Hardest og mest med minst mulig innsats? Gode resultater koster mye uansett; hvordan få kostnaden mest mulig ned?
1. Bruk mest mulig av tiden på det som gir størst gevinst Krever at man vet hva som er de mest prestasjonsbestemmende faktorene. Krever en kartlegging av grenen generelt og av den enkelte utøver spesielt.
2. Bruk minst mulig av tiden på alt mulig annet God treningstilpasning forutsetter jo som kjent en balanse mellom trening og restitusjon. For lite tid til hvile og avkobling kan ofte være et problem i toppidrett (og også på litt lavere nivå).
Eksempel på kartlegging Prestasjon temporitt på lab. (dvs uavhengig av luft- og rullemotstand) Her bestemmer maksimalt oksygenopptak og sykkeløkonomi omtrent hele prestasjonen (se y-aksen som er førstnevnte delt på sistnevnte). Støren, Ø, Uleva g, K, Larsen, MH, Støa, EM, and Helgerud, J. Physiological determinants of the cycling time trial. J Strength Cond Res 27(9): 2366 2373, 2013
Eksempel på kartlegging Juniorløpere langrenn. Maksimalt oksygenopptak viste seg å bestemme ca 70% av tiden på testløp rulleski. Stakeøkonomi viste seg å bestemme ca 30% (se den første figuren). De med lavest stakefrekvens hadde best stakeøkonomi (figuren til høyre). Men hva bestemte stakefrekvensen?
Hva bestemte stakefrekvens og dermed stakeøko? Her ser vi at de som tok flest kg i nedtrekk hadde lavest stakefrekvens og dermed best stakeøkonomi.
Nytt eksempel fra sykkel.. Betyr laktat-terskel noe? Støren, Ø, Rønnestad, BR, Sunde, A, Hansen, J, Ellefsen, S, and Helgerud, J. A time-saving method to assess power output at lactate threshold in well-trained and elite cyclists. J Strength Cond Res 28(3): 622 629, 2014 Hva betyr laktatterskel for terskelwatt? svært lite Hva betyr maksimalt oksygenopptak og sykkeløkonomi for terskelwatt? «Alt»
Mellomdistanse? Aerob hastighet er maksimalt oksygenopptak delt på øko, mens anaerob hastighet er hastighet på 100m sprint..
Slik er det mulig å samle kunnskap i de fleste grener og distanser men hva kan den brukes til? Jo, hva som betyr mest for prestasjonene Så er det jo veldig smart å finne ut hvor utøveren ligger i forhold til de egenskapene som betyr noe da trenger man referanseverdier.
Eksempel på referanseverdier Her er det en variabel som peker seg ut maksimalt oksygenopptak. Støren, Ø, Rønnestad, BR, Sunde, A, Hansen, J, Ellefsen, S, and Helgerud, J. A time-saving method to assess power output at lactate threshold in well-trained and elite cyclists. J Strength Cond Res 28(3): 622 629, 2014
Så hvis man vet hva som betyr mest og hvordan utøveren ligger an i forhold til disse viktigste faktorene Så er det nok ikke så dumt å legge mest tid og innsats der kombinasjonen er a) høyest grad av viktighet mtp faktoren og b) lavest nivå ift referanseverdien Hvis man da er smart nok til å ikke bruke masse tid og krefter på ting som har vist seg å bety lite for prestasjonen og/eller utøver ligger svært langt framme fra før, så har man mer tid og overskudd til å forbedre det som betyr noe!
Men hva med «spisskompetanse»? Bør man ikke fortsette å videreutvikle det man er skikkelig god på? Joda, hvis det betyr mye for resultatet så. Eksempel; du er veldig god til å spurte, og driver med langrenn.. Dette betyr mye hvis 1. Du er god nok til å være med helt til sluttspurten går. 2. Du er god nok til å være med og ikke være helt utslitt når sluttspurten går. Nytt eksempel; du er 800m løper og løper 100m på 10,5s. Dette betyr ikke så mye hvis 1. Du er har maksimalt oksygenopptak på 50 ml/kg/min, og en løpsøko som er middels (0,25 ml/meter). Med andre ord høyst ordinær aerob hastighet (200 meter/min). Selv om du har en glimrende anaerob hastighet (571 meter pr minutt). 0,4*571 + 0,6*200 = 229 + 120 = 349 meter pr minutt.. 2. Gir en sluttid på 2,17 minutter, og på mannlig elitenivå vil du da være ca 150 meter bak teten når de starter på oppløpet.
Så da er jo alt såre enkelt Man trenger bare å vite hva som er mest effektiv trening for å forbedre de egenskapene som betyr mest, Hvor lang restutisjonstid disse metodene krever, Osv..