Viktig informasjon. Forside. Seksjon 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Viktig informasjon. Forside. Seksjon 1"

Transkript

1 Seksjon WISEflow Forside Viktig informasjon Eksamen består av 30 Mulitple hoice (M), 6 kortsvar og 2 langsvarsoppgaver et gis - 1 poeng for feil svar og 0 poeng for ikke besvart i M-delen av eksamen. I "M1-5" gis det 1 poeng per riktig svar, mens de resterende M gis 2 poeng per riktig svar. Totalt 50 Poeng. For Kortsvar gis det maksimalt 5 poeng for hvert svar. Totalt 30 peong For Langsvar gis det maksimalt 10 poeng for hvert svar. Totalt 20 poeng. 1/22

2 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi IR108 M1-5 Hvilken oppgave har ribosomene i muskelcellene? ryte ned ødelagte proteiner Lage proteiner Transportere proteiner Produsere TP I hvilken av disse organellene brytes proteinene ned til aminosyrer? Lysosomer Golgiapparat Ribosomer Sarkoplasmatisk retikulum (SR) Hvilken funksjon har mitokondriene? Produsere TP Produsere oksygen Produsere laktat Produsere P 2/22

3 WISEflow Hvilket av følgende energisubstrater inneholder mest energi per gram? Protein Fett minosyrer Karbohydrat Hva stemmer om anaerob energifrigjøring? Foregår med oksygen Foregår i cellemembranen Foregår i mitokondriene Foregår uten oksygen 3/22

4 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi M6-10 Hvilken cellulær endring ser man ofte ved styrketrening? Økt cellekjernestørrelse Økt mitokondriestørrelse Økt cellekjerneantall Økt mitokondrieantall Hva er en motorisk enhet? Et motonevron og alle muskelfibre den innerverer Et aksjonspotensial som overføres til cellemembranen Et myosinfilament med seks tilhørende aktinfilamenter Et akson og dens tilhørende endeplate Hva er rekrutteringshierarkiet? t små motoriske enheter aktiveres før store t kraftutviklingen bestemmes av fyringsterskelen t type II-muskelfibre aktiveres før type I-muskelfibre t store motoriske enheter aktiveres før små 4/22

5 WISEflow Hvor i cellen foregår glykolysen? ellemembranen ytosol Mitokondrienes innermembran Mitokondrienes matriks Hvilken energifrigjøring er viktigst for en 60-meterløper? erob nedbrytning glykogen naerob nedbrytning av glykogen (glykolyse) erob nedbrytning av fett Keatinfosfatsystemet 5/22

6 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi IR108 M11-15 Hvilken energifrigjøring er viktigst for en 3000-meterløper? erob nedbrytning av fett Kreatinfosfatsystemet naerob nedbrytning av glykogen erob nedbrytning av glykogen Vi har to hovedstimuli for muskelvekst. Hvilke? Rekruttering og fyringsfrekvens Metabolsk stress og mekanisk drag xrm og % av 1RM elastning og tilpasning Hvor stor økning i muskelmasse kan en nybegynner forvente ved helkropps styrketrening over en periode på 12 uker? 3-4 kg 1-2 kg 0,5-1 kg 5-6 kg 6/22

7 WISEflow Hva kaller vi bevegelighetstrening der bevegelsesutslaget skapes av en ekstern kraft (for eksempel medhjelper)? Statisk bevegelighetstrening Passiv bevegelighetstrening ktiv bevegelighetstrening ynamisk bevegelighetstrening Som en del av oppvarmingen til en 100-meter sprint bør en utøver ikke gjennomføre? Horisontale hopp Statisk tøyning ynamisk tøyning Vertikale hopp 7/22

8 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi kortsvar 1/2 eskriv punktvis hva som skjer fra et nervesignal når muskelen til muskelen trekker seg sammen. á 0 Word(s) 8/22

9 WISEflow eskriv punktvis hvilke anatomiske, fysiologiske og biomekaniske faktorer som er bestemmende for hvor sterk en person er i øvelsen knebøy. á 0 Word(s) 9/22

10 WISEflow eskriv punktvis hvilke retningslinjer som gjelder ved spenst- og hurtighetstrening. á 0 Word(s) 10/22

11 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi IR108 Langsvar 1/2 u er fysisk trener for en 18 år gammel basketballspiller som ønsker å forbedre vertikal spenst. Hun har lite erfaring med både styrketrening og spesifikk spensttrening. u har mulighet til å planlegge to økter per uke. 1) Lag et 6 ukers treningsopplegg angitt som tabell med formål å øke vertikal spenst. Tabellen skal inkludere øvelsesutvalg, antall serier og repetisjoner samt intensitet i de ulike treningsøktene. 2) egrunn kort treningsopplegget du har utarbeidet basert på prinsippet om progresjon. á 0 Word(s) 11/22

12 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi IR108 M1-5TL Hvor lenge kan du opprettholde den "Maksimale aerobe hastigheten"? Noen få sekunder ca 1 minutt ca 6-10 min ca 1 time Kan du løpe raskere enn den maksimale aerobe hastigheten? Ja, men varigheten blir da redusert Nei, grunnet at den maksimale aerobe hastigheten er det samme som terskel et vil være avhengig av treningstilstand. Kun godt trente utøvere vil kunne løpe over maksimal aerob hastighet et vil være avhengig av alder. arn og ungdom vil ikke kunne løpe over maksimal aerob hastighet siden de har en svært liten anaerob kapasitet Hva menes med en "positiv pacing"? Utøvere reduserer hastighet/effekt i løpet av konkuransen Utøvere øker hastighet/effekt i løpet av konkuransen Utøvere har høyere intensitet i motbakker enn flatt terreng grunnet luftmotstand Utøvere får en større tro på å lykkes under konkuransen 12/22

13 WISEflow En god utøver løper 200 m på 22 sekunder. ngi ca aerob energiomsetning i løpet av denne varigheten (%) Hva kalles produktet av slagvolum x hjertefrekvens? Ficks ligning Minuttvolum rterie-venøs O2 differense Maksimalt oksygenopptak 13/22

14 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi IR108 M6-10TL Hvilke 2 systemer er mest trenbart med tanke på å øke maksimalt oksygenopptak? Lunger og muskler Hjerte og lunger Hjerte og muskler lod og lunger Hvilke faktorer bestemmer primært total treningsbelastning? Varighet, intensitet, hyppighet Melkesyre og hjertefrekvens vhengig av alder og kjønn Muskelmasse og kondisjon Hvordan påvirker utholdenhetstrening effekten av styrketrening i samme periode? Effekten av styrketrening på muskelstyrke blir redusert Muskelstyrke øker siden treningen gir økt total treningsbelastning Man øker produksjon av testosteron ved utholdenhetstrening som vil gi en større effekt på muskelmassen ved styrketrening Ingen forskjell siden utholdenhetstrening trener andre systemer og dermed ikke har noen negativ effekt på styrken 14/22

15 WISEflow Hva menes med "Matwejews" årsperiodisering? Rolig trening vil bedre arbeidsøkonomien Trening av bare høy-intensive øker i perioder (blokklegging av trening) En modell for å beskrive endringer i varighet og intensitet over et år Jo mer du trener, jo mindre hardt bør du trene Hva menes med "Session RPE"? Utøverne gir subjektiv bedømmelse ("rating"), på hvordan de føler seg etter hver treningsøkt Utøvere planlegger sin egen trening (selvbestemmelsesteori) Metode i sykkel for å bestemme tråkkfrekvens i løpet av en økt Et verktøy for å registrere antall økter på pulsklokke (rate per exercises) 15/22

16 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi IR108 M11-15TL Hva menes med "utnyttingsgrad", en faktorene i "prestasjonsmodellen"? Utnyttingsgrad beskriver effektiviteten til musklene og er synonymt med anaerob terskel Utnyttingsgrad beskriver hvor mye oksygen lungene kan ta opp Utnyttingsgrad beskriver hvor stor del av kondisjonen en utøver kan utnytte på en gitt distanse Utnyttingsgrad beskriver hvor mye oksygen vi forbruker per meter ngi ca tid en godt trent utholdenhetsutøver vil kunne holde en intensitet tilsvarende 120% av maksimal aerob hastighet/watt i "sin" idrett a 30 sekunder a 6-10 min a 2-3 min a 10 sekunder Hva er riktig påstand om melkesyre? Melkesyre er et avfallsprodukt som det er viktig at vi kvitter oss med etter høy-intensiv trening for å optimalisere prestasjonen for neste økt. Melkesyre er et anvendelig molekyl som blant annet brukes av hjertet og andre muskler som energisubstrat Melkesyre er et direkte mål på trøtthet i musklene; høy trøtthet = høy konsentrasjon Melkesyre er det beste "verktøyet" for å styre intensitet i kondisjonsidretter. 16/22

17 WISEflow 2 En utøver sykler på W. O -opptaket er henholdsvis 2, 2,5, 3 og 3,5 L/min. Maksimalt oksygenopptak til denne utøveren er 5,5 L/min. Hva er maksimal aerob effekt (watt på sykkel) for denne utøveren? Hva menes med "kjernemodellen"? ktivitetenes hovedaktivitet (spesifisitet) står i sentrum for utvikling av ferdigheten i idretter Kjernemodellen er en hyppig benyttet treningsmetode for å styrke kjernemuskulatur som videre er skadeforebyggende. Kjernemodellen tar utgangspunkt i faktorene "intensitet x varighet x hyppighet", som er selve kjernen i all trening Før vi begynner å spesialisere oss bør vi bygge en "base" av generelle ferdigheter slik at vi blir mest mulig allsidig 17/22

18 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi kortsvar 2/2 eskriv punktvis hvordan O2 transporters fra lungene til musklene og O2 fra musklene til lungene. á 0 Word(s) 18/22

19 WISEflow eskriv kort hva vi mener med blokkperiodisering i kondisjonsidretter. eskriv kort et konkret eksempel. á 0 Word(s) 19/22

20 WISEflow En løper tester oksygenopptak ved økende hastighet (5 min på hver hastighet) før- (blå) og etter (grønn) en treningsperiode. Vedkommende trener for å forbedre tiden på m løp. 1) asert på testen, angi (økt, uendret eller redusert) hva som har skjedd med: a) Oksygenkostnad b) Maksimalt oksygenopptak c) Maksimal aerob hastighet? 2) eskriv kort hvordan det påvirker prestasjonen? á 20/22

21 WISEflow 0 Word(s) 21/22

22 Seksjon WISEflow Treningslære og fysiologi IR108 Langsvar 2/2 u er en godt trent utøver som skal delta i irkebeinerrittet (86 km sykkel på hovedsak grus, med noe terreng). u har mulighet til å trene 3 ganger i uka à 60 min samt 1 gang à 3 timer. u har trent regelmessig (4 ganger i uka) de siste 4 månedene. 1. Lag en periodeplan de siste 3 ukene før rittet, angitt som en tabell. Planen skal inkludere bevegelsesform og valg av terreng på ulike økter, varighet på økter (inkl dragtid / pauser på intervaller) og intensitet (sone 1-5) på økter. 2. Ta utgangspunkt i noen konkrete økter i planen og beskriv kort hvordan du tar hensyn til spesifisitet og variasjon under de ulike øktene. 3. ngi punktvis en anbefalt formtoppingsmetode i typiske kondisjonsidretter, basert på forskning, og drøft hvorvidt dette er aktuelt for denne planen. á 0 Word(s) 22/22

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon: Seksjon 1 Forside Viktig informasjon: ksamen består av 21 multiple choice (M) oppgaver, 10 kortsvarsoppgaver og 2 langsvarsoppgaver I M-delen gis det -1 poeng for feil svar og 0 poeng for «velger å ikke

Detaljer

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

IDR108 1 Treningslære og fysiologi IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Mandag 12. desember 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Seksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her).

Seksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Seksjon 1 Eksamen IBI315, Høst 2018 - Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Eksamen består av en styrkedel (50%) og en utholdenhetsdel (50%). Begge deler har tekstspørsmål (60% av poengene) og

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 KANDIDAT 6756 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018

Detaljer

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Intensitetssoner (Olympiatoppen) Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og

Detaljer

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad 2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Tirsdag 28. februar 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1. Høydetrening

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 KANDIDAT 6755 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk. Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk. Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15. MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Jeg veide 120 kilo og levde på cola og chips i årevis. Jeg beveget

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1.

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 3 beskriver styrkeøvelsene og intensitetsstyring

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen

Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensi tet Involvert energisyste m Maksi mal Tid for hvor lenge intensiteten

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Trening frem mot den fysiske testen.

Trening frem mot den fysiske testen. Trening frem mot den fysiske testen. Hei Her vil du få presentert treningsøvelser og et par eksempler som er rettet mot den årlige fysiske testen. Ønsker du et opplegg spesifikt for deg, så ta kontakt

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 215- Arbeidsfysiologi i Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte. VEILEDENDE TRENINGSPROGRAM HØSTEN 2015 Da er vi i gang med forberedelser til vintersesongen 2015-2016. Det legges herved ut veiledende treningsprogrammer for følgende grupper: Gruppe1: Trener allsidig

Detaljer

Prinsipper for spensttrening

Prinsipper for spensttrening Prinsipper for spensttrening Innledning Et høyt prestasjonsnivå innen friidrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål for idrettsutøvere og trenere er at treningen

Detaljer

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter

Detaljer

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Innhold Alex og meg et kort tilbakeblikk Historikk utviklingen av intensitetssoner - intensitetsskala Intensitetssoner,

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

TCI240 1 Fordypningsidrett/treningslære 1

TCI240 1 Fordypningsidrett/treningslære 1 TCI240 1 Fordypningsidrett/treningslære 1 Oppgaver Oppgavetype Vurdering VIKTIG INFORMASJON Dokument Automatisk poengsum 1 KULL Skriveoppgave Manuell poengsum 2 HÅNDBALL Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

TEMA Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen

TEMA Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen Gymnos TEMA 1 2005 Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og

Detaljer

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon. Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer