Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

Rapport Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen OR.2.8 ISBN: 978-82-752-594-8 Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

2

3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.2.8 Rapporttittel: Kartlegging av matavfall i Norge forstudie for NorgesGruppen Prosjektnummer: 122 Oppdragsgiver(e): NorgesGruppen AS ISBN nr: 978-82-752-594-8 ISSN nr: 83-6659 Prosjekttittel: Kartlegging av matavfall i Norge Rapporttype: Oppdragsrapport Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen Oppdragsgivers referanse: Halvard Hauer Resymé Prosjektet er gjennomført på oppdrag av NorgesGruppen, som ledd i deres miljøstrategi for å gjøre dagligvarehandelen mer miljø- og ressurseffektiv. I prosjektet er det satt fokus på hele verdikjeden til matvarene som omsettes gjennom NorgesGruppen. For de varegruppene som ble valgt ut for nærmere studier ble et utvalg sentrale leverandører til NorgesGruppen involvert for å kartlegge tilgang på data om avfallsgenerering gjennom verdikjeden, og dernest for å få best mulig oversikt over mengden svinn og avfall, samt viktige årsaker til at dette oppstår. I tillegg er data for mengden matavfall som oppstår i NorgesGruppens butikker analysert, basert på avlesing av strekkoder for alt som ble kastet i et utvalg butikker i 27-8. I prosjektet er analysene avgrenset til nyttbart matavfall, dvs. at avfall fra slakting og høsting som ikke kan nyttes direkte som mat, er holdt utenfor. Endelig er det gjennomført en kartlegging av hyppighet av kasting av ulike matvarer og årsaker til at mat kaster på forbrukerleddet, gjennom å benytte den ukentlige omnibusundersøkelsen til Synovate Norge. Dette sier ikke noe om mengden avfall som oppstår hos forbrukerne, men analysene er her supplert med data fra den store britiske undersøkelsen om matavfall fra forbrukerne fra 28, som antas å være rimelig representativ også for norske forhold. Samlet er det beregnet at det oppsto ca. 335 tonn nyttbart matavfall i Norge i 27, eller ca. 71 kg innbygger. De største avfallsmengdene utgjøres av friske frukt og bær, ferske brød og friske grønnsaker. Det samlede verditapet i alle NorgesGruppens butikker av matavfall som oppstår i butikk er beregnet til 478 mill. NOK.Totalt er det beregnet at butikkene i NorgesGruppen genererer 18 4 tonn avfall, eller ca.,4 tonn avfall per million kroner i omsetning. Oppskalert til hele dagligvaresektoren i Norge gir dette en avfallsmengde på ca. 43 tonn. Emneord: Matavfall Verdikjede Kartlegging Godkjent Dato: 22.1.28 Tilgjengelighet: Denne side: Begrenset Denne rapport: Begrenset (distribueres fra oppdragsgiver) Antall sider inkl. bilag: 3 Prosjektleder (sign) Forskningsleder (sign)

4 Forord I følge Statistisk Sentralbyrå er matavfall den avfallstypen som har vokst raskest i Norge de siste 5 årene. Det opereres med avfallsmengder fra ca. 8 tonn opp mot 1,1 mill tonn for 26. De største miljø- og ressursproblemene knyttet til matavfall er ikke først og fremst belastninger ved behandling av avfallet. Derimot er miljø- og ressursbelastningene knyttet til dyrking/dyrehold, produksjon av innsatsfaktorer til jordbruket, produksjon, transport og distribusjon av maten store, dersom maten ikke blir utnyttet som menneskeføde. NorgesGruppen ønsker å være en pådriver for et bedret miljø i hele verdikjeden. Unødvendig kasting av mat er en vesentlig etisk utfordring i denne sammenheng. For å kunne identifisere effektive tiltak for å redusere mengden matavfall har NorgesGruppen behov for større kunnskap om volum og årsak til tap av matvarer gjennom vår distribusjon fra leverandør til forbruker. Et viktig fokusområde er hvordan ulik merking av holdbarhet kan påvirke forbrukernes atferd i forhold til kasting av mat. Østfoldforskning ble derfor engasjert av NorgesGruppen til å gjennomføre et kartleggingsprosjekt av verdikjeden. Sverre Leiro (s) Konsernsjef NorgesGruppen

5 1 Innhold Forord... 4 1 Innhold... 5 2 Sammendrag... 6 3 Innledning... 8 4 Mål for prosjektet... 8 5 Metodikk og datagrunnlag... 9 5.1 Overordnet metodisk grunnlag og prosjektplan... 9 5.2 Valg av varegrupper og produkter for analyse... 9 5.3 Datainnsamling fra produksjon og distribusjon... 1 5.4 Datainnsamling fra butikkleddet... 1 5.5 Datainnsamling fra forbrukerleddet... 11 6 Resultater... 11 6.1 Datagrunnlag vedrørende matavfall... 11 6.2 Avfall samlet gjennom verdikjeden... 13 6.2.1 Fordeling av avfall på ulike ledd i verdikjeden... 13 6.2.2 Totale mengder matavfall for de ulike varegruppene... 14 6.3 Avfall fra hvert ledd i verdikjeden... 17 6.3.1 Produksjon, foredling og distribusjon... 17 6.3.2 Butikkleddet... 17 6.3.3 Forbrukerleddet... 18 6.4 Årsaker til at matavfall oppstår... 21 6.4.1 Forbrukerleddet... 22 6.4.2 Butikkleddet... 24 7 Diskusjon og konklusjon... 26 7.1 Metodisk grunnlag og datagrunnlag... 26 7.2 Hovedresultater fra studien... 27 7.3 Sammenlikning med andre land... 28 7.4 Forslag til videre arbeid... 29 8 Referanser... 3

6 2 Sammendrag Prosjektet er gjennomført på oppdrag av NorgesGruppen, som ledd i deres miljøstrategi for å gjøre dagligvarehandelen mer miljø- og ressurseffektiv. I prosjektet er det satt fokus på hele verdikjeden til matvarene som omsettes gjennom NorgesGruppen. For de varegruppene som ble valgt ut for nærmere studier ble et utvalg sentrale leverandører til NorgesGruppen involvert for å kartlegge tilgang på data om avfallsgenerering gjennom verdikjeden, og dernest for å få best mulig oversikt over mengden svinn og avfall, samt viktige årsaker til at dette oppstår. I tillegg er data for mengden matavfall som oppstår i NorgesGruppens butikker analysert, basert på avlesing av strekkoder for alt som ble kastet i et utvalg butikker i 27-8. I prosjektet er analysene avgrenset til nyttbart matavfall, dvs. at avfall fra slakting og høsting som ikke kan nyttes direkte som mat, er holdt utenfor. Endelig er det gjennomført en kartlegging av hyppighet av kasting av ulike matvarer og årsaker til at mat kaster på forbrukerleddet, gjennom å benytte den ukentlige omnibus-undersøkelsen til Synovate Norge. Dette sier ikke noe om mengden avfall som oppstår hos forbrukerne, men analysene er her supplert med data fra den store britiske undersøkelsen om matavfall fra forbrukerne fra 28, som antas å være rimelig representativ også for norske forhold. Samlet er det beregnet at det oppsto ca. 335 tonn nyttbart matavfall i Norge i 27, eller ca. 71 kg innbygger. De største avfallsmengdene utgjøres av friske frukt og bær, ferske brød og friske grønnsaker. Det må presiseres at tallene har betydelig usikkerhet, siden forbrukerleddet betyr svært mye for disse varegruppene, og dette er basert på data som er hentet fra England. Med unntak av ett meieriprodukt og ferdigmat, er det forbrukerleddet som bidrar med desidert mest nyttbart avfall. For de resterende produktene bidrar foredling/pakking i svært liten grad til avfallsgenerering, mens distribusjonsleddet for de fleste produkter mangler data for avfallsmengder. Det antas imidlertid basert på erfaring fra andre prosjekter at avfallsmengden fra distribusjon er relativt liten. Beregnet verdi av avfallet som oppstår i i NorgesGruppens butikker i 27 fordelt på de viktigste varegruppene, viser at ferske kjøttprodukter, friske grønnsaker og ferskt brød utgjør de største svinnkostnadene, med fra 62 til 74 mill NOK. Det samlede verditapet i alle NorgesGruppens butikker av matavfall som oppstår i butikk er beregnet til 478 mill. NOK. I forhold til andel av samlet omsetning utgjør ferske deiger og farser (8,2%), fjørfe ferskt (6,6%) og fersk kjøtt (6,2%) de største varegruppene, fulgt av ferskt brød (4,7%) og friske grønnsaker (4,2%). Analysen viser at friske grønnsaker, ferskt brød og frisk frukt er de viktigste varegruppene i forhold til mengden avfall som oppstår i butikk, med kjøtt- og melkeprodukter som de neste varegruppene. Totalt er det beregnet at butikkene i NorgesGruppen genererer 18 4 tonn avfall, eller ca.,4 tonn avfall per million kroner i omsetning. Oppskalert til hele dagligvaresektoren i Norge gir dette en avfallsmengde på ca. 43 tonn.

Oppsummert viser resultatene fra forbrukerleddet at de grupper som hyppigst kaster mat - Er i aldersgruppen 25-39 år - Har høy utdanning og høy inntekt - Er 3-4 personer i husholdningen. De varegruppene som oftest blir oppgitt som kastet er - ferskt brød og friske grønnsaker - dernest melkeprodukter og ferskt kjøttpålegg. For gruppene 25-39 år og 4-59 år er det atferdsrelaterte årsaker som anses som viktigste årsak til kasting av mat. Aldersgruppen 6+ mener at for store enheter er den viktigste årsaken, mens den yngste gruppen mener for dårlig emballasje er den nest viktigste årsaken. 7 For sekundære faktorer er årsaken mat blir glemt i kjøleskap oppgitt som viktig eller ganske viktig av 35-6% av forbrukerne, mens kaster alle rester oppgis av 15-4% av forbrukerne. Av de tertiære faktorene er utgått på dato den viktigste årsaken, med 4-8% av respondentene. Mistet kvalitet har noe lavere score, med fra 4-5% oppslutning. Dette prosjektet hadde som mål både å skaffe til veie oversikt over dagens kunnskap på området matavfall i Norge, og å foreslå oppfølgende studier knyttet til å øke denne kunnskapen for å forbedre verdikjedene for mat og matavfall i Norge. I den sammenheng ser vi et behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget videre på tre hovedområder: 1. Styrket datagrunnlag for generering av matavfall i verdikjeden for de økonomisk og miljømessig viktigste varegruppene og produktene 2. Styrke arbeidet med avfallsreduksjon gjennom verdikjeden ved å fokusere på alle ledd som kan bidra signifikant til å forebygge avfallsgenerering. 3. Etablere industrielle verdikjeder for biogassproduksjon og distribusjon i Norge som kan sikre utnyttelse av ikke-minimerbart matavfall som verdifull ressurs.

8 3 Innledning Matavfall er den avfallstypen som i følge SSBs statistikk har vokst raskest i løpet av de siste 5 årene, selv om tallgrunnlaget er usikkert. Det opereres med avfallsmengder for 26 fra ca. 8 tonn opp mot 1,1 mill tonn. Hvor mye av avfallet som er spiselige matrester og hvor mye som er uegnet som menneskeføde er ikke klart, ei heller fra hvilke produktgrupper det oppstår, hvor det oppstår i verdikjedene, hvorfor det oppstår eller hva som evt. kan gjøres for å minimere avfallsmengden. Østfoldforskning har gjennomført noen analyser tidligere som indikerer at mengden avfall er størst for bakevarer, frukt og grønnsaker (Epema 23, Rubach & Hanssen 23). Det er gjort et skille mellom ikke nyttbart matavfall og nyttbart matavfall i dette prosjektet, fordi det i forhold til avfallsminimering er mest interessant å fokusere på det nyttbare avfallet. Nyttbart avfall er i den sammenheng definert som avfall fra mat med en kvalitet som egentlig kunne vært spist, men som av ulike grunner blir kastet. Ikke-nyttbart avfall er avfall fra matproduksjon som ikke er egnet som mat, som for eksempel slakteavfall, skrell og andre rester fra frukt og grønnsaker, og beinrester fra kjøttprodukter etter måltid. Dette er i tråd med studier også gjort i England og Sverige, der det er skilt mellom nyttbart og ikke-nyttbart matavfall (Sonesson & Angervall 28, Ventour 28). Det største miljø- og ressursproblemet knyttet til avfallet er ikke belastninger knyttet til behandlingen av avfallet. Et hovedproblem er miljø- og ressursbelastning knyttet til dyrking/dyrehold, produksjon av innsatsfaktorer til jordbruket, transport og distribusjon og produksjon av maten, som representerer store tap hvis ikke maten blir utnyttet som menneskeføde. Siden matvarene har svært forskjellig belastning fra produksjonsfasen, kan matvarer det kastes relativt lite av få stor betydning i et samlet miljøregnskap fordi belastningene fra tidlige faser i verdikjeden er relativt stor. 4 Mål for prosjektet Målet for dette prosjektet var på et grovt, overordnet nivå å - Skaffe oversikt over mengden matavfall som oppstår fra ulike deler av verdikjedene til et utvalg produkter omsatt gjennom NorgesGruppens ulike kjeder - Klarlegge hva som er unødvendig matavfall og nødvendig matavfall for et mindre utvalg av disse produktene, hva som er de viktigste årsakene til at dette matavfallet oppstår og hva som evt. kan gjøres for å minimere avfallsmengdene gjennom tiltak i verdikjeden for produkter med holdbarhetsmerking - Vurdere miljø- og ressursmessig besparelse av å gjennomføre tiltak for reduksjon av unødvendig matavfall - Foreslå mer detaljert kartlegging av problemet med matavfall og minimering/behandling av dette i et mer langsiktig oppfølgingsprosjekt, herunder miljø- og ressursnytte av å benytte matavfall som grunnlag for produksjon av biogass.

9 5 Metodikk og datagrunnlag 5.1 Overordnet metodisk grunnlag og prosjektplan Prosjektet er basert på metodikk for å kartlegge material- og avfallsstrømmer gjennom verdikjeder, basert på i første omgang data som relativt enkelt er hentet ut fra databaser i NorgesGruppen og data fra utvalgte leverandører. I neste omgang kan det i en fase II være aktuelt å gjennomføre mer grundige kartlegginger for å få frem spesifikke data fra kartlegging av avfall fra produksjon, distribusjon og omsetning i butikk over en avgrenset tidsperiode i utvalgte butikker og produksjonsanlegg. Kartleggingen av avfallsstrømmer er for et mindre antall produkter/produktgrupper supplert med intervjuer/spørreskjemaer per telefon for å få supplert med data vedrørende årsaker til at avfall oppstår, hvordan det behandles med mer. Følgende prosjektplan ble lagt til grunn for prosjektet.. Prosjektledelse 1. Valg av produktgrupper og etablere kontakt med utvalgte leverandører 2. Utvikle metodikk og system for datainnsamling fra ulike ledd i verdikjedene 3. Innhente historiske data fra butikker, grossistlagre og produsenter over avfallsmengder 4. Innhente data fra forbrukere og behandlingsanlegg for matavfall 5. Gjennomføre intervjuer med sentrale personer hos leverandører, distributører og utvalgte butikker 6. Analyse og tolking av data 7. Rapportering og formidling 8. Utarbeide prosjektplan og budsjett for en evt. fase II. 5.2 Valg av varegrupper og produkter for analyse For å få frem data om mengden matavfall som oppstår langs hele verdikjeden fra råvareproduksjon (landbruksproduksjon) via foredling, pakking og distribusjon til omsetning og forbruk, ble det valgt ut totalt 9 ulike varegrupper. Utvalget ble gjort ut fra hvilke grupper som enten - ble antatt å generere relativt store mengder matavfall ut fra tidligere kunnskap - var interessante i forhold til problematikken med merking av produkter og forbrukernes og andre aktørers adferd i forhold til Siste forbruksdato eller Bør brukes innen. - Med bakgrunn i svinntallene fra butikk-kartleggingen (se kap. 5.4) ble det valgt ut følgende varegruppene grupper for studier langs størst mulig del av verdikjeden: - Deiger og farser - Fersk ferdigmat - Fersk fjørfe - Ferskt kjøtt - Ferskt kjøttpålegg - Melkeprodukter - Ost - Tørrvarer og hermetikk

1 - Friske frukt og bær - Friske grønnsaker 5.3 Datainnsamling fra produksjon og distribusjon For de produktene som ble valgt ut for analyse ble det sendt brev til alle leverandører med ønske om samarbeid om gjennomføring av prosjektet, og bidrag med nødvendig data og informasjon. Brevet ble signert av konsernsjef i NorgesGruppen, Sverre Leiro, noe som viste at prosjektet hadde stor strategisk forankring i selskapet. Alle leverandørene responderte positivt på brevet og oppga kontaktperson for innhenting av data. Datainnhentingen ble gjennomført i to omganger. I første runde fikk leverandørene et spørreskjema der formålet var å få klarlagt hva slags datagrunnlag som var tilgjengelig hos de ulike bedriftene i forhold til oppstrøms- og nedstrømsaktivitet som kan generere matavfall. Skjemaet ble besvart av totalt 8 bedrifter. I andre runde ble bedriftene bedt om å estimere/oppgi hvor mye matavfall som ble generert for hvert av de aktuelle produktene i de ulike leddene av verdikjeden, og i tillegg oppgi hva som var viktigste årsaker til at avfallet oppsto og hvordan det blir behandlet i dag. Dette var en vanskeligere oppgave for flere bedrifter, og totalt 4 bedrifter var i stand til å levere denne type informasjon for sine produkter. I tillegg ble det levert grove beregninger over deler av verdikjeden fra en bedrift. 5.4 Datainnsamling fra butikkleddet Data for generering av matavfall fra butikkleddet har utgjort en stor del av dette prosjektet, siden NorgesGruppen i 27 startet et arbeid med å kartlegge mengden matavfall fra et større utvalg butikker. Datasettet til denne kartleggingen stammer fra 12 av NorgesGruppens butikker. I butikkene er i utgangspunktet alle varer som ble kastet lest av med strekkodeleser og registrert på EPD-nummer, pris, dato og butikknummer. I noen butikker er det i tillegg registrert årsak til at produktet måtte kastes, enten som brekkasje eller ikke salgsvare (dvs. utgått på dato). Dette materialet er stilt til disposisjon for prosjektet sammen med omsetningstall for de ulike produktene og varegruppene, omsetningen per butikk og samlet omsetning i NorgesGruppen fordelt på varegrupper, alt med utgangspunkt i 27-data. For å beregne mengden matavfall som oppstår per varegruppe er det tatt utgangspunkt i en gjennomsnittspris per kg for de viktigste produktene innenfor varegruppen. I tillegg er det gjennomført en kartlegging av fem butikker for å kartlegge rulleringshastighet av produkter i butikk, for å analysere sammenhengen mellom rullering av varebeholdning og mengde matavfall. Dette ble gjennomført i to uker i juni, der antall enheter på lager for de utvalgte produktene ble kartlagt, samt fordelingen i forhold til siste forbruksdato. For de samme butikkene og ukene ble det innhentet data for antall enheter omsatt. Ut fra dette ble det gjort en beregning av andel produkter som trolig ikke ville være solgt når det var tre dager igjen av holdbarhetsperioden. Samtidig ble det registrert hvilke av produktene som var utsolgt i de aktuelle butikkene. Siden omsetningen for ulike produkter ikke er jevnt fordelt per dag, er det en feilkilde knyttet til at produktene ble raskere utsolgte mot slutten av uken enn

tidlig i uken. Dette vil imidlertid være en systematisk feil på tvers av butikker og produktgrupper. 11 5.5 Datainnsamling fra forbrukerleddet Det ble i dette forprosjektet ikke sett som realistisk å gjøre grundige analyser av mengder matavfall som oppstår hos forbruker. I stedet ble det valgt å fokusere på hvordan forbrukeren opplever sin egen adferd i forhold til å kaste matavfall, og hva som er viktige årsaker til at mat blir kastet. Det ble derfor gjennomført en gallupundersøkelse blant 1 forbrukere gjennom Synovate Norge s ukentlige omnibus-undersøkelse, der de to spørsmålene om matavfall ble flettet inn i andre spørsmål. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av uke 24, og dekket et bredt og representativt utvalg av husholdninger og personer fra hele landet. Spørsmålene som ble benyttet er vist i vedlegg 1. Gallupundersøkelsen sier imidlertid ikke noe om mengden matavfall som oppstår hos forbrukeren, og slik systematisk kartlegging er bare gjennomført i begrenset omfang i Norge (Epema 23). I England ble det gjennomført en stor studie høsten 27 som omfattet 2 husstanders avfallsgenerering over noen uker (Ventour 28). Dette er den grundigste analysen som er gjort av omfang og årsaker til at matavfall oppstår på forbrukerleddet i Europa, og er benyttet som grunnlag for en studie også i Sverige (Angelstam et al. 28). Tallene fra den engelske studien er også benyttet som grunnlag for å beregne avfallsmengder for de ulike varegruppene i dette prosjektet, selv om resultatene trolig varierer en del mellom landene (se kap. 7.3). 6 Resultater 6.1 Datagrunnlag vedrørende matavfall Svarene fra de 8 leverandørene som ble kontaktet innledningsvis for å få oversikt over tilgang på data om matavfall fra egen virksomhet og egne produkter er vist i Tabell 1. Mens 3 av 8 bedrifter (37,5%) oppgir å ha oversikt over mengde og type matavfall knyttet til egne produkter i ulike faser av verdikjeden (spørsmål 2), er det over halvparten (62,5% eller 5 av 8) som oppgir å ha oversikt over mengden matavfall fra egen produksjon. Halvparten av bedriftene oppgir å ha oversikt over avfall fra råvarer til egen produksjon, og det samme gjelder eget ferdigvarelager. Bare 2 av 8 bedrifter (25%) oppgir å ha oversikt over mengde avfall fra distribusjon av produkter mellom egne lagre (ikke relevant for alle bedrifter), mens kun 1-2 bedrifter oppgir å ha oversikt over mengde avfall fra egne produkter i distribusjon til grossislagre. Dette skyldes at bedriftene ikke har ansvar for denne transporten, og følgelig heller ikke mulighet for å holde oversikt over avfallsgenereringen. Generelt er det en klar tendens til at bedriftene som har svart har relativt god oversikt over avfallsgenerering fra egen produksjon totalt sett, men at det er betydelig vanskeligere å bryte avfallsmengden ned på enkeltprodukter. Svært få bedrifter har per i dag mulighet til å dokumentere svinn og matavfall langs hele verdikjeden til egne produkter frem til

grossistledd og butikk. Svært få bedrifter har også oversikt over avfall fra oppstrøms aktivitet, dvs. fra landbruksproduksjonen der mye av ikke-nyttbare avfallet oppstår. De bedriftene som har deltatt i kartleggingen er neppe representative for norsk næringsmiddelindustri, siden utvalget består av de ledende bedriftene innenfor sine ulike varegrupper. Det antas at mange mindre bedrifter ikke har samme oversikt over eget matavfall, i alle fall utover det som oppstår i egen produksjon. 12 For å få økt fokus på minimering av avfall gjennom verdikjeden er det viktig at bedriftene får bedre kunnskap om hvor og hvorfor maten ender som avfall for ulike produkter og produktgrupper. Økt fokus på minimering av matavfall må derfor starte med at bedriftene skaffer seg større oversikt over avfallsgenerering fra egne produkter gjennom hele verdikjeden, og vurderer tiltak for å minimere avfallet i alle ledd ut fra et utvidet produsentansvar. Tabell 1 Oversikt over hvilke typer data næringsmiddelbedrifter oppgir å ha for matavfall for egne produkter (totalt 8 leverandører) PROSENT AV TYPE DATA OM MATAVFALL BEDRIFTER 2. Data om matavfall i form av produktsvinn i) Svinn fra produksjon/pakkeprosess 25 ii) Produkter som blir ødelagt/liggende for lenge på lager 37,5 iii) Produkter som evt. kommer i retur fra distribusjon/butikk 5 iv) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder 5 v) Finnes det informasjon om årsak til produkttapet 37,5 vi) Finnes det informasjon om hvordan behandlingen skjer for ulike avfallstyper? 37,5 vii) Er dataene lett tilgjengelig i form av regneark eller lignende 25 3. Data generelt om matavfall i) Avfall fra råvarer til produksjonen 5 ii)avkapp/avskjær og lignende fra produksjonen 62,5 iii) Avfall fra ferdigvarelager 5 iv) Kan dette avfallet lett henføres til ulike varegrupper 62,5 v) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder 62,5 vi) Finnes det informasjon om årsak til produkttapet 37,5 vii) Finnes det informasjon om hvordan behandlingen skjer for ulike avfallstyper? 62,5 viii) Er dataene lett tilgjengelige i form av regneark el lignende? 37,5 4. Data fra transport og distribusjon frem til sentrallagre i) Svinn av produkt for hvert distribusjonslager? 25 ii) Finnes det lett tilgjengelige data for svinn av produkt 25 iii) Kan dette avfallet lett henføres til ulike varegrupper 25 iv) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder 25 5. Data om avfall fra transportleddene i) Finnes det lett tilgjengelige data over produkter som må kastes fra transport fra produsent til grossistlager 37,5 ii) Produkter som blir ødelagt/liggende for lenge på transportlager - hvis dette eksisterer 12,5 iii) Finnes det lett tilgjengelige data over produkter som må kastes fra transport fra grossistlager til butikk 12,5 iv) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder 12,5 v) Finnes det informasjon om årsak til produkttapet 25 vi) Finnes det informasjon om hvordan behandlingen skjer for ulike avfallstyper? 12,5 vii) Er dataene lett tilgjengelige i form av regneark el lignende? 25

6.2 Avfall samlet gjennom verdikjeden 6.2.1 Fordeling av avfall på ulike ledd i verdikjeden 13 Fordelingen av matavfall gjennom verdikjeden til et utvalg av de varegruppene hvor det har vært mulig å få frem gode data er vist i Figur 1. Figuren viser at det meste av avfallet for kjøttprodukter oppstår i råvareproduksjon, dvs. slakting. For de andre produktene er dette ikke kartlagt, men det er naturlig at dette er betydelig også for frukt- og grønnsaksproduksjon og kornproduksjon. Det er også et spørsmål om ikke avfallet som er kartlagt for kjøttprodukter egentlig bør fordeles mellom melkeprodukter og kjøttprodukter for rødt kjøtt, på samme måte som gjøres i livssyklusanalyser av melk- og kjøttprodukter. Slakteavfallet er imidlertid definert som ikke-nyttbart matavfall (ikke egnet til mat), og tas ikke med videre i diskusjoner i dette prosjektet. I de videre resultatene vil derfor kun data for nyttbart matavfall bli presentert og diskutert, selv om avfallet fra landbruksproduksjon er meget interessant i forhold til bla. biogassproduksjon. Avfall gjennom verdikjeden for et utvalg produktgrupper 7 6 gram/kg 5 produkt 4 Ikke anvendbare matrester (bein, innvoller etc) Melkeprodukt Ost Deiger og farser Svinekjøtt Kjøttpålegg Ferdigretter 3 2 1 Råvareproduksjon Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk. Figur 1 Generering av matavfall (både nyttbare og ikke-nyttbare) gjennom verdikjeden for et utvalg varegrupper I Figur 2 er det vist beregninger av hvor mye produkt som må produseres i foredling med utgangspunkt i et faktisk forbruk på 1, kg av hvert produkt og hvor mye som ender som avfall i de ulike leddene i kjeden. Tallene i figuren refererer til mengden nyttbart matavfall som kastes, dvs leddene fra foredling til forbruk. For de produktgruppene hvor det har vært mulig å få frem gode data er det størst svinn for deiger/farser og dernest svinekjøtt og kjøttpålegg. For alle produktgruppene oppstår de største avfallsmengdene i forbrukerleddet, dvs. helt i slutten av verdikjeden der både verdien og miljø- og ressursbelastningen av tapet er størst.

14 Avfall i verdikjeden for ulike varegrupper Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk 1 g mat forbrukt g avfall/kgs spist av forbruker 135 13 125 12 115 11 15 1 Stiplet linje; 1 g spist av 176 15 1215 1195 1175 185 118 1253 1268 95 9 Melkeprodukt Ost Deiger og farser Svinekjøtt Kjøttpålegg Ferdigretter Hermetikk Frukt Grønnsaker Figur 2 Avfall i verdikjeden for ulike varegrupper hvor mye produkt må produseres for å gi 1 kg mat spist av forbruker 6.2.2 Totale mengder matavfall for de ulike varegruppene Basert på data over avfallsmengder fra butikk for de varegruppene som utgjør 9% av den samlede avfallsmengden, er det gjort beregning av hvor mye som oppstår samlet gjennom verdikjeden basert på data fra leverandører og fra den engelske studien om matavfall (Ventour 28). Samlet er det beregnet at det oppsto ca. 335 tonn nyttbart matavfall i Norge i 27 (se Figur 3), eller ca. 71 kg innbygger. De største avfallsmengdene utgjøres av friske frukt og bær, ferske brød og friske grønnsaker (Figur 3). Det må presiseres at tallene har betydelig usikkerhet, siden forbrukerleddet betyr svært mye for disse varegruppene, og dette er basert på data som er hentet fra England. I Figur 4 er det vist fordelingen av avfallet som oppstår langs verdikjedene fra foredling til forbruk. Med unntak av ett meieriprodukt og ferdigmat, er det forbrukerleddet som bidrar med desidert mest nyttbart avfall. For de resterende produktene bidrar foredling/pakking i svært liten grad til avfallsgenerering, mens distribusjonsleddet for de fleste produkter mangler data for avfallsmengder. Det antas imidlertid basert på erfaring fra andre prosjekter at avfallsmengden fra distribusjon er relativt liten.

15 Estimert totale mengder nyttbar mat som kastes Tonn per år 12 1 8 6 4 76495 14327 113371 Total mengde nyttbart matavfall estimert til 335 tonn eller 71 kg per innbygger i Norge 2 1379 114 599 5964 1627 4287 124 1496 KJØTT - FERSK GRØNNSAKER - FRISKE BRØD - FERSK FRUKT OG BÆR - FRISK DEIGER OG FARSER - FERSKE FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK KJØTT PØLSER MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 3 Estimert totalt mengde avfall generert for ulike varegrupper i Norge 27 gjennom hele verdikjeden fra foredling/pakking til forbruk (ikke-nyttbart avfall fra landbruket omfattes ikke)

16 Figur 4 Mengde mat som går til avfall fra ulike ledd i verdikjeden fra ulike produkter a) Meieriprodukt I b) Meieriprodukt II Avfallsmengder gjennom verdikjeden - meieriprodukt I Avfall gjennom verdikjeden meieriprodukt II 16 14 g/kg produkt 14 12 1 8 6 4 2 g/kg produkt 12 1 8 6 4 2 Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk c) Ost d) Kjøttfarser og -deiger Avfall gjennom verdikjeden - ost Matavfall i verdikjeden - farser og deiger 14 14 12 12 1 1 g/kg produkt 8 6 g/kg produkt 8 6 4 4 2 2 Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk e) Kjøttpålegg f) Ferdigmat Avfall i verdikjeden - kjøttpålegg Avfall gjennom verdikjeden - Ferdigmat 14 14 12 12 1 1 g/kg produkt 8 6 4 gram/kg produkt 8 6 4 2 2 Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk g) Grønnsaker h) Fersk frukt Avfall gjennom verdikjeden - grønnsaker Avfall gjennom verdikjeden - frukt 25 25 2 2 g/kg produkt 15 1 g/kg produkt 15 1 5 5 Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk

6.3 Avfall fra hvert ledd i verdikjeden 6.3.1 Produksjon, foredling og distribusjon 17 For alle varegruppene som inngår i studien, er det relativt sett lite avfall av nyttbare produkter som oppstår i produksjons- og foredlingsleddet og distribusjonen mellom ferdigvarelagre og sentrallagre. For de fleste varegruppene ligger avfallsmengden mellom 1-2% fra disse leddene i verdikjeden, hvilket er svært lavt i forhold til butikkleddet og ikke minst forbrukerleddet. Det må dog presiseres at disse tallene kun inkluderer varegruppene kjøttprodukter, meieriprodukter, frukt og grønnsaker, ferdigretter og tørrvarer/hermetikk. For andre varegrupper og andre bedrifter som ikke har deltatt i studien, kan tallene være større. 6.3.2 Butikkleddet Beregnet verdi av avfallet som oppstår i i NorgesGruppens butikker i 27 fordelt på de viktigste varegruppene, er vist i Figur 5. Denne oversikten er derfor en kombinasjon av mengde og pris per enhet. Ferske kjøttprodukter, friske grønnsaker og ferskt brød utgjør de største svinnkostnadene, med fra 62 til 74 mill NOK. Det samlede verditapet i alle NorgesGruppens butikker av matavfall som oppstår i butikk er beregnet til 478 mill. NOK. Totale svinnkostnader matavfall Norgesgruppen 27 Mill NOK per år 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, KJØTT - FERSK GRØNNSAKER - FRISKE BRØD - FERSK DEIGER OG FARSER - FERSKE FRUKT OG BÆR - FRISK FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK KJØTT PØLSER MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 5 Totale estimerte kostnader knyttet til kasting av nyttbar mat fra NorgesGruppens butikker i 27 Den relative verdien av avfall som oppstår i forhold til samlet omsetning i de butikkene som har deltatt i kartleggingen (1 NorgesGruppens butikker) er vist i Figur 6. Her utgjør ferske deiger og farser (8,2%), fjørfe ferskt (6,6%) og fersk kjøtt (6,2%) de største varegruppene, fulgt av ferskt brød (4,7%) og friske grønnsaker (4,2%). Ut fra en estimert pris per kilo for de viktigste produktene i hver varegruppe, er det beregnet en totalmengde av avfall som oppstår innenfor de ulike varegruppene fra butikkene i NorgesGruppen (Figur 7). Figuren viser at friske grønnsaker, ferskt brød og frisk frukt er de viktigste varegruppene i forhold til mengden avfall som oppstår i butikk, med kjøtt- og melkeprodukter som de neste varegruppene. Totalt er det beregnet at butikkene i NorgesGruppen genererer 18 4 tonn avfall, eller ca.,4 tonn avfall per million kroner i

18 omsetning. Oppskalert til hele dagligvaresektoren i Norge gir dette en avfallsmengde på ca. 43 tonn (Raadal & Schakander 28). Prosentvis avfall fra butikk for de viktigste varegruppene Prosent av samlet omsetning 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 4,2 8,1 6,2 4,7 2,3 3,2 2,8 6,6,7 1,7,5 GRØNNSAKER - FRISKE DEIGER OG FARSER - FERSKE KJØTT - FERSK BRØD - FERSK FRUKT OG BÆR - FRISK KJØTT PØLSER FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 6 Prosent av total omsetning i NorgesGruppen for hver varegruppe som ender som avfall Total mengde avfall fra Norgesgruppens butikker Tonn per år 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, KJØTT - FERSK GRØNNSAKER - FRISKE BRØD - FERSK DEIGER OG FARSER - FERSKE FRUKT OG BÆR - FRISK FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK KJØTT PØLSER MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 7 Estimert mengde avfall fra ulike varegrupper som blir avfall NorgesGruppens butikker. 6.3.3 Forbrukerleddet Resultatene fra gallupundersøkelsen i forhold til hvor stor andel av forbrukerne som oppgir å ha kastet mat fra ulike varegrupper sist uke er vist i Figur 8. Brødvarer og grønnsaker utgjør de største varegruppene med over 5% av intervjuobjektene, mens melkeprodukter, kjøttpålegg, ferskt kjøtt og ost også blir oppgitt som kastet av mer enn 1% av forbrukerne. Dataene viser liten forskjell mellom menn og kvinner i forhold til kasting av mat.

19 Kasting av mat sist uke 6 5 Prosent som svarer ja 4 3 2 1 Ferskt kjøtt Kjøttpålegg Melkeprodukter Ost Grønnsaker Brødvarer Fersk ferdigmat Hermetikk/tørrvarer Figur 8 Andel av utvalg på 1 forbrukere som oppgir at de har kastet mat innenfor ulike varegrupper en gitt uke i juni 28 (Data fra Synovate Omnibus juni 28). Dataene for de ulike varegruppene er splittet opp i ulike aldersgrupper i Figur 9. For de fleste varegruppene er det aldersgruppen 25-39 år hvor flest oppgir å ha kastet mat siste uke, med synkende tendens for aldersgruppene 4-59 år og 6+ år. Kasting av mat i ulike aldersgrupper 15-24 25-39 4-59 6 og over 8 Prosent som kastet mat siste uke 7 6 5 4 3 2 1 Ferskt kjøtt Kjøttpålegg Melkeprodukter Ost Grønnsaker Brødvarer Fersk ferdigmat Hermetikk/tørrvarer Figur 9 Andelen forbrukere som oppgir å kastet mat av ulike varegrupper i løpet av en gitt uke i juni 28 fordelt på aldersgrupper (Data fra Synovate Omnibus).

2 Fordelt i forhold til inntekt og utdanning viser resultatene at den gjennomsnittlige hyppigheten av kasting av mat øker med inntekt i husholdningen og med utdanningsnivå hos forbrukeren (se Figur 1). Det er lite variasjon mellom de ulike varegruppene i forhold til oppsplitting på inntekt og utdanning. Kasting av mat - inntekt og utdanning 35, 3, Prosent av totalt antall 25, 2, 15, 1, 5,, Under 3' 3-499' 5'+ Folkeskole Ungdomsskole Videregående Universitet Figur 1 Gjennomsnittlig andel som har kastet mat innenfor 8 varegrupper en gitt uke i juni 28 fordelt på ulike nivåer av husholdningsinntekt og utdannelsesnivå (Data fra Synovate Omnibus) Husholdningens størrelse har også stor betydning i forhold til hvor hyppig det oppgis at mat blir kastet. For de fleste varegrupper øker omfanget av kasting fra husholdninger med 1 person opp til husholdninger med 4 personer (Figur 11), mens hyppigheten synker noe for husholdninger med 5 eller flere personer.

21 Kasting av mat - husholdningenes størrelse 1 2 3 4 5+ 8 Prosent som kastet mat siste uke 7 6 5 4 3 2 1 Ferskt kjøtt Kjøttpålegg Melkeprodukter Ost Grønnsaker Brødvarer Fersk ferdigmat Hermetikk/tørrvarer Figur 11 Andel som oppgir å ha kastet mat sist uke i forhold til husholdningens størrelse (data fra Synøvate omnibus) Oppsummert viser resultatene fra forbrukerleddet at de grupper som hyppigst kaster mat er - i aldersgruppen 25-39 år - høy utdanning og høy inntekt - 3-4 personer i husholdningen. De varegruppene som oftest blir oppgitt som kastet er - ferskt brød og friske grønnsaker - dernest melkeprodukter og ferskt kjøttpålegg. Personer i aldersgruppen over 6 år oppgir å kaste mat under halvparten så ofte som gruppene over. Også personer i enkelthusholdninger oppgir å kaste mat sjeldnere enn de i store husholdninger. Det er i denne fasen ikke gjort analyser på tvers av parametrene, men en hypotese vil være at det er unge småbarnsforeldre med lite tid til planlegging av innkjøp og til å ta vare på matrester som utgjør gruppen som kaster mest. 6.4 Årsaker til at matavfall oppstår En annen del av gallupundersøkelsen fokuserte på hva som var de viktigste årsakene til at forbrukerne kaster mat. I spørreskjemaet var det listet opp totalt 8 ulike årsaker hvor intervjuobjektene skulle angi om hver av årsakene var meget viktig, ganske viktig, lite viktig, ikke viktig eller ikke relevant. I Figur 13 til Figur 15 under er det vist andel forbrukere som har svart enten meget viktig eller ganske viktig for hvert av de åtte spørsmålene.

I analysen er de 8 årsakene til at mat blir kastet og ender som avfall splittet opp etter to hovedkriterier - Hvorvidt årsaken kan karakteriseres som primær, sekundær eller tertiær, der primære faktorer anses som de mest grunnleggende - Hvorvidt årsakene er knyttet til egenskaper ved emballasje eller maten, eller om de er knyttet til atferd hos forbrukeren. Ut fra disse kriteriene er det utarbeidet et årsakskart, som viser antatt sammenhenger mellom de primære, sekundære og tertiære årsaker, som til slutt leder frem til at mat blir kastet. I de ulike figurene er svarende fra forbrukerne splittet opp i forhold til inndelingen i grupper over. 22 Gul: Egenskapsrelatert Rosa: Adferdsrelatert B. For store enheter emballert Primære årsaksfaktorer G. For dårlig emballasje C. Kjøper for mye mat D. Lager for mye mat E. Mat glemmes i kjøleskap Sekundære årsaksfaktorer F. Kaster alle rester A. A. Gått Gått ut ut på på H. Maten har H. Produkt dato dato mistet sin kvalitet kvalitet Tertiære årsaksfaktorer Mat Mat blir blir avfall avfall Figur 12 Sammenhenger mellom primære, sekundære og tertiære årsaksfaktorer i forhold til kasting av mat. 6.4.1 Forbrukerleddet I Figur 13 er det vist hvordan ulike aldersgrupper vurderer betydningen av primære årsaker til kasting av mat. For gruppene 25-39 år og 4-59 år er det atferdsrelaterte årsaker som anses som viktigst, først og fremst at man lager for store porsjoner og dernest at det kjøpes inn for mye mat. Aldersgruppen 6+ mener at for store enheter er den viktigste årsaken, mens den yngste gruppen mener for dårlig emballasje er den nest viktigste årsaken.

23 Primære årsaker til kasting av mat - aldersfordelt 15-24 25-39 4-59 6 og over Prosent av respondenter 45 4 35 3 25 2 15 1 5 For store enheter Kjøper inn for mye mat Lager for store porsjoner Emballasjen for dårlig Figur 13 Andel av forbrukere som har oppgitt en spesifikk primær årsak til at mat må kastes, fordelt på ulike aldersgrupper (Data fra Synovate Omnibus) De som representerer store husholdninger (over 5 personer) mener at lager for store porsjoner er den viktigste årsaken til at mat ender som avfall (Figur 14). Denne årsaken viser en klart økende trend fra små til store husholdninger, mens for store enheter viser en klart synkende tendens fra små til store husholdninger, noe som ikke er uventet. For de to andre årsakene er det mindre variasjon og ingen klare trender i forhold til husholdingenes størrelse. Prosent av respondenter Primære årsaker - husholdningens størrelse 1 2 3 4 >5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 For store enheter Kjøper inn for mye mat Lager for store porsjoner Emballasjen for dårlig Figur 14 Andel av forbrukere som har oppgitt en spesifikk primær årsak til at mat må kastes, fordelt på ulike husholdningsstørrelser (Data fra Synovate Omnibus)

24 For sekundære faktorer som er vist i Figur 15 er årsaken mat blir glemt i kjøleskap oppgitt som viktig eller ganske viktig av 35-6% av forbrukerne, mens kaster alle rester oppgis av 15-4% av forbrukerne. For begge årsakene er det gruppen 25-39 år som har høyest score, mens denne synker kraftig for de to neste aldersgruppene. Av de tertiære faktorene er det utgått på dato som er den desidert viktigste årsaken, med 4-8% av respondentene (Figur 15). Mistet kvalitet har noe lavere score, med fra 4-5% oppslutning. Mens andelen som oppgir utgått på dato som årsak synker kraftig fra alderen 15-24 år/25-39 år og til 6+, er andelen som svarer mistet kvalitet mye mer likt fordelt mellom aldersgruppene. Tallene indikerer at de yngre forbrukerne i stor grad baserer sin vurdering av om mat bør kastes eller ikke på datostemplingen, mens eldre forbrukere i langt større grad vurderer kvaliteten på maten på selvstendig grunnlag. Sekundære og tertiære årsaker - aldersfordelt 15-24 25-39 4-59 6 og over 9 8 Prosent av respondenter 7 6 5 4 3 2 1 Mat blir glemt i kjøleskapet Kaster alle rester etter måltid Gått ut på dato Produktet har mistet kvalitet Figur 15 Andel av forbrukere som har oppgitt at spesifikke sekundære og tertiære årsaker til at mat kastes, fordelt på ulike aldersgrupper. 6.4.2 Butikkleddet I kartleggingen av matavfall i butikkene har det ikke blitt lagt inn hva som har vært årsaker til at maten blir kastet som avfall. Dette har imidlertid vært gjort i 2 av butikkene i en periode fra 27-8 (Figur 16). Ikke salgsvare er oppgitt som den viktigste årsaken til at mat for drøyt 2 mill. NOK ble kastet i perioden som er kartlagt, noe som trolig er mer eller mindre synonymt med utgått på dato. Brekkasje var den andre faktoren som var undersøkt, med et omfang som var ca. 2 ganger lavere enn ikke salgsvare. Brekkasje skyldes enten for svak emballasje eller for hardhendt behandling i transport og håndtering av varene.

25 Årsak til og omfang av svinn Meny-butikker 27-8 2 5 NOK 2 1 5 1 ØL/MINERALVANN OST FISK KOLONIAL BAKERI FRUKT/GRØNT KJØTT/DELIKATESSE 5 Brekkasje Ikke salgsvare Figur 16 Årsak til at mat blir kastet i NorgesGruppens butikker 27-8 (ikke salgsvare betyr i all hovedsak at varene har for kort holdbarhetstid igjen i butikk). For å få et bedre bilde på mulige sammenhenger mellom varerullering i butikk og mengde varer som ble kastet som svinn, ble det gjennomført en kartlegging av varerulleringen i fem av butikkene som var omfattet av svinnkartleggingen. Metodikken er nærmere beskrevet i kap. 9, og resultatene fremkommer i Figur 16. Ferske fjørfe-produkter og fersk kjøtt er de to varegruppene som hvor det er flest enheter i butikkhyllene som det er sannsynlig at ikke blir solgt før en dato der minimum tre dager er igjen av holdbarheten. Dernest følger deiger og farser, fersk ferdigmat. Resultatene viser stor grad av samsvar med kartlegging av avfallsmengder fra butikk (se Figur 6), der fjørfe, ferskt kjøtt og deiger og farser var de mest sentrale varegruppene. Butikkene står ofte i et dilemma mellom å bli utsolgt for visse varer på slutten av dagen, og kunne tilby alle produkter helt frem til stengetid. Strategien med å ikke være utsolgt vil normalt innebære at det i stedet blir mer varer som må kastes pga at holdbarheten går ut.

26 Andel produkter med mindre enn 3 dagers gjenværende beregnet holdbarhet Prosent av totalt antall produkter i gruppen 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Deiger og farser Ferdigmat fersk Fjørfe fersk Kjøtt fersk Kjøttprodukter Melkeprodukter Ost Tørrvarer Figur 17 Andel av enheter på lager i butikk med mindre enn tre dagers gjenværende beregnet holdbarhet innenfor ulike varegrupper 7 Diskusjon og konklusjon 7.1 Metodisk grunnlag og datagrunnlag Denne studien er den første i sin slag hvor både omfang av og årsaker til at matavfall oppstår har blitt kartlagt gjennom hele verdikjeden for et utvalg varegrupper. Alle andre studier har enten fokus på bare deler av verdikjeden (Epema 24, Ventour 28, Sonesson et al. 25, Sonesson & Angervall 28) eller har en makrotilnærming til problemstillingen som dataene fra SSBs avfallsregnskap. Makrotilnærming betyr i denne sammenheng at det gjennom bruk av nøkkeltall for ulike sektorer og omsetningstall for sektoren, estimeres hvor mye avfall som totalt oppstår i de ulike sektorene. Styrken med studien er at det for første gang har blitt tilgjengeliggjort meget gode data for generering av avfall fra butikkleddet. Siden de fleste av butikkene ikke har ferskvaredisk og det kun er butikker på det sentrale Østlandet som har deltatt, er ikke dataene 1% representative for dagligvaresektoren i Norge. NorgesGruppens butikker representerer imidlertid den største butikkjeden i Norge, med den høyeste andelen av omsetning i Dagligvarehandelen. Unikt for denne studien er også at det etter initiativ fra NorgesGruppen har blitt innhentet data fra et utvalg av de større leverandørene som representerer de viktigste varegruppene i forhold til matavfall. Dette er leverandører som har god oversikt over mengde avfall fra de deler av verdikjeden de selv har kontroll med, og som har vært i stand til å bryte avfallsmengden ned på spesifikke produkter fra de aktuelle varegruppene.

27 Dette metodiske grunnlaget har gjort at denne studien har gitt god oversikt over alle deler av verdikjeden frem til forbrukerleddet. Gallupundersøkelsen som er gjennomført gir en viss pekepinn om omfang av avfall fra forbrukerne, men ikke spesifikk informasjon for de aktuelle varegruppene. Det har derfor vært nødvendig å benytte data fra forbrukerleddet fra den mest grundige analysen som så langt har vært gjennomført i Europa (Ventour 28). Selv om disse dataene heller ikke er 1% relevante for norske forhold, gir det utvilsomt en god indikasjon på fordelingen av matavfall mellom ulike ledd i verdikjedene og mellom de ulike varegruppene. Gallupen har stor grad av overlapp med den engelske studien i forhold til hvilke varegrupper som skaper mest avfall fra forbrukerne. Fokuset i studien har blitt på det som er definert som nyttbart matavfall, dvs. avfall som kunne vært benyttet som mat. Det vil si at det i denne omgang ikke har vært fokus på slakteavfall og rester fra produksjon av grønnsaker. For kjøttprodukter har det blitt beregnet hvor mye slakteavfall som produseres per kg kjøttprodukt, men det er et spørsmål om ikke dette bør fordeles mellom meieriprodukter og kjøttprodukter ut fra allokeringsregler som benyttes i livssyklusanalyser. 7.2 Hovedresultater fra studien Resultatene fra studien viser at det meste av det nyttbare matavfallet oppstår fra varegruppene bakervarer, friske grønnsaker og frisk frukt. Studien viser også at de største mengdene avfall oppstår hos forbrukerleddet, med butikkleddet som det nest største. Totalt er det beregnet at det i Norge oppstår 335 tonn nyttbart matavfall eller ca. 71 kg per innbygger. Det er noe mindre enn resultater som er oppgitt fra Sverige, der tilsvarende tall er 9 tonn eller ca. 99 kg per innbygger. De svenske tallene omfatter i tillegg kun forbrukerleddet og omfatter ikke resterende deler av verdikjeden. Forskjell i metodisk tilnærming og datagrunnlag er trolig en årsak til differensen mellom Norge og Sverige. De viktigste årsakene til at matavfallet oppstår i butikk skyldes at produkter må kastes fordi de har for lav holdbarhet i forhold til de krav som settes om at forbrukerne skal ha minst 33% igjen av holdbarhetsperioden. Dette skaper trolig størst problemer for produkter med relativt lav rullering eller med veldig irregulært omsetningsmønster, fordi det er vanskeligere for butikkene å planlegge innkjøp for disse. For disse produktene kan produsentene utvilsomt bidra til å redusere svinnet og matavfallet ved å ha færre enheter i D-pakningene. Hos forbrukeren er bildet mer mangfoldig, fordi mange forbrukere oppgir å kjøpe inn for mye mat og lage for store porsjoner, samtidig som en betydelig del oppgir at de kaster alle matrester etter måltidene. Mat som åpnes glemmes dessuten i kjøleskapet eller i kjøkkenskap etter at emballasjen er åpnet, og for mange produkter blir da kvaliteten fort forringet. Mange forbrukere oppgir at enhetene som emballeres er for store, noe som bidrar til å øke kastingen av mat. Dette blir særlig fokusert av personer i enkelthusholdninger. Yngre forbrukere oppgir dessuten at de ikke vurderer kvaliteten på mat før den blir kastet, men først og fremst tar utgangspunkt i siste forbruksdato. De største mengdene nyttbart matavfall oppstår hos forbrukerne, og det er i dette leddet innsatsen for å minimere avfallsmengden bør fokuseres. Holdningsendring og adferdsendring hos forbrukerne er derfor viktige strategier for å redusere mengden matavfall. I England har WRAP satt i gang egne kampanjer rettet mot forbrukerne ( Love food hate

28 waste ), der det både gis informasjon om viktigheten av å ikke kaste nyttbar mat og spres oppskrifter på bruk av matrester. Produsentene kan imidlertid også gjøre mye for å redusere mengden matavfall hos forbrukerne, bla. gjennom å tilby bedre tilpassede enhetsstørrelser (mindre enheter) og løsninger som bevarer maten bedre etter at emballasjen er brutt. Miljømessig er det største problemet at matavfallet representerer miljøkostnader og ressurstap som er opparbeidet gjennom produksjon, foredling, emballering, distribusjon og lagring. For den vanlige forbruker er reduksjon av matavfallet et av de enkleste og mest lønnsomme miljøtiltak som kan gjennomføres. Ressurstapet og miljøproblemene knyttet til dårlig utnyttelse av matavfallet som ressurs er også betydelig. Gjennom SNAB-prosjektet og mulighetsstudien av utnyttelse av biogass, er det beregnet at utnyttelse av matavfallet til produksjon av biogass kan dekke drivstofforbruket til mellom 5 og 1% av bilparken i Norge (Raadal et al 26, Raadal et al. 28). Det matavfallet som ikke lar seg forebygge bør derfor utnyttes som en energiressurs, kombinert med at biologiske rester kan brukes som jordforbedringsmiddel. 7.3 Sammenlikning med andre land I Storbritannia har organisasjonen WRAP gjennomført en stor studie av hvor mye matavfall som oppstår hos husholdningene i 27, basert på loggføring hos husstander og plukkanalyser i avfallsbeholdere. Dette er utvilsomt den mest omfattende og grundige studien som er gjennomført i Europa av matavfall fra husholdningene. I korte trekk viste resultatene at 28,4% av all mat som ble kjøpt inn til husholdningene endte opp som avfall. Av dette ble 18,4% av den samlede maten eller 6% av matavfallet ansett som nyttbart matavfall, dvs avfall fra mat som kunne vært spist. I England var ca. en fjerdedel av den nyttbare matavfallet fra mat som var produsert hjemme, en fjerdedel fra innkjøpt ferdigmat, noe under 5% var ferske produkter og noe under 1% halvfabrikata, konserves etc. En fjerdedel av alt som ble kastet var mat i uåpnet emballasje! I motsetning til denne studien viste den engelske studien ingen forskjell mellom yngre og eldre forbrukere i forhold til omfang/hyppighet av kasting av mat. Hva som er årsaken til denne forskjellen er vanskelig å fastlegge. Siden den engelske studien tar utgangspunkt i hva som faktisk blir kastet, kan det også ligge feilkilder knyttet til forskjeller mellom hva som oppgis å bli kastet og hva som faktisk kastes i norske husholdninger. I Sverige har SIK gjennomført en studie av 35 husholdninger som har loggført hvor mye de har kastet av mat i en periode over 2 uker (Sonesson et al 25). Siden det ikke ble gjennomført analyser over hvor mye som virkelig ble kastet eller hvor mye som ble kjøpt inn av mat, er det vanskelig å sammenlikne resultatene fra denne studien med den britiske (Sonesson & Angervall 28) For varegrupper fra denne studien som også omfattes av den britiske studien er resultatene vist i Tabell 2. Fordi metodene som er benyttet er svært forskjellige og varegruppene ikke er direkte sammenliknbare, er det vanskelig å vurdere om det er store forskjeller landene mellom. Det er behov for å gjennomføre en felles studie i ulike land av mengden matavfall som kastes med grunnlag i felles metoder og forutsetninger.

29 Tabell 2 Oversikt over resultater for kasting av mat fra husholdninger fra to ulike studier (Norge, Britiske øyer). Norge Prosent av alle forbrukere Varegrupper som oppgir å ha kastet mat fra en gitt varegruppe sist uke. England Prosent av innkjøpt mat som blir kastet. Bakervarer 57 3,7 Ferskt kjøtt 13 13,2 Kjøttpålegg 25 13,2 Melkeprodukter 34 3,4 Ost 17 3,4 Grønnsaker 51 22,6 Fersk ferdigmat 9 Ikke oppgitt Hermetikk/tørrvarer 9 Ikke oppgitt 7.4 Forslag til videre arbeid Dette prosjektet hadde som mål både å skaffe til veie oversikt over dagens kunnskap på området matavfall i Norge, og å foreslå oppfølgende studier knyttet til å øke denne kunnskapen for å forbedre verdikjedene for mat og matavfall i Norge. I den sammenheng ser vi et behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget videre på tre hovedområder: 1. Styrket datagrunnlag for generering av matavfall i verdikjeden for de økonomisk og miljømessig viktigste varegruppene og produktene 2. Styrke arbeidet med avfallsreduksjon gjennom verdikjeden ved å fokusere på alle ledd som kan bidra signifikant til å forebygge avfallsgenerering. 3. Etablere industrielle verdikjeder for biogassproduksjon og distribusjon i Norge som kan sikre utnyttelse av ikke-minimerbart matavfall som verdifull ressurs. De tre områdene er kort beskrevet nedenfor. 1 Styrke datagrunnlaget for matavfall i verdikjeden De viktigste utfordringene er knyttet til - Samarbeid i matbransjen om å styrke datagrunnlaget for svinn av mat gjennom verdikjeden totaloversikt for et utvalg produkter basert på felles metodikk der flere et bredere utvalg bedrifter deltar - Økt kunnskap om mengder og typer matavfall fra forbrukerne i Norge, samt hva som er de viktigste årsaker til at mat kastes 2 Avfallsreduksjon i verdikjeden med hovedfokus på forbrukerledd og butikk - Avfallsreduksjon gjennom verdikjeden hva kan gjøres for å redusere svinnet i butikk og forbrukerleddet? Hva kan produsentene gjøre og hvordan kan forbrukerne motiveres til å unngå at mat blir avfall? - Analyse av hvor viktig siste forbruksdato er i forhold til at matens kvalitet blir opprettholdt under normale betingelser i verdikjeden. 3 Biogass fra matavfall samarbeidsprosjekt for å etablere industrielle verdikjeder - Samarbeid om optimal utnyttelse av matavfall til biogass/energiproduksjon felles utviklings- og implementeringsprosjekt i mat- og avfallsbransjen.

8 Referanser 3 Raadal, H. L. 27: Kartlegging og potensial for biogassressurser i Norge, Østfoldforskning OR 21.7 Raadal, H. L, Lorentzon, K. 27. Slutrapport SNAB (Svensk-Norska lösningar för Avfall och Biprodukter), Østfoldforskning OR 19.7 Raadal, H. L., Modahl, I. S., 28. Klimaregnskap for avfallsbehandling. Østfoldforskning O.R. 8 (In prep) Raadal, H. L., Schakenda, V., Morken, J. 28: Potensialstudie for biogass i Norge. Pågående prosjekt for Enova. Østfoldforskning OR.8 In prep. Sonesson U., Antesson, F, Davies, J., Sjöden, P-O. 25. Home transport and wastage: Enviornmental relevant household activities in the life cycle of food. Ambio 34 (4-5), 371-375. Sonesson, U. & Angervall, T. 28. Klimatavtryck från hushållens matavfall. En undersökning utförd av SIK for Konsumentföreningen i Stockholm. Rapport från Konsumentföreningen Stockholm augusti 28. Ventour 28. The food we waste. WRAP RBC-45-1. London July 28 Rubach, S. & Hanssen, O.J. 23. Produkters Emballasje-effektivitet Forandringer i Handelkurven for 22-23. OR.23.

31

Rapporter kan bestilles ved henvendelse, samt lastes ned fra vår hjemmeside: www.ostfoldforskning.no Gamle Beddingvei 2B N-1671 Kråkerøy Telephone: +47 69 35 11 Fax: +47 69 34 24 94 firmapost@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no