Årsmelding 2013 Mo i Rana Havn KF 1
Produksjonsmål 2013 ble et godt år for Mo i Rana havn. Dette til tross for at godsomsetningen gikk ned med 317 992 tonn i 2013, tilsvarende 7,70 % i forhold til toppåret 2012. Total godsomsetning over kaiavsnittene, Bjørnbærvikodden, Rana Industriterminal, Rana Gruber, Helgeland Plast, Toraneskaia og Bulkterminalen, ble på 3 835 713 tonn, og er det nest største noen sinne i Mo i Rana. Den største godsomsetningen gjennom året hadde man på Rana Grubers utskipningsanlegg og på Rana Industriterminal. Fordelingen mellom innenriks og utenriks godstransport ble på henholdsvis 1 151 617 og 2 684 096 tonn, henholdsvis 30,02 % og 69,98 %. Innenriks hadde en prosentvis nedgang på -7,01 %, mens utenriks viser en nedgang på - 7,9 %. Antall skipsanløp gikk ned fra 1 065 til 933, tilsvarende 12,39 %. Forholdet mellom samlet losset og lastet gods i Mo i Rana Havn, viser 1 615 446 606 mot 2 220 267 tonn, henholdsvis 42,12 % og 57,88 %. Som det fremgår av statistikken, så har godstransporten en svært god retningsbalanse, dvs. at det over havna kommer tilnærmelsesvis like mye gods inn som det går ut. Mange skip unngår dermed lange ballastreiser for nye oppdrag. Havna håndterer Panamax skip på 85 000 tonn dødvekt, og har egne taubåter. Dette i kombinasjon med effektive terminaler gir god transportøkonomi og stor miljøgevinst. Mo i Rana Havn forventer at den positive utviklingen som vi har sett de siste årene, fortsetter i transportnavet Mo i Rana også i 2014, ikke bare over havna, men også med bil og bane, og over den viktige øst- vest korridoren E12, til og fra de viktige markedene i Sverige, Finland og Russland. Den nye fergen som nå trafikkerer over Kvarken mellom Umeå og Vasa, vil også bidra til dette. Fergetrafikken har hatt en markant økning i 2013. Prøveordningen med modulvogntog på 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn over E12, fra Svenskegrensen til terminaler i Mo i Rana, er meget viktig for aktiviteten på Europaveien. Prøveordningen som ble igangsatt i 2008 er videreført fra 2011, og antallet modulvogntog er økende. Norske transportører investerer nå i denne type kjøretøy. Wasco Coating Norway AS etablering i Mo i Rana med leveranse og coating av rør til Polarled i sin trassé på 520 km fra Aasta Hansteen og til landanlegget i Møre og Romsdal, vil øke godsomsetning en i havna i de neste to år med ca. 800 000 tonn. Bulkterminalen benyttes til Transhipment av rørene til mindre skip, dette for å lette det store skipet som etter at tillatt dypgående er oppnådd, flyttes til Rana Industriterminal AS (RIT) for lossing. Samtlige rør, også fra Transhipment operasjonen, føres i land på RIT. De 12 meter lange rørene har en egenvekt på 8 og 12 tonn når de losses, og en vekt mellom 12 og 20 tonn når de skal sendes ut fra RIT ferdig coated. 7,70 % nedagang i godsomsetningen i forhold til toppåret 2012. 3 835 713 tonn total godsomsetning i 2013 933 skipsanløp i 2013 2
Foto: Jan Inge Larsen 3
brukerbetaling og andre salgsog leieinntekter bidro til et større netto driftsresultat, sammen lignet med 2012. M/V «Federal Weser» med en DW på 37 372 tonn, laster på Toraneskaia for USA, 7. april 2014. 4
Foto: Mo i Rana Havn DRIFTSREGNSKAPET Driftsinntekter 2013 2012 kr. 23 071 435,- kr. 23 122 497,- Driftsutgifter 2013 2012 kr. 21 864 887,- kr. 22 705 845,- Brutto driftsresultat 2013 2012 kr. 1 206 549,- kr. 416 652,- Driftsinntektene er redusert med kr. 51 062 siste år. Driftsutgiftene er redusert med kr. 840 958 Eksterne finansinntekter kr. 336 571,- Eksterne finansutgifter Renter, provisjon m.m kr. 1 935 763,- Avdragsutgifter kr. 1 800 000,- Sum eksterne finansutgifter kr. 3 735 763,- KOMMENTARER TIL DRIFTSREGNSKAPET, MINDREFORBRUK OG TIL AVSETNING Avsetning til disposisjonsfondet 2013 fremkommer slik: Netto driftsresultat 2013 kr. 883 396,- Mindreforbruk (overskudd) i 2012 kr. 29 376,- Avsetning til disposisjonsfond i kr. 912 772,- samsvar med strykningsreglene Som nevnt gikk godsomsetningen over Mo i Rana Havn ned med ca. 7,70 % i 2013, men på tross av dette bidro brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter til et større netto driftsresultat, sammenlignet med 2012 De største enkeltpostene på inntektssiden er: Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter På inntektssiden kan følgende bemerkes i. f. t. 2012-regnskapet: Brukerbetaling viser en økning på kr. 16 636 Andre salgs- og leieinntekter viser en økning på kr. 43 604 De største enkeltposter på utgiftssiden er: Lønn- og sosiale utgifter. Lønnsutgiftene er inndelt i fastlønn egne mannskaper, overtid og pensjon samt lønn m.m. for innleide mannskaper Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen/vedlikeholdsutgifter Sum driftsutgifter er redusert med kr. 840 958 i 2013, et forhold som skyldes mindre vedlikeholdsutgifter på kraner og kaier. En av gammelkranene på Bulkterminalen ble demontert og fraktet bort fra kaiområdet for å gi plass for «ny-krana». Eksternt kranfirma ble engasjert i demonteringsarbeidet. Orientering til kommunestyret K-styret i Rana blir orientert om utviklingen i havna gjennom året. 5
LÅNEPORTEFØLJEN Ved utløpet av 2013 har Mo i Rana havn KF en langsiktig lånegjeld på kr. 69 211 610 i Kommunalbanken. Den 17. oktober 2012, ble det etablert et nytt lån på kr. 15 millioner via Danske Bank. Dette lån var et sertifikatlån som ble utbetalt 19. oktober 2012. Lånet ble brukt for å betale de første avdragene på»nykrana» i samsvar med kjøpekontrakten. Den 16. august 2013 ble det etablert et nytt lån i Kommunalbanken på kr. 23 mill., for å dekke hele kraninvesteringen, og med disse pengene innfridde vi i sin helhet lånet i den Danske Bank den 18. september 2013. Pensjonsforpliktelser 2013 utgjør kr. 14 249 834,- Gj. snitt. rente 4,29 % Langsiktig gjeld med fast rente: kr. 16 610 786,- Gj. snitt. rente 2,18% Langsiktig gjeld med flytende rente: kr. 52 600 824,- AVDRAG Mo i Rana havn KF har betalt kr.1 800 000 i avdrag på lån nr. 20040592 i Kommunalbanken, og dette beløpet utgjør årets samlede avdragsbelastning. RENTEPROGNOSER I tabellen nedenfor fremskriver vi renten i bedriftens låneportefølje for de 5 neste år: 2013 2014 2015 2016 2017 Prognose rente 1 950 727 1 901 268 1 826 541 2 117 480 2 409 347 Mo i Rana havn KF benytter seg av ekstern bistand i arbeidet med låneporteføljen, den samme som Rana kommune, og benytter Kommunalbanken som kilde for billig kreditt. SYKEFRAVÆRET I DAGER OG PROSENT Avdeling Avtalte dagsverk Totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær Totalt 2 286 182 dager 16 dager 166 dager 7,96% 0,70% 7,26% En av havnas ansatte har vært langtidssykemeldt. Han har sluttet i jobben, og mottar i dag uførepensjon. Langtidsfraværet hadde ingen sammenheng med arbeidssituasjonen. 6
Foto: Jan Inge Larsen LIKESTILLING Foretaket arbeider løpende gjennom rekruttering og forfremmelse for likestilling mellom kjønnene. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Mo i Rana Havn KF vil søke å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. VURDERING Den økonomiske situasjonen i Mo i Rana havn KF er tilfredsstillende etter en stabil godsomsetningen over Mo i Rana Havn gjennom flere år, god kontroll med utgiftssiden, og det forebyggende vedlikehold. Prognosene for det kommende år gir videre grunn til optimisme, på tross av den usikkerheten som råder rundt i Europa. Mo i Rana havn KF arbeider aktivt for å øke godsomsetningen over Bulkterminalen og Toraneskaia og vi er i god dialog med havnebrukerne om dette. Det årlige Brukerkontaktmøtet der alle de største havnebrukerne er representert, bebuder full sysselsetting og økt aktivitet for sine bedrifter i deres tids perspektiv. Mo i Rana havn KF har leid ut Frihavnsområdet for en periode på 10 år for produksjon av plasskrevende merder. Produksjonen gikk for fullt i 2013. ØKONOMISK UTVIKLING ENDRINGER GJENNOM ÅRET En hver driftsmessig endring hos våre havnebrukere, det være seg driftsøkning eller reduksjon, vil merkes først i havna, og slå positivt eller negativt ut på våre regnskaper, ref. Finanskrisen og omfanget av denne. 7
SJØVEIEN VÅR ALTERNATIVE MOTORVEI Samfunnssikkerhet Alle trives på jobb og har et godt arbeids miljø. Mo i Rana havn er en viktig aktør nasjonalt, regionalt og internasjonalt for næringslivet. Mange av bedriftene i vårt omland er avhengig av at havnen fungerer som den skal. Vi har en årlig godsomsetning på ca. 4,15 millioner tonn, med retningsbalanse. Det at samme skip både losser og laster i havnen, i kombinasjon med effektive terminaler, gir god transportøkonomi og en stor miljøgevinst i og med at mange av skipene unngår lange ballast reiser for nye oppdrag. Få havner i Norge kan vise til lignende. Mo i Rana huser videre en av landets største industriparker, Mo Industripark (MIP), som blomstrer. Mange av MIP s 120 bedriftene arbeider mot olje og gassvirksomheten på Helgelandskysten og andre steder. I tillegg kommer annen stor aktivitet i omlandet. 8
KNUTEPUNKT OG TRANSPORTNAV Få steder ligger forholdene bedre til rette for en moderne og effektiv omlastingsterminal mellom bil, båt og bane enn i Mo i Rana havn. Nordlandsbanen er nærmeste nabo til havneområdene. På Toraneskaia er det lagt jernbanespor langs hele kaifronten, CargoNet s godsterminal ligger i bakområdet til havna, bare 200 meter fra kai og Ro - Ro anlegg. Mo i Rana havn er plassert i skjæringspunktet mellom stamveiene E6 og E12, jernbane og sjøgående trafikk midt i Norge. BEREDSKAPSVAKT- HAVNEBÅTENE Mo i Rana havn KF ivaretar sikkerheten i havna/havnedistriktet når det gjelder beredskap, beredskapsvakt og oljevern m.m. Det vises for øvrig til Mo i Rana havn KF s hjemmeside: www.moiranahavn.no der dette med oljevernberedskap og annen beredskap i Norge er fyldig dokumentert. SAMFUNNSANSVAR - BESKRIVELSE Den viktige rollen Mo i Rana havn har som nasjonalt og internasjonalt transportknutepunkt stiller strenge kvalitetskrav til tjenestene som tilbys. Havna har sterk fokus på sikkerhet i alle ledd, og hensynet til miljø og lokalsamfunn skal være en naturlig del av den kommersielle og regionale utvikling. Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet står ovenfor kan gi en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Transportsektoren, bestående av veg, jernbane, luft og sjø, har stor samfunnsmessig betydning. Foto: Tommy SKog 9
Den første rørbåten M/V "Star Harmonia" ved ankomst Bulkterminalen den 23.3.2014, med rør til WASCO Coating Norways produksjonsanlegg. De to båtene i front er "Wilson Ems" og "Wilson Waal" som begge fraktet rørene fra Bulkterminalen til RIT. HAVNAS ANSATTE Mo i Rana havn KF drives i dag med en minimumsbemanning og sysselsetter 10 personer, 6 av disse går inn i beredskapsvaktordningen og driften av taubåtene. Ved behov suppleres det blant annet med mannskaper fra Mo Losse- og lastekontor til krankjøring. I tillegg til dette har Industri/ Bedrifts kaiene samt godsterminalene, egne mannskaper. INVESTERING I NY KRAN PÅ BULKTERMINALEN Høsten 2013 har blitt brukt til å montere en ny og større kran på Bulkterminalen. Etter oppbygging og tester samt opplæring m.m., ble det komplette og ferdige kranprodukt overlevert Bulkterminalen den 29. oktober 2013. Kranen er levert av det Tyske firmaet Kirow Ardelt GmbH, og har en rekkevidde på 32 meter og en løftekapasitet på 20 tonn. Den nye krana har alene, og ut styrt med nye grabber, en kapasitet som er større enn den samlede kapasiteten til de kranene den erstatter. Ny-krana vil bidra til reduserte driftskostnader på terminalen samt øke driftssikkerheten. Arbeidsmiljøet for vår ansatte er styrket, i tillegg til at terminalen står godt rustet for fremtiden. LEDELSENS ANSVAR MILJØPOLITIKK HØY ETISK STANDARD - HMS Mo i Rana Havn KF er sertifisert av Det Norske Veritas etter Kvalitetssystemet ISO 9001:2008 for følgende områder: Forvaltning og drift av havnedistriktet, herunder havnevesenets terminaler og taubåter. Første sertifikat ble utstedt den 4.12.1997, nåværende sertifikat er gyldig til 26.5.2015. 10
Foto: Tommy SKog MILJØPOLITIKK Mo i Rana Havn KF skal gjennom kontinuerlig forbedring sikre en miljøvennlig havn for omgivelsene, byen og våre kunder. Ledelsen skal påse at ansvar og oppgaver for ytre miljø er definert og følges opp. HMS Havna er tilsluttet Helse & Sikkerhet BA med bakgrunn i Arbeidsmiljølovens Kap.3 3, herunder overvåking av de ansattes helse. Alle ansatte blir i undersøkelsen bedt om å beskrive både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Svarene fra de ansatte er meget positive. Alle trives på jobb og har et godt arbeidsmiljø. RANA KOMMUNES STRATEGISKE NÆRINGSPLAN - PERSPEKTIV 2014-2030 OG OPPFØLGING AV EIERSKAPSMELDING Havnestyret i Mo i Rana Havn KF er i dialog om det arbeidet som gjelder havna og eierskapsmeldingen, og vil komme med innspill til den strategiske handlingsplanen. TILKNYTNING MELLOM KAI-SPORET PÅ TORANESKAIA OG CARGONET S JERNBANE TERMINAL I BAKOMRÅDET TIL KAIA Det har vært mange henvendelser i sakens anledning, og siste skriftlige kontakt med Jernbaneverket var i brev av 25. oktober 2011 fra samme. Vurdering av nytt sidespor til kaia, må gjøres med bakgrunn i de lover og forskrifter som gjelder for dette. Reguleringsplanen for området er utarbeidet av Rana kommune, og vedtatt. Arbeidet for en tilknytning mellom kai og jernbaneterminal fortsetter. 11
Viktige begivenheter NTP 2014-2023 Fredag 12. april 2013 ble Melding til Stortinget nr. 26 (2012-2013) om Nasjonal Transportplan (NTP) lagt frem av regjeringen. For Mo i Rana Havn KF ble dette hyggelig lesning, og vi nevner her tiltak som er angitt i regjerings melding, og som dekker vårt område: UTDRAG FRA UTREDNINGEN: Stamnetthavner i korridor 7 Mo i Rana Kystverket kjenner ikke til spesielle problemer eller flaskehalser for havna i Mo i Rana. Muligheten for god integrering mellom havn og bane er god. JOINT BARENTS TRANSPORT PLAN (JBTP) JBTP ble fremlagt den 24.september 2013 i Narvik. Høringsfristen for innspill til planen var satt til 1. mars 2014. Planen inneholdt flere feil og mangler for vårt omland, og dette ble påpekt i brev av 2. oktober 2013 til Statens vegvesen, Region Nord. Den 20 januar 2014 ble innspill til JBTP sendt til Det kongelige Norske Samferdselsdepartement, der Mo i Rana Havn KF v/ styret, ber om at dokumentet i sin nåværende form og innhold blir endret, og at de departement og instanser i inn og utland, som har fått dette tildelt, får tilsendt et nytt med de faktaopplysningene som er anført Farledstiltak i Nordland i NTP perioden 2018 2023, og Innseiling Rana- Kostnad 48 mill.kr. Farledstiltaket omfatter strekningen fra farledens krysningspunkt med innseilingen til Ranfjorden og fram til Toraneskaia i Mo i Rana. For å trygge seilasen på denne strekningen foreslås det å settes opp et nytt navigasjonsmerke ved Bustneset, og dybden ved Toraneskaia skal utdypes til 12 meter ved spring lavvann (SLV). Styret i Mo i Rana Havn KF er meget godt fornøyd med de farledstiltak som er angitt i regjeringens Melding til Stortinget nr. 26 (2012-2013) for stamleden til Mo i Rana. Mo i Rana Havn ble som kjent utpekt som Stamnetthavn og tilknytningspunkt i NTP 2010-2019. Planen som er fremlagt skal i hovedsak videreføre gjeldende transportplan, men skal også fange opp nye utviklingstrekk og utfordringer som gjelder utslipp av klimagasser fra transportsektoren. MO KOMBITERMINAL- UTVIDELSESMULIGHET Terminalen i Mo er godt lokalisert, med romslig plass. Mulighetene for eventuell integrasjon med sjøtransport med hensyn til infrastruktur er svært god. CargoNet har flyttet all kombitransport i regionen til Mo. Dette vil ligge til grunn også for den videre utviklingen. Kombiterminalen i Mo er i utgangspunktet bra med rikelig kapasitet slik den i dag ligger. Det vil ikke være behov for kapasitetsøkende investeringer på svært lang tid. Basert på dagens trafikk og et driftsmønster hvor lasting/ lossing avikles i løpet av 12 timer, er kapasitetsreserven på 340 prosent. BREV TIL SAMFERDSELSDEPARTE MENTET Den 14. mai 2013 ble det sendt brev til Samferdselsdepartementet og andre, i en uttalelse til St. melding nr. 26 (2012-2013) og NTP 2014-2023. I uttalelsen ble det bedt om at Europaveiene (E12 & E14) må komme tydeligere fram i St. melding nr. 26. Brevet ble sendt på ordførerens brevark, og signert av ordfører og havnestyrets leder. KYSTVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014 2023 Handlingsprogrammet datert 20. desember 2013, er en konkretisering av Kystverkets tiltak i Stortingsmelding nr. 26 (2012-2013). NTP 2014 2023. Handlingsprogrammet viser hvordan de vil arbeide for å nå målene i NTP. Handlingsprogrammet omhandler Beredskap mot akutt forurensing, tiltakene for å trygge seilasen og utdypingen til -12 meter ved Toraneskaia, samt beskrivelse av seilingsleder og kart over Lospliktige seilaser i 2010 m.m., se vedlagte kart. E12 FRA SVENSKEGRENSEN TIL MO I RANA MODULVOGNTOG Prøveordningen med modulvogntog med inntil 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn over E12, fra Svenskegrensen til terminaler i Mo i Rana, er meget viktig for aktiviteten på Europaveien. Prøveordningen som ble igangsatt i 2008 er videreført fra 2011, og antallet modulvogntog er økende. 12
UTVASKING AV BAKOMRÅDE PÅ TORANESKAIA FERDIGSTILLELSE Utbedringsarbeidet ble igangsatt på høsten 2012, og avsluttet før jul samme år. Utbedringsarbeidet ble gjenopptatt våren 2013, bakområdet ble asfaltert og tatt i bruk. NY KRAN TIL BULKTERMINALEN Kranen er produsert og levert av Kirow Ardelt GmbH i Tyskland. Krandelene ankom Mo i Rana og Toraneskaia i samsvar med fremdriftsplanen den 5. august 2013. Monteringsarbeidet i regi av ARDELT, startet omgående. BESTILLING AV NY REACHSTACKER TIL TORANESKAIA Styret godkjente havnas økonomiplan for 2014-2017 og investeringsbud sjett for 2014 i møte den 16. oktober 2013, der også innkjøp av Reachstacker var medtatt. K-styret godkjente overstående i møte den 10. desember 2013. Kvalitetskrav til tilbyder i åpen anbudskonkuranse og kravspesifikasjon på ny Reashstacker ble publisert i Doffin/ TED kunngjøring den 18. desember 2013, med sluttdato 31. januar 2014. Etter anbudsåpning og gjennomgang, vedtok Mo i Rana Havn KF å bestille ny Reachstacker fra KALMAR Scandinavia, for levering i juni/ juli 2014. INNKJØPSHJELP For ikke å trå feil i et omfattende regelverk rundt offentlige anskaffelser, benytter Mo i Rana Havn KF seg av selskapet MERCELL i utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget i henhold til regelverk, og for å få dette inn i Doffin/ TED- kunngjøringen. MERCELL ble også benyttet ved krankjøpet. NORDIC LOGISTIC CORRIDOR (NLC) Mo i Rana Havn KF har deltatt i EUprosjektet NLC gjennom året. Grunntanken bakom prosjektet er basert på EU- konseptet Green Corridors der det handler om å skape transportkorridorer der moderne teknologi anvendes for å skape energieffektive transportløsninger. NLC er en utvikling av to EU- prosjekt, NLC Corridor Cooperation og NLC Corridor Investments. RegionVästerbotten er prosjektets hoved eier og prosjektledelsen kommer fra Kvarkenrådet og MidtSkandia. I styringsgruppen inngår representanter fra Sverige, Finland og Norge, blant annet fra de respektive lands region og kommuneledelse. Prosjektet avsluttes i mars 2014. MO I RANA HAVN FÅR TEN-T STATUS OG KOMMER PÅ EUS KART OVER PRI- ORITERTE STREKNINGER Den 4. april 2014 kunngjorde ordfører Kai Henriksen i Rana Blad at Mo i Rana Havn får TEN-T status. Vedtaket om dette ble gjort av Kystverket etter en faglig vurdering ut fra kriterier som er oppstilt i forordningen. Poenget med det nye hovednettet er å fjerne flaskehalser, høyne infrastrukturens kvalitet og gjøre transport både for passasjerer og næringsliv enklere på tvers av grensene i Europa. Etableringen av hovedtransportnettet vil skje ved å bruk korridormetoden. For vårt område gjelder dette E12 fra Mo i Rana mot Umeå og Vasa, og til Helsingfors. Umeå fikk TEN- T status i 2013. TEN T i kombinasjon med den eksisterende ordningen med «Modulvogntog» med inntil 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn over E12, fra Svenskegrensen til terminaler i Mo i Rana, er og blir meget viktig på Europaveien i fortsettelsen. Mo i Rana havn KF påbegynte dette arbeidet i 2001. LEDIG STILLING SOM HAVNEFOGD I MO I RANA Den 11. september 2013 vedtok styret utlysningsteksten for stillingen som havnefogd etter Per Anders Nygaard som går av med pensjon våren 2014, etter mer enn tretti år i stillingen. Søknadsfristen ble satt til 11. oktober 2013. Innkomne søknader ble evaluert av styret i møte den 18. desember. Den 10. januar 2014 besluttet styret å iverksette 2. gangs utlysning av stillingen, med bistand fra EH Consulting, med den samme utlysningsteksten som ved 1. gangs utlysning. Søknadsfristen ble satt til 28. februar 2014. Etter en grundig prosess ble sjøkaptein Svein Tore Nordhagen fra Rana, tilbudt stillingen den 9. april, den 11. april aksepterte han tilbudet skriftlig. Nordhagen tiltrer 30.7.2014 STRATEGIPLAN NY VISJON Ny strategiplan ble vedtatt på strategimøtet den 20.4.2012, der man også utformet havnas nye Visjon: Knutepunkt Nord Norge (Bil Båt Bane Fly). SWOT-analysen ble oppdatert 1.3.2013, etter strategimøtet på Rica Nidelven Hotell i Trondheim den 27.2.2013. Etter mange år med arbeid får Mo i Rana Havn TEN-T-status. 13
Rana Havnestyre 2012 2015 Representanter Stig Frammarsvik - Leder Krister Salamonsen - Nestleder Lars Midtstraum Anita Kulset Vararepresentanter Siri Jacobsen Kåre Sjåvik Kjell Mjelle Per Ingebrigtsen Brukerrepresentanter Svein Are Olsen Villy J. Jacobsen Gunnar Flønes Rune Jakobsen Ansatte representant Herman Breiland Kirsten Bovim Styret har avholdt 6 møter og behandlet 44 saker gjennom året. Styremøtet den 26.2. ble avholdt om bord i M/S «Trollfjord» på tur fra Nesna til Trondheim. Mo i Rana havn KF følger tett med i markedsutviklingen, og har god dialog med våre havnebrukere. Brukerkontaktmøte avvikles årlig i slutten av november, der ca. 80 % av brukerne er representert, for utveksling av gjensidig informasjon. Havna står godt rustet for fremtiden og er klar for de utfordringer som kommer. Det vises til regnskapstall og til noter. Havnas regnskap og årsmelding legges fram for Kontrollutvalget og Kommunestyret. Mo i Rana havn KF, 9.april 2014 Per Anders Nygaard Havnefogd Stig Frammarsvik Havnestyreleder 14
Driftsregnskapet 2013 2012 Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger 3,046,353 4,325,000 4,325,000 3,029,717 Andre salgs- og leieinntekter 17,471,634 16,306,000 16,306,000 17,428,030 Overføringer med krav til motytelse 2,553,448 2,175,000 2,175,000 2,664,751 Overføringer uten krav til motytelse 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 23,071,435 22,806,000 22,806,000 23,122,498 Driftsutgifter Lønnsutgifter 7,582,644 7,097,970 7,097,970 7,089,199 Sosiale utgifter 1,335,857 1,160,078 1,160,078 1,596,249 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 8,893,210 7,104,400 7,104,400 9,765,582 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 970,083 2,231,000 2,231,000 1,116,268 Overføringer 7,053 0 0 11,308 Avskrivninger 3,076,040 4,226,040 4,226,040 3,127,240 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 21,864,887 21,819,488 21,819,488 22,705,846 Brutto driftsresultat 1,206,548 986,512 986,512 416,653 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 336,571 135,000 135,000 245,548 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter 336,571 135,000 135,000 245,548 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1,935,763 2,252,314 2,252,314 1,774,698 Avdrag på lån 1,800,000 2,160,000 2,160,000 1,399,990 Utlån 0 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 3,735,763 4,412,314 4,412,314 3,174,688 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -3,399,192-4,277,314-4,277,314-2,929,140 Motpost avskrivninger 3,076,040 4,226,040 4,226,040 3,127,240 Netto driftsresultat 883,396 935,238 935,238 614,753 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 29,376 29,376 29,376 444,156 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 29,376 29,376 29,376 444,156 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 912,772 964,614 964,614 1,029,533 Avsatt til bundne driftsfond 0 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 912,772 964,614 964,614 1,029,533 Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) 0 0 0 0 Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) 0 0 0 0 Sum = I + J - K 0 0 0 29,376 15
Balanse 2013 2012 Eiendeler Anleggsmidler 109,609,577 88,169,557 Faste eiendommer og anlegg 16,272,584 16,548,972 Utstyr, maskiner og transportmidler 80,819,542 60,619,194 Utlån 0 0 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler 12,517,451 11,001,391 Omløpsmidler 8,178,218 22,149,538 Kortsiktige fordringer 3,165,478 5,781,363 Aksjer og andeler 0 0 Premieavvik 350,247 297,458 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 4,662,493 16,070,717 Sum eiendeler 117,787,795 110,319,095 Egenkapital og gjeld Egenkapital 30,975,081 30,285,644 Disposisjonsfond 5,180,549 4,267,779 Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 268,703 268,703 Bundne investeringsfond 259,990 259,990 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 874,614 874,614 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) 0 29,346 Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto 26,140,453 26,334,410 Gjeld Langsiktig gjeld 83,461,444 76,827,466 Penjonsforpliktelse 14,249,834 13,815,856 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 69,211,610 63,011,610 Kortsiktig gjeld 3,351,270 3,205,986 Kassekredittlån 0 1 Annen kortsiktig gjeld 3,351,270 3,205,985 Premieavvik 0 0 Sum egenkapital og gjeld 117,787,794 110,319,095 Memoriakonti Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 16
Investeringsregnskapet 2013 Regulert Opprinnelig 2012 budsjett budsjett Utgifter Investeringer i anleggsmidler 23,000,000 23,000,000 23,000,000 0 Utlån og forskutteringer 0 0 0 0 Avdrag på lån 0 0 0 0 Avsetninger 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 23,000,000 23,000,000 23,000,000 0 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 23,000,000-23,000,000-23,000,000 0 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 23,000,000-23,000,000-23,000,000 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 Sum finansiering -23,000,000-23,000,000-23,000,000 0 Udisponert i år 0 0 0 0 Udekket i år 0 0 0 0 17
18
19
Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn KF Postadresse: Postboks 185, 8601 Mo i Rana Besøksadresse: Midtre gate 23, 8624 Mo i Rana Telefon: 75 13 47 00 Telefaks: 73 13 47 01 Vakt telefon: 975 10 200 VHF radio: Kanal 12/16 (Mo i Rana Port Authority) spirenett.no Forsidebilde: Tommy SKog Epost: havna@moiranahavn.no www.moiranahavn.no