Strøm til 53 hytter Side 2 og 3

HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no Nr. 4 2010 Strøm til 53 hytter Side 2 og 3 Laksen kraftverk Norges eldste martna Side 4 Side 8

Produksjonssjef Ottar Olsen Lysfest i 53 hytter Høna og egget Mange aktører på Helgeland, spesielt i Rana-området, ønsker å bygge ut små kraftverk. Mer enn ett hundre utbyggingsprosjekt er i støpeskjeen, flere titalls av dem er konsesjonssøkt hos Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). En utfordring som mange møter er at nettet der kraftverket planlegges bygd ut ikke er dimensjonert for å ta imot strømmen fra de nye kraftverkene. Etter en orientering som undertegnede holdt på Mo om Helgelands- Kraft sin satsing på små kraftverk, som innebærer utbygging av femten små kraftverk på Helgeland, kom en kritisk og oppegående tilhører med bemerkningen: «Da det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet verken på Helgeland, eller ut av området for planlagte kraftverk, synes HKs planer som en særdeles dårlig forretningsidé.» Observasjonen var spissformulert, men i mange tilfeller korrekt så her har nettselskapene i området; HK, SKS og Statnett en betydelig utfordring. For nettaktørene er det om å gjøre å unngå unødvendige investeringer. Muligheten er jo alltid tilstede for at NVE ikke gir konsesjon til prosjektene. Men nettaktørene har også en plikt til å sørge for tilknytning og må ikke la sin monopolsituasjon bli en sovepute. NVE på sin side bruker situasjonen til å utsette konsesjonsbehandling av prosjekter som ligger i områder uten tilstrekkelig nettkapasitet. Med en behandlingskø på 6 700 prosjekter leter etaten etter kriterier for å utsette behandling av prosjekt med manglende nettilgang. Både de lokale nettselskapene og Statnett må informere NVE på en måte som sannsynliggjør at det finnes realiserbare planer for nettutvikling i området parallelt med at kraftverkene bygges ut. Kraftutbygging uten nett er en dårlig forretningsidè og nettutbygging uten at behovet er til stede er sløsing med ressurser og miljø. Både kraftutbygger og nettselskap må finne en måte å komme ut av dette uføret på slik at «høna og egget-problematikk» ikke blir et hinder for fortsatt næringsutvikling i regionen. Med ønske om en fremgangsrik høst etter en regnfull sommer! 1. oktober kan 53 hytteeiere i Fiplingdal slå på lyset. Vi ser fram til en aldri så liten lysfest, sier formannen i hytteforeninga, Karl Petter Moen. På Simskarmyra i sørenden av Fiplingvatnet er det totalt 74 hytter. I årenes løp har det vært mange sporadiske framstøt for strøm til dette området. Fart i saken ble det først da en håndfull hytteeiere tok initiativ til ei hytteforening. Klart det har vært mye enklere for oss å forholde oss til et styre enn mange enkeltpersoner. Foreninga har påtatt seg svært mye arbeid i form av administrasjon og praktisk arbeid. På den måten har det vært mulig å få ned prisen til 32.000 kroner per hytte. Karl Petter Moen har gjort en formidabel jobb for hytteforeninga, sier prosjektleder Børge Strandheim i Helgelands- Kraft. Ingen tvil om at 1. oktober blir ei ny tidsregning vi kommer garantert til å snakke om tida før og etter at vi fikk strøm til Simskarmya. Med installasjonen får vi en automatikk som gjør det mulig å ringe et nummer for å slå på varmen i hytta. Tilgangen til strøm åpner for en rekke nye muligheter når det gjelder belysning, oppvarming, matlaging, oppbevaring av mat, sanitære rom, osv. Vi gleder oss virkelig, sier Brith Anne og Karl Petter Moen. Anleggsbidrag på 15.000 kroner Hovedprinsippet er at framføring av strøm til nye kunder ikke skal belastes fellesskapet i form av økt nettleie, men betales av den enkelte bruker, sier teknisk sjef Bjørn Aune. HelgelandsKraft gir et anleggsbidrag på 15.000 kroner per kunde. Hvis det er mulig å føre fram strøm til hytta for 15.000 kroner, blir det altså ingen tilleggsregning fra oss. Hvis ti hytteeiere går sammen, blir anleggsbidraget 150.000 kroner. Og så spleiser de ti hytteeierne på et eventuelt overskytende beløp. Slik kan man få strøm på hytta til en akseptabel pris. Tormod Bragtvedt har fått på plass målerskapet i sin hytte. Men selv om vi gleder oss til å slå på strømmen, kommer vi ikke til å vrake peiskosen og stearinlys. En del av hytteeierne har takket nei til strøm for å beholde den særegne stemningen med vedfyring og oljelampe. Vi satser på både og både strøm og peiskos, sier de. For å få fram strøm til hytteområdet leverer HelgelandsKraft 10.000 meter kabel, to nettstasjoner og en rekke I et annet tilfelle må vi kanskje inn på ei høyspentlinje, sette opp transformator og bygge ei ny linje på flere kilometer. Da snakker vi fort om en kostnad på flere hundre tusen kroner. Da monner selvfølgelig Teknisk sjef Bjørn Aune. anleggsbidraget på 15.000 kroner lite. Hovedprinsippet er altså at nye abonnenter ikke kan kreve kostbare nyanlegg ved å dytte regningen på fellesskapet. Dette regelverket er likt over hele landet. Men så må det legges til at reglene er blitt endret flere ganger de siste årene, sier Bjørn Aune. 2

Fem på gata Er det viktig med strøm på hytta? Johnny Andersen, Leirfjord Hytta må ha strøm, og prisen bør være den samme som for fast bolig. På grunn av faste avgifter og lite forbruk på hytta, blir prisen per forbrukt kwh forholdsvis høy uansett. Brith Anne og Karl Petter Moen vil beholde peiskosen når de får strøm på hytta. koblingsbokser. Gravearbeidet kostes av hytteforeninga. Totalt brukes det 1,7 mill kroner for å få ned kabler til 53 hytter. Takket være egeninnsats og spleiselag kommer hver hytteeier unna med en andel på 32.000 kroner. Men denne prisen kan verken Helgelands- Kraft eller hytteforeninga love hytteeiere som vil slutte seg til senere. For å finne den samlede prisen på prosjektet må man trolig bruke tregangen. I tillegg til jordkabelen må det også gjøres en installasjon i hver hytte, og så skal hver enkelt handle inn maskiner og utstyr. Apropos; i høst blir det trolig mange brukte solcellepanel og gassovner til salgs. Marion Lorentzen skal skifte ut gasskomfyren med ny el-komfyr. Arnold Fredly, Bodø Hytta må ha strøm, og prisen må være den samme som heime. Jeg kan kanskje være villig til å diskutere differensiert pris på disse gigantiske palassene med enormt strømforbruk. Bjørn Erik Lamøy, Sandnessjøen På min hytte må det være strøm. I motsatt fall er jeg sikker på at bruken blir langt mindre av bekvemmelighetshensyn blir man heime. Prisen for hyttestrøm må være den samme. Gunn Jorill Olsen Svinøy, Løkta For meg høres det fristende ut uten strøm. Riktignok har jeg ikke hytte, men det er jo koselig med parafinlampe og vedovn. På hytta bør det være annerledes enn heime. Børge Strandheim har hatt prosjektledelsen for strømforsyningen til 53 hytter i Fiplingdal. Linda A. Lysfjord, Sandnessjøen Jeg har ikke hytte, men jeg ser for meg at den bør være uten strøm. Det er jo det enkle, som bryter med hverdagen, som er sjarmerende. 3

Laksen kraftverk bygges i sørenden av Grytåvatnet. Hunnålvatnet skimtes i øverkant av bildet. Innfelt prosjektleder Bertil Myrvang foran kraftstasjonen. Laksen kraftstasjon ferdig før tidsskjema Arbeidet med Laksen kraftverk går mye raskere enn opprinnelig planlagt. 20. februar neste år blir det prøvekjøring, og det er åtte måneder foran tidsplanen, sier prosjektleder Bertil Myrvang. Laksen er allerede en del av nedslagsfeltet til Grytåga kraftverk. Nå bygger HelgelandsKraft en ny kraftstasjon i sørenden av Grytåvatnet, og dermed kan vatnet fra Laksen brukes en ekstra gang. Dette er et enkelt prosjekt med minimale inngrep i naturen. Selvfølgelig blir det spor etter oss i anleggsperioden, men det skal bli veldig fint når vi blir ferdig og får ryddet etter oss, sier Myrvang. Hele anlegget vil koste 127 mill kroner, og for den summen får HelgelandsKraft 25 GWh. Men før vatnet kan slippes inn på turbinen er det mye arbeid som skal gjøres: Gammel veg fra Grytåga til Grytåvatnet rustes opp, ny veg langs Grytåvatnet bygges, selve kraftstasjonen i sørenden av vatnet og nesten 3 kilometer tunnel opp til Laksen. Endelig må det anlegges transportvei for den nye strømmen, og det gjøres ved å legge 9 km kabel i vegen ned til Grytåga kraftstasjon. Vi utnytter høydeforskjellen mellom Grytåvatnet og Laksen. Det gir oss et fall på ca 90 meter, og da kan vi produsere 23 GWh. Etterpå går vatnet ut i Grytåvatnet og brukes på nytt av Grytåga kraftverk. Etter utbyggingen får vi også bedre mulighet til å regulere vannstanden i magasinene, og dermed kan vi også øke produksjonen i Grytåga med 2 GWh, forklarer Myrvang. Dessverre har to entreprenører hatt alvorlige uhell under anlegget. Men jeg forsikrer at vi har meget sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet, og vi stiller tilsvarende krav til alle underentreprenører. Likeledes skal hele området bli ryddet og isådd før vi avslutter. I tillegg til selve kraftstasjonen er det bare ei hytte som blir stående igjen. Den skal brukes til opphold og overnatting under framtidig drift av kraftstasjonen, sier Bertil Myrvang. Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning 4

Vil tilby lynhurtig internett og opptil 150 TV-kanaler Helgeland er et svart område når det gjelder fiberoptiske kabler. Det akter Helgelands- Kraft å gjøre noe med. Vårt mål er å bli en sentral eier av slik infrastruktur på Helgeland, forteller Asle Bardal. De fleste helgelendinger får i dag telefon, internett og kabel-tv via koaks-kabler. Men disse kablene har ikke kapasitet til å levere alle digitale tilbud som velter inn over oss. Derfor etterspørres fiberoptiske kabler i økende grad, og Helgelands- Kraft ønsker å bli den viktigste leverandøren av slike kabler på Helgeland. I løpet av sommeren har vi arbeidet med flere konkrete utbyggingsprosjekter flere steder på Helgeland. Vår utfordring er at dette er svært kostbar utbygging som først vil gi overskudd etter mange år. Vi er uansett nødt til å tenke inntjening. Derfor må vi starte i områder som har kundegrunnlag til å forsvare investeringen, sier Bardal. Vårt kjerneområde er infrastrukturen, altså selve kablene. Men i sommer har vi også kjøpt oss opp i Signal Bredbånd AS på Fauske, og dette er et selskap som leverer innhold i kablene. Viktig for vår satsing var at Signal har sikret seg rettighetene til Altibox-konseptet. Dette systemet kan gi kundene opptil 150 TV-kanaler, lynhurtig internett, telefoni og ulike alarmsystemer gjennom samme boks til en lav pris. Vi regner med at dette innholdstilbudet vil øke etterspørselen for fiberkabel, sier Asle Bardal. Energifokus er lønnsomt Energifokus har vært lønnsomt for HelgelandsKraft. I fjor klarte selskapet å redusere utslipp av CO 2 med nesten 250 tonn. HelgelandsKraft er med i nettverket Klima Helgeland. Som et konkret tiltak ble selskapet CO 2 -focus engasjert i 2008 for å registrere CO 2 -utslipp etter en internasjonal standard. Deretter ble det i samarbeid med ansatte laget handlingsplaner for å få ned utslippet. Nå er det gjennomført nye registreringer for 2009, og reduksjonene er oppsiktsvekkende høye. I løpet av fjoråret reduserte vi CO 2 - utslipp fra transport (bil og båt) med 111,3 tonn. Det tilsvarer utslipp fra 40 biler på veien i et år, forteller kvalitetsleder Lene Tokle. Vi bruker forholdsvis mye helikopter til kontroll og vedlikehold av linjenettet. I fjor reduserte vi bruken og dermed utspill av CO 2 med 143 tonn. Det tilsvarer så mye som 70 sydenturer for en familie på fire, eller 1900 timer for en person i passasjerfly. Og så har Restavfallet er redusert med 32 tonn, og det merker Øyvind Bårdevik på sjeldnere tømming av containerne. vi blitt flinkere til å kildesortere avfallet, og på den måten har vi redusert restavfallet med 32 tonn. I sum har vi en reduksjon på nesten 250 tonn CO 2. Det tilsvarer årlig utslipp fra 22 nordmenn, 10 amerikanere eller 154 indere. Dette resultatet har vi oppnådd uten nye investeringer. Vi har involvert alle ansatte til å tenke miljø og endre egen adferd. Dermed blir det lett å se at bevissthet om utslipp også er god bedriftsøkonomi, sier Lene Tokle. NM gull til HK NM for e-verk ble i år arrangert i Svolvær. Lofot Energi var arrangør like før ferien. Av 1100 deltakere kom 35 fra HelgelandsKraft. Både Karen Kjensli og Morten Lenningsvik sikret gull til HK i terrengløp. I tillegg ble det konkurrert i stolpeklatring, men her deltok ikke HelgelandsKraft. HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. 5

Jeg jobber i HK Navn: Kent Johansen Funksjon i HK: Tilsynsingeniør. Kontroll av el-anlegg, informasjon til kundene, bistår politiet med å oppklare branner, etc. Alder: 51 år Bosted: Gruben, Mo i Rana Hva er du opptatt av nå? Hvert år tilbyr vi alle elever i 6. og 9. klasse informasjon om sikkerhet rundt både lavspent og høyspent. Ellers får vi ulike pålegg fra DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) om kontroller både i boliger og institusjoner. Hva er det beste med å jobbe i HK? Trygg og fin arbeidsplass med ordnede forhold. Hva gjør du i fritida? Det blir en del turer på hytta. Og så har jeg en motorsykkel som både må stelles og brukes i sommermånedene. Hvilken kjent person inviterer du på middag? Jens Stoltenberg så får jeg kanskje svar på hvorfor det satses så lite på infrastruktur i dette landet. Hva serverer du? Selv er jeg glad i biff med krydderstekte poteter, sopp og grønnsaker. I glassene blir det pils. Hvilken bok vil du anbefale? Alle bøkene til Stieg Larsson. De klarte jeg ikke legge fra meg. Hva er du villig til å demonstrere for? Bedre infrastruktur. Veier, jernbane, bredbånd, ferjer. Det meste i samferdselssektoren er en tragedie. NÆRINGSLIVET PÅ HELGELAND Daglig leder i KNAS Henning Brækkan (t.v.) og Steinar Utnes i Forsmolia steinbrudd. Distriktets største anleggsentreprenør Kolbjørn Nilsskog AS (KNAS) er en av de større anleggsentreprenørene på Helgeland. Likevel er vi i minste laget for å konkurrere om de store veganleggene i regionen, sier daglig leder Henning Brækkan. Store anlegg for KNAS i nyere tid har vært grunnarbeider for Mosjøen Anode, nytt avløpsanlegg i Aspåsveien i Mosjøen, Kangsliåga kraftverk i Bjerka og reetablering av Sydvaranger gruve. Selskapet drifter eget steinbrudd i Forsmolia, som ligger 8 km nord for Mosjøen. I nyere tid har vi gjort flere betydelige miljøforbedringer i Forsmolia steinbrudd. Vi har bygd to fangdammer for å unngå at finstoffer fra bruddet havner ut i elva Fusta. For å fange opp overflatevatn har vi sprengt et omfattende nett av grøfter i hele området, forteller Brækkan og Steinar Utnes. Sistnevnte har ansvaret for steinbruddet. Nytt er også at vi har ført fram strøm til steinbruddet. Dermed kan vi kutte ut dieselaggregat og propan til oppvarming av kontor og brakker. Ikke minst gir muligheten til motorvarmere på alle maskiner og kjøretøy en mye enklere start på arbeidsdagen i løpet av vinterhalvåret. Vi prøver i det hele tatt å holde et høyt fokus på miljø, og det er ikke bare av idealistiske årsaker. Store oppdragsgivere stiller i dag strenge krav om helse, miljø og sikkerhet før du bli godtatt som leverandør. Siste året har vi lagt ned et betydelig arbeid for å bli ISO-sertifisert både på kvalitetsstandard (9001) og miljøstandard (14001). Slik sertifisering er det ikke mange andre som kan legge på bordet i landsdelen. Følgelig gir det oss en betydelig preferanse i framtidige anbudsrunder, sier Henning Brækkan. Vi arbeider i et marked som svinger mye. I øyeblikket ser utsiktene lovende ut. Toventunnelen er i gang, og det er besluttet store utbedringer av E6. I tillegg er det muligheter for dolomitt i Granåsen og utskiping av aplitt i Holandsvika. Ingen av delene gir automatisk arbeid for KNAS. Men aktivitet gir mulighet til å konkurrere om oppdrag, og i den konkurransen ønsker vi å stille sterkest mulig med de nødvendige sertifikater. Kanskje skal vi også se på samarbeid med andre for å hevde oss i anbudskonkurransen, sier Brækkan. 6

Nye nettsider I sommer introduserte vi våre nye nettsider. Forhåpentligvis opplever kundene at det er blitt enda enklere å finne fram til relevant informasjon, sier markedssjef Arild Markussen. I tillegg til informasjon, ønsker vi også at kundene våre skal bruke nettsidene aktivt i sin kontakt med oss. Det gjelder særlig til måleravlesning. Derfor er vi også svært opptatt av et enkelt brukergrensesnitt det skal oppleves enkelt å lese av måleren via nettsidene våre. Krav fra NVE var en sentral årsak til at vi legger om nettsidene våre. Helgelands- Kraft er et komplett kraftselskap som ivaretar flere roller. Vi har en produksjonsdivisjon, en markedsdivisjon (omsetningsselskap) og en nettdivisjon. NVE fører nøye Fotokonkurransen Vinner av HKs fotokonkurranse: Erik Røtnes, vinner 1000 kwh kraft + tursekk. Trekning av 5 tursekker: 1. Linda M Aaslid 2. Hermod S. Dreiaas 3 Kirsti M. Stenvik 4. Elin Lukvassli 5. Tobias Wulvik Markedssjef Arild Markussen ønsker at kundene vil bruke nettsidene til Helgelands- Kraft. kontroll med at rollene mellom markedsog nettdivisjonen ikke blandes eller på noen måte misbrukes. For å være hundre prosent ryddig har vi delt åpningssiden på vår webside; en del for strøm (marked) og en del for nett. Under strøm (marked) kan vi profilere og selge våre kraftprodukter. Nettdivisjonen må derimot være helt nøytral. Kunder av andre kraftselskaper skal eksempelvis ha anledning til å registrere sitt forbruk (lese av måleren) uten at vi benytter sjansen til å påvirke dem. Vi har brukt mye tid på å framstille en komplisert virkelighet enklest mulig, og håper selvfølgelig at vi har lykkes. På en side ønsker vi å framstå som ett selskap, men på en annen side blir vi pålagt å opptre som to selskaper med adskilte nettsider. Om noe skulle være uklart setter vi pris på tilbakemeldinger, sier Arild Markussen. Grønn spalte Energieffektive hvite- og brunevarer Hvitevarer energimerkes for at du som forbruker skal kunne se hvor mye elektrisitet hvert enkelt produkt bruker. Da kan du sammenligne elektrisitetsbruken til ulike produkter, og få lavere strømregning ved å velge det mest energieffektive produktet. Hvitevarer er merket fra A til G der A er best og G dårligst. For kjøle- og fryseapparater finnes i tillegg klassene A+ og A++. Et A++ kjøleskap bruker 40 % mindre strøm enn et A- kjøleskap og 55 % mindre enn et B-skap. Velger du konsekvent det mest energieffektive apparatet, kan du spare flere hundre kroner i året i energikostnader. Og samtidig skåner du miljøet ved å bruke mindre energi. Kilde: www.enova.no Nytt fra web Vedvarende lavt sykefravær i HK Friskheten er på topp hos de ansatte i HK. For første halvår ligger sykefraværet på rekordlave 3,3 %. Til sammenligning var fraværet for 2009 på 3,76 %. Les mer om dette og hvilke tiltak som er satt i gang for å nå et slikt lavt sykefravær. Ny hovedstrømsåre til ytre strøk fortsatt i det (himmel)blå I juli i år var det 3 år siden HK nett fikk konsesjon for å lage en ny og viktig høyspenttrase til forsyning av ytre strøk på Helgeland. Etter klage fra blant annet reindriftsnæringen har saken ligget hos OED for behandling. OED lovte HK et svar innen 2009, men fortsatt har ikke dette kommet. Nettsjef Frode Valla frykter i verste fall et nytt Steigen-tilfelle på ytre strøk av Sør-Helgeland. Les mer om sakene på www.helgelandskraft.no 7

SPONSOR Stor kulturverdi i Norges eldste martna Tor Forsmo er daglig leder i arrangementsselskapet Generator. HelgelandsKraft har sponset Tiendebytte i flere år. Til årets arrangement er fylkesråd Marit Tennfjord invitert. Vårt håp er at også fylkeskommunen oppdager den kulturelle verdien i Norges eldste martna, sier Tor Forsmo. Markedstradisjonene i Mosjøen skriver seg helt tilbake til da tienden ble innført som skatt i 1120. Tiendebytte ble holdt ved Mikkelsmesse, 29. september, og det utviklet seg etter hvert et myldrende marked med yrende folkeliv rundt. Det ble byttet varer og handlet nødvendige ting før vinteren. Her møttes fjellfolk og øyværinger, nordmenn og svensker. Tiendebytte ble naturlig nok også en arena for kulturutøvelse av mange slag og spesielt for musikere. Det er nøyaktig samme plattform som årets historiske marked hviler på 23. 25. september. Helgeland Matfestival inngår som en del av arrangementet, og Musikkfest i Mosjøen avvikles gjennom hele uka. I sum er det et gedigent kulturtilbud. Selvsagt er det også kommersielle interesser i Tiendebytte, men vis meg det kulturarrangement som ikke utnyttes også kommersielt, sier Tor Forsmo i arrangementsselskapet Generator. Orgel vil stå i fokus under musikkfesten. Det har selvfølgelig sammenheng med at det nye orgelet er på plass i Dolstad kirke. Blant innslagene er «pipekonsert» på torget med de gamle orgelpipene. Vi er ikke fornøyd med at fylkesrådet vurderer Tiendebytte annerledes enn for eksempel Vinterfestivalen i Narvik når det gjelder tilskudd. Vi vil gjerne synliggjøre det enorme kulturtilbudet som ligger i Tiendebytte, og derfor har vi invitert fylkesråd for kultur, Marit Tennfjord, til Mosjøen under arrangementet. Har Tiendebytte funnet sin endelige form? Tiendebytte skal ha en endringsberedskap. Vi skal være åpne for nye innslag, men de historiske tradisjoner skal vi aldri glemme. Sjøgata danner selvfølgelige kulisser for det historiske markedet med småskalaprodusenter og håndverkere, musikk og kultur. Det er ingen overdrivelse å si at Tiendebytte er rosinen i pølsa når det gjelder Fra Tiendebytte i Mosjøen. å utvikle handelen og gi opplevelser for fastboende og tilreisende, sier Tor Forsmo. Adresse: Boks 702 8654 Mosjøen www.helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 KUNDESENTERET 75 10 00 33 kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON 800 33 288 FEILMELDING 75 10 07 51 Redaktør: Arild Inge Markussen Tekst, foto og layout: Mediebyraaet Trykk: Grafisk Trykk AS Opplag: 37500 stk REGN MED OSS