Epilepsi og autisme
Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere forskning
Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial samhandling -Repetitiv atferd stereotypier eller spesifikke (rigide og altoppslukende) særinteresser Atferdsavvikene kan ikke forklares ut fra utviklingshemming
Hvordan stilles diagnosen? Sykehistorie Kartlegging av sosiale, kommunikative, kognitive og adaptive ferdigheter Medisinsk og nevrologisk Undersøkelse Diagnosekriterier
Diagnoser i ICD-10 Barneautisme Atypisk autisme Asperger syndrom Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DSM V: Nye diagnosekritterier 2013 Fra 3 til 2 dimensjoner: Forstyrrelse i sosial/kognitiv fungering Repetitiv og stereotyp atferd/interesser/tenkemåter Asperger syndrom ikke lenger en egen diagnose Sensoriske abnormaliteter inkluderes som kjernesymptomer
symptomer ved autisme Kommunikasjon og forståelse: Avvikende verbale og ikke verbale ferdigheter Noen mangler verbal kommunikasjon (ASK) Problemer med åvelge ut, tolke og organisere sanseinformasjon
Symptomer ved autisme Atferd: Begrenset og gjentagende atferdsrepertoar Sensoriske abnormaliteter Hyperaktivitet eller passivitet Reguleringsproblemer og dagsformsvingninger
Symptomer ved autisme Sosialt Problemer med læring gjennom imitasjon/generalisering Avvikende reaksjonsmønstre i lek og samhandling Stort behov for forutsigbarhet Redusert evne til åta andres perspektiv
Psykiske vansker Økt sårbarhet for psykiske vansker Diagnostiske utfordringer Forstås ofte som uttrykk for de autistiske vanskene
Hvordan er prognosen? Autisme er en kronisk tilstand Et helhetlig, tverrfaglig behandlingsopplegg med langsiktig perspektiv er nødvendig
Epilepsi og autisme Om lag 30 % av personer med autisme har epilepsi Jo alvorligere kognitiv svikt, jo hyppigere forekomst av epilepsi Anfallsdebut oftest - Tidlige barneår (<5 år) - Ungdomsårene (10-20 år) Kompleks partielle anfall er mest vanlig
Diagnostisering av epilepsi ved autisme Atferd kan mistolkes som anfall EEG/LTM kan være utfordrende å få gjennomført Tolkning av EEG vanskeliggjøres av bevegelser Ev. narkose for å få gjennomført MR
Symptomlikhet Autistisk atferd kan se ut som epileptiske anfall og omvendt Like symptomer ulik behandling
Autisme eller epilepsi? Fjernhetsanfall Selvskading Repeterende bevegelser Nattlig uro Utfordrende atferd Forsinket språkutvikling/lærevansker
EEG Forberedelser/ gradvis tilvenning Informasjonsutveksling Individuell tilrettelegging Avledning Premedikasjon Anfallsutløsende faktorer
Utfordringer ved medikamentell Ca. 1/3 av personer med ASD har farmakoresistente anfall (Sansa et al., 2011) behandling Hyppig forekomst av polyfarmasi ofte 4-5 AEDs Personer med ASD er særlig sårbare for bivirkninger eller paradoks effekt av AEDs
Åvurdere bivirkninger og effekt av behandling med AEDs Bivirkninger kan ytre seg som atferdsvansker pga manglende evne til Kommunikasjon Hva skyldes: - Grunnsykdommen? - Interiktal epileptisk aktivitet? - Medikamenter? - Miljøet? - Dagsformen?
Alt henger sammen Miljøbetingelser Psyke Anfall
Utfordring for hjelpere Symptomlikhet Individuell tilpasning Forstå hvordan person og miljø gjensidig påvirker hverandre Bevissthet om egen atferd
Et individuelt tilpasset miljø Grundig symptomkartlegging/utredning Hvilke behov, følelser, og vansker kommuniserer personen? Respekt for personens verdighet og autonomi Fleksibilitet vs rigiditet
Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) Epilepsi og autisme kan påvirke språkproduksjon og forståelse Personens sanser, motorikk læreforutsetninger, utviklingsnivå, hukommelse og motivasjon avgjør valg av kommunikasjonsform
Tilrettelegging og opplæring Språkopplæring og strukturering av hverdagen kan: - gi oversikt og forutsigbarhet - redusere angst, frustrasjon og atferdsproblemer
Tilrettelegging og opplæring Øke trygghet, forståelse, selvstendighet og mestring Skape arenaer og mulighet for læring og samhandling
Døgnklokke & Funksjonell analyse Døgnklokka kan danne grunnlag for å endre dagsplan og tilrettelegge situasjonen Mål: Finne relevante assosiasjoner mellom utløsende stimuli, atferd og forsterkende konsekvenser
Individuell plan Hvis man trenger oppfølging over tid har man krav pååfå utarbeidet en individuell plan