1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.
|
|
- Lena Johansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert som god. Kant utvikler to konsepter for å argumentere sin sak; den gode vilje og plikten. Denne oppgaven skal redegjøre for grunntrekkene til Kants moralfilosofi, samtidig som den skal se på sammenhengen mellom den gode vilje og plikten. Siden dette spørsmålet er direkte forbundet til Kants konsept om fornuften, stiller oppgaven det følgende spørsmålet; hvilken rolle har fornuften i Kants moralfilosofi? Kant var inspirert av den britiske filosofen David Hume, men han var uenige med han på en del punkter. Sentralt i kritikken var Hume sin teori om årsaksforklaringer ifølge Kant mistet mennesket sin frie vilje i Humes skrifter. Grunnleggingen til moralens metafysikk ble til stor grad skrevet for å redde menneskets frie vilje fra Humes naturalisme. Hovedforskjellen mellom dem er at Kant mener at Hume ikke forsto at vi mennesker har evnen til å starte årsaksforløp. Hvis vi ikke hadde hatt denne evnen, ville vi ikke hatt fri vilje, men siden vi besitter fri vilje må vi indirekte ha denne evnen, argumenterte Kant. Dette er et radikalt brudd hevdet at Hume tok feil samtidig som han erklærte at han hadde oppdaget noe nytt; måten å organisere menneskets frie vilje og menneskets moral i et teoretisk system. Den frie vilje og lykken: Kant hevder at alle rasjonelle aktører må per definisjon besitte fri vilje, og på grunn av det følger vi mennesker det han kaller, moralloven. Viktig i dette synet er at vi mennesker er autonome, vi har som nevnt evnen til å forandre verden. Dette gjør oss unike. Kant kaller menneske endelige fornuftsvesener på grunn av denne evnen. Vi mennesker lager en moralsk lov for å utnytte vår evne til fri vilje, men moralske lover kan variere fra individ til individ. Hvis så, hva kan bli ansett som moralsk riktig? Kant hevder i Grunnleggingen til moralens metafysikk at Det er umulig å tenke seg noe i verden, ja, til og med utenfor den, som uten innskrenkning kan anses for godt, annet enn en god vilje. 1 Hvorfor? Fordi andre evner man normalt oppfatter som bra, som rikdom, helse og mot et cetera kan bli brukt til å utføre onde handlinger. Kant skriver i Grunnlegging til moralens metafysikk at; uten en god viljes grunnsetninger kan disse egenskapene bli høyst onde, og en ondsinnet persons kaldblodige oppførsel gjør ham ikke bare langt farligere, men også 1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk,
2 umiddelbart mer avskyelig i våre øyne, enn om han hadde manglet denne egenskapen. 2 Dette gjør ting mer komplisert. Ingen egenskaper er per definisjon gode de er nøytrale ifølge Kant. Enda verre blir det når han innfører dialektikk i sitt teoretiske system. Alle mennesker har en ting felles; de må finne en personlig balanse mellom lykken og fornuften. Kant hevder at fornuften står over lykken, siden det er fornuften som gjør oss mennesker forskjellige fra de andre dyrene; Ideen om frihet må overordnes ideen om lykken i all vår gjerning. 3 På grunn av den naturlige dialektikken mellom fornuft og lykke så Kant det som sin oppgave å utvikle en moralfilosofi uavhengig av lykken (og som la vekt fornuften). Kant hevder at å oppnå lykke ikke er meningen med livet, siden fornuften indirekte fører til at lykken går tapt. Enklere sagt, jo mer fornuftig et menneske blir, jo større sjanse er det at lykken ender desto lenger bort [ ] fra den sanne tilfredshet. 4 På grunn av dette oppstår det et hat til fornuften. 5 Selv på grunn av dette hevder Kant at fornuften er det nærmeste man kommer til meningen med livet bare fornuften kan gi svar på de spørsmålene vi stiller oss. Kant skriver i Grunnleggingen til moralens metafysikk at; Det er denne hensikt, og ikke lykken, fornuften egentlig er bestemt for, og fordi denne hensikt er den øverste betingelse, må menneskets egeninteresse i stor utstrekning vike for den. 6 Forholdet mellom plikt, den gode vilje og fornuften: Den gode vilje blir definert ifølge det kategoriske imperativ. Det kategoriske imperativ er det motsatte av det hypotetiske imperativ. Mens det kategoriske imperative sier at du må gjøre noe, uansett omstendigheter, sier det det hypotetiske imperativer hvordan du burde oppføre deg i gitte omstendigheter. For å ta et eksempel, et kategorisk imperativ vil konkludere at hvis du vil være en god venn, må du behandle vennen din godt, et hypotetisk imperativ vil derimot konkludere med at burde. Men hva er den gode vilje? Hvordan kan et menneske oppnå det? Er det noe abstrakt? Kant argumenterer at; Den gode vilje er ikke god i kraft av sine virkninger eller hva den utretter, ikke i kraft av sin evne til å nå et eller annet formål den har satt seg, men utelukkende i kraft av sin vilje, det vil si i seg selv. Betraktet for seg må den uten sammenligning vurderes 2 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, Saugstad & Serck-Hanssen. Immanuel Kant, Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk,
3 høyere enn alt det som den kan utrette til fordel for en eller annen tilbøyelighet, ja om man vil, for summen av alle tilbøyeligheter. Selv om denne vilje på grunn av en ublid skjebne eller på grunn av sparsommelig utrustning fra en stemoderlig naturs side helt skulle mangle evnen til å sette sin hensikt gjennom 7 Kant definerer fornuften som god i seg selv. Fornuften er en praktisk evne i mennesket, det vil si en evne som skal ha innvirkning på viljen, og dens oppgave er ikke å frembringe det gode. 8 Fornuften er god i seg selv siden den ikke har en bestemt oppgave, på den basis må vi erkjenne a priori at den er det. Det er bare fornuften som kan tolke omverdenen og hjelpe menneske løse problemer. Det er på grunn av fornuftens særegne rolle at fornuften er det høyeste gode og utgjør betingelsen for alt annet. 9 For å si det på en litt enklere måte, ifølge Kant er fornuften kilden for alt godt i mennesket. Uten fornuft kunne ikke vi oppleve lykke, eller i det minste lykke i den forstand som vi opplever nå det finnes en unik form for menneskelykke. Hva mener Kant med ordet plikt? Vel, lett definert kan man si at en person består av Kants kriterier om god-skap hvis personen gjør noe på grunn av plikt og ikke tilbøyelighet. En plikt kan både være god og dårlig. Kant introduserte ideen om legalitet; en plikt kan være god, men oppfyller ikke kriteriet for god vilje, hvis personen følger de eksisterende lovene lagt ned av staten, men den er ikke god hvis plikten bryter statenslover. Kant peker på en motsigelse i Grunnleggingen til moralens metafysikk når han erklærer at; Derimot er det plikt å opprettholde sitt liv, og enhver har dessuten også en umiddelbar tilbøyelighet til å gjøre det. Men av den grunn har likevel ikke den engstelige omsorg de fleste mennesker viser for å bevare sitt liv, noen verdi, og maksimen for deres handlinger har intet moralsk innhold. De tar riktignok vare på sitt liv i overenstemmelse med plikten, men ikke av plikt. 10 Dette setter han i kontrast med en person, som anser sitt liv som håpløst, likevel utfører en god plikt. De utfører ikke plikten ut av sympati, de utfører plikten fordi de vet det er riktig. Grunnen til dette er enkelt, de siste nevnte utfører plikten fordi fornuften sier det, ikke følelsene. Kant konkluderer at hans maksime [har] en moralsk verdi. 11 I kontrast vil ikke handlingene til et menneske som deltar for den enkelte grunn bare for å spre glede rundt seg, og som fryder seg over å finne andre tilfreds som et resultat av hva de har gjort for dem bli 7 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk,
4 definert som moralsk gode. Ifølge Kant er plikt noe rasjonelt, fornuftsmessig. Å gjøre gode handlinger på grunn av sympati alene oppfyller deler av plikten, men ikke alt. For at en plikt skal være virkelig god, må personen vite at den er god, og gjøre den selv om han ikke vil. Å utføre en plikt når den går imot dine følelser er den høyeste form for godhet. Å gjøre noe for egen tilbøyelighet betyr ingenting, siden man gjør fordi man må gjøre det, eller har fristelser til å overtre det. En handlings moralske verdi er ikke basert på dens virkninger, men heller forestillingen om loven i seg selv, som riktignok bare er til stede i et fornuftig vesen. 12 Vi mennesker er unike siden vi har en fornuft som kan fortelle oss hva som er godt og hva som er dårlig det holder ikke å gjøre det, man må forstå det, hevder Kant. Å sikre sin egen lykke er plikt skriver Kant, men det er nærmest en umulig oppgave virker det som hvis man leser hans skrifter. Hvorfor? Fordi mennesker har en uvane med å velge den enkle løsningen. Det er til og med noen som bryter, eller har stor fristelse til å overtre pliktene. 13 Samtidig skriver han, enkelt og greit, at lykke er å oppnå det man vil. 14 Det er på grunn av dette synet at lykken, som et konsept, har fått en såpass liten rolle i Kants skrifter, hevder Julie Lund Hughes i artikkelen The Role of Happiness in Kant s Ethics. 15 Kant har et lignende syn på kjærligheten, men skriver at; For kjærlighet av tilbøyelighet kan ikke påbys, men det å gjøre godt av plikt, selv om slett ingen tilbøyelighet driver en til det, ja selv om en naturlig og uovervinnelig avsky står i veien, er en praktisk og ikke sanselig kjærlighet, som ligger i viljen og ikke i en følelsesmessig hang, i grunnsetninger for handling og ikke i bløthjertet deltagelse. Kun en slikt praktisk kjærlighet kan påbys. 16 All form for moralitet må være basert på det kategoriske imperativet. For å definere noe som godt, ifølge det kategoriske imperativ, må man ønske at sin egen maksime skal bli allmenn lov. 17 Meningen med det kategoriske imperativ er ikke å lage en universell lov, men heller å få mennesker til å oppføre seg som om det skulle ha hvert det altså, å finne ut gjennom fornuften om hva som ville ha skjedd hvis andre hadde oppført seg slik. Dette virker som en umulig oppgave i praksis for folk flest, som skyldes til stor grad at mennesker vil heller prøver å undra visse plikter og lover heller enn å følge en slik regel. Men Kant gjør klart at man ikke skal gjøre umulig handlinger om til lover; for eksempel, man skal ikke lage 12 Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Hughes. The Role of Happiness in Kant s Ethics, Hughes. The Role of Happiness in Kant s Ethics, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk,
5 en maksime at man ikke skal lyve til folk noe som ville ha hvert umulig men heller at man skal ikke lyve om det og det. Grunnen er at en slik maksime ville [ ] ødelegge seg selv straks den ble gjort til en allmenn lov. 18 Essensen i det kategoriske imperativ er Kan du også ville at din maksime skal bli en allmenn lov? 19 Ifølge Kant er maksimen bortkastet hvis man ikke selv tror den kan bli omgjort til en allmenn lov, er det synonymt med tilbøyelighet og et brudd med fornuften. Her er menneskets oppgave å vike fra tilbøyeligheten, og følge fornuften. Han argumenterer for at man ikke kan lage en allmenn lov om løgn eller et løfte siden de ville hvert umulig å holde, eller at det hadde hvert lite gunstig å følge slike allmenne lover. For eksempel, Kant skriver om mulighetene til å lage en allmenn lov som sier at det greit å lyve hvis man befinner seg i en vanskelig situasjon. Derimot, det hadde hvert umulig å erklære at man fulgte en slik allmenn lov, eller at man forventer at andre skal gjøre det, siden basisen for et løfte, ifølge Kant, ville forsvinne. Hvis at man vil at sine handlinger skal være moralske gode, ifølge Kant, trenger man bare å stille seg et spørsmål: Kan du også ville din maksime skal bli en allmenn lov?. 20 Hvis den ikke kan bli en universell, allmenn lov, er maksimen forkastelig. Dette skyldes ikke at maksimen kan skade deg eller andre, men at den ikke kan passe inn i en allmenn lovgiving. 21 Grunnen er at en slik allmenn lov gleder fornuften. Gleder som vi får fra tilbøyeligheter har ikke samme effekt med å glede fornuften opplever mennesker en sterkere form for lykke, ifølge Kant. Hvorfor det er slikt, er derimot uvisst, og Kant skriver at Grunnen til denne innser jeg riktignok ikke ennå (den kan filosofien undersøke) [ ]. 22 Kant skriver; Det finnes en fastsettelse av verdi som langt overgår den verdi våre tilbøyeligheter lovpriser; og det er nødvendigheten av mine handlinger ut fra ren aktelse for den praktiske lov som utgjør plikten, og som ethvert annet motiv må vike for, da den er betingelsen for en vilje som er god i seg selv, hvis verdi overgår alt. 23 Hvordan kan vi mennesker finne ut om noe er godt eller dårlig? Kant hevder at der noe man lærer gjennom praktisk erfaring, men at fornuften trengs for å oppføre seg godt. Uten fornuft ville ikke mennesket oppført seg godt, hevder han. Man blir ikke født god, man blir opplært til det, virker det som han sier. Det er denne opplæringen som mater fornuften gjennom de 18 Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk, Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk,
6 ervervede kunnskapene kan fornuften ta rasjonelle og gode avgjørelser. Altså, selv om man har ervervet kunnskapen om hva som er godt og ondt, betyr ikke at mennesket kommer til å følge dem. Uten fornuften kunne ikke mennesket sortere gjennom anarkiet som er kunnskap noe som gjør fornuften unik. Den gode vilje er alltid god, og en plikt kan være både god og dårlig, men det er et problem, å gjøre en god plikt ut av sympati kvalifiseres ikke som god vilje. Kant skiller seg fra de fleste filosofer fordi han hevder at mennesker ikke bare må følge lover, men skjønne dem også. Å følge en lov, som du enten ikke skjønner eller støtter, gjør handlingen bortkastet. For eksempel, hvis en kjøpmann hadde solgt varene sine for rimelig pris, ikke fordi han mente det var moralsk riktig, men heller fordi det var den beste måten å få flere kunder, er ikke handlingen god fordi han gjør det fordi han føler han må, ikke fordi han har lyst. Det er dette som er det sentrale dilemmaet i Grunnleggingen til moralens metafysikk. Sammenhengen mellom den gode vilje og plikt er da at du kan ikke oppnå god vilje med en plikt uten fornuft. Fornuften blir da fellesnevneren for de to konseptene, og setter forholdet i en teoretisk struktur. Fornuften er kjernen til Kants moralfilosofi. Det er ved hjelp av hans syn på fornuften at han differensier med hva som er godt og hva som er dårlig. Fornuftens strake motsetning, ifølge Kant, er tilbøyeligheter. Kant skrev Grunnleggingen til moralens metafysikk som et motsvar til dem som gikk imot plikten, og som søkte rask lykke. Disse menneskene fulgte deres tilbøyeligheter, og kjempet imot plikten. De kritiserte fornuften og drev med en naturlig dialektikk rettet mot plikten og pliktens strenge lover. 24 Disse menneskene prøvde å så tvil blant folk om fornuftens eminens. Disse menneskene prøvde å frarøve fornuften sin eminente rolle og gi den til tilbøyeligheten en forferdelig feil ifølge Kant. Kant går imot spekulasjon, og hevder at praktisk filosofi er den eneste rasjonelle måten å sikre at mennesker vil følge de riktige moralske prinsippene. Den praktiske filosofien, i kontrast med den spekulative, hevder Kant, klarer å opprettholde en naturlig blanding mellom menneskets tilbøyeligheter og vår fornuft. Konklusjon: Hvilken rolle hadde fornuften i Kants moralfilosofi? Den var pre-eminent. Fornuften symboliserer i Kants skrifter alt det gode i mennesket; det er den som gjør oss forskjellig fra de andre dyrene, hevdet Kant. Det er bare fornuften som kan lede mennesket på den riktige veien; fornuften gir oss evnen til å oppnå en avansert form for lykke. Samtidig er det bare fornuften som kan gjøre våre handlinger gode uten innskrenking det han kaller den gode 24 Kant. Grunnleggingen til moralens metafysikk,
7 vilje. Den gode vilje kan bli oppnådd gjennom den kategoriske imperativ det vil si, gjennom fornuften. Kant kritiserer det han kaller tilbøyeligheter fornuftens rake motsetning og hevder at den kan bare gi kortsiktig glede, men ikke en langvarig eller solid en. Fornuften er senteret i Kants moralfilosofi hans teori henger på hans tolkning av fornuften. Men er ikke dette litt dumdristig? Kants mål med moralfilosofien var å redde menneskets frie vilje fra David Humes naturalisme; at mennesker bare var et ledd i en årsak og virkning. Hovedforskjellen mellom dem er at Kant hevder at mennesker er autonome vesener, og dette blir bevist med at vi kan starte årsaks hendelser at vi er virkningen. Fornuften er selve grunnlaget til alt godt ifølge Kant. Det er gjennom den vi er sikret å gjøre gode handlinger. Fornuften er unik hevder Kant, og Grunnleggingen til moralens metafysikk er til stor grad skrevet for å beskytte, og å styrke fornuftens status. Hva ville vi hvert uten fornuften? Dyr, hevder Kant. Litteraturliste: Kant, Immanuel. Grunnlegging til moralens metafysikk i Exphil I: Filosofi- og vitenskapshistorie, redigert av Pedersen, Arild. Sider: Oslo: Institutt for filosofi-, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitet i Oslo, Hughes, Julie Lund. The Role of Happiness in Kant s Ethics. Aporia Vol. 14, No. 1 (2004). Sider: Saugstad, Jens & Serck-Hanssen, Camilla. Immanuel Kant i Exphil I: Filosofi- og vitenskapshistorie, redigert av Pedersen, Arild. Sider: Oslo: Institutt for filosofi-, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitet i Oslo,
Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerKants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide
Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)
DetaljerEXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO
EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
Detaljer19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:
Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var
DetaljerIkke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
DetaljerFEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI
FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI ELIN SVENNEBY FORELESER UT FRA MARILYN FRIEDMANS ARTIKKEL November 2010 Artikkelen er plassert i DEL 1 Metaetikk A: Feministisk etikk B: Moralsk autonomi C:
DetaljerAnarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?
Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerBREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..
BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerSULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY
ERLAND KIØSTERUD SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY FORLAGET OKTOBER 2016 INNHOLD Innledning Det skyldløse dyret i meg Den hjemløse kroppen Ikke mitt fellesskap Stillhetens fortelling stillheten i fortellingen
DetaljerSTIKKORD TIL FORELESNINGER OM KANT (1724-1804)
STIKKORD TIL FORELESNINGER OM KANT (1724-1804) 1. Innledning (a) Kants grunnleggende spørsmål Ifølge ei tolking var Kant sitt grunnleggende spørsmål i filosofien ikke ulikt det til Descartes: Mennesket
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerRené Descartes
René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerHumanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal
Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de
DetaljerTekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk
Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for
DetaljerVelg å bli FORVANDLET
F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerEtisk teori (Moralfilosofi)
Etisk teori (Moralfilosofi) I dag Normativ etikk: (av normer) Pliktetikk (Kant) Dygdsetikk (Aristoteles) Konsekvensetikk (Utilitarianisme) John Stuart Mill Sinnelagsetikk Kirsten Ribu 2007 HiO 2 Anvendt
DetaljerSemesteroppgave i Examen philosophicum
Semesteroppgave i Examen philosophicum Universitetet i Oslo, vår 2014 Oppgave: Forklar hva en deontologisk etikk er ved hjelp av begrepene om «det rette» og «det gode». Bruk Fried til å diskutere om deontologien
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerAnalysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerI de to følgende versene forklarer han samme forhold nærmere, og gjentar da nesten ordrett det han tidligere sa i v. 15 og 17.
Rom 7, 18 18: For jeg vet at i meg, det vil si, i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode, finner jeg ikke kraft til i meg selv. For jeg vet. Det Paulus her sier
DetaljerObligatorisk oppgave FI1105
Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene
DetaljerAMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs
AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerKan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.
Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte
DetaljerTror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
DetaljerÅ gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
DetaljerJanuar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10
Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye
DetaljerEXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av
EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør
Detaljer7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!
7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerPRØVE EX Examen philosophicum EX-100. Skriftlig eksamen : : : :57.
KANDIDAT 3441 PRØVE EX-100 1 Examen philosophicum Emnekode EX-100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 07:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 08.01.2017 23:00 PDF opprettet 10.10.2017
DetaljerFullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1
Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
Detaljer21. april, 2015 av Asbjørn Berland
Hvordan kritisere? 21. april, 2015 av Asbjørn Berland Vi skal nå se på hvordan vi på en bibelsk måte kan kritisere. Kritikk er et ord som ofte har veldig negativ klang, men i Bibelen blir ord som «tilrettevisning»
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerHume (sms-versjonen)
Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:
DetaljerTANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerNår dyr lider //]]]]> // ]]>
Når dyr lider ]]]]> ]]> Forrige uke satt mange med en klump i halsen og så på videoklipp fra norske pelsdyrfarmer. Det er tungt å møte blikkene til mink og rev med avspiste ører og åpne sår i trange og
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
Detaljer[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]
Velferdisme Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for utilitarismens og andre velferdismers tilnærminger til rettferdig fordeling. Jeg vil også komme med en kritisk diskusjon av disse tilnærmingene. Det
DetaljerVelvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING
Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet finner at Universitetet i X ikke handlet i strid med arbeidsmiljøloven 13-1, jf 13-2.
NOTAT Til: Fra: Anne Jorun Ballangrud Dok. ref. Dato: 07/2027-21/SF-460//AJB 21.11.2008 Webversjon av uttalelse - sak om diskriminering på grunn av seksuell orientering ved professoropprykk Likestillings-
DetaljerJakten på den gode ektefelle Ords.31, «En dyktig kone hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt.»
«En dyktig kone hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt.» Ønsket om å være to! Gen.2,18: Så sa Gud Herren: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert
EX-100 1 Examen philosophicum Kandidat-ID: 1140 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-100 07/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-100 07/12-2015 Filosofihistorie Skriveoppgave Manuell
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerInnhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG
- V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerJoh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet:
Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden 2019 Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerS I P P. Spørreskjema om Personlighet
S I P P Spørreskjema om Personlighet Navn Dato: / - Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118): Copyright: Roel Verheul, Viersprong Institute for Studies on Personality Disorders, The Netherlands,
DetaljerVi snakker om: god mat, godt vær, god nyhet, god tid. «Han gjorde en god jobb» «Det er et godt stykke herfra
Vi snakker om: god mat, godt vær, god nyhet, god tid Vi sier: eller eller «God dag» «Han gjorde en god jobb» «Det er et godt stykke herfra Gud sier at det gode liv er et liv fylt med godhet at man
Detaljerromantikken ( i Europa)
romantikken 1830-50 (1770-1830 i Europa) To «typer» romantikk Universalromantikk Nasjonalromantikk Fire stikkord om romantikken 1. «Det guddommelige»/ «verdens-altet» 2. Følelser Viktigste følelse: lengsel.
DetaljerDEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerDen Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus
Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Dette er en del av MIN virkelighet slik den fortoner seg nå. Jeg er på tilbudssiden, og ønsker deg velkommen til å rusle rundt i disse tankene og refleksjonene,
DetaljerFra. Offer. til. Ansvarlig
Fra Offer til Ansvarlig Lav frekvens Offerets negative side er opplagt: hun skylder på andre, synes synd på seg selv og ser ikke at hun har makt til å endre situasjonen. Hvis hun velger å fortsette å være
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerArbeidsliv og integrering - Hva sier forskningen? Jon Rogstad Fafo
Arbeidsliv og integrering - Hva sier forskningen? Jon Rogstad Fafo Twitter: @rogstadjon Utgangspunkt Integrasjon = deltakelse - fravær av å gå på trygd Egalitet er en kjerneverdi i Norge Retten til likhet
DetaljerHvor fri er egentlig viljen?
Hvor fri er egentlig viljen? Bendik Baasland 11.05.2016 Ulike vitenskapelige antydninger til determinisme (Fysikk, nevrologi, filosofi) Teologiske antydningertil determinisme (Martin Luther) Teologisk-filosofisk
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerBegrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de
Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Vi har alle overbevisninger. Overbevisninger er våre egne sannheter. Det er tanker, synspunkter,
DetaljerNotat om ungdommers holdninger til svart arbeid
Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerAv Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder
Kunnskapens kilder // //]]]]> // ]]> ESSAY: Kan vi virkelig oppnå kunnskap om verden ut ifra fornuften alene? Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder David Chalmers,
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerDavid Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011
David Hume (1711 1776) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 Historisk kontekst David Hume er en skotsk filosof (og historiker) som levde 1711 1776, med base i Edinburgh. Historisk sett, gjør man ofte et skille
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerElin Mæhle Psykologspesialist
I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg
Detaljergylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
DetaljerHelge Svare: Kunsten å stille spørsmål. Blindern 7 februar 2019
Helge Svare: Kunsten å stille spørsmål Blindern 7 februar 2019 Helge Svare Filosofisk doktorgrad om Immanuel Kant Ex-phil lærer Ansatt som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet OsloMet Forsker bl.a.
DetaljerSamtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd
Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Ei gang for lenge siden dreiv jeg etikkundervisning for soldater. Da prøvde jeg å få til en dialog med soldatene. Jeg ville
Detaljer