IP informasjonssamfunnets gull

Transkript

1 Kjapt & Nyttig: IP informasjonssamfunnets gull Advokat Ph. D Thomas Rieber-Mohn Grand selskapslokaler, 26. januar 2011 thomas.rieber-mohn@kluge.no

2 IP = INTELLECTUAL PROPERTY

3 Er IP viktig? Intellectual property surrounds us in nearly everything we do. At home, at school, at work. At rest and at play. No matter what we do, we are surrounded by the fruits of human creativity and invention. wipo world intellectual property organization

4 Har den noen økonomisk verdi? IP can be owned, bought and sold. intellectual property office

5 IP = Eierskapet til kunnskap og informasjon Informasjonssamfunnets gull

6 HVILKET VERN TILBYR LOVVERKET?

7 Opphavsrett I hovedsak fire rettighetstyper Patent Designrett Varemerkerett

8 I hovedsak fire rettighetstyper Opphavsrett Patent Litterære, vitenskapelige og kunstneriske frembringelser (åndsverk) Praktisk løsning av et teknisk problem (oppfinnelser) Designrett Utseendet til et produkt eller en del av et produkt Varemerkerett Kjennetegn for varer eller tjenester

9 EKSEMPLER

10 Opphavsrettslig vern

11 Opphavsrettsbeskyttede produkter

12 Opphavsrettsbeskyttede produkter (forts.)

13 Opphavsrettsbeskyttede produkter (forts.)

14 Opphavsrettsbeskyttede produkter (forts.)

15 Opphavsrettsbeskyttede produkter (forts.)

16 Patentrettslig vern

17 Patent nr (NO) Anordning ved forskip til fartøy av deplassementtypen SAMMENDRAG: Anordning ved forskip til fartøy av deplassementtypen, hvilket forskip utgjøres av delen av skipet foran fartøyets midtskipsmerke (2) og hvilket fartøy har en tverrskips symmetrisk skrogform om sin senterlinje (CL) og en i det vesentlige konvensjonell baugform under sin konstruksjonsvannlinje (Tdwl). Fartøyets stemlinje (1) vender i det vesentlige bakover i forhold til skipet lengderetning fra et overgangspunkt (B) ved eller like over konstruksjonsvannlinjen (Tdwl).

18 Patent nr (NO) Lyddemper Den foreliggende oppfinnelse angår en lyddemper for våpen omfattende en innfestingsdel (1), en mellomliggende del (2) og en ytre munningsdel (3), hvor den mellomliggende delen (2) omfatter minst et modulelement (10,100) og et baffelelement (30,300), - hvor modulelementet (10,100) omfatter et hylseparti (11,110) som i en seksjon danner en del av en ytre overflate (12,120) av lyddemperen og en innvendig anleggsskulder [...]

19 Patent nr (NO) Sammenfoldbart elektronisk lesebrett Sammenfoldbart elektronisk lesebrett bestående av to separate skjermenheter (1, 2) forbundet med en hengsleanordning (3) med rotasjonsakse (c), slik at skjermenhetene kan foldes 180 grader. Når lesebrettet er foldet ut ligger de to skjermflatene helt inntil hverandre og kan til sammen fremstå som én dobbelt så stor skjermflate. Når lesebrettet er foldet sammen vises en skjermflate (1a, 2a) på hver side av lesebrettet. [...]

20 Patent nr (NO) System og fremgangsmåte for overvåking av kommersielle transaksjoner Et system (200) er innrettet for overvåkning av kommersielle transaksjoner realisert ved anvendelse av ett eller flere kredittkort og/eller debetkort (20) i forbindelse med én eller flere kortlesere (30A) og/eller deres tilknyttede kassaregistre (30B) koplet i kommunikasjon med banketablissementer (100). [...]

21 Designrettslig vern

22 Søknad nr (registrert) Skjermbildedesign m.fl.

23 Søknad nr Snusboks

24 Søknad nr (registrert) Sammenleggbar lese- og skrivepult m.fl.

25 Registrert design nr Del av skrog samme skip som patent nr (NO)

26 Varemerkerettslig vern

27 Registrert varemerke nr (ordmerke) THERMAX

28 Registrert varemerke nr (kombinert ord/figur)

29 Registrert varemerke nr (flaskens utseende)

30 GENERELL BETRAKTNING Ett og samme produkt vil ofte være vernet / kunne oppnå vern under flere rettighetstyper samtidig

31 VERNETS INNHOLD

32 Som rettighetshaver får man Enerett

33 Som rettighetshaver får man Positiv side - Rettighetshaveren kan selv fritt råde over rettighetsobjektet (nokså selvsagt) Enerett Negativ side - Rettighetshaveren kan nekte andre å råde over rettighetsobjektet - Da kan man også tillate mot betaling

34 Hvilken enerett er det man får Opphavsrett: - Enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten Patent: - Enerett til å tivirke, utby, bringe i omsetning eller anvende [ ] eller på annen måte utnytte patentet i kommersielt øyemed

35 Hvilken enerett er det man får (forts) Designrett: - Enerett til å utnytte designen kommersielt, f.eks. ved å tilvirke, utby, bringe i omsetning, innføre, utføre eller bruke et produkt som designen inngår i eller anvendes på Varemerke: - Enerett til å benytte varemerket som kjennetegn på varer eller tjenester

36 Enerettens kvintessens En enerett til kommersiell utnyttelse Ingen andre enn rettighetshaveren kan utnytte frembringelsen kommersielt

37 Varighet Opphavsrett 70 år etter opphavsmannens død Patent maksimalt 20 år fra første registrering forutsetter innbetaling av årlig avgift Varemerke 10 år av gangen i prinsippet evigvarende, men forutsetter jevnlig fornying Design 5 år av gangen, maksimalt 25 år fra første registrering

38 HVORDAN SIKRE SEG LOVENS BESKYTTELSE?

39 Registrering Følgende beskyttelsesformer krever registrering (hos Patentstyret - patent - varemerke - design Følgende beskyttelsesformer oppstår automatisk: - opphavsrett - (vern etter markedsføringsloven)

40 Registreringsprosessen Søknad foretas på fastsatt skjema eller oppsett og sendes Patentstyret Søknaden defineres til å gjelde bestemte vare- og tjenestegrupper. Hvilke velger man selv, men registreringsavgiftens størrelse avhenger av antall grupper søknaden gjelder Tildelte rettigheter kunngjøres i Patent- /Varemerke-/Designtidende

41 Viktig om man vil registrere patent eller designrett: Både patent- og designloven oppstiller krav om at patentet/designet må være nytt dvs. ikke allment kjent når søknaden inngis. HEMMELIGHOLD inntil søknad er inngitt

42 Patentstyret - mottatte søknader 2009 Varemerke: Patent: Design: 685

43 UTVIDELSER AV LOVENS VERN GJENNOM AVTALE

44 Bruk av konfidensialitetsavtaler i forhandlinger Sikre fortsatt hemmelighold dersom forhandlingene strander Som nevnt: kan være helt avgjørende for bedømmelsen av en etterfølgende patent- eller designsøknad Sikrer dessuten faktisk hemmeligholdelse

45 Bevissthet rundt IP i helt alminnelige kommersielle kontrakter Skal bestilleren overta de immaterielle rettigheter knyttet til leveransen? Skal bestilleren ha rett til gjenbruk? I så fall, mot betaling? Skal bestilleren ha rett til å foreta endringer og videreutvikling av leveransen? Her gjelder avtalefrihetens prinsipp

46 Utvidelser av rettighetsobjektet Beskyttelse av know-how og andre intellektuelle verdier som ikke nødvendigvis fanges opp av de lovfestede rettighetene Mellom avtaleparter kan slike verdier gjøres proprietære i kraft av avtalens regulering

47 Særlige problemstillinger ved joint ventures Hvem skal eie rettighetene til resultatet? Skal andre enn eieren kunne utnytte den prosjektets IP (lisens)? Hva med den IP som hver av partene bringer inn i samarbeidet (og som gjerne er en nødvendig forutsetning for å kunne utnytte prosjektresultatet kommersielt)?

48 BETYDNINGEN AV IP VED TRANSAKSJONER

49 Due diligence tre hovedfokus på IP Hvilken IP eier selskapet? Hvilken tredjeparts-ip er selskapet avhengig av i sin ordinære drift? Hvor stor er risikoen for at selskapet, gjennom sin virksomhet, kan ha krenket tredjeparts IP Variabler med klar betydning for verdsettelsen av selskapet

50 Hvordan ruste selskapet for fremtidige transaksjoner Sikre selskapet eierskap til IP der det er i rettighetsposisjon Overfor omverdenen (registrering), overfor selskapets ansatte (ansettelsesavtalen) Sikre selskapet gode og langsiktige lisensavtaler der utnyttelse av tredjeparts IP er kritisk Etablere gode og dokumenterbare rutiner for å unngå at selskapet krenker andres IP

51 HÅNDTERING AV RETTIGHETSINNGREP

52 Ulike krenkelsessituasjoner Konkurrenten kopierer, etterlikner eller snylter på bedriftens IP Brukeren nyttiggjør seg bedriftens produkter uten å betale

53 Skal man påtale krenkelsen? Usikkerhet på egen sak : Hvilke rettigheter har man, og er motpartens handlig egentlig en krenkelse? Taps- og kostnadsrisikoen ved en rettslig prosess Må vurderes konkret

54 Noen momenter Egen sak står sterkere jo mer håndfast grunnlaget er (registrerte rettigheter) God advokat Påtale trenger ikke nødvendigvis lede til rettslig prosess (sint brev for å komme til forhandlingsbordet)

55 Takk for oppmerksomheten