Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 1 Tariffoppgjøret 2006 blir altså et forbundsvist oppgjør i en periode med byggeboom, med høykonjunktur og med oljepriser som gjør statens økonomi nesten utrolig. Husk at for et år siden la pensjonskommisjonen til grunn en oljepris på 140 kr. Nå ligger oljeprisen på 400 kr, Når 10 kr økt oljepris gir 8 milliarder ekstra inn i statskassa, så blir det penger av dette. Da skulle en tro at sterke forbundsvise krav sto i kø, men det blir nok ikke lønnskravene som preger årets oppgjør. I offentlig sektor ser kompetanselønnssystem ut til å være et nøkkelområde. Fagforbundet vil ha på plass likestilling skift/turnus, 6-timersgsforsøk og mindre deltid. Fellesforbundet bringer fram igjen kravet om finansiering av etter og videreutdanning. Men pengekravene ser beskjedne ut. Det er et oppgjør som handler om pensjon og sosial dumping, ja det handler faktisk om pensjon og sosial dumping også der det ikke fins problemer med dette. Sosial dumping: Fellesforbundet har formulert følgende krav: 1. der egenbemanning ikke er tilstrekkelig i forhold til bedriftens produksjon, skal det iverksettes tiltak for å øke antallet egne ansatte. 2. ved bortsetting av arbeid skal det forhandles med de tillitsvalgte. 3. innleie av arbeidskraft på bedriftens fagområder skal avtales med de tillitsvalgte. 4. bedriften ved bortsetting av arbeid og innleie av arbeidskraft skal dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som benyttes av underentreprenøren eller utleiebedriften Jeg er skeptisk til frontfagsmodellen. Jeg har aldri forstått hvorfor vi ikke skal sende våre sterkeste ut i felten, ikke Fellesforbundet når det er lavkonjunktur i industri og byggeboomen er over. Men i år er jeg glad for at Fellesforbundet går i front. Det er krav som er verdt en streik og krav som Fellesforbundet vil streike for. Da er jeg langt mer nervøs for at de andre, (med unntak av El og IT), som Kjemisk, NNN, HK, og HRAF kanskje ikke synes truslene om sosial dumping er så overhengende. Det er de. Det kommer over alt og skulle EUs tjenestedirektiv bli vedtatt, så kommer det med en voldsom tyngde. De to verste eksemplene er Viking Line og Irish Ferries. 567 irske arbeidere erstattes med lettiske arbejdere er en timeløn på 3,5 Euro (28 kr.) i timen, det halve af den irske mindsteløn, arbejdsdagen er 12 timer, arbejdsugen er alle syv dage. De ansatte må ikke forlade færgen, når den er i havn. Byretten i London 16. juni 2005 la ned forbud mot det finske sjømannsforbunds konfliktvarsel mot rederiet Viking. De sier opp alle ansatte, alle avtaler og ansetter baltere til baltisk lønn. SAS skal erstatte 40 danske flyvertinner med 35 kinesiske. De blir ikke ansatt i SAS, leid inn for 10 000 pr. mnd. Tromsø skipsverft ble leid ut i sin helhet til polsk firma.i Fiskeforedling er det allerede kommet. Jordbær er oppgitt, gartneri i ferd med å bli gitt opp. Jeg mener de tre første krav bør inn i alle overenskomster. Jeg tror det blir langt verrre å få det gjennom allerede i 2008. Nå er ikke sosial dumping noe som bare handler om utenlandske arbeidstakere. Tariffhopping har til nå vært en like stor trussel, om ikke større. Det er jo en ganske uholdbar situasjon at bedrifter som Telenor og Nettbuss rett og slett kan skifte arbeidsgiverorganisasjon og dermed oppheve alle tariffavtaler. Enten godtar dere vårt forslag til ny pensjonsavtale eller så flytter vi over og avtalen er borte. LO prøvde å bedre dette i årets hovedavtaleforhandlinger, men kom ingen vei, Er det mulig å få bestemmelser inn i tariffavtalen? En bestemmelse som sier at selv om en av partene i en bedrift skulle skifte hovedsammenslutning, så gjelder avtalen fram til neste hovedoppgjør dersom partene ikke blir enige om noe annet? Så er det pensjonsavtalene. Som alle vet så har arbeidsgiverne dette året på seg til å få på plass avtaler på minimum 2% av lønn over grunnbeløpet i folketrygda.
Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 2 Men før vi tar den nye pensjonsordninga. Det viktigste er nå å få tariff-festet, avtalefestet de ordningene som fins. Dette må i all hovedsak skje lokalt, det en trenger er en formulering i tariffavtalen som helst sier at dagens pensjonsavtaler ikke kan forringes uten enighet mellom partene eller som et minimum at det skal foreligge en avtale om pensjonsavtale på alle arbeidsplasser i løpet av 2006. Jeg mener det er så viktig at det er bedre å godta en svekket avtale, kanskje med større egenbetaling, enn å leve videre med at arbeidsgiveren har styringsrett over folks alderdom. La oss se på de statsansatte i NTL og lærene med så vidt jeg vet. Deres pensjonsordninger er ikke avtalefestet slik det er i kommunen. Akkurat nå foregår det et press på Statens pensjonskasse for å bli mer fleksibel, konkret ønsker NSB å endre på bestemmelsene om barnetillegg og ektefellepensjon, ikke de verste endringene i seg sjøl. Men den dag det er mulig å shoppe i SPK, så er det mye som står på spill. Jeg ser at Turid Lilleheie, leder i NTL, åpner for å kreve avtalefesting av sine pensjonsrettigheter ved årets tariffoppgjør.gjør det! Sørg for at det står 66% av sluttlønn og 30 års opptjeningstid i tariffavtalen. Sørg for at det står at AFP-avtalen gjelder fra 62 år og til den til en hver tid gjeldende pensjonsalder. Sørg for at det står at pensjonsopptjening skjer mens en er AFP-pensjonist, basert på tidligere lønn. Sjøl så ville jeg strukket meg langt for å få en slik avtale på bordet. Hva så med pensjonsavtalene i privat sektor? Ytelse er bedre enn innskudd, men blir dere presset over på innskudd så få med en uføreforsikring som inneholder at selskapet dekker innbetalingen etter at sykepengeperioden går ut, helst en engangssum ved uførhet og viktigst av alt: at innbetalingen også fortsetter ved førtidspensjonering, ved AFP. Hva så med AFP? Pensjonsforliket har følgende formulering om AFP: Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP-ordningen. Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. Eventuelle endringer i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være en oppfølging av regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert i 2007. Alle forbund har videreføring av AFP som krav. Det må de siden Jagland i sitt brev av 5 april 1997 sier at skattebegrensing og skattefritak for 62 og 63 åringer oppheves fra 1.1.2007, mens pensjoner som har en tidligpensjon skal få poengår i folketrygden som tidligpensjonist vil bli vurdert utfaset fra samme tidspunkt. Så har da også LOs nestleder fått løfte om at AFP blir videreført. Og jeg har aldri vært i tvil om at det å få videreført skattebegrensingen og skattefritakket på AFP-tillegget ikke blir noe problem. Det er jo ikke noe annet enn sluttvederlaget vårt. Men det helt sentrale punkt er om pensjonspoeng fortsatt opptjenes. Uten dette er ordningen død. For vi vet hva som kommer allerede neste år. Det kommer en stortingsmelding om framtidens førtidspensjonsordning allerede til påske. Med frist 1.11 kommer Uføretrygdutvalget. Da er alt klart for sluttbehandling i 2007, kanskje allerede til våren. Det er ingen grunn til å tro noe som helst annet enn at førtidspensjonen kommer til å følge pensjonskommisjonens innstilling, som enkelt og greitt er slik at den summen du har opptjent når
Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 3 du går av skal deles ut på alle år fram til du forventes død. Vi må se for oss situasjonen 40 år fram i tid, da er pensjonsalderen 70 år og du forventes å dø 18 år senere. Velger du da å benytte deg av førtidspensjonsordningen fra 62 år så blir du rammet av to ting samtidig, du får 8 års mindre opptjening av pensjon og du får 8 flere år å fordele pensjonen på, 26 istedenfor 18. Det betyr at pensjonen din minker med 37% i to av de tre opptjeningsmodellene, med 34 % dersom LOs modell velges. Det betyr at en vanlig industriarbeider med pensjon på 14000 blir minstepensjonist med 9000 i måneden, dersom hun må gi seg ved 62 år. Inn i dette systemet skal altså AFP-ordninga. Skal AFP-ordninga opprettholdes slik som i dag, dvs. at en kan gå av ved 62 år og vite at en får nøyaktig det samme i pensjon når en når pensjonsalderen som om du fortsatte i jobb, så er det to måter å gjøre det på: AFP-pensjonistene holdes helt utenfor førtidspensjonsordningen, fortsetter sin pensjonsopptjening og går over på full alderspensjon ved fylte 70 år. Det betales ute et AFP-tillegg på 5000 kr pr måned i tillegg til førtidspensjonen ikke bare til du blir 70. men til du dør. Uansett vil det bli dobbelt så dyrt for hver AFP-pensjonist og en må jo regne med langt flere når pensjonsalderen økes. I dag er det 34000, 17% av 195 000 i aldersgruppa. Det er i tillegg 97000 som er 67,68 eller 69. At en da minst får en fordobling av AFP-pensjonister er trolig, da får vi en firedobling av utgiftene. I dag er de på 7 milliarder, hvorav staten dekker 1 milliard. Det er utenkelig at en ved tariffoppgjør kan dekke inn en ordning på oppimot 30 milliarder. Både Per Østvold og Arve Bakke mener slaget må stå i 2008 da førtidspensjonen er vedtatt og kjent. Jeg mener en må få en forpliktende formulering ved årets tariffoppgjør i brev fra regjeringa. Det er tre viktige formuleringer som må til. 1. AFP-pensjonister skal fortsatt tjene opp pensjon som om de hadde vært i jobb. 2. Aldersgrensen på 62 år står fast og AFP betales ut til den til en hver tid gjeldende aldersgrense. 3. De ekstraomkostninger som følger av ny pensjonsordning må dekkes av staten. Dette er nødvendig av to grunner. Det viktigste er at de ikke har tenkt å videreføre AFP-ordninga. Hele hensikten med pensjonsreformen er jo å tvinge folk økonomisk til å jobbe lengre. 80 % av alle 62-åringer er i AFP-bedrifter og sår helt fritt, det fins ikke noe økonomisk press om tap i pensjon på dem. Det er helt i strid med arbeidslinja, det er i strid med all tenking som ligger bak pensjonsreformen, bak innstramming i permitteringsreglene og bak at arbeidsledighetstrygden bare gjelder i 2 år. Etter min mening så står det vel slik: Enten overlever AFP eller så overlever pensjonsreformen. De kan ikke eksistere side om side. Men det er også viktig at AFP-ordninga er en del av det brede pensjonsforliket. At det forankres når alle parti unntatt FRP og kanskje SV nå går sammen om den endelige utforming av pensjonsforliket. Da blir det ikke så lett for ei ny regjering å ødelegge ordningen.. Så om jeg skal oppsummere: tariffoppgjøret 2006 vil for alltid stå i tegnet til kampen mot sosial dumping og kampen for pensjonene. På sosial dumping er min oppfordring til at alle forbund sikrer seg avtale i tråd med det fellesforbundet oppnår, jeg mener vi må se på tariffkrav som hindrer tariffhopping, på pensjon er min oppfordring at alle sørger for å få eksisterende pensjonsavtaler avtalefestet, koste hva det koste vil. Og at en slåss for et bindende løfte ved årets tariffoppgjør som sikrer at AFP-ordninga overlever pensjonsreformen. Uførepensjonen er ikke oppe i årets tariffoppgjør. Men det er 310 000 uførepensjonister. I mellom 62 og 67 år er det 75 000. Det er uførepensjonen som er viktigst. Det er virkelig sliterne og de som livet har fart hardt med. Her handler det ikke bare om penger, det handler om å bli sett på som et menenske med verdighet, ikke som en som nekter samfunnet sin restarbeidsevne. Arne.byrkjeflot@trondheim.kommune.no
Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 4 LØNNSOPPGJØRET 1997 - TIDLIGPENSJONSORDNINGEN Jeg viser til brev fra Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon av 17. mars d.å. om lønnsoppgjøret og tidligpensjonsordningen. Regjeringen er innstilt på å bidra til en tidligpensjonering for arbeidstakere som nå har hatt en lengre yrkeskarriere, og som har behov for en verdig avslutning av denne. Eldre arbeidstakere er en sammensatt gruppe, og mange av dagens eldre har startet tidlig i arbeidslivet. I denne sammenheng er de ulike ordningene for førtidspensjon viktige elementer innenfor en samlet pensjonspolitikk. For Regjeringen er også ønsket om å få flere eldre til å fortsette lenger i arbeid et sentralt utgangspunkt for pensjonspolitikken, og det er et mål å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen, slik vi har uttrykt det i Langtidsprogrammet. Når regelverket for nye pensjonsordninger skal utformes, er det viktig også å legge vekt på langsiktige hensyn og at yrkeskarrierer endrer seg. Utbygging av skole og videreutdanning gjør at norske arbeidstakere nå gjennomgående starter sin yrkesaktivitet seinere enn det som var vanlig for den eldre delen av dagens arbeidsstyrke. Som illustrasjon var andelen av alle 18-åringer under utdanning i 1962 på 34 pst., mens den i 1992 var på 82 pst. 15 De som i de seinere år har gått inn i yrkeslivet står overfor et mindre fysisk krevende arbeid og et bedre arbeidsmiljø. Videre øker den gjennomsnittlige levealderen, og de eldre vil etter hvert ha bedre helse enn tilsvarende aldersgrupper i dag. I begynnelsen av det neste århundre vil veksten i arbeidsstyrken stanse. Samtidig blir det et økende behov for offentlig innsats knyttet til omsorg, helse og utdannelse. De tte behovet er allerede stort. Det blir derfor særlig viktig å legge til rette for en høy og langvarig yrkesdeltakelse. Regjeringen ser det derfor som viktig at reglene av pensjonsopptjenings- og skattemessig art blir utformet slik at de ikke blir varige i en situasjon der yrkesmønsteret endrer seg. Regjeringen vil derfor gå inn for at: 1. Rikstrygdeverket og trygdekontorene skal medvirke ved beregning og utbetaling av tidligpensjon. 2. Tidligpensjonister ved fylte 64 år kan gå over på AFP-ordningen. 3. Persone r som tar ut tidligpensjon skal få poengår i folketrygden som tidligpensjonist. 4. Skattebegrensingsregelen også skal omfatte tidligpensjonister mellom 62 og 64 ar. 5. Det månedlige sluttvederlaget i tidligpensjonsordningen, begrenset oppad til det månedlige sluttvederlaget i AFP, skal være skattefritt for 62- og 63-ãringer. 6. Lovbestemmelsene nevnt i pkt. 4 og 5 over vil bli utformet slik at de for nye pensjonstilfeller fases ut med virkning fra 1. januar 2007. Bestemmelsen nevnt i punkt 3 vil bli vurdert utfaset fra samme tidspunkt. Regjeringen vil dessuten nedsette et offentlig utvalg for a vurdere ulike former for fleksibel førtidspensjonering med sikte på a få til en høyere pensjoneringsalder. For å oppnå dette skal utvalget bl.a. vurdere spørsmål knyttet til pensjonsnivået i tidligpensjonsordninger og forholdet til folketrygdens regelverk. LO og NHO vil bli invitert til å være med i et slikt utvalg. Med vennlig hilsen Thorbjørn Jagland
Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 5 UFØREPENSJONSUTVALGET Medlemmer Oluf Arntsen, Leder Alf Erling Risa, Professor Knut Røed, Seniorforsker Gudrun Holgersen, Professor Astrid N. Heiberg, Styreleder Merethe Storødegård, Regionsdir. Dagfinn Bjørgen, Fylkesleder Anette Fosse, Allmennlege Arnt Holte, Styreleder Ann Viljugrein, Seniorrådgiver Erling Berg, Seniorrådgiver Kristiansand Bergen Kolbotn Nesttun Oslo Stjørdal Trondheim Mo i Rana Oslo Oslo Nittedal Mandat for utvalg som skal vurdere folketrygdens uførepensjon Med utgangspunkt i Pensjonskommisjonens rapport NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd, la Regjeringen 10. desember 2004 fram St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform trygghet for pensjonene. Stortinget behandlet meldingen 26. mai 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). Stortinget vedtok da hovedprinsipper for en pensjonsreform. Utgiftene under folketrygdens uføreordninger anslås for 2005 til om lag 44,5 mrd kroner. Det har vært en sterk vekst i antallet uføre de siste 10 årene. Ved utgangen av 1995 var det om lag 236 000 uførepensjonister. Ved utgangen av 2005 vil det anslagsvis være 320 000 personer på varig og tidsbegrenset uførepensjon. Fram mot 2025 viser framskrivninger at antallet uførepensjonister kan stige til mer enn 400 000. Det er avgjørende for bærekraften i et framtidig pensjonssystem at det lønner seg å stå i arbeid for personer i yrkesaktiv alder og som har arbeidsevne. Utformingen av uføreordningen må ta hensyn til dette. Det er samtidig en forutsetning at uførepensjonsordningen skal sikre inntekt og et verdig livsopphold til personer som har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som av den grunn må slutte i arbeid før de kan gå av med alderspensjon. Ordningen skal også sikre et verdig livsopphold for personer som er født uføre eller som blir uføre i ung alder. Med bakgrunn i dette skal utvalget analysere og komme med tilrådinger innen følgende problemområder: 1. Forholdet mellom uføreordningen og frivillig tidligpensjonering er en grunnleggende utfordring for bærekraften i det framtidige pensjonssystemet. Utvalget skal vurdere hvordan alternative allmenne tidligpensjonsordninger, herunder en tilnærmet aktuariell tidligpensjonsordning som foreslått i Pensjonsmeldingen, vil påvirke tilgangen til uførepensjon. 2. Ifølge Stortingets vedtak skal det tas stilling til utformingen av en allmenn tidligpensjonsordning først etter at uføreordningen er utredet. Utvalget skal gjennomgå og vurdere tildelingsreglene for uførepensjon basert på en forutsetning om at det vil bli etablert en allmenn tidligpensjonsordning, men uten at den konkrete utformingen er bestemt.
Tariffoppgjøret Innledning Trondheimskonferansen 26.01.2006. Arne Byrkjeflot 6 3. Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak for å hindre at uføreordningen motvirker insentivene til arbeid i en allmenn fleksibel pensjonsordning. 4. Folketrygdens varige uførepensjon beregnes i dag etter samme prinsipper som dagens alderspensjon med framtidig opptjening av rettigheter fra uføretidspunktet til 67 år. Utvalget skal vurdere og ta stilling til om beregningsreglene for uførepensjon fortsatt skal følge systemet for alderspensjon, eller løsrives fra dette systemet og i stedet følge for eksempel prinsippene for tidsbegrenset uførestønad og andre korttidsytelser i folketrygden. Stortingets vedtak om hovedprinsipper for en pensjonsreform innebærer at Regjeringen skal komme tilbake med forslag til opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Utvalget vil få et tilleggsmandat når forslag til ny opptjeningsmodell er fremmet. 5. Utvalget skal med utgangspunkt i forslag til opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden, vurdere og foreslå hvordan alderspensjonen for personer som har mottatt uførepensjon skal beregnes, herunder hvordan delingstallet skal innarbeides. 6. I henhold til Stortingets vedtak skal det etableres et allment tidligpensjonssystem med mulighet for pensjonering fra 62 år og uten øvre aldersgrense for pensjonsopptjening. Utvalget skal vurdere og foreslå fra hvilket alderstrinn uførepensjonister skal gå over på alderspensjon, og den øvre aldersgrensen for å kunne bli tilstått uførepensjon. 7. Utvalget skal vurdere og foreslå overgangsordninger for de foreslåtte tiltakene. 8. Utvalget skal beskrive systemene for uførepensjonering og frivillig tidligpensjonering i andre land, herunder de nordiske. Det skal også gis en oversikt og vurdering over relevante erfaringer fra disse landene. Utvalget skal i denne sammenheng også gi en oversikt og vurdering over mulige årsaker til endringene i uførepensjoneringen i de senere årene. 9. Utvalget skal gjennomgå og presentere utredningsarbeid og tilrådinger i regi av OECD og eventuelt andre internasjonale organisasjoner. Som bakgrunn for sine tilrådinger skal utvalget gi en oppdatert oversikt over utviklingen i antall uførepensjonister i Norge sammenliknet med andre land, og presentere framskrivninger av antall mottakere av uføreytelser fram mot 2050. Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. november 2006.