ZACCO SNARVEI TIL IMMATERIALRETT

ZACCO SNARVEI TIL IMMATERIALRETT patent / varemerke / domenenavn design / foretaksnavn / opphavsrett

av og til hører vi folk snakker om verdenspatent, og av og til ser vi det også skrevet. en del mennesker snakker om at de har tatt ut et patent på et varemerke. andre lurer på om det er mulig å få en varemerkeregistrering på en duft eller en lyd. noen snakker lett og ledig om at de har vært i kontakt med epo, the european patent office (det europeiske patentverket) i münchen. immaterialrett er en jungel av lover og begrep for den som ikke jobber med dette rettsområdet til daglig. det er vanskelig også for de som er relativt innvidde å holde seg à jour med alle uttrykk og forkortelser som preger bransjen. hva står epo for? og ohim? hvem er denne fagmannen som alle patentfolk snakker om? forhåpentligvis vil Zacco snarvei til immaterialrett hjelpe deg til å få en klar forståelse av disse begrepene. i avsnittet Begrepsoversikt fra a til Å forklares kortfattet visse begrep og forkortelser som er relatert til myndigheter, konvensjoner etc. som ofte er nevnt i vår verden, idéenes verden. Lengst bak finnes det en liste over myndigheter, organisasjoner og foreninger som det kan være en fordel å kjenne til hvis man trenger å vite mer om patenter, varemerker, etc. noen fakta som ikke kan betviles er følgende: det er ingenting som heter et verdenspatent. det er heller ikke mulig å ta ut et patent på et varemerke oppfinnelser patentbeskyttes og varemerker registreres. Både dufter og lyder kan være gjenstand for en varemerkeregistrering; lokketonene til hjem-is er et velkjent eksempel på dette. og epo står for european patent office og det er helt riktig at det ligger i münchen. vennligst slå opp snarvei til immaterialrett på www.zacco.com. vi håper du vil finne at den letter og forenkler ting for deg, og kanskje vil den bli et verktøy i ditt daglige arbeid. september 2012 eva Cohen informasjonssjef eva.cohen@zacco.com 2012 Zacco sweden ab

Patent et tillatt monopol INNHOLDSFORTEGNELSE Patent et tillatt monopol 5 Varemerke en evig enerett 9 Domenenavn 12 Design for utseendets skyld 14 Selskapsrett 16 Opphavsrett vern uten registrering 17 Begrepsoversikt fra A til Å 18 Lover som regulerer immaterialrett 24 Nyttige hjemmesider og telefonnumre 25 Vil du vite mer? 27 Patent Et patent* er en lovlig rett til å hindre andre fra å tilvirke, importere, lisensiere, anvende og selge et produkt eller utnytte en fremgangsmåte i ett eller flere land. Som motytelse for den eneretten må oppfinneren offentliggjøre sin oppfinnelse. Patentsøknaden offentliggjøres derfor 18 måneder etter innleveringen. Hvis et patent innvilges i flere land innebærer det at man i disse landene har rett til å hindre andre fra å utnytte oppfinnelsen kommersielt. Den som kopierer produktet eller fremgangsmåten gjør inngrep i patentet. Patentinnehaveren har nemlig et tillatt monopol så lenge patentet er i kraft. Et patents varighet/ hvor lenge er et patent gyldig? Et patent innvilges normalt for en periode av 20 år. Under visse omstendigheter kan man få supplerende beskyttelse for opp til fem år for registrerte legemidler og plantevernmidler med Supplementary Protection Certificate (SPC). For at patentet skal være gyldig og innehaveren dermed skal ha enerett i de landene hvor oppfinnelsen er beskyttet, må patentinnehaveren betale såkalte årsavgifter til myndighetene i disse landene. Når et patent faller, enten på grunn av at patentinnehaveren selv lar det falle eller at den 20-årige beskyttelsesperiode er utløpt, kan oppfinnelsen brukes fritt av alle interesserte. Patenterbarhetskriteriene Patenterbarhetskriteriene, dvs. kravene som må oppfylles for at et produkt eller en fremgangsmåte kan patenteres er: at det/den er nytt/ny (nyhet) at det/den har oppfinnelseshøyde, hvilket betyr at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra hva som var kjent fra før at det/den skal kunne anvendes industrielt. * alle begrepene i røde bokstaver finnes også i Begrepsoversikt fra A til Å på side 16 fl. Patentets omfang Et patent gir altså innehaveren en monopolstilling, dvs. en enerett til å utnytte oppfinnelsen i nærings- og driftsøyemed. Patentets omfang er avgjørende for hva som eneretten omfatter, og det er helt vesentlig at ordlyden i patentet 4 5

beskriver omfanget på en korrekt og tilstrekkelig måte. Omfanget, eller nærmere bestemt beskyttelsesomfanget, defineres i en patentsøknad gjennom patentkrav. Søknadsprosessen Patentstyret En patentsøknad som gjelder for Norge innleveres til Patentstyret (Styret for det industrielle rettsvern) eller til Det europeiske patentverket (EPO). Søknaden granskes med hensyn til formaliteter, og med hensyn til patenterbarhetskriteriene. Er oppfinnelsen patenterbar godkjennes søknaden til meddelelse av patent og offentliggjøres. I Norge skjer offentliggjøringen i Norsk Patenttidende. Deretter er det mulig for tredjepart, eksempelvis konkurrenter, å inngi en innsigelse innen en periode på ni måneder. Et patent som innvilges i Norge gjelder kun innenfor Norges grenser. Et patent som innvilges i EPO gjøres gjeldende i utpekte EPO medlemsland. Prioritet For at en norsk oppfinnelse skal kunne beskyttes nasjonalt også i andre land må patentsøknaden innleveres i det aktuelle land innen 12 måneder fra søknadsdatoen i Norge og da kreves det såkalt prioritet fra den norske søknaden. Den utenlandske søknadens nyhet regnes da fra samme dato som det gjelder for den norske søknaden, altså den norske søknadsdatoen, og denne datoen kallas søknadens prioritetsdato. En søknad kan, dersom oppfinnelsen ikke er offentliggjort, innleveres i andre land etter 12 måneder, men innen 18 måneder, og da uten såkalt prioritet. EPO Istedenfor å innlevere nasjonale søknader i flere europeiske land kan man innlevere patentsøknad i henhold til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) til Det europeiske patentverket (EPO) enten direkte eller via Patentstyret i Norge. Dette er en forenklet og allerede ved 3 4 søknadsland billigere måte å gå frem på. Søknaden granskes og meddeles av EPO sentralt. Et patent som blir innvilget i EPO kan gjøres gjeldende i utpekte EPO medlemsland. EPOs hovedkontor ligger i München. I dag arbeider ca. 4.000 mennesker hos EPO med å granske søknader og innvilge patenter. EPO har kontor også i Haag, Berlin og Wien. PCT En sentralisert forundersøkelse og patenterbarhetsvurdering kan skje gjennom den internasjonale samarbeidskonvensjonen, Patent Cooperation Treaty (PCT), som over 100 land har sluttet seg til. Forundersøkelse For at man ikke skal gjøre inngrep i en annens patentrettigheter eller for å forsikre seg om at oppfinnelsen man har gjort ikke allerede er kjent, kan man be om en forundersøkelse som gir opplysninger om teknikkens stand i det aktuelle fagområdet på tidspunktet for undersøkelsen. En forundersøkelse er også til stor hjelp ved utarbeidelse av en patentsøknad. Fagmannen Man snakker i patentsammenheng om den såkalte gjennomsnittsfagmannen. Denne fagmannen representerer den kunnskapen som en fagmann med gjennomsnittlig kompetanse i det aktuelle området som oppfinnelsen tilhører, kan forventes å besitte. Hvis det vurderes som nærliggende for fagmannen å kombinere informasjon A med informasjon B og dermed komme frem til oppfinnelsen som søknaden omhandler, ansees oppfinnelseshøyde generelt å mangle. Oppfinnelsen skiller seg altså ikke vesentlig fra hva som hittil var kjent, hvilket som tidligere nevnt er et krav for patenterbarhet. Det kan med andre ord konstateres at det ville være nærliggende for gjennomsnittsfagmannen å komme frem til oppfinnelsen på bakgrunn av den kunnskapen og kompetanse han/hun ansees å besitte. Inngrep Har man ikke sjekket om et visst produkt eller en viss fremgangsmåte allerede er beskyttet ved patent risikerer man å gjøre inngrep i en annens rettigheter hvis man selv begynner å tilvirke, selge eller anvende produktet eller fremgangsmåten. Dette kan bli meget kostbart ettersom man kan saksøkes for inngrep i andres patentrettigheter, noe som er grunnen til at en forundersøkelse bør utføres. Ved forundersøkelse kan man få vite om hva som er patentsøkt, hvem som eier rettighetene og i hvilke land rettighetene gjelder. Årsavgifter Årsavgifter er de årlige avgiftene som skal betales for at et patent skal opprettholdes. Hvis årsavgiftene ikke betales opphører rettighetene. EQE-Eksamen/ European Patent Attorney Har man bestått den europeiske patenteksamen, den såkalte EQE-eksamen, blir man European Patent Attorney og bemyndiget til å representere søkeren, innlevere og behandle europeiske patentsøknader. 6 7

Parallellimport Lovlig parallellimport finner sted når et foretak fra ett land lovlig importerer et produkt og selger det i importlandet hvor produktet er beskyttet. Problemet som ofte oppstår i forbindelse med parallellimport er spørsmålet om hvorvidt rettighetsinnehaveren i importlandet har mulighet til å stanse andres import av deres originalvarer. Ulovlig parallellimport finner sted når et foretak lovlig kjøper et produkt i et land utenfor EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) og selger det innenfor EØS uten rettighetsinnehaverens samtykke. Lovgiving De nasjonale patentlover, Patent Cooperation Treaty (PCT) og Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) er noen av de lovene og konvensjonene som regulerer søknadsprosedyrer for patentbeskyttelse. Hva gjør et patentbyrå? Et patentbyrå representerer bedrifter og individer i spørsmål knyttet til patent-, varemerke- og designbeskyttelse og bistår med forundersøkelser, utforming av patentsøknader, design- og varemerkeregistrering. Patentbyrå har heldekkende kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og tidsfrister innen immaterialrett, etc. Patentbyrå hjelper også til med utforming av overordnet immaterialrett strategi, og forsvar av disse. Varemerke en evig enerett Hva er og? TM står for trademark og anvendes som regel for et vare merke som er tatt i bruk, men som ennå ikke er registrert. Et registrert varemerke kan og bør merkes med symbolet som viser at innehaveren av varemerket eier rettighetene til det. Forskjellige typer varemerker Et varemerke kan bestå av ett eller flere ord, av en figur eller en kombinasjon av disse. Et varemerke kan også være det såkalte vareutstyret, dvs. en særpreget emballasjeutforming (eksempelvis den berømte Coca Cola flasken). Men også slagord er registrerbare og likeså til og med lyder og dufter iblant. Hvem har ikke hørt om den velkjente og nå også registrerte bjelleklangen til isprodusenten Hjem-Is? Gode varemerker Et godt varemerke er unikt og forskjellig fra konkurrentenes kjennetegn. Det er ikke være beskrivende for tjenesten eller produktet, det skal være lett å huske og fortrinnsvis lett å uttale, også internasjonalt. Krav til registrerbare varemerker Et varemerke må ha særpreg og kunne gjengis grafisk for å kunne registreres. Et varemerke må heller ikke være forvekselbart med annens eldre kjennetegn. Søknadsprosessen Patentstyret I Norge stiftes varemerkerett ved registrering eller gjennom innarbeidelse her i landet. Vern gjennom registrering oppnås ved at Patentstyret godkjenner merket for registrering og innfører merket i Varemerkeregisteret. Et varemerke som er registrert i Norge gir innehaveren rett til å forby andre fra å bruke merket nasjonalt. Søknaden er rettet mot de produktene og/eller tjenestene som varemerket skal gjelde for. Man registrerer varemerket for bestemte varer eller tjenester innenfor én eller flere av de eksisterende 34 vareklasser og 11 tjenesteklasser. Hvis det ikke foreligger noen registreringshindre, 8 9

for eksempel i form av identiske eller lignende registreringer for lignende varer og tjenester som omfattes av søknaden, registreres varemerket. EU-varemerket og Madridprotokollen Vil man beskytte sitt varemerke i utlandet, må merket registreres i hvert land hvor man ønsker å få eneretten til merket. For beskyttelse i Europa er det mulig å dekke hele EU ved å innlevere en søknad for en EU-varemerkeregistrering. Man kan også via Madridprotokollsystemet (se nedenfor) søke om en internasjonal registrering og gjennom den få beskyttelse i Europa og mange andre land i hele verden. Hvis søknaden innleveres innen seks måneder etter den opprinnelige søknaden, kan beskyttelse fås fra innleveringsdatoen til den første søknaden (den såkalte prioritetsdagen). Madridprotokollen Registreringer i henhold til Madridprotokollen innebærer at man, via en enkel søknad hos WIPO i Genève, kan få en bunt med nasjonale søknader som omfatter enkelte land både innenfor og utenfor Europa. En slik søknad i henhold til Madridprotokollen baseres enten på en registrering eller søknad i Norge eller hos OHIM. OHIM i Alicante OHIM star for Office for Harmonization in the Internal Market og er den myndigheten som registrerer EU-varemerker. Myndigheten ligger i Alicante i Spania. Er man en godkjent europeisk varemerkefullmektig (den såkalte OHIM-Attorney ), kan man innlevere søknader direkte til myndigheten. Norge står utenfor EU og en søknad til OHIM om EU-varemerke må derfor innleveres med bistand fra en OHIM-Attorney i et EU-land, for eksempel Sverige eller Danmark. for betydelige beløp og disse ikke har kunnet knyttes til aktiva som fremgår av regnskapet, har de aktuelle summene blitt relatert til brand equity. Store summer er blitt betalt for verdiene som ligger i sterke varemerker. For at varemerkene skal være verdt sin vekt i gull, er det normalt en fordel at de er registrert og at de er juridisk sterke. Inngrep Har man ikke sjekket om et navn, en figur eller et symbol er registrert som varemerke, risikerer man å gjøre inngrep i en annens rettigheter hvis man selv tar merket eller et lignende merke i bruk. Det kan være meget kostbart fordi man kan bli saksøkt dersom man begår inngrep i en annens rettighet, og derfor er en forundersøkelse verdt å utføre. Ved å gjøre dette, får man opplysninger om merket som man vurderer å ta i bruk, er registrert, hvem som innehar eneretten til det og i hvilke land og klasser det gjelder. Piratkopiering Når noen ulovlig kopierer andres varemerker, omtales dette som piratkopiering eller counterfeiting. Produksjon og omsetning av piratkopier er et utbredt fenomen spesielt i land hvor lovgivningen som regulerer immaterielle rettigheter (patenter, varemerker, design) ikke er så veldig utviklet. I dag er lovgivningen i industrilandene som regel meget tydelig på dette området, noe som gjør det mulig å gå til verks mot piratkopiering. Lovgivning Lover som regulerer markedsføringspraksis, herunder retten til navn og bilder i reklamer og foretaksnavneloven er nært knyttet varemerkeloven. Gyldighetstid Et varemerke kan opprettholdes i ubegrenset tid. Fornyelse skjer ved at en avgift betales hvert tiende år. Et varemerke kan således sies å være en evigvarende enerett. I de fleste land kreves det imidlertid også at et varemerke skal brukes. I Norge er det slik at dersom et varemerke ikke har vært i bruk på 5 år, kan registreringen oppheves etter krav fremsatt av en tredjepart. Brand equity (merkevareverdi) I dag hører man mer og mer om brand equity (merkevareverdi),som angår verdien som knytter seg til et varemerke. Når bedrifter i den senere tid er blitt ervervet 10 11

Domenenavn For de fleste er det å markedsføre seg via internettet helt vesentlig i dag. Velvalgte domenenavn inngår nå i enda større grad i en godt sammensatt portefølje av immaterielle rettigheter sammen med varemerker, patenter og design. Bedriftenes økte behov for domenenavn både for kommunikasjon, markedsføring og som en del av varemerkebeskyttelse, krever bedre kontroll og oversikt. Dette gjelder ikke minst internasjonale virksomheter og datterselskap i utlandet. Gyldighetstid Domenenavn registreres under det aktuelle toppdomenet og er gyldig for en bestemt tid. Det vanligste er at domenenavn fornyes årlig, men det forekommer også lengre perioder, helt opp til 10 år. Hva er et domenenavn? For de fleste bedrifter er domenenavn som regel identisk med eller sterkt knyttet til selskapets kjennetegn, som varemerke eller foretaksnavn. Domenenavn brukes oftest for å kommunisere via internett i form av websider og e-post. Et domenenavn er en kombinasjon av bokstaver som registreres under et bestemt toppdomene som man får retten til å bestemme internett-trafikk for, slik som web og e-post f.eks. zacco.no. zacco er domenenavnet (også betegnet andrenivådomene) og no er toppdomene. TOPPDOMENER Det finnes to typer toppdomener. Den ene typen benevnes det generiske toppdomene (gtld). Eksempler på gtld inkluderer.com,.net,.org,.info og.biz. Det som kjennetegner disse er at de er regulert av det samme regelverket (UDRP) som var utarbeidet spesielt for dem. UDRP spesifiserer blant annet under hvilke omstendigheter man kan gjenvinne stjålne domenenavn fra en domenenavnpirat. Den andre typen toppdomene er den landsspesifikke (cctld). Eksempler på cctld inkluderer.no,.se og.it. Det finnes i prinsipp et toppdomene for hvert land i verden. De reglene og lovene som regulerer domenenavn under hvert toppdomene, varierer derfor en god del. Noen toppdomener har sluttet seg fullt ut til UDRP, f.eks..nu. I Norge har vi et eget regelverk for.no som er fastsatt og håndheves av Norid (Norsk Registreringstjeneste for Internett Domenenavn). Dette regelverket gjør det mulig å gjenvinne domenenavn fra domenenavnpiraten. Tilsvarende regelverk finnes i Sverige, mens i Finland reguleres toppdomener av den ordinære lovgivningen. DNS Systemet som kopler domenenavn til internett og nærmere angitt de enkelte datamaskiner/servere hvor webside og e-postkontoer lagres, kalles DNS. Serverne som fungerer som rutere og dirigerer internett-trafikk, benevnes også DNSer eller navnservere. Som regel angis minst to navnservere for hvert domenenavn for å sikre at driften vil fungere hvis en av dem svikter. Søknadsprosedyre I dag finnes det ca. 250 toppdomener (gtld) på internett med utgangspunkt i hele verden. Det er store forskjeller i regler og prosedyrer. Hvert toppdomene beskyttes av en organisasjon som er kommersiell, ideell eller statlig. Det er utrolig viktig at man ved registrering av domenenavn utarbeider en strategi og policy for hvordan domenenavnene skal registreres. På den måten får man en domenenavnportefølje som fungerer langsiktig og er under kontroll både administrativt og teknisk. Ved registrering utfører Zacco en kvalitetssikring og leverer dermed en langsiktig holdbar domenenavnportefølje. 12 13

Design for utseendets skyld En design er en form for beskyttelse som kan oppnås for produkter med en ny og særegen utforming. Det er mulig å beskytte alle slags produkter, uansett om de skal brukes eller om de kun skal være til pynt. Design kan med fordel brukes for å utfylle beskyttelsen av produkter som er gjenstand for patentbeskyttelse. I dag brukes som oftest benevnelsen design istedenfor mønster. Bruksmønster/Bruksmodell Bruksmønster er en form for forenklet patentbeskyttelse som er tilgjengelig i mange land, men ikke i Norge. Beskyttelsestiden er vanligvis kortere enn for patenter, og søknader for bruksmodeller nyhetsgranskes normalt ikke. På tysk heter dette Gebrauchsmuster og på engelsk Utility Model. Lovgivning Designloven (loven om beskyttelse av design) og forskrift til designloven. Gyldighet/beskyttelsestid En designregistrering gjelder i opptil 25 år, dvs en registrert design kan fornyes inntil fire ganger à femårs periode ved å betale avgift. Beskyttelsestiden er 25 år i alle EU-land. Krav til designregistrering For å oppnå designregistrering er det et krav at en design skal være ny og ha individuell karakter. Den skal altså ikke har vært vist tidligere og må gi en informert bruker inntrykk av at den skiller seg fra tidligere design. Det finnes imidlertid visse unntak fra nyhetskravet i noen land, for eksempel i Norge kan en design være fremvist i inntil 12 måneder før innlevering av en designregistrering. Søknadsprosedyren En søknad for designregistrering innleveres til Patentstyret. Kun formelle krav blir gjennomgått av Patentstyret. Dvs. ingen granskning med hensyn til nyhet og særpreg utføres, hvilket innebærer at søkeren og hans konkurrenter selv må undersøke tidligere registreringer og de må selv bedømme hvorvidt kravene til designregistrering er oppfylt. Dette kan gjøres med en forundersøkelse. Hvis søknaden oppfyller de formelle krav, registreres den og kunngjøres for bruk i Norsk Designtidende som er tilgjengelig på Patentstyrets hjemmesider. Internasjonal beskyttelse Siden 1. april 2003 har det vært mulig å oppnå beskyttelse for sin design innen hele den Europeiske Unionen gjennom én enkelt søknad. Kravene som stilles for å få en gyldig registrering, er mer eller mindre de samme som for en nasjonal norsk registrering. 14 15

Foretaksnavn Med foretaksnavn menes det offisielle navnet på en nærings drivende juridisk person eller kjennetegnet for et enkeltpersonforetak. Gjennom registrering av næringsvirksomhet (allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, kommandittselskap eller selvstendige næringsdrivende) får selskapet vern for sitt foretaksnavn. Foretaksnavn som oppfyller særpregskravet i varemerkeloven, har vern mot liknende foretaksnavn og liknende eller identiske varemerker.foretaksnavn som ikke oppfyller varemerkelovens krav til særpreg, har bare beskyttelse mot registrering eller ibruktakelse av identiske foretaksnavn. Foretaksnavn ikke varemerke Et registrert foretaksnavn gir innehaveren rett til å bruke navnet på alle sine produkter, men det skal brukes i sin helhet, noe som av og til kan være upraktisk eller ikke tilrådelig. Ofte behøver derfor et registrert foretaksnavn å suppleres med en eller flere varemerkeregistreringer som gjelder for de produktene og tjenestene som man jobber med. Gyldighet/Beskyttelsestid Et registrert foretaksnavn er gyldig så lenge selskapet/ virksomheten er i drift. Søknadsprosedyre Et foretaksnavn registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund som skal vurdere om det søkte fore taks n avnet er identisk med tidligere foretaksnavn. Foretaks registeret kontrollerer også om foretaksnavnet inneholder minst tre bokstaver, ikke er villedende, ikke lovstridig og at det inneholder korrekt foretaksbetegnelse. Opphavsrett vern uten registrering Opphavsrett angår i prinsipp beskyttelsen av kunstneriske og litterære verk og dataprogrammer. Det engelske begrepet copyright beskriver tydelig hva det handler om: opphavsmannens rett til å bestemme selv om og i hvilken grad hans skapende verk skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. Likeledes har opphavsmannen som regel eneretten til selv å bestemme om han skal utnytte kommersielt det han har skapt. Opphavsrett beskytter kunstneriske og litterære verk slik som litteratur, vitenskapelige arbeider, musikalske komposisjoner, teaterstykker og filmer. Også fotografiske verk, billedkunst, byggekunst, bygninger og konstruksjonstegninger så vel som kart og såkalt brukskunst som glass, keramikk og møbler, kan beskyttes gjennom opphavsrett. Dataprogrammer og databaser omfattes også av opphavsretten. Retten til et verk kan angis med symbolet + innehaverens navn eller foretaksnavn + årstall. Symbolet har imidlertid ingen direkte juridisk funksjon i Norge. Beskyttelsestid Opphavsrett registreres ikke. Den oppstår når verket skapes. Den gjelder for de fleste verk i en periode på 70 år etter opphavsmannens død. Opphavsrett gjelder generelt også i andre land. Lovgivning Opphavsretten reguleres av åndsverkloven. Lovgivning Foretaksnavn reguleres av gjeldende foretaksnavnelov. Relatert lovgivning finnes i varemerke- og markedsføringsloven. 16 17

BEGREPSOVERSIKT FRA A TIL Å Beskyttelsestid Tidsperioden som patent-, varemerke-, design- eller verkbeskyttelsen gjelder for. Beskyttelsestiden varierer for ulike rettigheter og med unntak av opphavsrett må det generelt betales en avgift med visse tidsintervaller for å opprettholde beskyttelsen. Brand equity (Merkevareverdi) Varemerkeverdi. Verdien i et selskap som kan tilskrives varemerker og som ikke fremgår av selskapets balanseregnskap. Bruksmønster /Bruksmodell Form for forenklet patentbeskyttelse. Den finnes i mange land, men ikke i Norge. Beskyttelsestiden er normalt kortere enn for patent. Symbol for copyright, et individs rett til å bestemme om og i hvilken grad et verk kan kopieres og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Counterfeiting Når noen ulovlig plagierer ditt beskyttede produkt og snylter på din rettighet. Se også Piratkopiering. Den europeiske patentkonvensjonen Se EPC nedenfor. Design Beskyttelse av utformingen til et produkt, en del av et produkt eller et sammensatt produkt. Det europeiske patentverket Se EPO nedenfor. Domenenavn Adresse på internett, f.eks. www.zacco.com EPC Den europeiske patentkonvensjonen. Norge sluttet seg till EPC 1 januar 2008. Konvensjonen gjør det enklere å søke om patent i Europa ved at en sentral søknadsbehandling kan gjøres gjeldende for alle de 38 europeiske land som i dag er tillsluttet konvensjonen. EPO Det europeiske patentverket. En patentsøknad som gjelder for flere land i Europa kan innleveres i henhold til den europeiske patentkonvensjonen (EPC) til EPO (München, Haag, Berlin) eller via nasjonale patentkontor (Patentstyret i Norge). Det er en forenklet og mindre kostbar prosedyre sammenliknet med å søke i hvert av EPO medlemslandene hver for seg. EPO medlemsland Det er for tiden 38 land som er medlem av EPO. EQE Den europeiske patenteksamen, European Qualifying Examination (EQE). Eksamen som man går opp til ved EPO og som gir en person som har bestått den retten til å kalle seg European Patent Attorney. (Se nedenfor.) European Patent Attorney En European Patent Attorney får lov til å representere klienter overfor EPO, feks representere klienten ved saksbehandling av en patentsøknad, i muntlige forhandlinger og innsigelses prosedyrer. European Patent Convention Se EPC ovenfor. EU-varemerke, EU-design Varemerke- og designbeskyttelse som dekker hele EU. Registreringsmyndigheten, OHIM, ligger i Alicante, Spania. Fagmannen I patentsammenheng henvises det ofte til kunnskapen til gjennomsnittsfagmannen, hvilket er den kunnskapen som forventes av en person med gjennomsnittlig fagkompetanse i det området som søknaden omhandler. Fagmannens kunnskaper kan være avgjørende for hvorvidt en oppfinnelse er patenterbar eller ikke. Foretaksnavn Det offsielle navn på en næringsdrivende juridisk person og kjennetegnet for et enkeltpersonforetak Allmennaksjeselskap, ansvarlige selskap, kommandittselskap eller selvstendige næringsdrivende kan registreres i Foretaksregisteret. Fornyelser Se Årsavgifter/Fornyelser nedenfor. Forundersøkelse Undersøkelser kan utføres for å få rede på hvilke patentsøknader, patenter, design eller varemerker som er registrert. Man kan dermed unngå å gjøre inngrep i andres rettigheter. Når det gjelder forundersøkelse på en oppfinnelse gis det informasjon om teknikkens stand, og indikasjon på nyhet og oppfinnelseshøyde for oppfinnelsen. Immaterielle rettigheter Omfatter blant annet følgende: patent, varemerke, design, opphavsrett og foretaksnavn. 18 19

Industrielt rettsvern Omfatter patent, varemerker og design. Inngrep Når noen tilsiktet eller utilsiktet benytter seg ulovlig av andres rettigheter. Madridprotokollen Et system for internasjonal varemerkeregistrering. Merkevareverdi Verdien i et selskap som kan tilskrives varemerker og som ikke fremgår av selskapets balanseregnskap. Nyhet For at en oppfinnelse, og også en design, skal kunne godkjennes må den være ny, dvs. det kan ikke være tidligere kjent. Har oppfinnelsen blitt offentliggjort, f.eks. på en varemesse, blitt allment tilgjengelig ved skrift etc. kan ikke beskyttes ved patent. Nyhetsgranskning En granskning i henhold til PCTkonvensjonen for å undersøke nyhet og oppfinnelseshøyde for en oppfinnelse. En nyhetsgranskning resulterer i en granskningsrapport hvor som regel tidligere publikasjoner, patenter eller patentsøknader anføres. Nyhetsundersøkelse Se forundersøkelse. Office for Harmonization in the Internal Market Se OHIM nedenfor. OHIM Office for Harmonization in the Internal Market. Myndighet som behandler og innvilger EU-varemerker og EU-design. Ligger i Alicante, Spania. OHIM Attorney En European Design and Trademark Attorney som får representere søkere overfor EUvaremerkemyndigheten OHIM i Alicante. Oppfinnelseshøyde En oppfinnelse må skille seg vesentlig fra hva som tidligere var kjent for å kunne bli beskyttet ved patent. Opphavsrett Beskytter kunstneriske og litterære verk som litteratur, musikalske komposisjoner, teaterstykker og filmer. Også fotografiske verk, billedkunst, byggekunst, brukskunst, dataprogrammer etc. beskyttes gjennom åndsverkloven. Parallellimport Lovlig parallellimport finner sted når et foretak fra ett land lovlig importerer et produkt og selger det i importlandet hvor produktet er beskyttet. Problemet som ofte oppstår i forbindelse med parallellimport er spørsmålet om hvorvidt rettighetsinnehaveren i importlandet har mulighet til å stanse andres import av deres originalvarer. Ulovlig parallellimport finner sted når et foretak lovlig kjøper et produkt i et land utenfor EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) og selger det innenfor EØS uten rettighetsinnehaverens samtykke. Patent En enerett som gir patentinnehavere en 20-årig rett til å hindre at andre tilvirker, importerer, lisensierer, selger og anvender et produkt eller en fremgangsmåte. Under visse omstendigheter kan man få opp til fem års supplerende beskyttelse for registrerte legemidler og plantevernmidler, SPC. For at patent skal kunne meddeles må oppfinnelsen være ny, inneha oppfinnelseshøyde og være industrielt anvendbar. Patent meddeles mot at oppfinnelsen offentliggjøres, hvilket ansees å fremme teknisk utvikling. Patentbyrå Bistår bedrifter og individer med beskyttelse og forsvar av immaterielle rettigheter, hovedsakelig patenter, varemerker og design. Zacco Norway dekker alle tekniske og juridiske områder innen immaterialrett. Patent Cooperation Treaty Se PCT nedenfor. Patenterbarhetsvurdering/Uttalelse om patenterbarhet Granskning som utføres av EPO (se ovenfor) og nasjonale patentmyndigheter for å sikre at et patent som meddeles er virkelig nytt, innehar oppfinnelseshøyde og er industrielt reproduserbart. Patenterbarhetskriterier De tre krav som stilles for at en oppfinnelse skal kunne patenteres er følgende: den skal være ny, inneha oppfinnelseshøyde og være industrielt reproduserbar. Patentkrav (Krav) I en patentsøknad defineres beskyttelsesomfanget gjennom de såkalte patentkrav, eller bare krav, som uttrykker oppfinnelsen i ord. Patentstyret Styret for det industrielle rettsvern. Myndigheten i Norge som bl.a. gransker og meddeler patenter samt registrerer design og varemerker. 20 21

PCT Patent Cooperation Treaty, en internasjonal samarbeidskonvensjon som 144 land har sluttet seg til. Piratkopiering Når noen ulovlig plagierer ditt beskyttede produkt og snylter på din rettighet. Se også Counterfeting. Prioritet Når en patentsøknad, designsøknad eller varemerkesøknad innleveres til OHIM, EPO eller en nasjonal myndighet innen en viss tidsperiode (som er forskjellig for de tre ulike beskyttelsestyper) fra innleveringsdatoen til den norske søknaden beregnes den utenlandske beskyttelse ut fra den norske innleveringsdato. Er symbolet for et registrert varemerke og viser at innehaveren har registrert varemerket. SPC Se Supplementary Protection Certificate nedenfor. Styret for det industrielle rettsvern Se Patentstyret ovenfor. Supplementary Protection Certificate, SPC, gjelder for legemidler og plantefarmasøytiske produkter. Det kan innvilges inntil fem år ekstra beskyttelse utover patentbeskyttelsens 20 år. Vareklasse Varemerker registreres i forskjellige vareog tjenesteklasser. Eksempelvis registreres biler i klasse 12 og konsulenttjenester innen data registreres i klasse 42. Varemerke Et varemerke er et eller flere ord, en figur eller en kombinasjon av ord og figurer. Det kan også være en form for emballasje, et slagord, en lyd eller en duft eller lukt. Alt som kan individualisere noe kan utgjøre et varemerke. Vareutstyr En spesiell emballasje, f.eks. den velkjente flasken for Coca-Cola, kan registreres som vareutstyr. WIPO World Intellectual Property Organization. FN-organ. Samarbeidsorgan for patentverkene i mesteparten av verden. Arbeider for å harmonisere immaterialrettspraksis i hele verden. Årsavgifter/Fornyelser Avgifter må betales med visse tidsintervaller for å opprettholde et patent, en design eller et varemerke. For patent er det én gang i året, for design er det én gang hvert femte år og for varemerke hvert tiende år. Det finnes unntak. Teknikkens stand Er ganske enkelt all kjent teknikk før en gitt dato. Ved utførelse av patenterbarhetsvurderinger, tar man utgangspunkt i teknikkens stand for å kunne avgjøre om oppfinnelsen oppfyller kravene om nyhet og oppfinnelseshøyde. Tjenesteklasse Varemerker registreres i forskjellige vare- og tjenesteklasser. Eksempelvis registreres biler i klasse 12 og konsulenttjenester innen data registreres i klasse 42. TM Står for trademark som betyr varemerke. Symbolet TM viser at noen gjør krav på varemerkestatus. Trademark også, se ovenfor, brukes ofte for et brukt, men ikke ennå registrert varemerke. Utpeke Man angir i europeiske patentsøknader og i internasjonale patentsøknader (PCT) hvilke land man ønsker å registrere sitt patent i. Det samme gjelder for internasjonale varemerkesøknader og for design. 22 23

Lover som regulerer immaterialrett den europeiske patentkonvensjonen (European Patent Convention) Foretaksnavneloven Kretsmønsterloven Arbeidstakeroppfinnelsesloven Markedsføringsloven Designloven Patentloven konvensjonen om patentsamarbeid (Patent Cooperation Treaty, PCT) Åndsverkloven Planteforedlerloven Varemerkeloven NYTTIGE NETTSIDER och telefonnumre Patentstyret Patentstyret behandler søknader om patenter, varemerkeog designregistreringer. Sorterer under Nærings- og Handelsdepartementet Tel: + 47 22 38 73 00 www.patentstyret.no Brønnøysundregistrene (Foretaksregisteret) Brønnøysundregistrene er en forvaltningsetat med ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet. Tel: +47 75 00 75 09 www.brreg.no Oslo tingrett Oslo Tingrett er såkalt tvungent verneting for en rekke saker etter patent, varemerke- og designloven. Tel: +47 73 56 70 00 www.domstol.no NPF, Norske Patentingeniørers Forening NPF er en forening for konsulenter på det industrielle rettsverns område i Norge. Høringsinstans i lovsaker innen immaterialrett Hjemmeside: www.patenting.no NIP, Norsk forening for Industriens Patentingeniører NIP er en nettverks- og interesseforening for personer i norsk næringsliv som har en yrkesmessig beskjeftigelse med saker vedrørende immaterielle rettigheter. Hjemmeside: www.tekna.no/nip NIR, Norsk Forening For Industriell Rettbeskyttelse. Forening for personer og bedrifter som arbeider for utviklingen av lovgiving på immaterialrettens område og å fremme forståelsen for viktigheten av beskyttelse av innovasjon. Høringsinstans i lovsaker innen immaterialrett Hjemmeside: www.nirnorge.no 24 25

OHIM (Office for harmonization in the internal market) Behandler søknader om registrering av EU varemerke og EU design. Tlf: +34 965 139 100 Hjemmeside: oami.europa.eu Nærings- og handelsdepartmentet Det norske Patentstyret sorteres under dette departementet Tlf: +47 22 24 90 90 Hjemmeside: www.regjeringen.no/nhd Innovasjon Norge Tel: +47 22 00 25 00 Hjemmeside: www.innovasjonnorge.no Norsk forskningsråd Tel: +47 22 03 70 00 Hjemmeside: www.forskningsradet.no Det europeiske patentverket, EPO, München Gransker europeiske patentsøknader (nyhetsundersøkelse og patenterbarhetsvurdering), behandler innsigelser mot innvilgede europeiske patenter, samt er klageinstans for klager mot avgjørelser truffet i europeiske patentsaker. Tlf: +49 89 2399 0 Hjemmeside: www.epo.org Det europeiske patentverket, EPO, Haag Gransker europeiske patentsøknader (nyhetsundersøkelse og patenterbarhetsvurdering). Tlf: +31 703 40 20 40 Hjemmeside: www.epo.org WIPO, World Intellectual Propety Organization FN-organ og samarbeidsorgan for de fleste av verdens patentmyndigheter. Arbeider for å harmonisere immaterialresspraksis i hele verden. Har sitt hovedkontor i Genève. Tel: +41 22 338 911 Hjemmeside: www.wipo.int Vil du vite mer? Kontaktpersoner Eva Cohen informasjonssjef Zacco-konsernet Telefon + 46 8-59 88 73 60 eller 070-671 67 76 eva.cohen@zacco.com Birgitte Refsnes-Johansen Marketing Manager Zacco Norway AS Telefon: +47 934 35 128 birgitte.refsnes.johansen@zacco.com Thor Mosaker Managing Director Zacco Norway AS Telefon +47 934 35 163 thor.mosaker@zacco.com Anne Wildeng Manager Trademark & Legal Telefon: +47 934 35 188 anne.wildeng@zacco.com Tom Ekeberg Business Development & Sales Manager Telefon +47 934 35 136 tom.ekeberg@zacco.com Herleif Ulstein Regional Manager Telefon: +47 918 937 37 herleif.ulstein@zacco.com Zacco Norway AS inngår i Zacco-konsernet, som har ca 500 ansatte i fem land: Sverige, Danmark, Norge, Nederland og Tyskland. 26 27

Zaccos kontor i Europa: Zacco Norway AS P.O. Box 2003 Vika Haakon VII s gt. 2 NO-0125 OSLO Tel: +47 22 91 04 00 Fax: +47 22 91 05 00 info.norway@zacco.com Zacco Norway AS Norsk Maritimt Kompetansesenter, Borgundveien 340 P.O. Box 2003 Vika, 0125 Oslo 6009 Ålesund Tel: +47 22 91 04 00 Fax: +47 22 91 05 00 info.norway@zacco.com Zacco Norway AS Bjørnstadveien 1712 Grålum Tel: +47 22 91 04 00 Fax: + 47 22 91 05 00 info.norway@zacco.com Zacco Denmark A/S Hans Bekkevolds Allé 7 DK-2900 HELLERUP Tel: +45 39 48 80 00 Fax: +45 39 48 80 80 info.denmark@zacco.com Zacco Denmark A/S Åboulevarden 17 DK-8000 ÅRHUS C Tel: +45 86 20 22 22 Fax: +45 86 20 22 10 info.denmark@zacco.com Zacco Sweden AB Valhallavägen 117 N 114 85 STOCKHOLM Tel: +46 8 59 88 72 00 Fax: +46 8 59 88 73 00 info.sweden@zacco.com Zacco Sweden AB Östra Hamngatan 5 401 22 GÖTEBORG Tel: +46 31 725 81 00 Fax: +46 31 711 95 55 info.sweden@zacco.com Zacco Sweden AB Studentgatan 4 203 14 MALMÖ Tel: +46 40 690 54 00 Fax: +46 40 611 96 89 info.sweden@zacco.com Zacco Sweden AB Expolaris Center SE-931 78 SKELLEFTEÅ Tel: +46 910 585 980 Fax: +46 910 88 510 info.sweden@zacco.com Zacco Sweden AB Westmansgatan 47 582 16 LINKÖPING Tel: +46 13 480 19 00 Fax: +46 13 480 19 19 info.sweden@zacco.com Zacco Sweden AB S:t Persgatan 19 602 33 NORRKÖPING Tel: +46 11 211 080 Fax: + 46 11 211 089 info.sweden@zacco.com Zacco Sweden AB Tvistevägen 47 907 19 UMEÅ Tel: +46 733 746 486 info.sweden@zacco.com Zacco Sweden AB Hamngatan 33 593 33 VÄSTERVIK Tel: +46 490 25 80 91 info.sweden@zacco.com 28 29

Zacco Netherlands B.V. P.O. Box 75683 Nachtwachtlaan 20 NL-1070 AR AMSTERDAM Tel: +31 20 511 18 88 Fax: +31 20 511 18 00 info.amsterdam@zacco.com Zacco GmbH Bayerstrasse 83 DE-80335 MÜNCHEN Tel: +49 89 53 88 60 910 Fax: +49 89 53 88 60 922 info.munich@zacco.com Zacco GmbH Wilhelm-Herbst-Str. 5 DE-28359 Bremen, Germany Tel: +49 421 386 470 Fax: +49 421 386 info.bremen@zacco.com 30