Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)
PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale krav til slukkemidler for flybranner. PFOS er et overflateaktivt stoff som blant annet har vist seg effektivt i brannskum. Brannskum har generelt høyt innhold av organisk stoff. Ved egen forskrift ble PFOS forbudt benyttet i brannskum i Norge i 2007. EU innførte forbudet 3-4 år etter Norge.
Hendelsen 10.9.2010 Slik så det ut utenfor hangaren etter hendelsen. Hendelsen startet med automatisk utløsning av brannslukningsanlegg pga feil oppstart av flymotorer mot åpen hangarport.. Kommunen ble varslet av hensyn til mulig skumming i renseanlegget. Klif ble varslet om hendelsen. Det ble tatt prøver i overvannsnettet som standard rutine ved utslippshendelser på Gardermoen.
Prinsippskisse skumanlegg Konsentrat 2 x 2000 liter Skumdyser, blandingsforhold 1% skum 99% vann Rentvannstank 700 m 3
Oversiktstegning med infrastruktur og prøvepunkter
Fakta, kommunikasjon og tiltak OSL informerte alle festetakerne om PFOS-forbudet i 2007. Hendelsen skjedde på festet grunn. Via OSLs ledningsnett nådde stoffene grunnvannet. Det ble umiddelbart satt ned grunnvannsbrønner for å overvåke grunnvannet. OSL kontaktet Klif da det ble påvist PFOS i høye konsentrasjoner i grunnvannet. Klif gjennomførte inspeksjon. OSL fikk avvik fordi det ble påvist et forbudt stoff i grunnvannet (PFOS). SAS ble anmeldt for brudd på forurensningsloven.
Kommunikasjon / konsultasjon Revurdering / overvåkning Overordnet prosedyre for risikostyring Beskrive kontekst (konsept, mål, kriterier, betingelser, interesseparter m.m.) Risikovurdering Risikoidentifisering Risikoanalyse Risikoevaluering Risikohåndtering
Metoder innen risikostyring ved OSL Metoder Spesifikke metoder for risikovurderinger Grovanalyse SJA (sikkerjobbanalyse) FMEA / FMECA Risikovurderinger ved endring og anskaffelse i systemer for flysikringstjenesten Revisjoner Safety Survey Interne undersøkelser Inspeksjoner, befaringer o.l. Registrering av hendelser Evaluering av hendelser og statistikk Møter i samarbeidsorganer Risikoforum Henvisninger til styrende dokumenter For valg av metode se vedlegg 2 i dette dokumentet OSLAS-AS-AB-0011 OSLAS-AS-AB-0010 OSLAS-AS-AB-0028 OSLAS-AF-PR-0035 (om endringshåndtering mot flyoperative systemer) AV-P-S025 (Avinors dokument om risikovurdering for flysikringstjenesten) OSLAS-AQ-PR-0009 OSLAS-AS-PR-0109 OSLAS-AQ-PR-0010 Avd.vise dokumenter beskriver prosessene OSLAS-AQ-PR-0011 OSLAS-AQ-PR-0011 OSLAS-AQ-AB-0001 Se vedlegg 5 i dette dokumentet
Risikoanalysene Overordnet risikovurdering Vann og avløp Brannøving Avising Gatevarme Etc Energi Transport Festeog leietakere Handlingsplaner Handlingsplaner Handlingsplaner Handlingsplaner Handlingsplaner Beredskap
Perfluorerte organiske forbindelser (PFC) er meget persistente i miljøet herunder PFOS Karbon-fluorbindinger er de sterkeste kjemiske bindingene av organiske forbindelser Stabile - brytes ikke ned i naturen verken ved hydrolyse, fotolyse, oksidasjon, reduksjon eller biologisk nedbrytning Forurensning ved utslipp til vann og grunn vil kunne bestå i meget lang tid Overflateaktive egenskaper
Forslag til grenseverdier i vann og jord Vann Vurdering av klasse god basert på PNEC 25 µg/l i sjøvann vil sannsynligvis bli endret Forslag til Maximum Acceptable Concentrations for PFOS til miljø er på 36 µg/l i ferskvann EUs forslag til norm for drikkevann er 530 ng/l. Det arbeides med et konkret forslag til helsebaserte tilstandsklasser for vann på Gardermoen. Jord I dag er normverdier enn 0,1 mg/kg TS for PFOS og liknende stoffer. Det arbeides med helsebaserte tilstandsklasser for PFOS i jord
Kritiske faser i kartleggingsarbeidet for beslutninger Få oversikt over totale mengder brannskum og mengde PFOS Oversikt over hvor utslippet av PFOS tok veien Prøvetaking av jord Grunnvannsprøver nedstrøms Rentvannsmagasin Massebalanseberegninger Meteorologiske data er nyttig Avvik i massebalansen vedrørende teoretisk mengder og analyser av PFOS. Sannsynligvis flere kilder. Vurdering av tiltak knyttet til normverdier og tilstandsklasser Er det mulig å fjerne forurensningen? Hvor bør man starte? Oppfølging av iverksatte tiltak.
Oversiktstegning med infrastruktur og prøvepunkter Steinkiste Steinkiste
Steinkistemagasin Hoveddelen av vannet antas å strømme ut på siden av steinkistemagasinet og ikke ut i bunnen
ng PFOS per liter PFOS i grunnvann, A1 og A2 800 000 A1 A2 Hendelse 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Prøvetakingdato jan. 11 feb. 11 mar. 11 NB! EUs forslag til drikkevannsgrense er er i dag 530 ng/l
ng PFOA per liter PFOA i grunnvann, A0, A3, A4 og A5 600 A3 A4 A5 A0 Hendelse 500 400 300 200 100 0 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 des. 10 Prøvetakingdato jan. 11 feb. 11 mar. 11
Dybde (m) PFOS- fordeling i grunnen nord for hangaren µg PFOS / kg TS 0,0 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000-2,0-4,0-6,0 "Øst" "Nord" "Vest" -8,0 Klif Normverdi 100 µg/kg -10,0-12,0-14,0 Normgrense i dag 0,1 mg/kg TS = 100 µg/kg TS
Vil ROS hindre evt. begrense konsekvensen av utslipp? En områdespesifikk ROS analyse må være detaljert nok til at man får fram viktig informasjon knyttet til infrastruktur og hvordan det fungerer eks overløp, kummer, tilknytningspunkter, kapasitet osv En risiko og sårbarhetsanalyse kan redusere konsekvensen av et utslipp dersom analysen har medført plan for tiltak, nødvendig ressurser og kompetanse til rådighet En ROS analyse vil aldri fange opp alle detaljer herunder hvorvidt en festetaker kjenner regelverket og etterleve det