Seksjon for kroppsøving og pedagogikk Kirsti P. Gurholt Tuva Broch Aktiv i friluft Friluftslivets fellesorganisasjon - en aktør i kommunalt folkehelsearbeid Evaluering av en initieringsfase 1.9. - 31.12.2010
AKTIV I FRILUFT FRILUFTSLIVETS FELLESORGANISASJON -EN AKTØR I KOMMUNALT FOLKEHELSEARBEID EVALUERING AV EN INITIERINGSFASE 1.9-31.12.2010 KIRSTI P. GURHOLT OG TUVA BROCH NORGES IDRETTSHØGSKOLE
Copyright 2011 ved forfatterne. Forsidefoto: Tuva Broch. Trykket ved Norges Idrettshøgskole, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk NIH, februar 2011 Rapporten er også tilgjengelig på hjemmesiden til Friluftslivets fellesorganisasjon: http://www.frifo.no/default.asp?wci=displaygroup&wce=272&dgi=272 ISBN 978-82-502-0455-3
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... INNLEDNING... 1 Friluftsliv i lokalt folkehelsearbeid... 1 Om evalueringsoppdraget... 3 PROSJEKTKOMMUNENES STATUS PR. 23. 10. 2010... 5 Drammen... 5 Haugesund... 7 VURDERENDE OPPSUMMERING HØSTEN 2010... 9 Etablering av prosjektorganisasjonen Aktiv i Friluft... 9 Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommunal forvaltning om å aktivisere inaktive befolkningsgrupper... 11 Målgrupper og aktivitetsinnhold: Behov for forutsigbarhet og kontinuitet... 14 ANBEFALINGER... 17 Videre oppfølging 2011... 17 Aktiv i Friluft Kilde til forskningsbasert kunnskapsutvikling?... 19 UTVALGTE REFERANSER... 23 Vedlegg 1. PROSJEKTKART... I Vedlegg 2. TILDELINGSBREV FRA HOD...II Vedlegg 3. SØKNADSSKJEMA FOR DELPROSJEKTER... V Vedlegg 4. TILDELINGSBREV; DELPROSJEKTER... VIII Vedlegg 5. TILTAK MED MIDLER FRA FRIFO... XIV SØKNADER UNDER BEHANDLING:... XV AVVISTE SØKNADER... XVI Vedlegg 6. RAPPORTERING 2010; Deltakelse okt., nov., des...xvii
FORORD Forskningsbasert kunnskap om sammenhenger mellom friluftsliv og helse har vært etterspurt i lengre tid av politikere og planleggere, blant annet uttrykt gjennom flere forskningskonferanser og de to stortingsmeldingene om friluftsliv (fra 1986 og 2000), som trekker frem nasjonale mål og virkemidler i friluftslivspolitikken. Spørsmålet om hva som er kunnskapsstatus og sentrale utfordringer på feltet, er imidlertid avhengig av hva slags forståelser av helse, friluftsliv og aktiv livsstil som legges til grunn. Generalsekretær Lasse Heimdal i Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) henvendte seg i september 2010 til undertegnede med forespørsel om å utføre en uavhengig, forskningsbasert evaluering av et tiltaksprosjekt finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet med oppstart 1. september 2010 og utsikter til 2-3 års varighet. Hensikten med prosjektet skulle være å utvikle lokalt samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner og kommuner, for å mobilisere og aktivisere grupper i befolkningen som av ulike grunner oppfattes som lavaktive og utsatte sett i et folkehelseperspektiv. Temaet friluftsliv, folkehelse og livskvalitet har stor samfunnsmessig relevans, inkluderer komplekse samfunnsprosesser og står sentralt også i Norges idrettshøgskoles strategi 2011-2015. Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ser det som en hovedoppgave å utvikle kunnskap og innsikt i de læreprosesser frivillige organisasjoner, kommunal forvaltning og enkeltindivider så vel som befolkningsgrupper involveres i, for å skape aktive liv, kompetanse og robust helse gjennom ferdsel, opphold og opplevelser i ulike naturmiljøer. Foreliggende rapport er begrenset og basert på et tre måneders engasjement og oppsummerer erfaringer fra initieringsfasen (1.9.-31.12.2010) for FRIFOs friluftsliv og folkehelseprosjekt - etter hvert kalt Aktiv i Friluft. Sosialantropolog Tuva Broch har vært engasjert av NIH som prosjektmedarbeider. Kirsti Pedersen Gurholt, professor idrettspedagogikk/friluftsliv NIH, 6. februar 2011
AKTIV I FRILUFT INNLEDNING Friluftsliv i lokalt folkehelsearbeid Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO, søkte 7. mars 2010 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om midler til lokal satsning på friluftsliv som et virkemiddel for å fremme befolkningens helse. Gjennom friluftslivsaktiviteter organisert av lokale foreninger, fortrinnsvis medlemmer av FRIFOs medlemsorganisasjoner ønsket FRIFO å bidra til det nasjonale folkehelsearbeidet på to hovedmåter: Ved å: 1. etablere nye samarbeidsmodeller mellom frivillige organisasjoner, kommunal forvaltning og andre lokale aktører, og 2. utvikle tiltak som mobiliserer, engasjerer og skaper (varig) aktivitet blant utvalgte, utsatte målgrupper: unge som ikke deltar i organiserte aktiviteter, innvandrere, funksjonshemmede og andre lavaktive grupper i befolkningen. Den 23. august 2010 bevilget HOD 1,4 millioner kroner for resten av budsjettåret, med uttalt intensjon om forlenget satsing i 2-3 år. En forutsetning for bevilgningen er at tiltakene evalueres. Prosjektet har etter hvert fått navnet Aktiv i Friluft (etter tillatelse fra FRIFOs medlemsorganisasjon 4H, som i lengre tid har eid et prosjekt med dette navn), og er avgrenset til to satsningskommuner, Drammen og Haugesund. Kommunene er valgt fordi disse, i følge FRIFO, er godt etablert med lokale friluftslivsorganisasjoner og andre ressurser som gir forutsetninger for å gjennomføre tiltak og intervensjoner på måter som er forventet å gi gode resultater. Et sentralt mål for FRIFO er å fremskaffe erfaringer og kunnskap som landets mange kommuner kan lære og bli inspirert av. Valget av prosjektkommuner er, i følge opplysninger gitt av FRIFOs generalsekretær, gjort i samråd og overensstemmelse med FRIFOs styre og de fjorten generalsekretærene for FRIFOs nasjonale medlemsorganisasjoner. Også ordførerne i de respektive kommuner er involvert og har gitt sin tilslutning til satsningen. FRIFO omtaler Aktiv i Friluft som et nettverksprosjekt forankret både i toppen av kommunene, gjennom kommuneledelsen ved ordførerne og i FRIFOs medlemsorganisasjoner. I de første oppstartsmånedene har FRIFO konsentrert innsatsen om å skape gode kontakter mellom lokale friluftslivsforeninger - som fortrinnsvis er medlemmer i FRIFO og de ~ 1 ~
respektive prosjektkommuner, samt å etablere en prosjektorganisasjon. Det er ansatt lokale prosjektledere i prosjektkommunene; respektive Vibeke Clausen og Audhild Sannes i Drammen og Haugesund. Begge er samtidig ansatt i de lokale DNT-foreningene. Fra 1. desember 2010 er også en sentral prosjektleder, Anette Braathen, ansatt i 60 % stilling i FRIFO. Braathen har dermed overtatt det daglige hovedansvaret for prosjektets framdrift, de lokale prosjektledere og den eksterne evalueringen. FRIFOs generalsekretær, Lasse Heimdal, er initiativtaker, overordnet pådriver og har vært ansvarlig leder for Aktiv i Friluft i initiertingsfasen (se vedlegg 1. for prosjektkart). Prosjektets økonomiske ramme er 1,4 millioner kroner for perioden 1.9.-31.12. 2010 og det er forespeilet 3 millioner kroner for budsjettåret 2011, bevilget av HOD, med utsikter til videreføring i 2012. Tildelingsbrevet for 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet fremhever at: satsningen skal legge vekt på kostnadseffektive modeller for lokalt samarbeid, tiltak og rekruttering av fysisk inaktive bla. ved å utnytte og bygge på lokale ressurser og kompetanse, fremme av fysisk aktivitet/ friluftsliv og bruken av lokale friarealer og grønne områder til friluftsaktiviteter i hverdagen. Målgrupper for satsningen er ungdomsgrupper som faller utenfor ordinære aktivitetstilbud, mennesker med nedsatt funksjonsevne samt mennesker med innvandrerbakgrunn og voksne med lavt aktivitetsnivå og forhøyet risiko for å utvikle fysisk og psykisk sykdom relatert til levevaner (HOD, 23.08. 2010) Bevilgningen forutsetter ekstern evaluering. I den forbindelse ble Gurholt og Broch fra Norges idrettshøgskole engasjert i tre måneder fra 1. oktober 2010, for å følge tett, kartlegge, dokumentere og vurdere (se vedlegg 6) de prosesser FRIFO starter for å aktivisere inaktive i de nevnte satsningskommuner. Gurholt og Broch har deltatt i en rekke prosjektmøter og aktivitetstilbud, først i Drammen, senere i Haugesund. Også litteraturstudier inngår i arbeidet. I tillegg til å utarbeide oversikt over de ulike organisasjoner Aktiv i Friluft så langt er i ferd med å engasjere (vedlegg 5), har Gurholt og Broch kontaktet og blitt kjent med ansatte prosjektledere, andre deltakere i prosjektnettverket, kommunalt involverte, lokale bidragsytere og enkelte individuelle deltakere i tiltak/aktiviteter som har startet opp. Den innledende evalueringsstudien baserer seg dermed på intervjuer, ustrukturerte samtaler, deltagende observasjon, dokumentanalyse, møtedeltakelse og litteraturstudier. I møtet med prosjektet er en rekke problemstillinger blitt tydelig, som dels handler om prosjektets praktiske framdrift, ~ 2 ~
dels om de mange forskningsrelevante problemstillinger som prosjektets ideer, organisering og praksiser reiser. For eksempel: Hvordan læres og vedlikeholdes naturkontakt og naturpraksiser? Hva betyr erfaringer i og opplevelsen av natur for den enkelte og for ulike grupper i befolkningen? Hva betyr det å være eller bli definert som representant for innvandrere, fremmedkulturelle, inaktive eller helsemessig sett utsatte grupper? I kombinasjon med det offentlige engasjementet og medias interesser for prosjektets tema og problemstillinger, avdekkes et stort behov, ikke bare for å utvikle praktisk pedagogiske tilbud tilpasset ulike samfunnsgruppers forutsetninger og behov for kroppslig læring og aktivitet i natur, men for forskningsbasert kunnskap om og innsikt i de komplekse formelle og uformelle læreprosesser som friluftsliv og ulike former for naturkontakt impliserer (jf. for eksempel Steinsholt og Gurholt red. 2010; Gurholt 2010; Becker og Schirp red. 2008; Louv, 2008 med flere). Om evalueringsoppdraget Prosjektet Aktiv i Friluft involverer sammensatte tiltak, utfordringer og erfaringer, som berører et stort antall aktører fra individuelle deltakere, definerte utsatte samfunnsgrupper, frivillige aktivitetsledere, tillitsvalgte og ansatte i frivillige foreninger, til kommunalt ansatte, folkevalgte og departementale myndigheter. Med utgangspunkt i målsettingene for Aktiv i Friluft, samtaler med prosjektledelsen og erfaringer i feltet ble det innledende evalueringsoppdraget tolket todelt, som studier av 1. Samhandlingsprosesser mellom frivillighet og kommunal forvaltning/forankring, og 2. Individ/gruppefokus med vekt på rekrutteringsprosesser og aktivitetsvedlikehold gjennom friluftslivstiltak. Ad 1. Samhandlingsprosesser mellom frivillighet og kommunal forvaltning og forankring. Temaet berører hvordan samarbeidsformer mellom frivillige friluftslivsorganisasjoner og kommunal forvaltning kan etableres, utvikler seg og samvirker i prosesser med å aktivisere grupper i befolkningen som av ulike grunner oppfattes som utsatte og/eller inaktive: Hvilke faktorer virker stimulerende i forhold til å skape frivillig engasjement i lokalt folkehelsearbeid? Hva skal til for å rekruttere frivillige til å gjøre en innsats i kommunalt folkehelsearbeid, og visa versa? Og hva betyr innsatsen for de frivillige som lar seg rekruttere? Hva skal til for at de tiltak som initieres gjennom FRIFOs prosjekt blir forankret i ~ 3 ~
prosjektkommunene, for slik å kunne få en varig karakter? Hva er grensene for frivillighet og behovene for profesjonelle tiltak? Ad 2. Individ/gruppefokus med vekt på rekruttering og aktivitetsvedlikehold gjennom friluftslivstiltak. Aktiv i Friluft har som en hovedmålsetting å nå grupper som ikke deltar i (organisert) friluftsliv eller søker naturen i sitt dagligliv, og som samtidig oppfattes å være utsatt mtp. helserelaterte (sen)plager. Sentrale spørsmål for evalueringen kan derfor være: Hvorvidt vil de lokale tiltaksprosjekter eller intervensjonsprosesser som igangsettes gjennom Aktiv i Friluft nå de allerede definerte utsatte/inaktive grupper i befolkningen? Mer presist: Hvorvidt og på hvilke måter treffer de tiltak som Aktiv i Friluft igangsetter HODs utpekte målgrupper? Eller hvorvidt kan det være slik at prosjektet først og fremst når grupper som allerede er aktive i natur/har en grunnleggende interesse for natur og friluftsliv? Hvordan speiler ulike gruppesammensetninger som rekrutteres sosioøkonomisk status, kulturell identitet, kjønn og alder? Hva skal til for å aktivisere inaktive grupper gjennom frivillige friluftsorganisasjoner på måter som synes å kunne skape varig engasjement? Hvordan kan grupper som defineres som inaktive motiveres til og lære endringer i levemåter som impliserer nye kunnskaper, ferdigheter, måter å oppfatte seg selv og sine omgivelser på? Hvordan kan mulige effekter av slike tiltak beskrives eller måles? Problemstillingene involverer et stort antall aktører i to kommuner og impliserer komplekse sosiokulturelle prosesser. Forskningsspørsmålene kan på ingen måte belyses i dybden eller på uttømmende vis, innenfor den knappe økonomiske og tidsmessige rammen som her er til rådighet. Sett fra et evalueringssynspunkt er en hovedutfordring hvordan informasjonsmengden kan avgrenses og struktureres på mest mulig forskningsetisk og metodisk fruktbare og valide måter, som samtidig skal kunne tilfredsstille oppdragsgivers behov, for å fremskaffe kunnskap som kan overføres til andre kontekster eller kommuner. Evalueringen her er i så måte begrenset. Den gjør heller ikke nærmere rede for budsjett og regnskapsmessige prioriteringer i Aktiv i Friluft. Todelingen ovenfor gir struktur til framstillingen av status i satsningskommunene pr. 23. des. 2010, vurdering av prosjektets oppstartsprosesser, utfordringer og valg, samt noen anbefalinger for det videre arbeidet i kommunene. Av forskningsetiske/-metodiske grunner ønsker vi samtidig å synliggjøre kompleksiteten i de prosesser som her initieres, som etter vår ~ 4 ~
oppfatning krever omfattende og gjennomtenkt planlegging og metodiske design. Innenfor de rammer som her har vært til disposisjon, nøyer vi oss avslutningsvis med å lokalisere noen kunnskapspotensialer som fremkommer og som fortjener nærmere dypdykk med tanke på forskningsbasert kunnskapsutvikling. PROSJEKTKOMMUNENES STATUS PR. 23. 12. 2010 Drammen Lokal prosjektleder for Drammen er Vibeke Clausen, vernepleier med spesialkompetanse innenfor rusomsorg. Clausen har også egne erfaringer med friluftsliv som en vei tilbake til arbeidslivet, etter et lengre opphold grunnet utbrenthet i arbeid med ungdommer med rus- og atferdsproblemer. Fra 1. september 2010 og frem til ansettelse av en sentral prosjektleder i FRIFO, 1. desember 2011, har Clausen hatt 75 % stilling fordelt på arbeid som både lokal og sentral prosjektleder. Hun innehar per dato en 75 % stilling som lokal prosjektleder, mens resterende 25 % stilling er fordelt mellom Drammen og Opland Turistforening (DOT) og turistforeningen sentralt (DNT). Clausen er kommet godt i gang med å spre informasjon og skape engasjement for Aktiv i Friluft. Hun har etablert kontakt med samtlige FRIFO-foreninger i Drammen. I oktober 2010 arrangerte hun et formelt møte med følgende lokale FRIFO foreninger: 4H Buskerud, Speiderforbundet Buskerud krets, Buskerud Jeger- og Fiskerforening, Sturla Orienteringslag, Røde Kors Buskerud og DOT. Her ble det klart at 4H Buskerud og Speiderforbundet Buskerud Krets på nåværende tidspunkt mangler ressurser til å være aktivt med i prosjektet. Allikevel ønsker begge foreningene, etter hvert, å samarbeide om konkrete aktiviteter satt i gang av andre foreninger. Clausen har også tatt kontakt med Frivilligsentralen Fjell Bydel, Kirkens Bymisjon Drammen, Senter for rusforebygging Drammen, Drammen kommunes virksomhet vei, natur og idrett, Introduksjonssenteret Drammen, Fysioteket Drammen kommune, Drammens minoritetsråd, NAV Drammen, Dias Drammen og Podium Drammen. De tre sistnevnte har som målsetting å hjelpe mennesker (tilbake) inn i arbeidslivet. Hensikten med kontaktene, er å få til et samarbeide om rekruttering av deltakere som representerer prosjektets målgrupper til friluftsaktiviteter, både som frivillige aktivitetsledere og som nyaktive deltagere. ~ 5 ~
Prosessen har krevd og krever fortsatt både refleksjon, personinnsikt og et nettverk for å nå de definerte målgruppene. På et tidlig tidspunkt ble det etablert kontakter i kommunen for å få i gang en lokalstyringsgruppe. Etter møte med kommunen 15. november der Fysioteket Drammen kommune og Drammen kommunes virksomhet vei, natur og idrett var representert, ble det avtalt at innen 15. desember skulle kommunen selv ha funnet fram til tre personer egnet for oppgaven, og som kan bidra til å forankre prosjektet i kommunen. Avtalen er ikke overholdt av kommunen. Det betyr at styringsgruppen pr. medio desember ikke er kommet på plass. Clausen har fremmet forslag om at folkehelsekoordinator i Buskerud fylkeskommune bør sitte i styringsgruppen, fordi Drammen kommune ikke har egen folkehelsekoordinator. Utfallet er pr. dato ikke kjent. Det er kommet inn 3 søknader (se vedlegg 5) om midler fra lokale friluftslivsforeninger om igangsetting av delprosjekter i Drammen. Samtlige søknader er innvilget midler til konkrete aktivitetstiltak, to er (delvis) kommet i gang: Utdanning av flerkulturelle turledere og Aktivitetsdager for tidligere rusmisbrukere, begge ledet av DOT, sistnevnte i samarbeid med Buskerud Jeger- og fiskerforening. I delprosjektet Utdanning av flerkulturelle turledere er siktemålet at de som gjennomfører turlederutdanningen i neste omgang vil starte opp aktiviteter for innvandrere i Drammen. DOT har her ansatt Sayed Sami Soltani som delprosjektleder i 50 % stilling. Soltani er Afghaner, kom til Norge som 13 åring og er utdannet idrettspedagog. I forbindelse med det aktuelle delprosjektet har Soltani benyttet seg av sitt flerkulturelle nettverk og samarbeidet med Fysioteket. Fysioteket i Drammen har i dag et tilbud til minoritetskvinner, kalt Trening på norsk, ledet av Solveig H. Midtvedt. Sammen har Soltani og Midtvedt rekruttert deltagere til turlederkurs for innvandrere. Kurset ble gjennomført 27.og 28. november i regi av DOT. Det var 11 personer med minoritetsbakgrunn som gjennomførte turlederkurset. I forkant av kurset arrangerte Clausen og Soltani et informasjonsmøte med 22 innvandrere, som alle også gjennomførte DNT sitt ambassadørkurs. Ambassadørkurset ble holdt i to omganger med til sammen 30 deltagere. Begge kursene er gjennomført som standard DNT-kurs. En intensjon har vært at de flerkulturelle turlederne skulle delta på en informasjonsdag ved Fjell skole i desember 2010. Fjell skole, ved sosiallærer Trine Lise B. Hansen, ønsker å initiere Aktiv i Friluft, ved bl.a. å informere og anbefale aktivt engasjement, blant elever og ~ 6 ~
foreldre, til å delta i Aktiv i Friluft sine aktivitetstilbud. Informasjonsdagen ble avlyst grunnet kulde. Mulighetene ved Fjell skole/bydel vil bli nærmere omtalt senere i rapporten. Aktivitetsdager for tidligere rusmisbrukere var knyttet opp mot Senter for rusforebygging (SFR) Drammen og Kirkens Bymisjon avd. Drammen. Det var planlagt fire aktiviteter før jul, men bare en ble gjennomført. Dette fordi miljøterapeuten som skulle følge med gruppen fra SFR ble sykemeldt, og Kirkens Bymisjon hadde egne aktiviteter disse dagene. Aktiviteten som ble gjennomført bestod av hundekjøring, foring av dyr og mathygge i lavvo. Aktivitetsdagen fikk, i følge Clausen, gode tilbakemeldinger. Til tross for 15 kuldegrader møtte 16 deltagere opp sammen med ca 7 miljøterapeuter. To deltagere måtte avbryte og ble kjørt hjem grunnet dårlig skotøy (joggesko). Haugesund Prosjektleder for Aktiv i Friluft i Haugesund er Audhild Sannes, adjunkt med fagkombinasjonen matematikk, historie og sosialantropologi, samt spesialpedagogikk. Sannes har tidligere jobbet som lærer for psykisk utviklingshemmede og på ungdomsskole. De siste 11 årene har hun hatt lederansvar for et bolig- og næringsprosjekt. Privat har Sannes alltid brukt og sett verdien av friluftsliv. 6. september 2010 gikk hun inn i en 80 % stilling i Haugesund Turistforening, hvorav 35 % av stillingen var som lokal prosjektleder i FRIFOs folkehelseprosjekt, Aktiv i Friluft. 1. januar 2011 blir hun engasjert i 75 % stilling som lokal prosjektleder for Aktiv i Friluft, de resterende 25 % av en full stilling er lokalisert i Haugesund Turistforening (HT). Spesielt for Haugesund (i forhold til i Drammen) er at ordføreren sitter i det lokale friluftsrådet og at Haugesund nylig har ansatt en folkehelsekoordinator som begynner arbeidet 1. januar 2011. Dette gir gode muligheter for at prosjektet skal få til en hensiktsmessig forankring i og et godt samarbeid med kommunen. Sannes startet i prosjektlederstillingen senere enn Clausen, men valgte hovedsakelig samme strategi for oppstarten: Prioritere et informasjonsmøte med alle lokale FRIFO foreninger, og etablere kontakt med Kommunen. Sannes første møte var med ordføreren for å avklare hvem som skulle bli kommunens representant i prosjektet. I etterkant av dette møtet ble det avklart at kommunen ville ansette en folkehelsekoordinator, som da ble en naturlig representant. På informasjonsmøtet, med lokale foreninger, ble det holdt en presentasjon av Aktiv i Friluft, og ~ 7 ~
engasjement og holdninger til prosjektet ble kartlagt. Til stede var: Haugesund Turistforening, Haugesund Idrettslag ved Orienteringsgruppa, Friluftsrådet Vest, Syklistenes landsforening Haugalandet, Haugaland klatrelag og Haugesund Kajak-klubb. Følgende fikk invitasjon, men kunne av ulike grunner, ikke stille: Haugesund- Speiderforbund, KFUK/ KFUM, KRIK og Haugaland og omegn Jeger og Fiskerforening. I arbeidet med å danne en lokal styringsgruppe har Sannes opprettholdt noe kontakt med de først fremmøtte foreningene. Dette møtet resulterte i et notat om sammensetningen av den lokale styringsgruppen: 1 representant fra kommunen; Bente Pettersen (folkehelsekoordinator), Prosjektleder i Aktiv i Friluft, Audhild Sannes, 1 representant fra Friluftsrådet Vest, 1 representant fra Haugesund Turistforening, 1 representant fra Haugesund Røde Kors og 1 representant fra Orienteringsgruppa i Haugesund Idrettslag (HIL). Bente Pettersen vil være fristilt til å bruke tid på Aktiv i Friluft ved behov, også før hennes stilling som folkehelsekoordinator trer i kraft. Sannes fremmer et ønske om regelmessige møter med Bente Pettersen. Også Sannes har kontaktet instanser som har oversikt og kontakt med trygdede, (langtid)sykemeldte og arbeidsløse. I Haugesund har dette vært helsestasjonene, NAV og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Tilbakemeldinger fra møter med de nevnte aktører og organisasjoner tilsier at rekruttering av nyaktive deltakere ikke blir et hovedproblem fremover. I Haugesund har 4 delprosjekter blitt innvilget midler, hvorav 3 (se vedlegg 5) er tredd i kraft. Prosjektene inkluderer aktiviteter rettet mot rusmisbrukere, innvandrere, utviklingshemmede, samt ungdom som faller utenfor organisert virksomhet. Involverte organisasjoner så langt er O-gruppa (HIL), Kirkens Bymisjon Haugesund, Haugesund Røde Kors og Haugesund Turistforening. O-gruppas prosjekt rettet mot utviklingshemmede, er blitt inkludert i HTs etablerte satsningsprosjekt Friluftsliv for Alle, som i første omgang er rettet mot utviklingshemmede personer. Friluftsliv for Alle er ikke i utgangspunktet et Aktiv i Friluftprosjekt, noe som skaper utfordringer i forhold til klargjøring av eierskap til O- gruppas aktiviteter igangsatt av FRIFO midler. Så langt har O-gruppa tre ulike personer med ansvaret for hver sin aktivitet, og det er hengt ut nye orienteringsposter til hvert arrangement. Innvandrergruppen, asylsøkere, startet med undervisning på mottakssenteret, og har deretter drevet med byorientering i nærmiljøet. Det er foreløpig 7 deltagere i byorienteringen, i tillegg er det delt ut kart til flere potensielle deltagere som enda ikke har satt i gang. For ~ 8 ~
byorienteringsdeltakerne deles det ut premie til de som finner alle postene (3 stk har klart dette), mens i de to øvrige gruppene ble det premiering til de uten fravær. Orientering rettet mot rusmisbrukere har grunnet ferieavvikling og sykemeldinger måttet utsette oppstart til januar 2011. Aktiviteter ledet av Haugesund Røde Kors har barn og unge som målgruppe. Prosjektet startet opp i februar 2010, og har blitt utvidet til å favne Aktiv i Friluft sin målgruppe: barn og unge som faller utenfor organisert aktivitet grunnet midler fra FRIFO. Antall deltagere har økt fra 15 til 31, og det er stabilt fremmøte. Røde Kors sine aktiviteter har deltagere både fra ressurssterke og ressurssvake familier, felles er at de faller utenfor organisert idrett. Samtlige oppstartede aktiviteter har hatt avslutning med premiering i løpet av desember 2010. I Haugesund har også 4H mottatt midler for å bygge en Gapahuk som de kaller en naturmøteplass, denne er hovedsakelig til bruk for egne medlemmer i alderen 10-19 år. Gapahuken er under oppbygging og vil stilles til disposisjon også for andre foreninger, skoler, barnehager og andre som ønsker å benytte seg av den. Sannes ser det som hensiktsmessig å vurdere ulike strategier, når det kommer til å inkludere de tyngste målgruppene i alle aktiviteter fra begynnelsen av. Haugesund Turistforening har et delprosjekt i tankene der de, med bakgrunn i dette, i første omgang ønsker å satse på og utvide etablerte aktivitetstilbud, for slik å nå grupper som allerede kan tenke seg å benytte friluftsliv som en positiv fritidsaktivitet. En annen begrunnelse eller fordel kan, sett fra vårt faglige ståsted, være at framgangsmåten gir lokale delprosjektledere erfaringer og kompetanseheving, som vil kunne gjøre prosjektlederne bedre forberedt til å møte tyngre målgrupper etter hvert. Sannes fremhever også at turprogram må være åpne med muligheter for forandring når det er behov for det og kunne inkludere innspill fra deltagere i forhold til hvilke ønsker de har. VURDERENDE OPPSUMMERING HØSTEN 2010 Etablering av prosjektorganisasjonen Aktiv i Friluft Ved årsskiftet 2010/2011 har Aktiv i Friluft ansatt lokale prosjektledere og etablert lokale delprosjekter, i samarbeid med lokale foreninger, samt ansatt en sentral prosjektleder i FRIFO. Alle tre prosjektledere er i deltidsstillinger. Til sammen utgjør disse 1 ½ - 2 årsverk. I ~ 9 ~
tillegg kommer enkelte prosjektmedarbeidere på deltidsbasis, gjennom de ulike delprosjektene. Det betyr at alle involvert i ledelsen av prosjektet også har andre lønnede arbeidsoppgaver i det daglige, samtidig er lokale prosjektledere integrert i DNTs lokale organisasjoner og administrative stab. De lokale prosjektlederne, Clausen og Sannes, er faglig og erfaringsmessig godt kvalifisert for å arbeide med de problemstillinger og visjoner Aktiv i Friluft representerer. Begge uttrykker personlig engasjement, erfaring og pågangsmot som er viktige forutsetninger for å inspirere andre og skape framdrift i prosjektet. I begge kommunene er prosjektlederne godt i gang med å gjøre Aktiv i Friluft kjent for aktuelle lokale samarbeidspartnere og potensielle deltakere. Hovedmålene for hovedprosjektet om samarbeid på tvers av organisasjoner og kommunale instanser, har for det meste fått positive tilbakemeldinger. Samarbeid på tvers av ulike organisasjoner som deler ideologisk syn på mulighetene friluftsliv representerer, oppfattes begge steder som noe nytt. Prosjektlederne kommuniserer også hvor viktig det er å tenke alternativt i forhold til å nå hittil ukontaktede målgrupper: Samtidig gis det uttrykk for at det å rikke ved vel etablerte tankemønstre om hvordan lokale friluftslivsorganisasjoner driftes og hvordan/hvorfor nye målgrupper kan/bør nås, er en utfordring. Clausen og Sannes har begge jobbet aktivt for å ufarliggjøre samarbeid mellom organisasjoner og skape forståelse for verdien av å satse på nye målgrupper, ved å vise hvordan organisasjonene kan bruke hverandre og bygge videre på aktiviteter som allerede er etablert, med noen justeringer i forhold til nye målgruppers forventede forutsetninger og behov. Det er blant annet kommet fram at det kan være aktuelt å revurdere etablerte turers varighet, den distanse som vanligvis tilbakelegges, men også hvorvidt en kanskje bør legge større vekt på sosialt samvær rundt bålet og turmaten. I samarbeid med FRIFOs sentrale ledelse har de lokale prosjektlederne utarbeidet rutiner og rapporteringsskjema for søknader om tilskudd til igangsetting av lokale tiltak og for rapportering/dokumentasjon som fortløpende skal sendes FRIFOs sentrale prosjektleder. I tillegg skal alle rapporter, møtereferater etc. sendes til representanten for ekstern prosjektevaluering. I utgangspunktet skal alle tiltak, erfaringer og kunnskaper som produseres gjennom Aktiv i Friluft, være tilgjengelig for ekstern evaluering, rapportering og anbefalinger overfor andre kommuner som ønsker å initiere liknende satsning på folkehelse gjennom friluftsliv. Videre er et reklamebyrå engasjert for å utvikle prosjektets mediestrategi, som ~ 10 ~
inkluderer utarbeidelse av forslag til prosjektnavn, logo, billedmateriale og billedpresentasjon og det er inngått en avtale med et nyhetsbyrået NewsWire for kontinuerlig oppfølging og profilering. Så langt er det imidlertid ikke utarbeidet en samlet, konkretisert og skriftlig nedfelt strategi eller prosjektplan for mål, gjennomføring og framdrift for Aktiv i Friluft som helhet, eller i hver av prosjektkommunene. Ved årsskiftet er det fremdeles FRIFOs relativt generelle søknad til HOD av 7. mars 2010 og HODs tilsagnsbrev av 23. august 2010 (vedlegg 2), som ligger til grunn for prosjektets daglige virksomheter, initiativ og framdrift. Tidvis bærer oppstarten av prosjektarbeidet preg av hastighet, uklare rammer, mangfold av ideer, mulige aktører og samarbeidspartnere. Rettere sagt: Prosjektet blir i stor grad til gjennom de tiltak som prosjektlederne tar i sitt daglige arbeid, de muligheter som til enhver tid synes innenfor rekkevidde og den respons initiativene utløser. Så vidt vi kjenner til, har ikke FRIFOs styre eller generalsekretærer i medlemsorganisasjonene, fattet skriftlige vedtak angående mål/visjoner og retningslinjer for samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og deres lokale foreninger, eller for den videre framdrift for Aktiv i Friluft. Flere forhold tyder på at det er behov for at prosjektets arbeidsoppgaver tidsplanlegges, at milepæler utpekes og at mål, målgrupper og suksesskriterier konkretiseres. En av de lokale prosjektlederne har i planleggingen av egne arbeidsoppgaver og til eget bruk formulert prosjektets mål/visjoner, rammer og arbeidsoppgaver i initieringsfasen slik: 1) Etablere lokal styringsgruppe, 2) Avklare lokale behov og utfordringer, 3) Kartlegge kommunens relevante ressurser, 4) Avgrense og definere lokale mål og virkemidler, 5) Igangsette lokale tiltak og 6) Regelsmessig kontroll og eventuell justering av tiltak i henhold til målsettingen. Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommunal forvaltning om å aktivisere inaktive befolkningsgrupper Prosjektkommunene Drammen og Haugesund har ulike utgangspunkt for etablering av samarbeid mellom frivillige friluftslivsorganisasjoner og kommunal forvaltning, og for oppstart av aktiviteter i natur og friluft for grupper som oppfattes som utsatte, marginaliserte eller lavaktive sett fra et folkehelseperspektiv. Sett samlet gir dette Aktiv i Friluft viktige utfordringer, men også styrke med tanke på erfaringsinnhenting og kunnskapsutveksling. ~ 11 ~
Ulikhetene vil kunne gi et godt utgangspunkt for komparasjon og utarbeidelse av anbefalinger for oppstart av Aktiv i Friluft i andre kommuner. Dette gir FRIFOs sentrale prosjektleder, Braathen, en viktig oppgave med hensyn til utveksling, samordning og sammenfatning av lokale erfaringer og de utfordringer og veivalg Aktiv i Friluft kontinuerlig vil komme til å stå over for. Hun må til en hver tid være oppdatert på hva som skjer i kommunene slik at det kan gis gode tilbakemeldinger og fruktbare samtaler med Clausen og Sannes når behovene melder seg. En viktig utfordring blir derfor å avklare og konkretisere den sentrale prosjektlederens arbeidsoppgaver og ansvarsområder, i forhold til de lokale prosjektlederes daglige arbeid og myndighetsområder. Ulikhetene mellom Drammen og Haugesund ligger ikke bare i størrelse og bystruktur; i geografiske, kulturelle og sosiale forutsetninger, men også i måten aktivitetene er kommet i gang på. I Drammen har aktivitetene kommet i gang som et resultat av Aktiv i Friluft. Både aktiviteter, deltagere og frivillige aktivitetsledere er nyrekrutterte og nyetablerte. I Haugesund er friske midler fra Aktiv i Friluft innvilget til prosjekter som alt er i gang, og som gjennom Aktiv i Friluft har fått utvidet sine målgrupper og oppgaver, men også rammer og muligheter for gjennomføring. Aktivitetsmålgruppene i Haugesund er særlig interessante fra et læringsog evalueringsperspektiv fordi de tilbyr aktiviteter hvor de utsatte målgruppene ikke behandles isolert, men engasjeres og organiseres sammen med ressurssterke. Dessuten tilbys innvandrere deltakelse i grupper sammen med etnisk norske utøvere. Sannes vurderer også i samarbeid med HMS, å knytte en og annen turdag i aktivitetsprogrammene (kommer i løpet av 2011) opp mot (langtids)sykemeldte, uføretrygdede og arbeidsledige, til kosthold, bekledning og fysioterapi. Dette vil bidra til å bryte ned skiller mellom målgrupper og tilrettelegger for nye samarbeidsformer som går utover FRIFOs tidligere fokus rettet kun mot friluftsliv. Det viser seg videre at det kan være en utfordring å få de mindre friluftslivsforeningene med som selvstendige aktører i Aktiv i Friluft, fordi en del av dem er rettet mot aktiviteter som krever mye erfaring ute, spesialiserte ferdigheter og utstyr. Dels har det vist seg å være vanskelig å få de frivillige foreninger til å inkludere nye, mindre selvstendige og dermed mer krevende målgrupper. En annen utfordring er at mange av tilbudene for de inaktive må skje på dagtid. Små foreninger har sjelden kapasitet, selv om de ønsker det, til å drive frivillighetsprosjekter på dagtid. Her kan nye samarbeidsrelasjoner åpne for nye muligheter. I ~ 12 ~
noen grad skjer en slike ordinger både i Drammen og Haugesund, der godt etablerte og større organisasjoner står for (ansatt) prosjektledelse, i nyttig og berikende samarbeid med mindre organisasjoner som arbeider frivillig. De større organisasjonene, som DNT, kan dessuten oftere bidra med frivillig personale selv på dagtid, f. eks der Norges Jeger- og Fiskerforbund er en hovedpådriver for aktiviteten. Haugesund O-lag er et annet godt eksempel, som bidrar innenfor rammene av Haugesund Turistforenings tilbud Friluft For Alle. Det er også kommet fram erfaringer som viser at det er begrenset hvor mange prosjekter de veletablerte og store organisasjonene kan bære ansvaret for. Det er derfor en utfordring å utvikle løsninger hvor også de mindre foreningene på sikt kan bidra med prosjektledere for aktiviteter i samarbeid med flere interessenter. Det oppfattes for eksempel både som en utfordring og en styrke at DNT er så stor og godt etablert som den er. DNT kan lede prosjekter, men opptar fort stor plass i et prosjekt som skal baseres på samarbeid mellom flere FRIFO foreninger. Et utfordrende spørsmål kan derfor være om en skal satse på å bevilge midler til mange små prosjekter, eller om midlene skal samles i et større felles samarbeidsbasert delprosjekt, med flere organisasjoner, foreninger og ansatte til å lede et mangfold av aktiviteter. Ved siden av engasjement og samarbeid mellom ulike friluftslivsorganisasjoner er kommunal involvering og ansvarliggjøring en utfordring. Hva skal til for å oppnå lokal forankring og sikre videre finansiering og administrasjon av aktiviteter innen feltet friluftsliv og helse utover prosjektet Aktiv i Friluft? Mye kan tyde på at slike engasjement fortsatt vil være personavhengig, men også at utfordringene kan være forskjellige i små, mellomstore og store kommuner. Mest sannsynlig må ideer, erfaringer, kunnskap og dokumentasjon kjempes fram for å sikre øremerkede midler og organisert forankring. Gjennom samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47, 2008-2009) faller mer ansvar på kommunene når det kommer til praktisk og økonomisk ansvar for folkehelsen. Kommunene vil i framtida være avhengig av frivillige organisasjoners innsats for å iverksette og nå målene for folkehelsearbeidet. I beste fall vil en her kunne oppnå en viktig synergi effekt, der frivillige medlemsbaserte organisasjoner som FRIFOs medlemsforeninger er eksempler på, bidra til både å styrke sitt eget medlemsgrunnlag og sikre sin økonomi. Kommunene trenger gjennomførbare ideer for å håndtere dette ansvaret. Medlemsorganisasjonene trenger nye oppgaver for å legitimere berettigelsen av den offentlige støtten som tilfaller dem. FRIFO ønsker å vise hvordan fokus på og deltakelse i friluftsliv, kan være en god måte å ivareta ansvaret på. I denne sammenhengen er det avgjørende at FRIFO makter å nå de spesifiserte målgrupper, definert av HOD. ~ 13 ~
Målgrupper og aktivitetsinnhold: Behov for forutsigbarhet og kontinuitet Vil Aktiv i Friluft kunne nå de som virkelig representerer helsemessige inaktive? Eller vil det være de som allerede har et forhold til natur og friluftsliv som engasjeres? Drammen Kommune ser utfordringer i at målgruppene ikke genererer penger og ikke er organisert, noe som gjør det vanskelig å fange dem opp. Nødvendig fritids- og friluftslivsutstyr vil også kunne være en utfordring og en hindring. Det reiser spørsmål om behov for opprettelse av lokale utlånsdepoter. Det uttrykkes usikkerhet knyttet til hvordan slike tiltak eventuelt bør driftes. Et annet viktig spørsmål er hvilken betydning Aktiv i Friluft kan få mht. å sette Friluftsorganisasjonene på samfunnets dagsorden, som sentrale bidragsytere i frivillig folkehelsearbeid. I møte med Drammen kommune var de for eksempel opptatt av at Aktiv i Friluft ikke måtte bli oppfattet som en konkurrent til idretten, men som et tilskudd i et større folkehelseprosjekt. En anekdote erfart i Drammen, kan bidra til å kaste lys over noen andre sider ved de problemstilinger Aktiv i Friluft involverer. En dame som skulle på tur med DOT, fikk høre om et mulig prosjekt rettet mot innvandrerkvinner slik at de kunne komme seg ut på tur på dagtid. Kvinnen syntes det var en flott ide, og håpet det ville lykkes. Samtidig skjønte hun ikke hvorfor ikke etnisk norske, inaktive kvinner, kunne bli invitert til å delta i prosjektet. Kvinnen mente hun visste om flere som både trenger slike tiltak og sikkert ville stilt opp både som turledere og deltagere. Hennes reaksjon er et viktig innspill og representerer en utfordrende og kanskje korrigerende tanke. Prosjektlederne i både Drammen og Haugesund er opptatt av å tenke utover gitte rammer. De har kontaktet institusjoner som er i kontakt med befolkningsgrupper som sliter i hverdagen; (langtids)sykemeldte, uføre, arbeidsledige, grupper som ofte representerer en stor del av de inaktive i Norges befolkning. Gjennom en slik strategi inviterer Aktiv i Friluft til seg aktører som kan dra nytte av og vil tjene på å bruke prosjektets tilbud. Dette er nye og spennende relasjoner som er under utvikling. Videre understreker den lokale prosjektleder i Drammen at hun håper prosjektet vil kunne utvikles i den retning kvinnen i anekdoten foreslår. Dette betyr ikke at det ikke bør opprettes spesielt tilpassede tilbud for spesifikke grupper. Det kan i noen ~ 14 ~
tilfeller være helt nødvendig, og samtidig starten på en prosess som kan ende med utvidete tilbud og nye samhandlingskonstruksjoner. I Drammen har kommunen satt fokus på flere viktige spørsmål som kan være utfordrende i forhold til måtene FRIFO-tilknyttede lokale foreninger vanligvis arbeider på. Drammen kommune har uttrykt ønske om spesielt fokus på minoriteter. I løpet av høsten er det initierte aktiviteter ved Fjell skole som aktuell samarbeidspartner sammen med Turlederprosjektet i regi av DOT. Pr. i dag er det flere FRIFO- foreninger som har ytret ønske om å bidra til å skape aktivitet i Fjell bydel, bla. O-kretsen, Buskerud JFF og DOT. En nærmere omtale av dette initiativet synliggjør noen av de utfordringer og veivalg Aktiv i Friluft impliserer. I Fjell bydel bor en sammensatt og variert befolkning. Her finner vi minoritetsbarn med ulik innvandrerbakgrunn, deres foreldre og eventuelle slektninger, men også etnisk norske barn og deres foreldre. Et fokus på Fjell bydel med utgangspunkt i skolen, vil kunne omfatte barn som kommer fra velfungerende familier med middels til god økonomi, men faller utenfor organisert idrett og fritid av ulike grunner. Gjennom et hovedfokus på de aktiviteter som initieres med utgangspunkt i Fjell skole vil en kunne imøtekomme kommunens ønsker og samtidig favne om flere av Aktiv i Frilufts målgrupper, lokale foreninger tilknyttet FRIFO og tiltak som igangsettes. Ved å velge hovedfokus på ett boligområde og to utvalgte målgrupper, eksempelvis en barnegruppe og en gruppe innvandrermødre, kan flere fordeler oppnås. Med tiltak rettet mot et geografisk avgrenset område, kan en tenke seg at Aktiv i Friluft vil kunne nå frem til de aktuelle målgrupper/befolkningen via folkemunne og lokale nettverk. Samtidig vil mulighetene kunne øke for å sikre kontinuitet etter prosjektet er avsluttet, fordi Aktiv i Friluft kan ha etablert nye lokale nettverk og aktiviteter med referanse til natur og friluftsliv. For forskere gir dette fokuset muligheter til å studere hvordan nye ideer og tiltak mottas og utvikles i nabolagene, hvordan rekruttering av informanter, både aktive deltakere i prosjektet og inaktive, utvikler og eventuelt etablerer seg over tid. Geografisk nærhet fremmer mulighetene til å bli kjent med flere av deltagerne og opprettholde en tidvis kontakt også utenfor organiserte aktiviteter. En slik tilnærming som har vært initiert i Fjell bydel i Drammen, kan gi nye og relevante erfaringer og ny kunnskap om hva friluftsliv kan bety i en moderne norsk flerkulturell bydel. Det er sannsynlig at erfaringer og løsninger her fra (sammen med data fra liknende ~ 15 ~
aktivitetstilbud i Haugesund) kan utvikles til gode læringsmodeller med stor relevans for andre flerkulturelle kommuner og lokalsamfunn. Faglitteratur underbygger hvor viktig oppvekstmiljøet er for barns forhold til natur (for eksempel Louve, 2008; Kalevi, 2002). Spesielt fremheves betydningen av foreldrenes evne til å lære barna hvordan natur kan brukes på forskjellige positive måter (Nabhan og Trimble, 1994). Vi antar at de voksne og foreldrene som FRIFO- prosjektet ønsker å nå, er i faser av livet hvor et fokus på dem selv i forhold til oppbygning/rekreasjon kan gi mange og positive ringvirkninger. Likeledes vet vi at mange innenfor denne målgruppen har barn i barne- og ungdomsskolen. Ved for eksempel å vektlegge et fokus på barna i bydelen, kan det være rimelig å forvente flere typer av ringvirkninger. Som for eksempel at barna vil bringe entusiasme og kunnskap med seg hjem til foreldre og søsken om FRIFO-aktiviteter. Muligens vil barna ha vel så stor innvirkning på sine foreldre, som foreldre har på sine barn i denne konteksten. Flere forskingsbidrag underbygger at barn gjerne blir mer fortrolige med kulturelle forhold i et nytt land enn foreldrene. Slik kan en anta at det er barna som ofte forteller sine foreldre om atferdsregler og atferdsmønstre i samfunnet rundt dem. Med dette mener vi ikke at foreldres opplæring i natur ikke kan ha positive ringvirkninger også for deres barn. Men, barna kan gjennom sitt engasjement være med på å bryte ned barrierer, gjøre naturen mindre farlig og mer forutsigbar og vennlig, med positive konnotasjoner også for foreldrene. Hvordan slike prosesser kan skape trygghet i naturen, ønsker om aktiviteter ute, kanskje både i jevnaldergrupper og aldersblandete familiesammenhenger, samt hva aktivitetstilbudene og aktivitetene betyr, blir spesielt interessant innenfor et mulig samarbeid med skolen. Andre viktige erfaringer i forhold til sårbare grupper som er blitt tydelig i initieringsfasen, er spørsmål om forutsigbarhet, trygghet og kontinuitet. Prosjektet i sin helhet er rettet nettopp mot sårbare grupper som er inaktive, kanskje sosialt passive og i utgangspunktet uten uttrykte ønsker om å bruke naturen. Når en først har klart å motivere personer fra slike grupper til deltakelse kan avlysninger av aktiviteter virke meget uheldig, enten årsaken er dårlig vær eller turledere som blir syke. Det er ikke sikkert potensielle deltakere kan motiveres nok en gang. Alle aktiviteter bør ha en plan B. Er det for kaldt kan kanskje en innendørs aktivitet arrangeres akkurat denne gangen. Om en ønsker forpliktelser fra deltagere bør prosjektledere binde seg til å gjennomføre et opplegg. Vi innser selvfølgelig at det kan oppstå situasjoner der en planlagt aktivitet må avlyses. Allikevel, avlysninger kan få store konsekvenser for prosjektet, fordi enkelte deltagere som kanskje har gruet seg eller lurt på om de skulle bli med, ikke vil være nok motivert til å prøve en gang til. ~ 16 ~
Innenfor prosjektledelsen og medarbeidergruppen er det viktig med flere former for spisskompetanse. Clausen har tidligere jobbet med ungdom knyttet til rus- og eller adferdsvansker. Her har hun utviklet kunnskap og erfaringer hun kan benytte seg av med stor verdi for det aktuelle prosjektet. I Haugesund stiller Røde Kors et krav om kursing av alle frivillige for å gi dem nødvendig bakgrunnskunnskap i interaksjon med personer som kommer fra sårbare grupper. En slik praksis kan tjene som en modell de kan utnytte i Haugesund. Kursing på dette området er også noe Aktiv i Friluft bør vurdere. Det kan være en hensiktsmessing investering å sette av noen midler til kursing av egne ansatte. Gode kursopplegg kan bidra til en økt trygghet både for aktivitetsledere, lokal- og sentrale prosjektledere. Små kommunikasjonsfeil kan medføre store samhandlingsproblem i møte mellom personer fra ulike kulturer (Broch 2011). Innenfor prosjektledelsen bør flere personer ha nødvendige forkunnskaper om kulturelle forskjeller og prioriterte verdier i ulike grupper. Klare rammer for både deltagere og prosjektledere på alle nivåer, bidrar til trygghet, og bedrer arbeidsforhold. ANBEFALINGER Videre oppfølging 2011 Initieringsfasen har vist utbyttet av åpen dialog, der også forskerne har bidratt med faglige vinklinger til praktiske oppgaver prosjektlederne står ovenfor. Slik dialog gir samtidig grobunn for dybde i refleksjonene over de prosesser Aktiv i Friluft involverer. Både tiltaksprosjektet og (den forskningsbaserte) evalueringsprosessen bør gi rom for en dynamisk prosess, som kan endre seg i forhold til utviklingen i Aktiv i Friluft, hvilke tiltak som kommer i gang lokalt, økonomiske rammer og de erfaringer og innsikter som utvikles underveis. Samtidig må det ligge noen faste rammer og uttrykte visjoner, mål og arbeidsmetoder til grunn. Avslutningsvis vil vi oppsummerer noen initiativ vi mener bør prioriteres i arbeidet med å videreutvikle og kvalitetssikre utviklingen av samarbeidsformer, praktiske tiltak og (den forskningsbaserte) kunnskapsutviklingen i Aktiv i Friluft: 1) Gjennomgå prosjektorganisasjonen; dets ledelses-, styrings- og beslutningsstruktur og avklare rollefordeling og myndighetsstruktur mellom sentral prosjektleder, lokale prosjektledere, FRIFOs generalsekretær og styre, ~ 17 ~
den sentrale og de lokale styringsgruppenes sammensetninger, oppgaver og ansvarsforhold samarbeidsrelasjoner mellom FRIFOs medlemsorganisasjoner og lokale foreninger prosjektets overordnede mål, visjoner, fremgangsmåter og suksesskriterier forholdet til HOD og offentlige målsettinger overordnet og lokal mediestrategi 2) Utarbeide skriftlig handlingsstrategi og framdriftsplan for helheten i prosjektet og for hver av prosjektkommunene, som bygger på erfaringer fra tidligere tilgrensende prosjekter (se for eksempel Miljøverndepartementet 2009; Breivik m. fl. 2011), og som avgrenser, konkretiserer og prioriterer målgrupper, oppgaver/tiltak, ansvarsforhold, milepæler (hvilke resultater kan forventes når) og suksesskriterier for 2011 og for en eventuell forlengelse i 2012-2013 sikre en gjennomtenkt, begrunnet og samlet tiltaks- og kunnskapsutvikling sikrer en plan B for alle tiltak slik at hensynet til forutsigbarhet og kontinuitet blir ivaretatt budsjett relatert til prioriterte og definerte mål/målgrupper 3) Begrepsavklaringer: Gjennomgå og avklare hvordan sentrale begreper og problemstillinger forstås i prosjektet: Hvordan omtales prosjektet som helhet, de enkelte kommunale prosjekter? Hva menes med styringsgruppe? Hvem er minoritetsgrupper eller utsatte grupper, hva menes med friluftsliv og god helse? 4) Aktivitetsmangfold og internt FRIFO-samarbeid: FRIFOs medlemsorganisasjoner, med tilsluttede lokalforeninger, representerer ulike aktiviteter og turkulturer, men også ulike interesser, kompetanser, identiteter og sosiale nettverk. Bredde i medvirkende organisasjoner vil sannsynligvis bety større kontaktflate mot grupper i befolkningen som har varierte behov og interesser. For å kunne rekruttere prioriterte grupper, kan en viktig strategi være å stimulere aktivt flere friluftslivsorganisasjoner til å samarbeide om de tiltak som igangsettes lokalt. Utvikle en bevisst strategi for hvordan dette mangfoldet kan aktiviseres. ~ 18 ~
5) Strategier for å utvikle samarbeid med kommunene: Utvikle en klarere strategi og tidsplan for hvordan samarbeidet med kommunene skal etableres og prosjektets organisasjon/tiltak, erfaringer og kunnskapsproduksjon forankres lokalt og få varig verdi. 6) Kursing av frivillige og ansatte. Øke kompetansen og forståelsen for hva kultur betyr og hva som menes med begreper som minoritetskulturelle, flerkulturelle, integrering, kulturendringer og kulturutveksling etc. Hvilken betydning får de måter slike begrep brukes på for hvordan inkluderings- og ekskluderingsprosesser oppstår, oppleves og kan imøtekommes/overskrides? Hva vet vi om minoritetskulturelle gruppers deltakelse i frivillige organisasjoner? Hvordan er deltakelse/ikke deltakelse knyttet til sosial ulikhet? Videre er det behov for å øke kunnskapen om og innsikten i hva som menes med lokale og nasjonale tur- og friluftslivstradisjoner, og hva globalisering og endringsprosesser i friluftsliv kan bestå i og hvilken relevans dette har for prosjektets målgrupper? Det er også behov for å reise spørsmål om hvordan friluftsliv forstås, og hvor norsk det som gjerne kalles norsk friluftsliv, kan sies å være. Aktiv i Friluft Kilde til forskningsbasert kunnskapsutvikling? Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet har positiv effekt på folks helse i vid betydning, men også at fysisk aktivitet er relatert til samfunnsmessige forhold som gjenskaper sosiale ulikheter (se for eksempel Breivik m. fl. 201). Mindre undersøkt, kjent og erkjent er forskningsbasert kunnskap om hva naturomgivelser og møte med natur betyr for menneskers psykiske og sosiale helse (se for eksempel Miljøverndepartementet 2009). På den annen side uttrykker mange politikere, forvaltere, pedagoger og helsearbeidere ofte stor tro på at natur i seg selv og aktivitet i natur spesielt, gir en rekke positive helsegevinster og nær sagt kan være et botemiddel mot de fleste plager og utfordringer som moderne livsstil utsetter oss for. Vi vet at natur og tur virker, er utsagn en ofte hører i friluftslivssammenhenger. Sentrale forskningsmessige utfordringer i dag, handler om å utvikle kunnskap om, innsikt i og forståelse for hva sosiale og kulturelle forhold betyr for menneskers (manglende) bruk og opplevelser av, i og gjennom natur med hensyn til hvordan god eller robust fysisk, psykisk og sosial helse, livskvalitet og meningsfulle liv skapes og stadig kan gjenskapes. Det er behov for forskning som kan gi systematisk kunnskap om og innsikt i ulike strategier for aktivisering av inaktive grupper, og hvordan nasjonale mål om at kommunene i samarbeid med frivillige organisasjoner skal bidra til at sosiale ulikheter i helse kan utjevnes. ~ 19 ~
Aktiv i Friluft bør utvikles til en arena for systematiske og begrunnede innovasjonsprosesser, og for forskningsbasert kunnskapsutvikling, som FRIFO, offentlige myndigheter og andre kan bygge videre på i sitt daglige virke med å rekruttere, stimulere og fremme ulike (lavaktive) befolkningsgruppers helse og livskvalitet, aktivitet og deltakelse, mening og identitet, gjennom deltakelse og opplevelser i natur og friluftsliv. Utvikling av forskbare problemstillinger og gjennomtenkte metodiske design, krever tid og faglige ressurser, for å kunne utvikle grunnleggende ny innsikt i og kunnskap om sammenhenger mellom natur, helse, sosiokulturelle livsbetingelser og individuelle livsvalg: Hvordan lærer ulike grupper i befolkningen å være aktive/inaktive? Hvordan skapes inkluderende versus ekskluderende prosesser relatert til natur og friluftsliv? Hvilken rolle kan de etablerte friluftslivsforeningene spille, som vanligvis er basert på frivillige, individuelle medlemskap? Det er et stort behov for empirisk orientert forskning for bedre å kunne forstå hva sosiokulturelle forhold betyr for enkeltpersoners og gruppers (manglende) deltakelse i og rekruttering til friluftsliv. Slik forskning utfordrer dominerende oppfatninger, som vanligvis blir tatt for gitt, om at norsk natur gjennom friluftsloven er (like) tilgjengelig for alle og at friluftsliv uttrykker likhet som et dominerende trekk i norsk kultur (Pedersen, 1999). En slik innsikt vil gi FRIFO og andre, empirisk dokumentasjon og samfunnsfaglig kunnskap og argumentasjon som kan benyttes i videre utvikling av friluftsliv som sosialpolitisk virkemiddel som evner å treffe, motivere og inkludere bestemte, prioriterte målgrupper. Flere spørsmål presser på: Hva er det hver enkelt inaktiv og de ulike såkalt utsatte grupper må lære av nye ferdigheter, kunnskaper, verdier, holdninger og sosial kompetanse for å kunne ta nærmiljøets og lokalsamfunnets natur i bruk? Hva er det som virker hemmende og fremmende sett fra enkeltpersoners og gruppers perspektiv? Og hva er det som virker hemmende og fremmende i organisasjonenes arbeid med å gjøre inaktive aktiv i friluft? Og på lengre sikt, hva betyr det for enkeltpersoner og såkalt marginaliserte eller inaktive grupper å bli og (for)bli aktiv i natur? Og i et helhetlig samfunnsperspektiv, hvordan kan og bør slike tiltaksprosjekter og innovasjonsprosesser som Aktiv i Friluft er eksempel på, initieres, utprøves og samordnes på måter som gir bevilgende myndigheter, politikere, helsearbeidere, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner etc. holdbar eller robust kunnskap for politikkutforming, bruk av samfunnets ressurser og for utdanning av nye generasjoner? Det er åpenbart behov for kunnskap om hvordan ulike tiltak og initiativ kan og bør samordnes, sett i et helhetlig samfunnsmessig perspektiv. ~ 20 ~
Å legge en forskningsmessig hovedvekt på barn og unges forhold til og opplevelser av og i natur kan ha stor planleggings- og helsepolitisk samfunnsrelevans, så vel som kunnskapsmessig betydning, på kort og på lengre sikt. En satsning på å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan ulike grupper av barn og unges erfaringsgrunnlag i og med natur, kan skape et bredere og bedre grunnlag for å forstå hvordan grunnleggende naturferdigheter og naturkunnskaper læres som er nødvendig for at hver enkelt skal føle seg hjemme i naturen. Mange barn og unge ønsker å leve eventyrlige liv. Natur og friluftsliv rommer rike muligheter for erfaringsdanning, opplevelsesskaping og deltakelse i sosiale sammenhenger som er formende og hvor barn og unge også kan lære å takle livet slik det kommer, på måter som er utfordrende, spennende og meningsfulle (Gurholt, 2010). Det er et stort behov for å videreutvikle forskningsbasert kunnskap om hva natur og friluftsliv kan bidra med overfor grupper av utsatte barn og unge, med sikte på deltakelse i meningsfulle aktiviteter og inkluderende sosiale nettverk, for slik å bidra til å skape grunnlag for livsmestring og robust helse (se for eksempel Becker & Schirp red. 2008). Og av hva som skal til av formelle og uformelle læreprosesser for ulike grupper av barn og unge for å kunne ferdes med selvfølgelighet, engasjement, kompetanse og livslyst i naturen. Individuelle erfaringer fungerer ofte kritisk i relasjon til majoritetskultur og generalisert kunnskap. For å utvikle kunnskap om ulike gruppers forutsetninger, interesser og behov bør forskning initieres som legger vekt på kvalitative studier der en undersøker, søker å forklare og forstå ulike grupper av barn, unge og voksne levde erfaringer; hvordan de oppfatter sin situasjon og hva de får ut av å delta i ulike bevegelseskontekster og naturmiljøer. Dette er perspektiver som belyser hvordan oppvekst/utvikling/danning/læring/erfaring er særlig relevant både som en inkluderingsstrategi og en metode for å oppnå selvrespekt gjennom å tilegne seg nye livsmestrende teknikker (Engelsrud 2010). En slik forskningstilnærming vil fremskaffe kunnskap om hvordan ulike befolkningsgrupper definerer god helse og livskvalitet, deres ideer om og erfaringer med friluftsliv og annen bruk/forbruk/ikke-bruk av natur. Hvordan innvirker ulike oppfattninger om meningsfulle naturerfaringer og opplevelse av god helse og livskvalitet, følelser av annerledeshet eller fellesskap? Hvordan influerer selvtilskrivning av sosial ulikhet menneskers ønsker og lyst til å bli med, involveres, skaffe seg erfaringer og kompetanse innenfor friluftslivet. Hvor stor vekt legger folk på hvordan de tror andre oppfatter dem, når vil slike betraktninger hindre dem i å oppsøke friluftstilbud? Dessuten, for å kunne si noe om betydningen av friluftsliv og i særdeleshet organiserte aktiviteter, er det en stor fordel å vite mest mulig om deltagerne som er prosjektets ~ 21 ~
målgrupper: Hva slags naturerfaringer og naturkompetanser har de? Hvorfor velger de å delta, hvilke sosiale sammenhenger inngår de i, hva tenker og føler de om de friluftsaktivitetene de presenteres for? Og hva lærer de om norsk natur og kultur? I hvilken grad er opplevelsene noe de ønsker å ha for seg selv, dele med venner av samme eller annet kjønn, dele med barn, foreldre eller en måte å finne frem til nye bekjentskaper? Hva lærer de forskjellige deltakere? På hvilke måter har aktivitetene, kunnskapene og erfaringene overføringsverdi til deltakernes hverdagsliv, arbeidsliv og familieliv? Hvilke kunnskaper skaper mening for dem i de ulike kontekster de deltar i, også utenfor slike tiltak som Aktiv i Friluft representerer? For å få tilgang til slik kunnskap, og hva som skjer av endringer, må forskerne delta over tid, bli kjent og dele erfaringer med deltakerne. ~ 22 ~
UTVALGTE REFERANSER Becker, Peter & Schirp, Jochem eds. (2008). Other Ways of Learning. European Perspectives on Outdoor Education and Social Youth Work. Marburg: bsjmarburg. Breivik, Gunnar m. fl. (2011). Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Rapport. Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, lastet ned fra www.nih.no, 18.01. 2011. Broch, Tuva (2011, akseptert for publisering). Etiske og metodiske utfordringer i forskning om enslige flyktningbarn. I Eide, K. red. Barn på vandring, Gyldendal, Oslo Engelsrud, Gunn (2010). Forskningsstrategi for Seksjon for Kroppsøving og pedagogikk 2010-2015. Oslo: Norges idrettshøgskole. Gurholt, Kirsti P. (2010). Eventyrlig pedagogikk: Friluftsliv som dannelsesferd. I Steinsholt, K. & Gurholt, K.P. red. Aktive live. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Helse og Omsorgsdepartementet (2008-2009). St. Meld. nr 47, Samhandlingsreformen, Rett behandling - på rett sted- til rett tid. Korpela, Kalevi (2002). Children's Environment. I Bechtel, Robert and Arza Churchman eds.: Handbook of Environmental Psychology (Chapter 24) Pp. 363-373. New York: John Wiley & Sons. Louv, Richard (2008). Last child in the woods. Saving our children from nature- deficit disorder. North Carolina: Algonquin Books of Chapel Hill. Miljøverndepartementet (2009). Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Rapport, Nordisk Ministerråd. Nabhan, P, G. & Trimble, S. (1994). The Geography of childhood. Boston: Beacon Press. Pedersen, Kirsti (1999). Det har bare vært naturlig! Friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger. Doktoravhandling. Oslo: Norges idrettshøgskole. Steinsholt, Kjetil & Gurholt, Kirsti P. red. (2010). Aktive live. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ~ 23 ~
Vedlegg 1 PROSJEKTKART Prosjektkartet skisserer Aktiv i Frilufts oppbygning. ~ I ~