TRR-1996-2687 INSTANS: DATO: 1997-12-18 Trygderetten Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: TRR-1996-2687 STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 2687/96. PARTER: FORFATTER: Ftrl 3-2 - Person som blir mobbet, utfrosset på arbeidsplass ikke godtatt som sykmeldt. Dap fikk utbetalt sykepenger fra folketrygden på grunnlag av oppgitt diagnose akutt stress/situasjonsbetinget ubalanse. Senere opplyste legen om arbeidskonflikt på daps arbeidsplass. Legen anga at dap og annen person følte seg utfrosset/mobbet fra arbeidsplassen, og at de var oppriktige i sin fortvilelse og at det var grunnlag for å sykmelde. Trygdekontoret vedtok imidlertid ut fra disse opplysningene å stanse sykepengene. I kjennelse av RTV ble trygdekontorets vedtak stadfestet. Retten finner i likhet med RTV at daps tilstand ikke kan anses å gå inn under sykdomsbegrepet i ftrl 3-2 første ledd. Hans helsemessige plager hadde ikke manifestert seg i et klart sykdomsbilde. Retten siterer Trygderettens kjennelse av 23. oktober 1997 i ankesak TRR-1995-3829 som er en sak med samme problemstilling. Se denne. Ankende part: AP, X. Prosessfullmektig: Advokat Jacob Wahl, LO, Oslo. Ankemotpart: Rikstrygdeverket, Oslo. Audun Rosenvinge, rettens formann. Helge Dolsvåg, juridisk kyndig rettsmedlem. Saken gjelder: Anke over vedtak om stans av sykepenger, jf. tidligere lov om folketrygd 3-2. Rettens formann la fram sakens dokumenter. Etter rådslagning og stemmegivning ble det avsagt slik Kjennelse: AP er født 1965. Han ble sykmeldt fra 24. februar 1994, og fikk utbetalt sykepenger fra folketrygden fra den 10. mars 1994. Den 13. april 1994 fattet Y trygdekontor vedtak om stans i utbetaling av sykepenger fra og med 1. april 1994. Dette vedtaket ble påanket til Rikstrygdeverket ved ankeerklæring av 18. april 1994. Ved Rikstrygdeverkets kjennelse av 17. august 1995 ble trygdekontorets vedtak stadfestet. Rikstrygdeverkets kjennelse er påanket til Trygderetten ved ankeerklæring av 25. september 1995. Rikstrygdeverket har prøvet den påankede kjennelse på ny og foretatt saksforberedelse i samsvar med 13 i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Saken er deretter oversendt Trygderetten med brev av 9. oktober 1996. I saken foreligger sykmeldingsattest av 24. februar 1994 fra dr. B ved Z Medisinske Senter. Diagnosen som er stilt er akutt stress/situasjonsbetinget ubalanse. I brev av 21. mars 1994 til Y trygdekontor opplyser dr. B blant annet at det i lang tid har versert en konflikt på AP's arbeidsplass. Den har vært til dels svært tilspisset og vanskelig. Både Arbeidstilsynet og Y Bedriftshelsetjeneste har vært inne i bildet. Til slutt uttaler han om AP og en annen person: "Disse to personer føler seg utfrosset/mobbet fra arbeidsplassen, og uten ellers å ta stilling til saken, mener jeg at de er oppriktige i sin fortvilelse, og at det var grunnlag for å sykemelde. Samtidig websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr-1995-3829&emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 1/6
ser jeg at det kan bli reist tvil fra trygdekontorets side når det kommer sykemeldinger i en konfliktsituasjon, så jeg vil derfor spille med åpne kort overfor dere. Slik situasjonen nå er, føler de det også umulig å kunne fungere i jobben pga. det nervepresset det medfører." Det fremgår i saken at AP var sykmeldt fram til og med 24. april 1994 og deretter begynte i arbeid igjen. Han synes senere å ha sluttet i bedriften. DEN ANKENDE PART AP, anfører i ankeerklæringen av 18. april 1994 at han ikke under noen omstendighet kan godta at han ikke skal få sykepenger for den perioden han er sykmeldt for. Trygdekontoret har angitt at det ikke skulle være sykdom i hans tilfelle, men en arbeidskonflikt. Han henviser på sin side til brev til trygdekontoret fra hans lege B. I prosesskriv av 3. mai 1994 til trygdekontoret anfører prosessfullmektigen at han stiller seg undrende til at trygdekontoret med tilbakevirkende kraft har avslått krav om sykepenger på bakgrunn av sykmelding fra lege. Det angis at dr. B i sitt brev til trygdekontoret av 21. mars 1994 har redegjort for AP's situasjon og begrunnet nærmere hvorfor det var grunnlag for å sykmelde ham. Prosessfullmektigen mener AP som tillitsvalgt har hatt en spesiell belastning i bedriften. Prosessfullmektigen peker videre blant annet på at det er tatt ut forliksklage ved Y forliksråd. AP er en av klagerne. Det opplyses at det vil bli krevd erstatning for den trakasering/mobbing AP og hans arbeidskollegaer er blitt utsatt for. Etter prosessfullmektigens mening har AP vært utsatt for en behandling fra sin arbeidsgivers side som helt klart har vært sykdomsfremkallende. Det vises også til senere prosesskrift av 16. januar 1995 og 25. juli 1995. I ankeerklæringen til Trygderetten av 25. september 1995 anfører prosessfullmektigen blant annet: "Ankende part vil gjøre gjeldende at AP's arbeidsuførhet ikke skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer. Hans arbeidsuførhet var helt klart yrkesrelatert. Det vises i den forbindelse til brev fra lege B, jfr bilag 2. Han fremhever AP's nerveproblemer som en følge av mobbing fra ledelsen. En følge av dette er at sykemeldingen er begrunnet med AP's nerveproblemer, som har sin årsak i mobbingen/trakasseringen, og ikke i selve konfliktsituasjonen. Hva angår sykdommens årsak vises til hva prof. Kjønstad skriver i vedlegg 4 til NOU 1990:23 - se side 135. Det må understrekes at trygdekontorets rådgivende lege, C, kun har basert sine uttalelser utifra sakens dokumenter. Lege B's uttalelser er basert på samtaler og undersøkelser av AP." Videre vises til NOU 1990:23 om sykelønnsordningen vedrørende sykdomsbegrepet. Det vedlegges en oppgave om vurdering av mobbeofferets rettsvern som fysioterapeut Sverre Rasch skrev i forbindelse med videreutdanning i arbeidsmiljørettet helsevern ved Z Sykepleierskole i mai 1994. Her gis det blant annet en omfattende redegjørelse for den aktuelle konflikten. Videre opplyser prosessfullmektigen at AP og de øvrige saksøkerne fikk erstatning av arbeidsgiveren for ikke-økonomisk skade ved rettsforlik 9. april 1995. I forliket erkjente arbeidsgiveren ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det heter videre i ankeerklæringen: "Det gjøres gjeldende at AP var helt arbeidsufør, og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdommen, og at dette må lede til at AP har krav på sykepenger for den tid han var sykemeldt med legeerklæring. Det er naturlig at behandlende lege, B, i brev av 21.03.94 i hovedsak viser til den pågående arbeidskonflikt. Årsaken til AP's sykdom er nettopp denne konflikten. Det bestrides at lege B gir uttrykk for at årsaken til sykmeldingene er arbeidskonflikten. Arbeidstakere er i lovverket vernet mot den type belastninger AP uforskyldt er blitt utsatt for i sitt arbeid. En nektelse av rett til sykepenger vil innebære at ansvaret for fullt forsvarlig arbeidsmiljø hvor websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr-1995-3829&emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 2/6
arbeidstakerne utsettes for psykiske belastninger, (jfr bl.a. aml. 12 ), veltes over på arbeidstakerne. Konsekvensene av å ikke få sykepenger i en slik situasjon er at arbeidstakerne, i tillegg til de øvrige følgene, også må bære de økonomiske belastningene. Dette kan ikke ha vært lovgivers mening. Reglene i Folketrygdloven må sees i sammenheng med bl.a. Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det vises til Ot.prp. nr. 50 1993-94 om verneombudets rett til å stanse farlig arbeid. Departementet konkluderer med at arbeidssituasjonen med psykiske belastninger faller inn under verneombudets styringsrett etter aml. 27. VII. Med forbehold om ytterligere anførsler og bevis, nedlegges foreløpig slik påstand: 1. AP arbeidsuførhet i tidsrommet 01.04.94 til 24.04.94 skyldtes sykdom. 2. Y trygdekontor betaler saksomkostninger til AP." Det vises til vedleggene til ankeerklæringen i sin helhet. ANKEMOTPARTEN Rikstrygdeverket, viser i oversendelsesbrevet til at de faktiske forhold som er lagt til grunn for Rikstrygdeverkets kjennelse fremgår av denne. Det samme gjelder begrunnelsen. Rikstrygdeverket anfører: "Rikstrygdeverket har på bakgrunn av den foreliggende anke vurdert sakskomplekset på nytt. Rikstrygdeverket finner imidlertid ikke at de anførte påstander begrunner endring av de vurderinger og standpunkter som er inntatt i kjennelsen av 17.08.95. Rikstrygdeverket finner det således ikke tilstrekkelig godtgjort at den ankende part er arbeidsufør på grunn av sykdom i folketrygdlovens forstand. Det vises i denne forbindelse til sykmeldingsattest 1A av 24.02.94 samt erklæring fra behandlende lege av 21.03.94. Almenne problemer i forbindelse med konflikt på arbeidsplassen er ikke arbeidsuførhet i folketrygdlovens forstand. Rikstrygdeverket finner det ikke godtgjort at den ankende parts plager og symptomer er gått over i en tilstand som kan betegnes som sykdom. Sykepenger kan etter dette ikke tilstås for den aktuelle periode. Rikstrygdeverket nedlegger slik påstand: Anken avvises så langt det gjelder det faktiske grunnlag. For øvrig stadfestes Rikstrygdeverkets kjennelse av 17.08.95." I kjennelse av 17. august 1995 anføres det: "For å få rett til sykepenger er det ikke tilstrekkelig at den trygdede er arbeidsufør. I følge 3-2 nr. 1 første ledd må funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. For å få rett til sykepenger fra 01.04.94 må det i dette tilfellet godtgjøres at AP var arbeidsufør på grunn av sykdom etter dette tidspunkt, eller at behandling gjorde det nødvendig at han ikke arbeidet. Det skal dessuten bemerkes at det fra 01.07.93 ble foretatt en innskjerping av de medisinske vilkår for å få rett til sykepenger etter 3-2 nr. 1 første ledd. I denne forbindelse ble det uttalt følgende i Ot.prp.nr.39 (1992-93 ): "I løpet av 1980-tallet var det en betydelig økning i sykefraværet og da spesielt i langtidsfraværet..... Økning i sykefraværet indikerer bl.a. at det har skjedd en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir sidestilt med sykdom. Dette har sammenheng med at sykdom oppfattes som en av de få mulighetene som foreligger for å være borte fra arbeid ved særlig belastende og plagsomme situasjoner. websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr-1995-3829&emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 3/6
... Departementet er inneforstått med at det er uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker befinner seg i som følge av ulike sosiale forhold, og at en vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand. Likevel er det visse tilstander som klart ligger utenfor et medisinsk sykdomsbegrep. Ved at slike tilstander sykdomsforklares, tilsløres de reelle problemer og måter å løse disse på. til." Departementet går på denne bakgrunn inn for å stanse den utglidning av praksis man ser tendenser I den nye lovteksten ble deretter sykdomsbegrepet presisert, og det gis nå eksempler i 3-2 nr. 1 på årsaker til arbeidsuførhet som ikke gir rett til sykepenger. Fravær som i realiteten har sin årsak i konflikter på arbeidsplassen gir ikke rett til sykepenger. Imidlertid kan i det i enkelte tilfeller spesielle belastninger eller spesielle belastninger medføre tilstander som bør kunne kalles sykdom. Det skal imidlertid presiseres at lovens krav er at man på grunn av sykdom skal være ute av stand til å utføre arbeid. Når det foreligger en konflikt på arbeidsplassen, er det vanligvis forbundet med sterkt ubehag å møte de personer som er motparter i konflikten. Det vil da være mye som taler for at et fravær i en slik situasjon skyldes dette ubehaget. Vedkommende kan i så fall være fullt ut istand til å utføre et arbeid, og er således ikke "arbeidsufør på grunn av sykdom". For at det skal kunne utbetales sykepenger, må det dokumenteres både at det omtalte ubehag har gått over i en tilstand som kan betegnes som sykdom, og at denne sykdommen setter vedkommende ut av stand til å utføre sitt arbeid. Ved vurderingen må det legges avgjørende vekt på de medisinske opplysninger i saken. Det er ikke tilstrekkelig til å yte sykepenger at den ankende part selv mener å ha vært arbeidsufør. Behandlende lege har i den første sykmeldingsattesten gitt den ankende part diagnosen P02, Akutt stress/situasjons-betinget ubalanse. Det skal bemerkes at dette er symptomer og plager,og ingen sykdomsdiagnose. Behandlende lege har i brev av 21.03 kommet med en mer utfyllende begrunnelse, se dok. 2. Det vises her i hovedsak til den pågående arbeidskonflikt, og etter Rikstrygdeverkets vurdering er sykmeldingen hovedsaklig begrunnet i konflikt på arbeidsplassen. At den ankende part var åpenbart fortvilet og i ubalanse, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å begrunne rett til sykepenger. Den ankende part oppfyller på bakgrunn av legeuttalelsene ikke de medisinske vilkårene for rett til sykepenger i 3-2 nr. 1. Se dok. 1 og dok. 2. Det skal videre bemerkes at saken er forelagt trygdekontorets rådgivende lege den 07.04.94 og den 18.04.94, uten at denne har funnet at vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt. Rikstrygdeverket er etter dette kommet til samme resultat som trygdekontoret. Anken har ikke ført fram og det påankede vedtak blir å stadfeste. SLUTNING: Trygdekontorets vedtak av 13.04.94 stadfestes." RETTENS BEMERKNINGER: Tidligere lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd 3-2 første ledd lød: "Retten til sykepenger er betinget av at den trygdede er helt arbeidsufør og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre problemer gir ikke rett til sykepenger." Etter samme lovs 14-7 nr. 3 første ledd kan avgjørelser som er truffet av trygdekontoret vedrørende krav om ytelser etter kapittel 3 ankes inn for Rikstrygdeverket. Etter samme lovs 14-7 nr. 3 tredje ledd kan Rikstrygdeverkets kjennelse ankes inn for Trygderetten. Retten kan imidlertid ikke prøve det faktiske grunnlag for Rikstrygdeverkets avgjørelse. Dette medfører at websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr-1995-3829&emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 4/6
retten ikke skal foreta noen bevisvurdering, men må ved sin avgjørelse bygge på samme oppfatning av de rent faktiske forhold i saken som Rikstrygdeverket har lagt til grunn. Retten kan derimot prøve saksbehandlingen. Videre kan retten prøve lovanvendelsen, herunder subsumsjonen. Dette innebærer at retten kan prøve hvorvidt det faktiske grunnlag, slik det er beskrevet av Rikstrygdeverket, omfattes av bestemmelsen. Den tidligere lov om folketrygd er avløst av ny lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Den nye loven, som trådte i kraft 1. mai 1997, får ikke anvendelse i foreliggende sak. Av sakens faktiske forhold fremgår det at AP ble sykmeldt den 24. februar 1994 med diagnosen akutt stress/situasjonsbetinget ubalanse. Det fremgår at sykmeldingen ble utferdiget i forbindelse med en konflikt på hans arbeidsplass. Retten kan ikke se at Rikstrygdeverkets avgjørelse bygger på faktiske forhold som mangler forsvarlig dokumentasjon eller at det er begått saksbehandlingsfeil under behandlingen av saken. Spørsmålet i foreliggende sak er om AP's tilstand går inn under sykdomsbegrepet i relasjon til bestemmelsen i tidligere folketrygdlov 3-2. Dette er et lovanvendelsesspørsmål som retten kan prøve fullt ut. Ved Trygderettens kjennelse av 23. oktober 1997 i ankesak TRR-1995-3829 ble en sak med tilsvarende problemstilling for en annen på samme arbeidsplass påkjent. Retten i den saken uttaler blant annet: "Det skal innledningsvis bemerkes at sykdom kan oppstå i enhver livssituasjon og hva som er den sykdomsutløsende faktor er ikke avgjørende i forhold til retten til sykepenger. Dette gjelder også ved en arbeidskonflikt. Spørsmålet er imidlertid om det foreligger en sykdomstilstand, jf. 3-2. En arbeidskonflikt er generelt ofte preget av sterke interessemotsetninger der f.eks. kollektivt fravær fra arbeidsplassen kan være et virkemiddel uten at det foreligger sykdom. Situasjonen kan også oppleves så ubehagelig og belastende for den enkelte at man av den grunn er fraværende. I nærværende sak har flertallet av de ansatte vært involvert i konflikten. Etter rettens oppfatning vil det i en slik situasjon være vanskelig å skille de fraværsutløsende faktorer fra hverandre. Årsaksforholdet kan være sammensatt av både yrkes-, sosiale og helsemessige sider. I tidligere folketrygdlov 3-2 er det blant annet fastslått at retten til sykepenger er betinget av at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. I foreliggende tilfelle kan retten ut fra de foreliggende opplysninger ikke se at den ankende parts helsemessige plager har manifestert seg i et så klart sykdomsbilde at rett til sykepenger foreligger. Det skal understrekes at vurderingen av om det foreligger sykdom må være relativt streng der det foreligger en situasjon hvor det kan være grunnlag for vikarierende motiver for fravær. Dette kommer også klart frem av tidligere folketrygdlov 3-2 der lovgiver har fastslått at arbeidsuførhet som skyldes blant annet sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett til sykepenger. Retten er kommet til at den ankende parts tilstand ikke anses å gå inn under sykdomsbegrepet i tidligere folketrygdlov 3-2, første ledd." Retten i foreliggende sak er enig i den lovforståelse som kommer til uttrykk i ovennevnte kjennelse. På bakgrunn av sakens opplysninger er den kommet til at heller ikke AP's helsemessige plager har manifestert seg i et så klart sykdomsbilde at det foreligger rett til sykepenger etter tidligere folketrygdlovs 3-2 første ledd. Anken har etter dette ikke ført fram. Når det gjelder det faktiske grunnlag blir anken å avvise. Den påankede kjennelse for øvrig blir å stadfeste. Saksomkostninger: websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr-1995-3829&emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 5/6
AP's prosessfullmektig har nedlagt påstand om saksomkostninger. Trygdrettsloven 25 første ledd lyder: "Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for den ankende part, kan retten bestemme at ankemotparten helt eller delvis skal bære de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part, herunder også utgifter som Trygderetten er ansvarlig for etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp." Kjennelsen er ikke til gunst for AP og kravet om dekning av saksomkostninger blir å avslå. Slutning: 1. Anken avvises så langt den gjelder det faktiske grunnlag. For øvrig stadfestes Rikstrygdeverkets kjennelse av 17. august 1995. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Sist oppdatert 26. august 2013 websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr-1995-3829&emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 6/6