Studieplan for flerkulturell forståelse 2 (30 studiepoeng)

Studieplan for flerkulturell forståelse 2 (30 studiepoeng) Deltidsstudium over ett studieår Studieåret 2011 2012 Studieplanen er godkjent av styret for Høgskolen i Oslo 28.08.97. Siste endring godkjent av dekan på fullmakt fra studieutvalget19.08.09. Innledning Høgskolen i Oslo har siden høsten 1997 tilbudt videreutdanning i flerkulturell forståelse 2. Videreutdanning i flerkulturell forståelse tilbys som tre påfølgende nivåer kalt flerkulturell forståelse 1, 2 og 3. Tematikk for studiet flerkulturell forståelse 2 Studiet er utviklet for å møte behov hos profesjonsutøvere som arbeider med flerkulturelle spørsmål. Mål for studiet er å fremme kompetanse for yrkes- og profesjonsutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Fokus er velferdsstaten som samhandlingsarena mellom yrkes- og profesjonsutøvere og brukergrupper. Studiet er preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Det vil derfor bli lagt betydelig vekt på studentenes personlige og yrkesmessige erfaring. Målgruppe og opptakskrav Flerkulturell forståelse 2 er et deltidsstudium som går over ett studieår og gir 30 studiepoeng. Studiet er utviklet for å møte behov hos profesjonsutøvere som arbeider med flerkulturelle spørsmål. For opptak kreves fullført og bestått Flerkulturell forståelse 1 eller tilsvarende utdanning på minst 30 studiepoeng. Mål Flerkulturell forståelse 2 skal bidra til å overføre teoretisk kunnskap fra handlingsberedskap til handlingskompetanse for profesjonsutøvere som har sitt virke i et flerkulturelt miljø, ved at studentene tilegner seg: Utvidet forståelse for profesjonsutøvelse i et flerkulturelt perspektiv gjennom teoretisk/analytisk kunnskap og ferdighet til å reflektere og håndtere: Internasjonalisering og flerkulturalitet som et offentlig anliggende Profesjonsutøvelse og flerkulturelt ansvar Livsløpsprosesser og migrasjon Flerkulturell formidling Mål for studiet er videre at denne forståelsen skal gjenspeile studentenes praksis i form av to refleksjonsnotater som skrives fortløpende gjennom studiet. 1

Innhold Studiet består av fire hovedtema, gjennomført som fire samlinger: 1. Internasjonalisering og flerkulturalitet som et offentlig anliggende Internasjonale og nasjonale menneskerettigheter og lovverk knyttet til migranter, urfolk og nasjonale minoriteter. Makt og ansvar i offentlig sektor den skandinaviske velferdsmodell i møte med en flerkulturell brukergruppe. Migrasjon og integrering: perspektiv på mikro-, meso- og makronivå 2. Profesjonsutøvelse og flerkulturelt ansvar Profesjonsdiskurser drøftet opp mot et flerkulturelt brukerperspektiv Spesialisering av samfunnstjenester - hvilke konsekvenser for et flerkulturelt samfunn Profesjoner som premissleverandører til flerkulturelle brukergrupper, system og individ i samspill 3. Livsløp og migrasjon i lys av subjektposisjoner Migrasjonsprossesser og livsritualer Migrasjon og konstruksjon av sted og rom (place and space) Migrasjon kjønn, roller og posisjon Kompetanse og marginalitet: Konsekvenser for inkludering i arbeid, utdanning, helse og samfunn 4. Flerkulturell formidling kunnskaper og handlinger Flerkulturell kompetanse som danningsprosess: kunnskap, holdning og handling Institusjonell forankring av flerkulturell kompetanse kollegarelasjoner og lederansvar i spenningsfeltet mellom mot og motstand Majoritets- og minoritetsstemmer i den offentlige debatt aktører, tradisjoner, premisser diskurs og retorikk Organisering og arbeidsmåter Studiet er preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper. Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonsnotatene. Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene tar med seg fra eget praksisfelt. Det skal videre være et mål at man finner fram til eksempler som krever tverrfaglig samarbeid. Flerkulturell forståelse 2 tilbys som deltidsstudium over to semester. I studiet inngår fire konsentrerte undervisningssamlinger av følgende varighet: Første samling på fem dager, de resterende tre samlingene på tre dager. Samlingene foregår på virkedager. Fordi deltidsstudenten i stor grad arbeider alene, legges det et stort ansvar på den enkelte i forhold til egen læring, arbeidsinnsats og selvdisiplin. 2

Studiet er organisert på følgende måte: a) Selvstudier med bruk av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, ulike medier samt veiledning ved lærer/fagperson i forbindelse med refleksjonsnotater. b) Kollokviegrupper som studentene oppfordres til å starte opp og drive selv for å få maksimalt utbytte av studiet. Dette anbefales både i forbindelse med å diskutere pensum, og skrive refleksjonsnotater. c) Samlinger med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. I et holdningsskapende studium som flerkulturell forståelse er det viktig at det utvikles en kullidentitet, og at samlingene åpner for direkte kontakt mellom faglærere, forelesere og studenter, samt studentene i mellom. d) Innleveringer. Studentene skal levere to refleksjonsnotat. Hvert refleksjonsnotat skal være på 4500 ord (+/-10 % ). Notatene er relatert til samlingene og det gis tilbud om veiledning fra fagansvarlig når notatene leveres innen oppgitte frister. Oversikt over selvvalgt pensum knyttet til refleksjonsnotatene skal sendes til faglærer sammen med notatet. Frister for innlevering av refleksjonsnotatene er følgende: 1. notat 06.12.10. og 2. notat 11.04.11. e) Veiledning kan gis både til enkeltstudenter, og til kollokviegrupper, gjennom telefon, e-mail, skriftlig eller som samtaler ansikt til ansikt. Studentene kan ta opp så vel faglige som pedagogisk-metodiske spørsmål. Hensikten med veiledningen er å hjelpe studentene til å utnytte og koordinere de ulike komponentene som inngår i studiet, slik at de får størst mulig utbytte av opplegget som helhet. Når det gjelder veiledning knyttet til notatene, understrekes det at det er studentene selv som har det hele og fulle ansvar for utforming av innhold og ferdigstilling av notatet. Veileder kan komme med ideer og forslag under arbeidet, men har ikke ansvar for resultatet. Tilbakemeldingene skal beskrive styrker og svakheter ved notatene, men skal ikke betraktes som en vurdering eller godkjenning. Studentene kan arbeide videre med de enkelte notatene helt til fristen for innlevering av mappen med alle notatene. Det er denne mappen som danner grunnlag for vurdering. Faglig og pedagogisk ansvarlige for studiet vil være ansvarlig for veiledningen, men veiledningsressurser fra lokale fagmiljøer kan trekkes inn. Avsluttende vurdering Mappeinnlevering. De to refleksjonsnotatene med tilbakemeldingene fra faglærer/veileder samles i en mappe. Studenten sørger selv for å gjøre eventuelle justeringer/forbedringer i de enkelte notater. Disse må være utført før innleveringsfrist av mappen. Frist for innlevering av mappe: 23.05.11. Mappen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor. Karakterskala Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. 3

Vurderingskriterier Flerkulturell forståelse 2 Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og F Ikke bestått Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til refleksjon og Ny/utsatt eksamen Dersom mappen får karakteren F (ikke bestått), leveres en omarbeidet og forbedret versjon av mappen til påfølgende ny/utsatt eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på bestått eksamen, må velge nye tema for de tre refleksjonsnotatene. Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no for studenter. Etter gjennomført studium med bestått eksamen får studentene utstedt karakterutskrift. Pensum Pensum omfatter om lag 2 000 sider hvorav ca. 300 sider er selvvalgt og må godkjennes av faglærer innen gitt frist. Eventuelle endringer i pensum skal foreligge innen første samling og være godkjent av studieleder. Pensumliste flerkulturell forståelse 2, studieåret 2009/2010 Temarelatert del Bøker: Velg én av fire følgende alternativer: 4

1)Varvin, S. (2003). Flukt og eksil. Traume, identitet og mestring. Universitetsforlaget. (256 s.) 2) Arnesen, A. L. (2004). Det pedagogiske nærvær. Inkludering i møte med elevmangfold. Abstrakt forlag (skole). (311 s.) 3) Hundeide, K. (2003). Barns livsverden. Sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Cappelen akademisk forlag, Oslo. (226 s.) 4) Reyes, P. de los (2001). Mångfald och differentiering. Arbetslivsinstitutet, Stockholm (yrkesliv). (211 s.) Obligatoriske bøker: Berg, B., Lauritsen, K. (2009). Eksil og livsløp. Universitetsforlaget, Oslo (181 s.) Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring? Universitetsforlaget (148 s.) Eide, E., Simonsen, A.H. (2008): Verden skapes hjemmefra. Unipub. ( 295 s.) Eide, K., Qureshi, A.N., Rugkåsa, M., Vike, H. (2008). Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk (244 s.) Fuglerud, Ø. og Eriksen, T.H. (red.). (2007). Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Pax forlag, Oslo. (334 s.) Rogstad, J. (2002). Sist blant likemenn. Synlige minoriteter på arbeidsmarkedet. Thesis, Uni pax. (240 s.) Rogstad, J. (2007). Demokratisk fellesskap. Politisk inkludering og etnisk mobilisering. Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 1-8. (155 s.) Vike, H. (2004). Den norske velferdsstaten ved veiskillet. Akribe. (209 s.) Artikler: Berg, B., Fladstad, T. og Lauritsen, K. (2006). Fra fortelling til fortolkning. I Kvinneliv i eksil. Gyldendal Akademisk, Oslo (9s.) Båtnes, P. I. (2006). Å forvalte sine kunnskaper i kulturelt utsatte posisjoner om formidling og frimodighet. I Greek, M. og Jonsmoen, K.M. (red) Utfordring i flerkulturell formidling. HiO-rapport 2006. nr. 30.(15 s.) Danielsen,K., Moen, B. og Helset, A. (2004). Transnasjonale og nasjonale eldreliv. En studie av stedets og hjemmets betydning i eldre år. I Øivind Fuglerud (red.) Andre bilder av De Andre. Pax forlag A/S; Oslo. (30s.) Døving, A. (2006). Trygghet er et annet sted. I Thomas Hylland Eriksen (red): Trygghet. Universitetsforlaget. (18 s.) Gressgård,R. og Jacobsen, C. (2008). Krevende toleranse: Islam og homoseksualitet. I Tidsskrift for kjønnsforskning 32(2). (30s.) Gule, L. (2008). Profesjon og flerkulturalitet. I Anders Molander og Lars Inge Terum (red). Profesjonsstudier. Universitetsforlaget. (17 s.) 5

Gullestad, M. (2002). Nye familiebilder nye samfunnsbilder. I Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget. (16 s.) Kjeldstadli, K. (2008). Det sammensatte Norge. I Sammensatte samfunn. Pax forlag A/S, Oslo.(22s.) Kjeldstadli, K. (2008). Klasseallianse og kulturmangfold. I Sammensatte samfunn. Pax forlag A/S, Oslo. (20s.) Moen, B. (2004). Omsorg og ansvar for minoritetsetniske eldre. I Randi Nord, Grethe Eilertsen og Torhild Bjerkreim (red.) Eldre i en brytningstid. Gyldendal Akademisk, Oslo (10 s.) Okin, S.M. (1999). Is Multiculturalism Bad for Women? Part I. (15 s.) Princeton University press, Princeton, New Jersey Prieur, A.(2001). Respekt og samhold. Unge innvandrermenn, kriminalitet og kjønnskultur. I Mannsforskning nr. 1.(10 s.) Scheper-Huges, N. og Lock, M.M. (1987). The Mindful Body: A Prolegomenon to Future Work in Medical Anthropology. I: Medical Antropology Quarterly(NS)1,1, March pp. 6 41 (41 s.) Sørheim, Torunn A. (2003). Feltarbeid blant innvandrere. I: Rugkåsa, Trædal Thorsen (red.): Nære steder, nye rom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20s.) Talle, A. (2006). Vi må kjempe heile tida Somaliske kvinner i eksil. I Thomas Hylland Eriksen (red): Trygghet. Universitetsforlaget. (26 s.) Turner, V. M. (1999). Midt i mellom. Liminalfasen i overgangsriter. S. 131-145 + forord s. 9-19. I Gennep van: Rites de pasage. Overgangsriter. Pax Forlag A/S, Oslo. (24 s.) Øia, T., og Torgersen, L. (2004). Innvandrerungdom og marginalisering. I Øivind Fuglerud (red.) Andre bilder av De Andre. Pax forlag A/S; Oslo. (30s.) I tillegg skal studentene sette seg inn i følgende offentlige dokumenter: Thorbjørnsrud, B. (2003). Det muliges kunst. En utredning om mulige tiltak for å sikre alle like, religiøse som lovmessige retter til skilsmisse. Kommunal- og regionaldepartementet v/innvandringsavdelingen. Kommunal- og arbeidsdepartementet, Handlingsplan for bedre bruk av innvandrernes kompetanse. Intern evaluering. Kommunal- og arbeidsdepartementet, innvandringsavdelingen (1997). Selvvalgt litteratur til refleksjonsnotater veiledet av faglærer ca. 300 sider Litteraturen til denne delen av studiet velges av studentene selv, men den må godkjennes av veileder i forbindelse med skriving av notatene. Liste over relevant litteratur det kan velges fra kan fås av faglærer. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 6