Emneplan for kompetansehevingsprosjektet videreutdanning i flerkulturell forståelse for tilsatte i offentlig sektor i Hedmark (30 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for kompetansehevingsprosjektet videreutdanning i flerkulturell forståelse for tilsatte i offentlig sektor i Hedmark (30 studiepoeng) Course in Multicultural Understanding for Employees in Public Sector Programkode: FKFAO Emnekode: FKFAO6000 Deltid, tre semester Godkjent av fakultetets studieutvalg 22. november Redaksjonelle endringer foretatt 15. august 2013 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning 1

2 Innhold Innledning...2 Læringsutbytte...2 Innhold...3 Organisering og arbeidsmåter...4 Arbeidskrav...4 Faglige aktiviteter med krav om deltakelse...4 Vurdering...4 Karakterskala...5 Vurderingskriterier...5 Ny/utsatt eksamen...5 Pensum...5 Innledning Studiet er et modulbasert deltidsstudium over tre semester på 30 studiepoeng. Studiet er knyttet til et kompetansehevingsprosjekt i flerkulturell forståelse for tilsatte i offentlig sektor i Hedmark. Prosjektet er opprettet for å styrke handlingsberedskap og handlingskompetanse i møtet med mennesker med ulik kulturell, etnisk, språklig og religiøs bakgrunn. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse. Målgruppe Målgruppen er tilsatte i offentlig sektor i Hedmark. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i emnet definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle feltet utfordringer og utviklingstrekk som angår samhandling, tilhørighet og identitet i det flerkulturelle samfunns- og arbeidsliv interkulturell kommunikasjon, inkludert tolkebruk profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst Ferdigheter Studenten mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører fagområdet og kan bruke disse faglige ressursene i refleksjon over egen praksis eller eget ståsted 2

3 har evne til å anlegge et faglig helhetsperspektiv på aktuelle problemstillinger som angår profesjonsutøvelse i ulike flerkulturelle kontekster i samfunnet har ferdigheter i interkulturell kommunikasjon, inkludert bruk av tolk Generell kompetanse Studenten kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement og kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre kan gi skriftlige presentasjoner og vurderinger relatert til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle samfunnet viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger har kompetanse innen interkulturell kommunikasjon og bruk av tolk Innhold Modul 1: Undervisning fordelt på tre samlinger (totalt seks dager) over ett semester. I denne modulen vil følgende tematikk bli behandlet: Forholdet mellom flerkulturalitet og multikulturalisme Minoritet- majoritetsforholdet, sett i forhold til både innvandring/flyktninger, urfolk (samer) og nasjonale minoriteter Sentrale begreper med vektlegging på individets tilpasning til nye sammenhenger og nye medmennesker Innføring i interkulturell kommunikasjon Diskursanalyse som arbeidsredskap i et flerkulturelt samfunn Modul 2: Undervisning fordelt på tre samlinger over ett semester. Samfunnsrelatert og skolerelatert fordypningsområde: Innsikt i hva et flerkulturelt samfunn og en flerkulturell arbeidsplass kan innebære Kunnskap om utfordringer for samfunns- og yrkesdeltakere i et stadig mer komplekst samfunn Innsikt i lærings- og danningsprosesser i et flerkulturelt samfunn Innsikt i endringsprosesser i offentlig virksomhet knyttet til håndtering av flerkulturelle problemstillinger Rasisme og anti-rasistisk undervisning Flerkulturell læreplanreform - hvordan arbeide med læreplanutvikling for flerkulturell pedagogisk praksis Etnisitet og etniske relasjoner i skolen i Norge i historie og samtid Hjem-skolesamarbeid i flerkulturelle skoler Rådgivning i flerkulturelle skoler Introduksjon til flerspråklig utvikling og undervisning av flerspråklige elever Et sosiokulturelt perspektiv på tilpasning av opplæring i heterogene klasser Modul 3: Undervisning fordelt på tre samlinger (totalt 6 dager) over et semester: I denne modulen vil følgende tematikk bli behandlet: Stereotypier og konstruksjonen av «den andre» Rasisme og diskriminering Religion og migrasjon Dynamikken mellom religiøsitet og sekularitet Veiledning og kommunikasjon i en flerkulturell kontekst Bruk av tolk og utfordringer knyttet til dette 3

4 Organisering og arbeidsmåter Studiet består av modul 1: 10 studiepoeng, modul 2: 10 studiepoeng og modul 3: 10 studiepoeng. Mellom samlingene benyttes høgskolens elektroniske læringsplatt. Samlinger Modul 1: Tre samlinger à to dager Modul 2: Tre samlinger à to dager Modul 3: Tre samlinger à to dager I tillegg til å delta på samlingene må studentene delta på diskusjonsfora på nett. Se mer om dette i avsnittet Faglige aktiviteter med krav om deltakelse nedenfor. Erfaringsbasert Modulene vil være preget av tverrfaglighet der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke, er integrert i en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Fordi det er et hovedmål å styrke den handlingsberedskapen og den flerkulturelle kompetansen, vil det bli lagt betydelig vekt på deltakernes daglige arbeid/arbeidssted og deres personlige og yrkesmessige erfaring. Interaktivitet deltakerinvolvering Modulene legges opp etter prinsippet om problemorientert læring som stimulerer deltakernes refleksjon og fremmer gode handlingsalternativer knyttet til reelle problemstillinger. Modulene baserer seg derfor på stor egenaktivitet fra deltakernes side. I undervisningen inngår forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner både på nett og i undervisningsrommet samt arbeid med praktiske eksempler. Faglig ledelse Det vil alltid være en kvalifisert lærer fra HiOA til stede på samlingene som leder og knytter modulene sammen til en helhet. Dette vil være en person med spisskompetanse på det flerkulturelle feltet, som slik vil ivareta både teoretiske og praktiske tilnærminger til feltet og dets utfordringer. I tillegg benyttes forelesere med spisskompetanse på enkelttemaer. Det forberedende arbeidet skjer i nært samarbeid med oppgitt kontaktperson hos oppdragsgiver. Arbeidskrav Studentene skal levere tre refleksjonsnotater. Notatene er relatert til samlingene, og det gis tilbud om veiledning fra fagperson når notatene leveres innen oppgitte frister. Notatene inngår i studentens eksamensmappe. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger og minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett. De som ikke oppfyller disse kravene, må skrive et ekstra refleksjonsnotat av minste størrelse (1500 ord (+/-10 %)) for å avlegge eksamen. Dette notatet inngår ikke i den avsluttende vurderingen. Vurdering Avsluttende vurdering, etter tre semester, er en mappeeksamen. Mappen skal inneholde tre refleksjonsnotater, hvert på 3000 ord (+/- 10 %). 4

5 Mappen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor. Intern og ekstern sensor samsensurerer først for å fastsette et vurderingsnivå. Er interne sensorer i tvil om en eller flere mapper kan vurderes til bestått, vil disse også bli vurdert av ekstern sensor. Etter gjennomført studium og bestått eksamen får studentene utstedt karakterutskrift fra Høgskolen i Oslo og Akershus For studenter som av ulike årsaker ikke gjennomfører hele studiet, men leverer ett eller flere arbeidskrav som oppfyller krav til omfang og innleveringsfrist, vil det bli utstedt et kursbevis. Karakterskala Mappen vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier Betegnelse Bestått Ikke bestått Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Sentrale tema er tatt opp, og det er anvendt relevant pensum. Bruken av fagstoff viser tilfredsstillende forståelse og prioritering av fagstoffet. Fremstillingen er oversiktlig og greit strukturert og viser tilfredsstillende evne til faglig og yrkesrettet refleksjon. Besvarelsen er ikke tilfredsstillende i forhold til punktene ovenfor. Ny/utsatt eksamen Dersom mappen vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet og forbedret versjon av oppgaven til påfølgende ny/utsatt eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på eksamen, må velge nye tema for de tre refleksjonsnotatene. Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter vil selv være ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen vil bli gitt studentene og vil også være å finne på Pensum Totalt ca sider Modul 1 ca. 700 sider Breilid, A. (2001). Vi og De andre Kronikk, i Aftenposten (3 s.)* Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring. Oslo, Universitetsforlaget (140s.) Bøhn, H. Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Oslo. Fagbokforlaget. (130 s.) Båtnes, P. I. og S. Egden (red.) (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk (240 s.) Eidheim, H. (1998). «Ethno-Political Development among the Sami after World War II. The Invention of Selfhood», i Gaski, H. (red.). Sami Culture in a New Era: the Norwegian Sami Experience. Karasjok, Davvi Girji (33 s.) Lund, A. B. og B. B. Moen (red.) (2010). Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim, Tapir Akademisk Forlag. Innledning + kap. 1, 3, 5, 6, 7, 9, 11, 12 og 14 (129 s.) 5

6 Magga, O. H. (2007). Perspektiver på og i sørsamisk historie, i Lyngman, S. (red.). Om sørsamisk historie. Foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim Snåsa, Stiftelsen Saemien Sijte (12 s.) Scollon, R. Scollon, S.W. Jones, R.H. (2012) Corporate and Professional Discourse, i Intercultural Communication, 3.utgave. Wiley-Blacwell (20 s)* Sapmi en nasjon blir til. Tromsø Museum, Universitetsmuseet. URL: Modul 2 ca. 700 sider Argyris, C. (2000) Organisatorisk læring- single og doubleloop i Illeris, K. (red) Tekster om læring. Roskilde Universitets Forlag (7 s)* Arnesen, A. L. (2004) Pedagogisk nærvær i Det pedagogiske nærvær- inkludering i møte med elevmangfold. Oslo. Abstrakt (43 s) * Clemet, K. Vatnøy, E. (2011) Hva innebærer det å være et dannet menneske i det 21.århundret? i Daae-Qvale, I. (2009). Minoritetselever i videregående skole ressursorientering, usynliggjøring og problemfokus, i Eide, K, N.A. Qureshi, M. Rugkåsa og H. Vike (red.). Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn. Oslo, Gyldendal Akademisk (26 s)* Eide, E. (2012) Møteversjoner fra Rommen skole, i Den globale drabantbyen- Groruddalen og det nye Norge. Oslo. Cappelens Akademiske. (12 s)* Hagtvet, B. Ogenjenovic, G. (red) Dannelse - tekning-modning refleksjon. Oslo Dreyer (13s,)* Dørum, O.E. (2011) Allmenndannelse, borger og demokrati, i Hagtvet, B. Ogenjenovic, G. (red) Dannelse - tekning-modning refleksjon. Oslo Dreyer (8 s,)* Grimen, H. (2008). Profesjon og tillit, i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget (19 s.)* Gule, L. (2008). «Profesjon og flerkulturalitet», i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget (18 s.)* Kemp, P. (2011) Kampen om dannelse, i C Lien, M.E., H. Lidén og H. Vike (2001). Likhetens virkeligheter, i Likhetens paradokser. Oslo, Universitetsforlaget (21 s.) * Lidén, H. (2001). Underforstått likhet, i Lien, M.E, H. Lidén og H. Vike (red.). Likhetens paradokser. Oslo, Universitetsforlaget. (13 s)* Løvlie, L. (2011) Dannelse og profesjonell tenkning- utfordringer for lærerutdanningen de neste tiårene. i Hagtvet, B. Ogenjenovic, G. (red) Dannelse - tekning-modning refleksjon. Oslo Dreyer (20 s,)* Phil, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget (250 s.) 6

7 Prieur, A. (2004). Balansekunstnere. Betydning av innvandrerbakgrunn i Norge. Oslo, Pax forlag (170 s. ) Sandbæk, M.L. Hjelde, I. Rogstad, J. (2012) Det står mye på spill. Fafo rapport 2012:44 (52 s)* Schön, D.A. (2000) Udvikling af ekspertise gennem refleksion- i- handling, i Illeris, K. (red) Tekster om læring. Roskilde Universitets Forlag (17 s)* Modul 3 ca. 700 sider Bangstad, S., O. Leirvik og I. T. Plesner (red.) (2012). Sekularisme med norske briller. Oslo, Unipub (195 s.) Brox, O. (2003)Utdrag av De liker oss ikke, Oslo, Pensumtjenesten (127 s.) Døving, C. A. (2010). Religionspluralisme. Religion, migrasjon og integrering. Oslo, Norges forskningsråd (33 s.)* Nilsen, A. B. (2011). Tolkemedierte samtaler makt og avmakt i offentlig sektor, i Norsk Filosofisk Tidsskrift, nr. 1 (17 s.)* Rogstad, J og M.A. Haagensen (2010). «Den utdannede, den etterlatte og den drepte: mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering». i Sosiologisk tidsskrift, Vol 18, s Universitetsforlaget (21 s.) * Skår, R. (2011) Delaktighet- en forutsetning for å lære den gode profesjonsutøvelse, i Hagtvet, B. Ogenjenovic, G. (red) Dannelse - tekning-modning refleksjon. Oslo Dreyer (17 s,)* Spernes, K. (2012) Den flerkulturelle skolen i bevgelse. Oslo Gyldendal Norsk Forlag (260 s.) Thorbjørnsrud, B. (2008). «Kritikk av relativismekritikken», i Samtiden, nr. 1 (7 s)* Artikler merket med * vil bli lastet opp på høgskolens elektroniske læringsplattform. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder godkjenner endringene. 7