1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2018 Verdiendring fra november 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,6 12,3 - Råolje 19,4 3,0 - Naturgass 25,7 27,2 - Kondensater 1,2 41,2 - Skip og plattformer 0,1-94,8 - Fastlandseksport (trad. varer) 42,3 11,4 Januar-nov. 2018 Verdiendring fra jan.-nov. 2017 I alt - alle varer 915,8 17,0 - Råolje 246,8 22,8 - Naturgass 233,3 27,7 - Kondensater 6,3 31,4 - Skip og plattformer 7,8-26,2 - Fastlandseksport (trad. varer) 421,5 9,9 Økte fiskepriser dro eksportverdien opp i november Sammenlignet med november 2017, økte samlet vareeksport med vel 12 prosent i fra samme måned i fjor. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 11,4 prosent fra november året før. Måneden hadde 22 virkedag begge år. Fiskeeksporten var nær 11 prosent høyere enn i fjor, og det er spesielt økte priser for laks, makrell og torsk som drar verdien, regnet i kroner, opp. Fram til og med november har fastlandseksporten økt med 9,9 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 6,1 prosent i årets elleve første måneder, etter økning på 9,1 prosent i november. NOK Milliarder 42 40 38 36 34 32 30 28 Fastlandseksport - varer Mrd.NOK 6 5 4 3 2 1 0 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2016 2017 2018 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned.
2 Pris- og volumindekser for 3. kvartal viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 9,2 prosent høyere enn i 3. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode var 2,7 prosent lavere. I november økte råoljeeksporten med 3 prosent og naturgasseksporten med 27 prosent, sammenlignet med november i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 22,8 og 27,7 prosent. I november var det også økte priser som sto for økningen i begge gruppene. Råoljeprisen økte med vel 8 proset fra november i fjor, etter markert fall siste måned. Svakere kronekurs har begrenset fallet regnet i kroner. I januar i år passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november 2014. Det ble eksportert 9,6 milliarder standard kubikkmeter naturgass i november, ned 7,5 prosent fra året før. 60 50 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 40 30 20 2016 2017 2018 Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum liten vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009.
3 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til august 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte noe igjen gjennom 2018. I 2018 har produksjonsveksten avtatt i EU også. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017 til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til august 2018. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien (fiskeindustrien) er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen
4 NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 3. kvartal 2018 viser 0,3 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 2. kvartal, etter 0,7 0g 0,5 prosent vekst i de to foregående kvartalene. Dette bekrefter at Norge er inne i en moderat oppgang, men at veksten ikke er sterk. Ser vi to år tilbake, har gjennomsnittsveksten de siste 8 kvartalene vært 2,6 prosent, som er høyere en en anslått trendvekst på rundt 2 prosent. Lave renter, svak krone og svak lønnsvekst har sammen med ekspansiv finanspolitikk virket stimunerende på veksten. Mye av disse stimulansene er trolig oppbrukt, men økt aktivitet innen petroleumssektoren kan overta og stimulere veksten dersom investeringene og oljeprisen holder seg oppe. Internasjonalt er veksten og vekstutsiktene svekket i løpet av høsten og usikkerheten har økt. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart økte med 2,7 prosent i 3. kvartal, og bidro til en samlet BNP vekst på 0,6 prosent fra 2. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 0,7 prosent i 3. kvartal, etter vel 5 prosent økning i 2. kvartal og tilsvarende nedgang i 1. kvartal. Det er næringsgruppen tjenester tilknyttet utvinning- som hadde sterkeste investringsvekst i 3. kvartal. Innen industrien er det oljeraffinering, kjemisk og farmsøytisk industri, metallindustri og papirindustri som planlegger størst investringsvekst i 2019. Næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet har trukket investeringene opp og vindkraftutbygging bidrar fortsatt med høyt investringsnivå. Utrulling av intelligente strømmålere har dratt el-investeringene opp i 2018, men er nå også fullført. Statistisk sentralbyrå anslår at fastlandsnæringenes samlede investeringer vil øke med rundt 2 prosent i 2018, og de legger også til grunn en moderat vekst i samlede næringsinvesteringer fram mot 2021. Petroleumsinvesteringene antas å holde seg runt dagens nivå de to neste årene, dersom vi ikke får store endringer i oljeprisen. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for sjette kvartal på rad, men disse var kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst gjennom 2015 og 2016. Statistisk sentralbyrå venter at boliginvesteringene vil snu til ny oppgang i løpet av 1. halvår 2019. De venter at økte renter demper boligprisveksten, slik at prisene reelt sett vil kunne bli om lag uerndret fram til 2021.
5 ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen har økt, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Den generelle bedømmingen av utsiktene er fortsatt gode i følge barometeret, som ligger her: (https://www.ssb.no/energi-ogindustri/artikler-og-publikasjoner/bredoptimisme-i-industrien ). Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 3. kvartal 2018- Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 3.kvartal 2018. Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008
6 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober Her nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2018 og 2019 fra 3,9 til 3,7 prosent. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) justeres enda mer ned - til 4,2 prosent i år og 4,0 prosent i 2019. I 2017 vokste handelen med 5,2 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 4,4 prosent i 2017, antas nå, etter nedjustering, å bli 3,4 og 3,1 prosent. Det er også nedjustering for eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene fra 6,9 prosent i 2017 til 4,7 og 4,8 prosent i 2018 og 2019. Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt. USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første halvår av 2018. Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Om Kina sier IMF at veksten fortsatt vil være sterk, men at den gradvis avtar. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte i vår, er blitt en realitet. Real GDP Growth, by Country Group (year over year) Difference from July 2018 WEO update projections Economic growth Percent change 2016 2017 2018 2019 2018 2019 World output 3,2 3,7 3,7 3,7-0,2-0,2 USA 1,5 2,2 2,9 2,5 0,0-0,2 Japan 0,9 1,7 1,1 0,9 0,1 0,0 Euro Area 1,8 2,4 2,0 1,9-0,2 0,0 Russia -0,2 1,5 1,7 1,8 0,0 0,3 China 6,7 6,9 6,6 6,2 0,0-0,2 India 7,1 6,7 7,3 7,4 0,0-0,1 Brazil -3,5 1,0 1,4 2,4-0,4-0,1 Sub-Saharan Africa 1,4 2,7 3,1 3,8-0,3 0,0 Source: IMF WEO, October 2018
7 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook 21. november. Her sier OECD at global vekst har passert toppen. Veksten vil gradvis avta fra en anslått årsvekst på 3,7 prosent for 2018, til rundt 3,5 prosent for 2019 og 2020. På kort sikt vil politikkstimulanser og vekst i sysselsetting bidra til å stimulere innenlandsk etterspørsel i de fleste land. Etter hvert avtar de politiske stimulansene og «motvind» fra mer proteksjonistisk handelspolitikk og økte energipriser vil bremse veksten globalt. Det påpekes også at det er betydelig nedsiderisiko knyttet til utviklingen, og spesielt proteksjonisme og handelskonflikt og utfordringer i finansmarkedene kan bremse veksten. Kilde: OECD Economic Outlook - november 2018
8 Kilde: OECD Economic outlook november 2018 EUs høst-rapport (European Economic Forecast - November 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, og at de nå venter svakere vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt av flere grunner (geopolitikk, proteksjonisme og handelskonflikt, nedtrapping av stimulanser fra myndigheter og sentralbanker og økte energipriser. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen vil bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt, og det er ventet at ledigheten fortsatt vil gå ned og privat forbruk øke, selv om veksten har passert toppen og avtar. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes fortsatt en prisstgning å begrense seg til 1,8
9 prosent både i 2018 og 2019, fallende til 1,6 prosent i 2020. Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018, 1,9 prosent for 2019 og prognosen for 2020 er 1,7 prosent for eurolandene og 1,9 for hele EU27. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og vært ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA har pålagt en rekke kinesiske varer toll og Kina har svart med økt toll på import fra USA. Så langt har USA lagt 10 prosent toll på import for 200 milliarder USD fra Kina. Kina har svart med å legge toll på varer for 150 milliarder fra USA. Kina har naturlig nok en utfordring i at eksporten til USA er langt større enn importen fra USA. Eksport utgjorde i 2017 20 prosent, regnet i prosent av Kinas BNP, men Kinas BNP er fortsatt langt mer beskjedent USAs. Kinas andel i 2010 var imidlertid 26 prosent, men har falt fordi nevneren (BNP) i brøken har økt sterkere enn nevneren (eksporten). Det har også vært en bevisst omlegging av politikken til Kina - å satse på økt innenlandsk forbruk, slik at innbyggerne kan få del i den veksten landet har og har hatt. Samtidig satser Kina bevisst på å utvikle mere komplekse eksportprodukter. USA ser Kina som en eksportvinner, som med sin vekst og størrelse, og med stadig mer uttalte regionale og globale ambisjoner, en rival på stadig flere områder. Kina anklages også for kopiering og for å pålegge amerikanske selskaper å overføre teknologi når de etablerer seg i Kina. USA innførte tidligere i 2017, 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå laget en oversikt som viste at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tollfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA.
10 På G20 møte i Argentina 30. november, ble Kinas leder XI Jinping og Trump enige om en 90 dagers «pause», der handelskrigen ikke trappes opp. Trump har truet før dette med å øke og utvide tollen på kinesiske produkter til å omfatte samtlige varer en utvidelse på 267 milliarder USD, og samtidig øke tollstsen fra 10 til 25 prosent, dersom ikke «Kina gir mer» og de kommer fram til en avtale. Samtidig er det også signaler som kan tyde på økt kompromissvilje. Bønder i USA har mistet marked i Kina og får lavere priser for sine produkter, samtidig som Kina etablerer nye handelsforbindelser med brasilianske produsenter. Apec (Asia Pasific Economic Co-operation) møtet i Port Morsby (hovedstaden i Papua New Guinea) i november, ble preget av handelskonflikten mellom USA og Kina. For første gang i organisasjonens 29-åreige historie klarte de ikke å komme fram til et felles sluttkommunike. Kinas president Xi Jinping og USAs visepresident Mike Pence deltok påmøtet. Sistnevnte anklaget Kina for unfair trade practices» - og sa blant annet at den tiden er over da USA kan utnyttes på denne måten. BREXIT I Europa er det stor uro og usikkerhet knyttet til Brexit prosessen. EU og Storbritannia har nå kommet fram til en utmeldelsesavtale som skal regulere det bilaterale forholdet. Denne utmeldelse- eller «skilsmisseavtalen» gir UK fortsatt tollfri adgang til EU markedet ved at de fortsatt blir i tollunionen. Slik unnngår de også en tollgrense som deler Irland. Denne avtalen vil gjelde inntil en handelsavtale er på plass, og godtatt av begge parter. Dette betyr at UK, inntil videre, i hovedsak vil fortsette som om de var medlem, med unntak på noen få områder, og uten deltagelse i de bestemmende organer i EU. Statsminister Mays langsiktige mål er en handelsavtale som ligger nær tollunion når det gjelder varer, men som gir frihet og selvråderett på andre viktige områder som lovgivning og til å forhandle med andre land om bilaterale handelsavtaler (slik Norge som EØS medlem kan). Hun vil også ha egen landbruks og fiskeripolitikk, noe som foreløpig ikke er behandlet. Fiskeripolitikken kan bli en av de store utfordringene i tillegg til delingen av Irland. Åtte EU land fisker i dag i britisk sone, anført av Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Sverige og Spania. Disse ønsker naturlig nok å kunne fortsette å fiske der også etter Brexit. I tillegg har EU avtale med Norge, som også må endres når UK forlater EU. Dette vil trolig bli en krevende del av fremtidige forhandlinger. I følge en artikkel i Financial Times (14.11.2018) har EU, helt fra UK startet medlemsskapsforhandlinger i 1970 og til nå, spesielt på et område fisk - vært knallharde (ruthless) i å fremme sine interesser. Det var allerede i 1958, da Romatraktaten ble inngått, ambisjon om å dele nasjonale fiskefarvann innen EF(senere EU). Det var imidlertid først 30. juni 1970 8 timer før forhandlingene med UK og Norge om medlemsskap startet - EF formaliserte avtalen om felles fiskeripolitikk. Utmeldelsesavtalen er blitt møtt med stor skepsis i London. Spesielt «reserveløsningen»(backsop), som går ut på at den fremforhandlede løsningen for Nord Irland vil gjelde til begge parter er enig om en annen løsning (innen rammene av en handelsavtale) er det vanskelig for britene å svelge. De frykter en varig tollgrense i Irskesjøen. Statsminister Theresa May har utsatt avstemningen om avtalen i parlamentet, siden det syntes klart at den ikke ville fått flertall. Hun har gitt seg frist til 15. januar for å finne en løsning på floken. I mellomtiden ble det framsatt misstillitsforslag mot henne fra egne partifeller i underhuset. Dette falt, og hennes egne kan ikke framsette nytt mistillitsforslag innen et år er gått. Slik sett var det en seier og hun er foreløpig fredet, men egentlig var det nederlag både for de som gikk for kupp og for May som har fått sin autoritet
11 svekket. Opposisjonspartiet, Labour, kan sette fram misstillitsforslag og partileder Jeremy Corbyn har gjort det klart at han ønsker nyvalg og vurder misstillit. Hva som vider skjer er derfor svært usikkert. Avtalen kan bli vedtatt, selv om det nå synes usikkert. Den kan bli litt «pyntet», selv om EU er klar på at de ikke vil gå inn i nye forhandliner. Det kan bli utmeldelse uten avtale (hard Brexit). EØS kan komme inn som reelt alternativ og sannsynligheten for ny folkeavstemning øker med økende turbulens. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i 2017. Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i 2017. Etter 10,9 prosent økning i november, er det så langt i 2018, 5,0 prosent økning i eksportverdien for fisk, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er i gjennomsnitt 0,4 prosent høyere, mens volumet var 4,6 prosent høyere enn i samme periode i 2017. For laks er det så langt i år 5,9 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 5,1 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et svært høyt nivå. De siste ukene har prisen enkelte uker ligget over nivåene på samme tid i 2016 og 2017, og det gjelder også for volumet. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet har så langt en økning i verdien på 13,8 prosent til 9,3 milliarder kroner. Laks utgjør 86 prosent av dette, og laksen blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. Hittil i år er det en økning på 16,1 milliarder kroner eller 30 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 18 prosent i november. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 19,5 milliarder kroner eller 6,1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. I november alene var det 2,8 milliarder i økning - opp 9,1 prosent fra november i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 5,4 milliarder kroner eller 10,8 prosent så langt i år, etter 10 prosent økning i november. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 4,7 milliarder eller 6,3 prosent så langt i år. I november var det 2,9 prosent økning. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 9,4 prosent eller 4,1 milliarder kroner. I november alene var det 1,2 prosent nedgang fra november i fjor. Statistisk sentralbyrå har hatt betydelig underrapportering for aluminium tidligere i år og har gjort oppjustering av tidligere månedstall, og påpeker at det fortsatt knytter seg usikkerhet til oppgavene for aluminiumseksporten. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes
12 økte priser, mens volumet var uendret. Nå viser prisindeksene utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en økning på 4,8 prosent, etter 6 prosent økning i november. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 6,4 prosent så langt i år, etter 10 prosent økning i november. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 8 prosent, etter 24 prosent økning i november. For klær er det så langt i år 0,5 prosent nedgang i eksportbeløpent fra fjoråret. For møbler er det 1,1 prosent økning, etter 5,4 prosent økning i november. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 1,6 milliarder kroner eller 2,1 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 4,4 milliarder kroner eller 6,7 prosent. Figuren viser at det nå er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble ikke eksport nye skip for i november i år, og så langt er det eksportert nye skip for 5,8 milliarder kroner og brukte skip for 2,0 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 5,1 milliarder og brukte skip for 5,5 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller 2018. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken også vist klar bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til 2018. Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - november 2017-2018 2017 2018 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de elleve første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler. utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 7 og 4 prosent nedgang. Det var 11 prosent eksportøkning til Europa, 18 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 50 prosent økning til Afrika og 44 prosent økning til Oceania.
13 Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis opp 9,9 prosent for Kina, opp 12 prosent for Japan, ned 3 prosent for Sør- Korea og ned 45 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 22 prosent, og til Canada sank den med 12 prosent. For Brasil er det 11 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I november var vareimporten 27 prosent lavere enn i november 2017. Den viktigste grunnen til nedgangen er at det var spesielt stor import i november i fjor, der store enkeltleveranser dro opp. Hittil i 2018 er importøkningen 4,1 prosent (7,4 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 8,4 prosent (9,7 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 17,2 prosent (8,6 prosent nedgang utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 6,5 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 26 prosent, mens importen fra Sør- Amerika økte med 14 prosent og importen fra Oceania økte med 41 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 7,1 prosent (6,7 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør Korea, som viste sterk økning i begynnelsen av året, er nå 63 prosent lavere enn i samme periode i fjor (ned 49 prosent utenom skip og plattformer). Etter 3,8 prosent nedgang i november, har importen av kjøretøy økt med 4,2 prosent til 74,1 milliarder kroner så langt i år. Av dette utgjør personbiler mv. 46,1 milliarder og økningen er 1,9 prosent, etter 10,8 prosent nedgang i november. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 ble handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til 2017. I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen
14 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 40 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigru 260,0 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Kjemiske råvarer Metallindustri (i alt) Data-, elektrisk utstyrsindustri Maskinindustri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 13 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i november 2018, sammenlignet med november 2017. Størst prosentvis økning hadde Troms (48%). Deretter fulgte Hordaland (25%), Rogaland (25%), Hedmark (23%), Akershus (22%), Vestfold (21%), Møre og Romsdal (16%), Oppland (12%), Buskerud (7%). Finnmark (3%), Vest-Agder (2%), Nordland (1%) og det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (1%). De 5 fylkene som hadde lavere eksportverdi i november i år var Sogn og Fjordane (- 0,6%), Oslo (-4 %), Aust-Agder (-4%), Telemark (-5%) og Østfold (-5%). Så langt i 2018 er det 15 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i 2017. Størst prosentvis økning har Akershus (24%). Deretter følger Hordaland (20%), Hedmark (19%), Vestfold (16%), Troms (15%), Rogaland (15%), Vest-Agder (14%), Aust-Agder (12%), Telemark (12%), Trøndelag (10%), Oppland (9%), Nordland (5%), Møre og Romsdal (4%), Finnmark (3%) og Østfold (1%). Det er 3 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Sogn og Fjordane (-4%), Oslo (-13%) og Buskerud (-13%).
15 Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker. Metallvarer i Trøndelag er nevnt og for Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 19 og 20). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - november 2017-2018 Prosent endring fra året før Akershus Hordaland Hedmark Vestfold Troms Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Trøndelag Oppland Nordland Møre og Romsdal Finnmark Østfold Sogn og Fjordane Oslo Buskerud - 12,8-12,9-3,8 24,2 19,5 18,5 15,9 14,7 14,7 13,7 12,2 11,8 10,4 9,4 5,2 3,7 2,6 1,1-20 0 20
16 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - november 2017-2018 NOK Millioner Hordaland 72665 Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud 38914 37860 30070 26491 25609 21693 21537 15835 12577 11181 Troms Oppland Oslo Akershus Finnmark Hedmark Aust-Agder 9334 7071 6892 6153 5773 4338 3195 2017 2018 0 20000 40000 60000 80000
17 Fylkesfordelt eksport november 2018 Prosent endring fra november året før Troms 47,5 Hordaland Rogaland Hedmark Akershus Vestfold Møre og Romsdal Oppland Buskerud Finnmark Vest-Agder Nordland Trøndelag 25,1 24,6 23,1 21,7 20,5 16,1 12,2 6,7 2,8 2,2 1,4 0,9 Sogn og Fjordane Oslo Aust-Agder Telemark Østfold -0,6-3,9-4,2-5,3-5,4-60 -40-20 0 20 40 60
18 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i oktober 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desemberutgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-november 2017 til januar-november 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 6,1 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M11 2018M11 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 90850 95691 5,3 % Fisk 84374 88166 4,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 17109 18661 9,1 % Brenselsstoffer 62214 80782 29,8 % drikkevarer, tobakk 213277 226382 6,1 % Varer i alt 383450 421515 9,9 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 948 980 3,4 % Fisk 58 44-24,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 2231 2082-6,7 % Brenselsstoffer 16 8-50,0 % drikkevarer, tobakk 12463 12765 2,4 % Varer i alt 15658 15835 1,1 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 496 844 70,2 % Fisk 28 182 550,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 187 161-13,9 % Brenselsstoffer 5 4 drikkevarer, tobakk 4267 5145 20,6 % Varer i alt 4955 6153 24,2 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 350 582 66,3 % Fisk 29 51 75,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 352 349-0,9 % Brenselsstoffer 8 7 drikkevarer, tobakk 7199 5954-17,3 % Varer i alt 7908 6892-12,8 % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 110 375 240,9 %
19 Fisk 2 273 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1561 1715 9,9 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk 1988 2245 12,9 % Varer i alt 3660 4338 18,5 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 28 41 46,4 % Fisk 0 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 149 216 45,0 % Brenselsstoffer 6 8 drikkevarer, tobakk 6283 6805 8,3 % Varer i alt 6466 7071 9,4 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 33 46 39,4 % Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 509 637 25,1 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk 12298 10497-14,6 % Varer i alt 12841 11181-12,9 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 488 161-67,0 % Fisk 1 8 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 749 742-0,9 % Brenselsstoffer 9146 12038 31,6 % drikkevarer, tobakk 8336 8752 5,0 % Varer i alt 18719 21693 15,9 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 201 219 9,0 % Fisk 53 32-39,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 407 704 73,0 % Brenselsstoffer 295 343 16,3 % drikkevarer, tobakk 18358 20271 10,4 % Varer i alt 19261 21537 11,8 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 305 373 22,3 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 194 251 29,4 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2349 2571 9,5 % Varer i alt 2848 3195 12,2 %
20 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 151 150-0,7 % Fisk 132 136 3,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 391 219-44,0 % Brenselsstoffer 1 9 drikkevarer, tobakk 25914 29692 14,6 % Varer i alt 26457 30070 13,7 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 4028 3802-5,6 % Fisk 3171 2533-20,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1699 1740 2,4 % Brenselsstoffer 14577 18420 26,4 % drikkevarer, tobakk 13627 14952 9,7 % Varer i alt 33930 38914 14,7 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 13787 12876-6,6 % Fisk 13476 12536-7,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1399 1557 11,3 % Brenselsstoffer 31001 41868 35,1 % drikkevarer, tobakk 14628 16364 11,9 % Varer i alt 60815 72665 19,5 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 4978 4394-11,7 % Fisk 4954 4272-13,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 390 368-5,6 % Brenselsstoffer - 12 drikkevarer, tobakk 7703 7803 1,3 % Varer i alt 13071 12577-3,8 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 18079 18761 3,8 % Fisk 17490 18049 3,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1339 1687 26,0 % Brenselsstoffer 13 4-69,2 % drikkevarer, tobakk 17081 17408 1,9 % Varer i alt 36512 37860 3,7 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 15087 17079 13,2 % Fisk 14812 16822 13,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 934 1081 15,7 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 7187 7449 3,6 %
21 Varer i alt 23207 25609 10,4 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 12626 13332 5,6 % Fisk 12520 13031 4,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 834 876 5,0 % Brenselsstoffer 0 - drikkevarer, tobakk 11717 12283 4,8 % Varer i alt 25177 26491 5,2 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 7345 8461 15,2 % Fisk 7128 8406 17,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 75 81 8,0 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 716 792 10,6 % Varer i alt 8136 9334 14,7 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 4527 4950 9,3 % Fisk 4501 4946 9,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 352 353 0,3 % Brenselsstoffer 631 399-36,8 % drikkevarer, tobakk 115 71-38,3 % Varer i alt 5625 5773 2,6 %