskets iboende verdi er det iallefall avgjort at tortur er umoralsk. Da ville mennesket bli redusert til kun et middel og ikke et mål i seg selv. Kant mente at man aldri kan vite konsekvensene av ens handlinger, og man skal derfor ikke bygge moralen på dem. Denne kritikken av nytteetikken er noe svak ettersom man ofte kan tenke seg til hvilke konsekvenser handlingene våre får utifra tidligere erfaringer. Annen kritikk til nytteetikk veier tyngre. For eksempel at det kan være vanskelig å "måle" smerte opp imot glede, og at mest mulig lykke for flest mulig kan stride imot hva som virker rettferdig. Et rettferdighetsprinsipp blir totalt utelukket i nytteetikk. Mens pliktetikk gjerne kan bli kritisert for å legge for mye vekt på handlingen og intensjonen uten å i det hele tatt ta konsekvensene i betraktning. Si at tortur av et menneske, som hadde levd et umoralsk liv, kunne føre til overlevelse for en hel gruppe uskyldige barn som sto i fare for å død. Er det allikavell galt å torturere? Spiller ikke konsekvensene noen rolle i det hele tatt? Ifølge Kant gjør de ikke det, ettersom han holder fast ved at konsekvensene er uvisse. En annen kritikk av pliktetikken er at den har sine begrensninger i situasjoner der ulike hensyn og prinsipp kolliderer med hverandre. Et eksempel på en slik situasjon kan være problemstillinger omkring aktiv dødshjelp. Det å ta et menneskeliv vil ifølge Kant være umoralsk ettersom menneskets iboende verdi er unikt og ikke skal krenkes. Samtidig vektlegger Kant menneskets autonomi (selvstyre) og frie vilje. Om et menneske velger at det ikke ønsker å leve lenger, skal ikke det være opp til det menneske å ta det valget for seg selv? Her må tyngden av prinsippene veies opp imot hverandre. Man kan for eksempel argumenter for at et mennesket som ikke ønsker å leve lenger kanskje har mistet sin fornuft, og derfor ikke er i stand til å ta slike valg på egen hånd lenger. Da trenger dette individet at noen andre med fornuften i behold bestemmer individets beste (heteronomi). Men selv forstår jeg det slik at menneskeverdet Kants etikk (pliktetikken) står veldig høyt, og at det som regel vil veie tyngre enn andre prinsipp og moralske verdier. Mens menneskeverdet i nytteetikken går utifra hviken nytte mennesket har for hele samfunnet eller hele verden. Mennesket vil altså måles altså utifra sin nytteverdi. KR-104 1 Etikk Page 5 av 5