SAKSLISTE. 18/80 18/1627 Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram

SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: 15.11.2018 Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/79 18/4419 Godkjenning av møteprotokoll 25.10.2018 18/80 18/1627 Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram 2019-2022 18/81 16/1087 Gnr 143 bnr 4, 7 - Reguleringsplan for hytteområdet Gamleseter 18/82 18/2221 Gnr 136 bnr 5 Reguleringsplan Søland langsetermark vest 18/83 18/4291 Gnr 151 bnr 4 - Endring av reguleringsplan Ruglandseter 18/84 18/2036 Søknad om fritak fra behandlingsgebyr for skiløype/sykkelsti rundt Istjern 18/85 18/4419 Refererte saker 18/86 18/4419 Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet 2018 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32 71 14 00 eller epost: post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 06.11.2018 Svein Jakob Hollerud (sign.) leder

Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 79/18 Arkivsaknr.: 18/4419-2 Løpenr.: 15847/18 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 15.11.2018 ND-18/79 Godkjenning av møteprotokoll 25.10.2018 Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av 25.10.18 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll av 25.10.18 SIDE: 2

Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 80/18 Arkivsaknr.: 18/1627-7 Løpenr.: 15032/18 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12.11.2018 RFF-18/19 Eldrerådet 13.11.2018 EL-18/17 Hovedutvalg for helse og sosial 13.11.2018 HS-18/22 Hovedutvalget for oppvekst og kultur 14.11.2018 OK-18/32 Hovedutvalget for næring og drift 15.11.2018 ND-18/80 Ungdomsrådet 15.11.2018 UR-18/10 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram 2019-2022 Rådmannens forslag til vedtak 1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2019 gjelder høyeste tillatte satser. 2. Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3. Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2019 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Den generelle skattesatsen settes til 4, jfr. Eiendomsskatteloven 13. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2 I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav b) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for all skattepliktige ubebygd grunneiendom, settes til 2 b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret 22.09.2016, KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer i 2019 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til kr 200 000,-. SIDE: 3

Sak 80/18 d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4. Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler 2019. 5. Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2019 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i 2019. 7. Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr 23 112 000,- i tråd med vedtatt investeringsplan for 2019 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt. 3.3.1) 9. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr 1 000 000,- i Husbanken til Startlån. 10. Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKT: Styrking med 0,4 årsverk. Reduksjon med 0,5 årsverk på prosjekt LEAN 11. Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Rammetimetallet reduseres fra 1233 timer i uka til 1197 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,4 lærerårsverk. Undervisningsstillinger til arbeid med flyktninger reduseres fra 48 timer i uka til 0 timer i uka skoleåret 2019/20. Dette utgjør en reduksjon på 1,8 lærerårsverk. 12. Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Økning med 5,0 årsverk midlertidig pleie. Hjemmetjenesten: Netto reduksjon av 0,7 årsverk. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,4 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning med 0,41 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, BPA, Reduksjon av 0,38 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,21 årsverk. Aktivitetssenter Tono: Økning med 0,5 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, boveileder: Økning med 0,1 årsverk. Psykisk helse og rustjenesten, rus: Reduksjon av 0,6 årsverk. Helsestasjonen: Reduksjon av 0,6 årsverk prosjektstilling. Flyktningetjenesten: Reduksjon av 1,0 årsverk prosjektstilling. SIDE: 4

Sak 80/18 13. Følgende stillingsendringer vedtas i Næring og drift: Vaktmester: reduksjon av 0,6 årsverk. Lærlingestilling: reduksjon av 1 årsverk. Skogbrukssjefstilling: 0,2 årsverk overført til plansaksbehandling (selvkost). 14. Det foretas en gjennomgang av dagens politiske organisering. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette mandat og organisere arbeidet. Det legges frem sak om ny politisk organisering for behandling i Kommunestyret i juni 2019. Vedlegg: Budsjett 2019 og økonomiplan med handlingsprogram 2019 2022 Budsjettskjemaer 2019-2022 Gebyrer, satser og egenandeler 2019 Drifts- og investeringsprosjekter 2018-2022 Bundne driftsfond Drammensregionens brannvesen (DRBV) priser på feietjenester i 2019 Sigdal Energi budsjett 2019 (ettersendes) Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2019 Demografikostnader Sigdal kommune 2018-2022 Saksutredning Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, gitt effekten av innført eiendomsskatt på alle eiendommer i 2016. Disse inntektene dekker delvis opp for annet inntektstap Sigdal kommune har hatt senere år. Sigdal kommune er i en krevende situasjon fordi inntektene ikke vokser i takt med utgiftsbehovet og det blir derfor krevende å opprettholde dagens tjenestenivå på enkelte områder. Målet er å levere best mulige tjenester innenfor de rammene som kommunen har til disposisjon. I rådmannens forslag ligger noe reduksjon i antall årsverk, nærmere beskrevet i budsjettdokumentet. I tillegg har rådmannen foreslått å redusere bunnfradraget fra kr 300 000,- til kr 200 000,-. Bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i budsjettdokumentet. Bakgrunn og vurdering: Sigdal kommune har nok et år med reell nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Føringer fra politisk ledelse har vært å opprettholde tjenestetilbudet og SIDE: 5

Sak 80/18 utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester. Men, en opprettholdelse av eksisterende tjenestetilbud er utfordrende fordi utgiftsbehovet er større enn dagens inntekter. Visjon, strategi og målsettinger for Sigdal kommune Målsettingene og de skisserte utfordringsbildene i dagens samfunnsdel i kommuneplanen er modne for revisjon. Det økonomiske utfordringsbilde innebærer også et behov for en gjennomgang av kommunens strategier og målsettinger. Rådmannen vil ta initiativ til et strategi- og budsjettseminar i løpet av første kvartal 2019. Hovedfokuset vil være etablering av ny visjon og overordnet arbeid med utvikling av en ny strategi basert på dagens kunnskap og prognoser for blant annet folketallsutvikling og næringsutvikling. Økt kunnskap om, og mer aktiv bruk av «kommunebarometeret» vil ha en sentral plass i dette arbeidet. Reiselivskommune Arbeidet med å utvikle Sigdal kommune til en reiselivskommune står sentralt når det gjelder å opprettholde og eventuelt øke befolkningsgrunnlaget i kommunen. En slik utvikling setter krav til en systematisk helhetstenkning av kommunen som destinasjon og reisemål. Evne og vilje til å samordne prioriteringer og ressurser til planprosesser og en målrettet og helhetlig markedsføring står sentralt. Digitalisering: Kommunestyret har vedtatt digitaliseringsstrategi for 2017-2020. Strategien er fulgt opp i budsjettet med ulike tiltak i respektive sektorer og i administrasjonen. Det vil være fokus på gevinstrealisering både i form av kvalitative og kvantitative forbedringer. Ved å ta i bruk ulike teknologiske løsninger må vi samtidig endre måten vi arbeider på, for eksempel ved å jobbe smartere og i større grad automatisere prosesser hvor det er mulig. Bredbånd: Kommunen har inngått kontrakt med Midt-Kraft om bredbåndsutbygging for ca. 450 husstander med en kostnadsramme på ca. 13 millioner kroner. Denne utbyggingen skal være avsluttet senest i oktober 2020. Sigdal kommune er også tildelt 1,3 millioner kroner i nasjonal bredbåndsstøtte for 2018. Denne utbyggingen har en samlet prosjektkostnad på ca. 8 millioner kroner og vil gi bredbåndskapasitet til 257 husstander. Bedring i bredbåndstilbudet vil kunne bidra til å sikre stabil arbeidskraft, «bolyst» og positiv nærings- og befolkningsutvikling. Rådmannen vil følge opp med søknader til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og ev. andre instanser om midler i årene fremover for å sikre at Sigdal får full bredbåndsdekning til alle husstander. SIDE: 6

Sak 80/18 IKT-drift Rådmannen foreslår at Sigdal kommune etablerer driftssamarbeid med Kongsbergregionen IKT. Dette er nødvendig for å sikre at Sigdal kommune får levert fremtidsrettede, robuste og moderne IKT driftstjenester. Dette behandles som egen sak. Effektivisering Rådmannen legger opp til en videreføring av LEAN i Sigdal kommune. Erfaringer fra pilotprosjektene i Sigdal er gode. Metodikken skal bidra til kontinuerlige forbedringer, med hovedvekt på brukernes behov. Hensikten er blant annet å fjerne «tidstyver» og redusere ikke verdiskapende aktiviteter til et minimum. Integrering av flyktninger: Det er behov for en sterkere innsats for å få flyktningene i Sigdal i jobb og dermed bedre språkopplæringen. Rådmannen ønsker å etablere et prosjekt med målsetting å få flest mulig av flyktningene i arbeidsfør alder, og som ikke tar utdanning, i jobb i løpet av 2020. Politisk organisering Sigdal kommune har hatt nåværende politiske organisering siden 2002. Rådmannen mener det kan være formålstjenlig med en gjennomgang av organiseringen med tanke på en tilpasning til dagens utfordringsbilde blant annet med hensyn til demokratisk deltakelse og ressursbruk. Rådmannen foreslår derfor at det settes ned en politisk arbeidsgruppe for å utrede en eventuell ny politisk organisering i Sigdal kommune med virkning fra og med ny kommunestyreperiode 2019-2022. Interkommunalt samarbeid Sigdal kommune er i dag en del av Midt-Buskerud. Det er nødvendig med en diskusjon rundt fremtidens regionale samarbeidsmodell. Et sentralt spørsmål er om dagens region er stor nok for eksempel når det gjelder posisjonering mot det nye storfylket: Viken. Helsehus Kommunen har i lang tid hatt behov for nye og bedre lokaler for legekontorer og forebyggende helsetjenester. Kjøp av det tidligere «Bankbygget» i Prestfoss åpner for en realisering av et nytt Helsehus i Sigdal kommune. SIDE: 7

Sak 80/18 Skolestruktur Prognosene for befolkningsutvikling viser en relativ kraftig reduksjon av antall elever. Dette gir allerede nå en konsekvens for skolebudsjettet. Antall undervisningsstillinger foreslås redusert med 3,2 lærere for skoleåret 2019/2020. Skolesektoren er i gang med en ekstern barnehage- og skoleanalyse med tanke på god kvalitet og fremtidsrettet organisering. Oppdraget avsluttes med en sluttrapport som benyttes som beslutningsgrunnlag for kommunestyret når planlegging av framtidig skole- og barnehagekapasitet skal vedtas. Utbygging- og oppgradering: Sigdal kommune er relativt godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder formålsbygg i kommunen. Infrastrukturen for vann og avløp er tilpasset dagens behov. Rådmannen legger opp til å gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak og disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan. Økonomiske rammer: Det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterligere blant annet igjennom nedtrappingen av inntektsgarantien som nå ligger inne med negativt beløp på 0,2 millioner kroner, redusert fra 1,3 millioner kroner i 2018. Sigdal kommune mottar kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift og dette er nå nedjustert ytterlig fra 1,2 millioner kroner i 2018 til 0,6 millioner kroner i 2019. 2019 er det siste året kommunen mottar kompensasjonen. I langtidsplanen er det usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning, renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 216,1 til 223,1 millioner kroner, altså 7 millioner kroner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 3,2 millioner kroner Resterende 3,8 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer, og blir nærmere presentert nedenfor her i rådmannens forslag, og videre under de enkelte sektorer i kapittel 4. Disse overordnede faktorene gir et foreslått totalbudsjett, «resultatoppsett», med økonomiplan som følger. Detaljert oppstilling av endring i nettoramme pr sektor: SIDE: 8

Sak 80/18 Kolonne 1: Rammer vedtatt for 2018 Kolonne 2: Kompensasjon for lønnsvekst fra 2018-2019 Kolonne 3: Nye og/eller utvidede tiltak Skatt: Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I statsbudsjettet foreslås det at den kommunale skattøren for 2019 reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 prosent. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger bl.a. på 1,3 prosent sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,25 prosent lønnsvekst fra 2018 til 2019. Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås å utgjøre 197,1 mrd. kroner i 2019, en vekst på 1,8 prosent fra 2018. Økningen er moderat på grunn av de betydelige merskatteinntektene i 2018. Disse ekstra skatteinntektene er av engangskarakter knyttet til uttak av ekstraordinært store utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2017. I prognosen for vekst i skatteinntekten har rådmannen lagt seg på 0,1 prosent økning fra budsjett 2018, som synes rimelig ut i fra utvikling tidligere år, og årets prognoser. Dette er noe under KS sin beregningsmodell og «forslag». Denne beregningsmodellen baserer seg på et snitt fra de siste tre årene, dvs. 2015-2017. Skatteinngangen i 2016 var før utjevning 105,6 prosent og 98,4 prosent i 2017. Rådmannens anslag ligger på 96,9 prosent av landsgjennomsnittet som er noe lavere enn det KS anslår når vi budsjetterer skatteinngang i 2019. SIDE: 9

Det vil innebære en skatteinngang på 103,8 millioner kroner, inkl. en inntektsutjevning i størrelsesorden 0,6 millioner kroner. Sak 80/18 Eiendomsskatt: Sigdal kommune har innført eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» første gang ble skrevet ut i år 2015, mens det for all øvrig eiendom ble skrevet ut første gang i 2016. For verk og bruk og næring ble det benyttet en skattesats på 4 promille i 2018, mens det for all øvrig eiendom ble benyttet en skattesats på 2 promille. Herværende budsjettsak legger opp til at disse skattesatsene videreføres for 2019. Eiendomsskatteloven er fra 2019 endret slik at betegnelsen verker og bruk ikke lenger skal benyttes. De eiendommene som tidligere befant seg i denne gruppen, skal fra 2019 betegnes som næring. I tillegg skal maskiner og annet produksjonsutstyr ikke lenger være med i taksten. Det er imidlertid åpnet for en overgangsregel for årene 2019 til 2024. Det kan skrives ut skatt på et særskilt grunnlag som utgjør differansen mellom skattegrunnlaget i 2018 og ny takst for 2019. Ny takst for 2019 utgjør skattegrunnlaget fra 2018 redusert med verdien av maskiner og annet produksjons-utstyr. Det særskilte skattegrunnlaget reduseres med 1/7 del hvert år i perioden 2019-2024. Redusert eiendomsskatt for Sigdal Kommune som følge av denne lovendringen, vil i 2019 utgjøre litt i underkant av kr 50 000,-. Denne reduksjonen har regjeringen lovet å kompensere, så det er ikke tatt høyde for en slik reduksjon i forventet total inntekt fra eiendomsskatt. Det er selskaper som drifter teleanlegg som vil få størst reduksjon i sitt skattegrunnlag. I budsjett for 2018 ble det for alle eiendommer med selvstendig boenhet, vedtatt et bunnfradrag på kr 300 000,-. Tilsvarende bunnfradrag foreslås redusert i 2019 til kr 200 000,-. Endringen øker eiendomsskatteinntekt med 1,3 mill. kroner. Økningen i eiendomsskatteinntekter er kun tilstrekkelig for å saldere budsjettet i 2019. En justering av promillesatsen i neste års budsjett vil kunne bidra til å opprettholde et fremtidig godt tjenestetilbud og øke kommunens økonomiske robusthet. Det kan oppstå uforutsette hendelser og krevende situasjoner i løpet av et år, og for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden bør det avsettes midler til fond. I nåværende situasjon er Sigdal kommune nødt til å låne til alle investeringer i planperioden. I vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det viktig at kommunen er i stand til å kunne finansiere investeringer med driftsmidler og/eller forsøker å bygge opp kapital til framtidige investeringer. Alternativet ved å øke promillesats med 1 promillepoeng og la bunnfradrag være uendret i 2019 gir merinntekt på ca. 8,2 mill. kroner. SIDE: 10

Sak 80/18 Eiendomsskattenemda fastsetter hvert år skattetakster på litt i underkant av 200 nye bebygde og ubebygde eiendommer basert på forslag fra eiendomsskattekontoret. Samlet verdi på alle takserte eiendommer i Sigdal Kommune vil i 2019 passere 10 milliarder kroner. Samlet eiendomsskatt fra disse eiendommene vil i 2019 utgjøre om lag 18,9 mill. kroner, basert på foreslåtte promillesatser og bunnfradrag. I økonomiplanen forventer man en økning i skatteinntektene på 0,3 mill. kroner pr. år, hovedsakelig basert på at det blir flere fritidseiendommer. Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt. 3.. Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3. Videre skal Kommunestyret fastsette skattesatser og eventuelt bunnfradrag jfr. 10-13, betalingsterminer jfr. 25, og fritak for eiendomsskatt jfr. 7 a-c. Driftsprosjekter med egne bevilgninger: I Vedlegget Drifts- og investeringsprosjekter 2019-2022 ligger det flere «driftsprosjekter». De som gjelder 2019 er kommentert under hver sektor. Disse tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og kan ikke finansieres ved opptak av lån. Noen prosjekter med bevilgning fra tidligere år er fremdeles ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale i tidligere behandlede regnskapsrapporter for status på prosjektene. Investeringer: I perioden 2019-2022 er det lagt opp til et nivå på investeringer i anleggsmidler på totalt 58,7 mill. kroner. Dette gir et gjennomsnittlig investeringsvolum på 14,7 mill. kroner hvert år i perioden. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 58,1 millioner kroner inne for kommende fireårsperiode. Av dette er 41,1 mill. kroner i nybygg og oppgraderinger, 12 mill. kroner i kommunale veier og 1,4 mill. kroner i investeringer i VA - området i perioden 2019-2022. Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder alle formålsbygg i kommunen, men også når det gjelder infrastruktur. I kap. 3.3.4 i budsjettdokumentet presenteres prosjektoversikten for perioden 2018 til 2022. Renter og finanskostnader: Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Rentene har økt litt, men vil holde seg lave i noe lenger tid. I budsjettet og økonomiplanen for perioden 2019-2022 er det budsjettert med en innskuddsrente på 1,4 prosent og lånerente på 2 prosent. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt- Nett Buskerud AS. SIDE: 11

Sak 80/18 Gjeld og avdrag: Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr. 31.08.2018 var andelen lån med fastrente 23,3 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 prosent. Fordeling lån med fast og flytende rente pr. 31.08.2018: SIDE: 12

Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 81/18 Arkivsaknr.: 16/1087-70 Løpenr.: 15601/18 Arkivnr.: GNR 143/4 Saksbeh.: Thea S.Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 15.11.2018 ND-18/81 Kommunestyret KS-/ GNR 143 BNR 4, 7 - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, 12-11 og 12-12 og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid 2015004, med tilhørende bestemmelser datert 24.09.18 og plankart datert 24.09.18. Vedtaket forutsetter at; -Eksisterende skiløype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. -Rådmannen gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneierne for å løse rekkefølgekrav i bestemmelsenes 4.9 med følgende hovedpunkter: 1. Finansiering og utføring av markpreparering av skiløypetrase fram til Gamlesetervollen fra begge kanter, slik at løypa kan kjøres på lite snø. 2. Finansiering og bygging av sykkelsti over gbnr 143/4, 7 og 549 og med tidsfrist maksimalt 3 år etter at reguleringsplan for hytteområde Gamlesetra er vedtatt. 3. Sykkelstien skal bygges med en bredde og kurvatur som gjør det mulig å vedlikeholde den med traktorutstyr, og slik at det kan kjøres skiløype der med lite snø. Hvis det blir vedtatt egen standard for sykkelstier i Sigdal før byggesøknaden fremmes, skal denne standarden følges. Vedlegg: Oversiktskart 1:50.000 Utsnitt fra kommunedelplan for Norefjell Vest Plankart med illustrasjon som viser sykkelsti og skiløype utenfor planområdet datert 24.09.18 Bestemmelser datert 24.09.18 Planbeskrivelse av 11.01.2017 Brev fra NVE hvor de trekker innsigelsen Vedtak KS 57/17 (29.06.2017) Vedtak ND 69/17 (31.08.2017), FS 63/17 (07.09.2017) og KS 64/17 (21.09.2017) SIDE: 13

Vedtak ND 87/17 (16.11.2017) Vedtak FS 89/17 (30.11.2017) Vedtak FS 18/54 (06.09.18) Notat juridisk avklaring Sak 81/18 Saksutredning Konklusjon Det var innsigelse fra NVE, men den er trukket, og ingen innsigelser til planen fra andre offentlige instanser, men merknader fra naboer. Det er gjort endringer for å komme naboene i møte. Planen har vært til behandling i flere politiske runder. Det er plasseringen og finansieringen av skiløype og sykkelsti som har vært temaet nå i slutten av prosessen. Det siste forslaget er at skiløypa ligger over setervollen slik den kjøres i dag, og at sykkelstien legges rundt setervollen mot sør/vest. Administrasjonen mener at forslaget gir en akseptabel løsning som sikrer at sykkelstien blir bygget innenfor en viss tidsramme, og at skiløypa kan kjøres på lite snø. Bakgrunn Grunneiere er Anders Ringereide Widding og Jostein Guttormsen. Området ligger ved Gamlesetervannet mellom Tempelseter og Djupsjøen. Området ligger ikke innenfor gjeldende kommuneplan, men i sin helhet innenfor kommunedelplan for Norefjell Vest i området S1 og S2 som er avsatt til seterområde i kommunedelplanen og LNF-2. I bestemmelsen for seterområdet heter det at «Innen seterområdet kan eksisterende bebyggelse istandsettes/gjenoppbygges. Bruksendring av eksisterende bygninger til hytte eller bruk av bygningene i forbindelse med kommersiell/servicerettet seterdrift med overnattingstilbud kan tillates med basis i godkjent reguleringsplan.» Området merket med LNF-2 har bestemmelse som følger «I LNF-2 området tillates etablert fire nye fritidsboliger med hjemmel i forutgående bebyggelsesplan. Vannforsyning, avløp og adkomst må kunne løses i henhold til gjeldende regelverk.» Planområdet omfatter selve Gamlesetra med setervoll og 4 eksisterende hytter. Det er foreslått 6 nye tomter innenfor planområdet. To av fritidsboligene er godkjent tidligere med plassering (se planbeskrivelse) og 4 er nye som det i følge bestemmelsene for kommunedelplanen er greit å legge inn da de ligger i LNF-2. Deler av planområdet er skogbevokst, men rundt Gamlesetra og Gamlesetervannet er det åpent terreng. De foreslåtte tomtene er lagt der det er skogvokst og i nærheten av eksisterende hytter og i god avstand til seter og setervoll. Plasseringen av tomtene er bra, og det er et beskjedent antall tomter som ikke vil ødelegge setermiljøet. Området rundt setra er avsatt med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er egne bestemmelser for denne hensynssonen som er foreslått av Buskerud Fylkeskommune. Setermiljøet er derfor godt ivaretatt. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i planområdet i den opprinnelige registreringen, men i forbindelse med registreringen i naboplanen og for trase for strømkabel, ble det funnet et jernvinneanlegg som ligger innenfor planområdet på tomt G57. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i planen om at det skal foretas arkeologisk utgraving før tiltak kan godkjennes på tomt G57 og vei til denne. Siden forrige gang saken var oppe i kommunestyret, har planen vært ute på nytt offentlig ettersyn og høring. Det foreslås at hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen skal gå over setervollen slik SIDE: 14

Sak 81/18 som før, mens sykkelstien er foreslått lagt rundt setervollen mot sør-vest. Dette forslaget ble lagt fram i forrige kommunestyremøte og vedtatt lagt ut på nytt offentlig ettersyn og høring av hovedutvalget for næring og drift i møtet 27/9-18. Vurdering Forholdene rundt trasevalg for skiløype og sykkelsti ved Gamlesetra har vært gjenstand for mange og lange diskusjoner. Administrasjonen mener at løsningen som nå legges fram totalt sett gir en god løsning for både skiløype og sykkelsti, og sikrer bygging av sykkelsti over eiendommen innenfor en gitt tidsfrist. Slik rekkefølgekravet er å forstå, så ligger det et krav om å opparbeide sykkelsti fra Ådalsjuvet til grense mot Anders Flågan Strand. Følgende forhold mener vi taler for at den omtalte løsningen bør velges: - Utbyggingsavtalen gir grunnlag for at sykkelstien over hele eiendommen bygges innenfor en kort tidsperiode. - Setervollen bevares intakt som grunnlag for framtidig naturbasert reiseliv. - Skiløypa over setervollen bevares i dagens attraktive trase, og markpreparering fra begge kanter inn mot setervollen sikrer at skiløypa kan kjøres på lite snø. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen har diskutert med planlegger og grunneier etter offentlig ettersyn for å gå igjennom merknadene og justere plankartet og bestemmelsene spesielt med tanke på flomskredfare og kulturminnet som ble oppdaget på tomt G57. Reguleringsplan for Gamlesetra har vært ute på offentlig ettersyn i perioden 12.01.2016 til 25.02.2016. Det kom inn 9 merknader. Endring av skiløype har vært et vesentlig element i denne SIDE: 15

Sak 81/18 reguleringsplanen. Og mange av merknadene går på å legge om skiløypa. Det har vært en ny høring til naboer i og rundt planområdet og offentlige instanser som en vurderte ville ha interesse i saken, i mai 2018 og på nytt med to ulike forslag i september 2018. I siste offentlige ettersyn ble flere varslet enn tidligere fordi det legges opp til å bruke en stikkvei som en del av sykkeltraseen. 5 av brukerne av denne vegen har kommet med merknad til endringen. Merknadene til første høring er som følger; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Mattilsynet De mener at kravet til trygt og leveringssikkert drikkevann er ivaretatt ved at alle nye fritidsboliger i planområdet skal kobles til Tempelseter vann og avløp og forventer at en godkjent VA-plan vil kreve at alle nye fritidsboliger kobles til felles avløpsanlegg. Statens vegvesen De skriver at adkomst til planområdet er via Eggedalskrysset fra fv 287 til kommunal veg. De har ingen merknader til saken. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hadde innsigelse til planen ved offentlig ettersyn fordi de mente sikkerheten mot skred ikke var tilstrekkelig vurdert og ivaretatt i planen. Deler av planområdet ligger innenfor området avmerket med aktsomhetsområde for jord og flomskred i NVE sitt skrednett. I slike tilfeller må den reelle skredfaren vurderes nærmere før planer for bygging vedtas. De har trukket innsigelsen sin etter at rapporten for flomskred ble laget, og det ble presisert fra Bakkehøi i NGI hva som måtte til av tiltak. De har etterlyst et kart som viser faresonen slik terrenget er i dag, uten sikring. Og skriver videre at det er faresonen slik terrenget fremstår uten sikring som skal være grunnlag for en hensynssone. Administrasjonens vurdering; Planlegger har fått utredet en flomskredvurdering innenfor området av Norges geotekniske institutt (NGI) ved Bakkehøi. I tillegg har det kommet presiseringer i e-poster. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene om at det skal lages sikringsvoll mot bekken før det kan gjøres tiltak innenfor hensynssonen. Etter at skredvurderingen er gjennomført og innsigelsen er trukket føler administrasjonen seg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. Buskerud Fylkeskommune De har tidligere gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. De ser det som positivt at området rundt Gamlesetra er avsatt med hensynssone og ber om at teksten «Terrenginngrep for veier og lignende skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Veiskjæringer skal så lang som mulig unngås» tas med i bestemmelsene. Ellers har de ingen merknad til saken. Buskerud fylkeskommune har fått saken på nytt offentlig ettersyn. De skriver at de i forbindelse med registrering langs en planlagt strømtrase mellom Ulkebekk og Nedre Sjusjøåsen og i forbindelse med registrering på Sjumo hyttefelt fant jernvinneanlegg. Dette jernvinneanlegget ligger der tomt G57 er plassert i plankartet. Det er søkt Riksantikvaren om frigivelse av dette kulturminnet, og riksantikvaren SIDE: 16

Sak 81/18 har gitt dispensasjon slik at kulturminnet kan frigis. Plankartet er endret og det er laget bestemmelsesområde #1over kulturminnet. Riksantikvaren har laget bestemmelser til området som er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder høring på endring av sykkelsti over setervollen, svarer de at de ikke har noen merknad til endringen der sykkelsti er lokalisert til sørsiden av setervollen, i utkanten av området avsatt til hensynssone c) bevaring av kulturmiljø. Dette vil føre til mindre slitasje og terrenginngrep på setervollen, og setervollen kan benyttes i sin helhet til beite i sommerhalvåret. Fylkesmannen i Buskerud De anbefaler at kommunen reduserer tillatt BYA på tomtene av hensyn til eksisterende landskapsverdier, videre forutsetter de at fare for jord og flomskred utredes. De ber kommunen legge inn myrområdet i kartet og forutsetter at tomt G57 og adkomstveien ikke påvirker myrområdet. Videre ber de kommunen vurdere tomt G60 og G61 da de vil kunne endre landskapsbildet opp mot Norefjell. De ser det som svært positivt at skiløypa blir lagt utenom bebyggelse og veiene i området, og mener at dette vil medføre en bedre og mer helhetlig turopplevelse for brukere av løypenettet. Fylkesmannen har fått saken på nytt offentlig ettersyn. De skriver at de vil ikke gå i mot endringen, men ber kommunen være bevisst på at skiløpere må krysse adkomstveien til hyttene i Gamleseterplanen dersom løypa legges slik den kjøres i dag. Fylkesmannen har fått brev om ny høring på sykkelsti der skiløypa går i dag over setervollen, og rundt setervollen. Fylkesmannen støtter administrasjonen i sin vurdering om at sykkelstien legges utenfor setervollen. Administrasjonens vurdering; Utnyttelse og byggehøyder er vurdert ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Plassering av tomtene er også vurdert ut i fra topologi. Det er stigning bak tomtene, og det vil derfor ikke bli silhuettvirkning av dem. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår mye terrengbearbeiding. Tillatt utnyttelse er forskjellig på tomtene. Størrelsen og høyden på største tilleggsbygg er endret etter innspill fra administrasjonen underveis i planprosessen, og administrasjonen mener at det er greit slik det er lagt inn i kart og bestemmelser nå. Se vurdering under NVE sitt innspill. Myrområdene er lagt inn i kartet, og det viser at tomt G57 og vei ikke ligger i myr. Når det gjelder skiløypa er en klar over at skiløype over setervollen fører til at en får kryssing av vei. Det er en kryssing hvor de som kommer fra Gamlesetervannet har oppoverbakke, og derfor ikke kommer i stor fart. Motsatt vei er det ikke veldig bratt ned mot løypa, så det er oversiktlig og greit å stoppe. Det er brattere etter at en har passert veien. Det er et begrenset antall hytter som denne vegen fører til. Det er derfor liten trafikk på vegen. Med ny plan kan det bygges totalt 6 hytter hvor en vil måtte krysse skiløype for å kjøre til hytta. Styret i Gamleseter Vel ved Sverre Erling Nilsen De lurer på hvordan tilgangen til fjellet blir via dagens tursti når hyttene er på plass. Administrasjonens vurdering; Tilgangen til fjellet er ment å være på samme måte som i dag. Stien som går vest for bekken er ment å kunne brukes som nå. Ingen foreslåtte hyttetomter berører eksisterende sti opp mot fjellet. SIDE: 17

Sak 81/18 Anne Lill Gade og Kari Ellen Gade De skriver at eksisterende sti og skiløypa ikke er tegnet inn i kartet til forslag til reguleringsplan og at det ikke fremgår hvordan eksisterende skiløypa fra hyttene skal komme inn på den omlagte hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen. Administrasjonens vurdering; Den eksisterende stien går fra Gamlesetra og oppover på vest-sida av bekken. Det legges ikke opp til noe hyttebygging som vil ødelegge for dagens sti. Området er avsatt til friluftsformål, og er forenelig med å ha sti der. Hovedskiløypa er nå foreslått slik den kjøres i dag over setervollen. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype mot Haugheimseter skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Morten Lysheim Han har hytte på Haugheimseter og skriver at kartet ikke viser hvordan skiløypa er koblet sammen med hovedskiløypa mellom Tempelseter og Norefjellstua. Han mener at eget formål skiløype i den traseen hvor dagens skiløype går, er eneste måten å sikre denne løypa på for framtiden. Administrasjonens vurdering; Dagens løype rett forbi eksisterende hytte (G55) er foreslått endret slik at den legges rundt kollen for å få den litt lenger unna eksisterende hytter. En slipper da en kryssing av vei. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Hovedskiløypa går i dag gjennom planområdet. Den er etter ny høring foreslått å ligge slik den kjøres i dag. I formannskapet 30.11.2017 ble det vedtatt å utsette saken, og at den ses i forbindelse med ny sti- og løypeplan for området for å få en helhetlig infrastruktur. Parallelt med planprosessen har det i vinter blitt jobbet med sti- og løypeplan i området. Kommunen har engasjert ekspertise til å gå igjennom løypenettet for å se på om det bør gjøres endringer og hvilke endringer som eventuelt bør gjøres. Han har også sett på traseer hvor det var ønske om å gjøre endringer, som her på Gamlesetra. Hans råd til kommunen er å ikke legge om skiløypa bl.a. fordi den vil bli bratt og kreve store terrenginngrep. Administrasjonen valgte derfor å sende på høring til naboer og offentlige instanser med interesse, en løsning med å la skiløypa gå over vollen slik den ligger i dag. Sykkelsti ble først foreslått oppe i lia, og så rundt setervollen. Det er forslaget rundt setervollen som nå foreslås. Det siste forslaget til trase for sykkelsti tar i bruk en stikkvei som del av traseen. De som benytter denne veien for å komme til hyttene sine, har ikke fått varsel om planen tidligere siden de ikke er innenfor planområdet eller nær planområdet. Siden det nå er foreslått å bruke denne veien som en del av sykkelstien, har disse hytteeierne fått saken på offentlig ettersyn selv om de ikke er innenfor planområdet. 5 av disse hytteeierne har kommet med en felles merknad. SIDE: 18

Sak 81/18 Jan Erik Dahler, Egil Aass, Rolf Thorstensen, Stein Aukner og Odd Einar Mortensen De skriver at de drifter og vedlikeholder denne veien. De mener at ny trase vil få negative konsekvenser for naturen og området. Med skiløype og sykkelsti på forskjellige steder, vil det gi to inngrep, begge i myrområder. Det bør tas hensyn til myrer som er en viktig klimafaktor, og de spiller en vesentlig rolle i det globale kretsløpet. De skriver videre at myrer er rasteplass for fugler, levested for mange planter og dyr, demper flom, renser vann og lagrer karbon. De foreslår at sykkelstien går rundt setervollen slik som det foreslås, men at den tar inn Gamleseterveien i stedet for inn stikkveien deres (Haugheimåsen) til den kommer inn på skiløypa, og at den så kobles på skiløypa videre mot Tempelseter. De vil få mer forstyrrelse og trafikk enn i dag. Det vil unngås dersom en bruker Gamleseterveien. Skiløypa er ofte veldig isete. Ved å anlegge skiløype og sykkelsti i samme trase vil en slå to fluer i en smekk. Administrasjonens vurdering; Avtalen hytteeierne har med grunneiere angående veien er å anse som privatrettslig. Om vegen får utvida bruk og eventuelt mer behov for vedlikehold, må dette avtales og avklares med grunneiere. Sykkelstien er ikke tenkt å gå tvers over myra, men i kanten på myra slik at inngrepet ikke blir så voldsomt, og slik at myra fortsatt har sin funksjon. Det er viktig å bevare myrene, spesielt med tanke på deres evne til å holde på vann ved store nedbørsmengder slik at en begrenser faren for flom. Det viktigste å avklare i denne planen er hvor sykkelstien skal gå innenfor planområdet, og at en ikke sperrer for framtida. Sykkelstien i det området som det har kommet merknad til, er ikke innenfor planområdet. Det er laget en illustrasjon som viser hvor sykkelstien er tenkt bygget, og hvor det er avsatt trase til sykkelsti. I tillegg er det avsatt trase for skiløype. Det er alternativer for framtida begge steder. Det er skissert slik nå, men om det skulle bli aktuelt å bruke skiløypa senere så er muligheten der. Det vil bli mer sykkeltrafikk i nærheten av hyttene som benytter denne stikkveien, men ingen av hyttene ligger veldig nær ny trase. Den hytta som ligger nærmest vil kunne få lettere tilgang til hytta siden den ikke har vei helt fram i dag. I møtet i hovedutvalget 30.08.18 ble det vedtatt å utrede om området skal avkloakkeres mot Djupsjøen. Det er et rekkefølgekrav i planen om VA-plan. Administrasjonen foreslår derfor at spørsmålet om området skal avkloakkeres mot Djupsjøen utredes i VA-planen. 4.8 er som følger i forslag til bestemmelser: VA-ANLEGG REKKEFØLGEBESTEMMELSER Det skal foreligge godkjent VA-plan for reguleringsområdet før igangsettingstillatelse for nye tiltak kan gis. Nødvendige tekniske anlegg skal være bygd, godkjent og satt i drift før det kan gis brukstillatelse for bygninger som skal knyttes til disse anleggene. Det foreslås tillegg i bestemmelsene 4.8 som følger: VA-planen skal også avklare om området skal tilknyttes DVA eller TVA. Dette er lagt inn i bestemmelsene. SIDE: 19

Sak 81/18 I tillegg ble det vedtatt å utrede retningslinjer for hvordan sykkelstien skal se ut, det være seg bredde, stigning og kantsone, utredes. Retningslinjer for hvordan sykkelstien skal bygges bør være like som for resten av sykkelstien mellom Tempelseter og Djupsjøen. Det foreslås derfor et nytt punkt som tillegg i vedtaket under «Rådmannen gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneierne med følgende hovedpunkter»: - Sykkelstien skal bygges med en bredde og kurvatur som gjør det mulig å vedlikeholde den med traktorutstyr, og slik at det kan kjøres skiløype der med lite snø. Hvis det blir vedtatt egen standard for sykkelstier i Sigdal før byggesøknaden fremmes, skal denne standarden følges. SIDE: 20

Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 82/18 Arkivsaknr.: 18/2221-7 Løpenr.: 14683/18 Arkivnr.: GNR 136/5 Saksbeh.: Thea S. Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 15.11.2018 ND-18/82 Gnr 136 bnr 5 Reguleringsplan Søland langsetermark vest Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-10 og 12-11 og vedtar å legge reguleringsplan for Søland langsetermark vest på gnr 136/5 med planid 2018006 på høring og offentlig ettersyn. Vedlegg: Oversiktskart 1:50.000 Forslag til plankart datert 02.11.18 Forslag til bestemmelser datert 02.11.18 Planbeskrivelse datert 02.11.18 Vedlegg planbeskrivelse - illustrasjonsplan Vedlegg planbeskrivelse - Snitt Vedlegg planbeskrivelse - C120 Vedlegg planbeskrivelse C200 Vedlegg planbeskrivelse C300 Vedlegg planbeskrivelse C101 Vedlegg planbeskrivelse C100 ROS-analyse datert 02.11.18 Rapport KU og naturmangfold datert mars 2016 Saksutredning Konklusjon Forslag til reguleringsplan for Søland langsetermark vest vurderes godt nok utredet til at den anbefales lagt ut til offentlig ettersyn og høring. SIDE: 21

Sak 82/18 Bakgrunn Grunneier i området er Niels Christian Ihlen. Området ligger i Eggedal, nær grensa mot Nore og Uvdal. Planområdet er lokalisert nord for Storvatn/Buvatn, øst for Storvassåsen og sør for Frøvollseter. Formålet med planarbeidet er å erstatte en eldre reguleringsplan fra 1997 og tilrettelegge for frittliggende fritidsbebyggelse. Området er i stor grad utbygget med hytter og infrastruktur. Utbygging har skjedd dels etter gammel reguleringsplan og dels etter dispensasjoner. Planen har til hensikt å rydde i eksisterende og fremtidig arealbruk ved å regulere fradelte fritidstomter og etablerte veger etter faktisk utbygging/fradeling, justere enkelte regulerte tomter for bedre landskapstilpasning samt legge til rette for noe fortetting. Det har vært jobbet med planforslaget i en årrekke. I 2014 ble planvedtaket opphevet av Fylkesmannen med anmodning om ny behandling hos Sigdal kommune og offentlig ettersyn. Denne planprosessen er således en videreføring av tidligere planarbeid. Med bakgrunn i en rettsavgjørelse i Tingretten høsten 2017 har Sigdal kommune bekostet planforslaget. Planforslaget er utarbeidet av Asplan Viak AS v/ Ingvild J. Jokstad. Hun har vært engasjert av Sigdal kommune, men det har vært tett dialog med grunneier i området underveis. Det ble varslet oppstart av planen i juni 2018. Det kom inn totalt 4 innspill til varselet, alle fra offentlige instanser. Planstatus og overordnede føringer Hele planområdet er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Planen erstatter gjeldende reguleringsplan fra 1997. Planområdet er mindre enn det opprinnelige planområdet som ble vedtatt i 1997 og det som ble vedtatt og opphevet i 2014. Grunnen til det er at det har blitt vedtatt en ny reguleringsplan 22.03.2017 som dekker en ganske stor del øst i planområdet. I tillegg er området ned mot Storvatn tatt ut da det ligger innenfor verneområdet. SIDE: 22

Sak 82/18 Reguleringsplan Søland langsetermark øst (rett vest for Bjønneskortenatten) strekker seg inn i planen fra 1997 og den som ble opphevet i 2014. Dette området er derfor ikke med i ny plan. Naturmangfold Sigdal kommune har vurdert planforslaget mht Forskrift om Konsekvensutredning. Planen faller ikke inn under krav til konsekvensutredning og planprogram. Likevel har vurdering mht naturverdier vært en viktig del av planarbeidet da området ligger tett opp mot Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Planområdet er variert med hensyn på naturmangfold. Området er stort, vender i alle himmelretninger og strekker seg fra sletter på 700 moh til fjellområdet på 850 moh. Det består av fjellvegetasjon over barskogbeltet og skog og myrvegetasjon i dalbunner og lisider. Det ble i 2014 utført feltarbeid og naturkartlegging i området med tilhørende konsekvensutredning i 2016 i forbindelse med utarbeidelse av to nye reguleringsplaner. Den ene av de to reguleringsplanene (Søland langsetermark øst) er nå vedtatt, mens den andre planen (omtales som 2012-planen) tilsvarer dette planområdet. I planbeskrivelsen er forslag til avbøtende tiltak listet opp sammen med kommentarer til dette planforslaget. En del av de avbøtende tiltakene gjelder ikke for dette planområdet. Forhold til naturmangfoldloven er beskrevet i planbeskrivelsen under punkt 5.1.1, og de miljørettslige prinsippene i 8-12 anses å være fulgt opp. SIDE: 23

Sak 82/18 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er utført en ROS-analyse ut i fra sjekklister og basert på veileder fra Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap, se planbeskrivelse. Den konkluderer med at det er få risikofaktorer innenfor planområdet og at reguleringsplanen ikke antas å gi vesentlige uheldige virkninger for miljø og samfunn. Arealformål, utnyttelse og byggehøyder Utnyttelsen er tenkt som i gjeldende plan. Det kan bygges inntil 286 kvm BYA pr tomt inklusiv 36 kvm BYA til parkering. Når det gjelder byggehøyder og takvinkel, er det differensiert. I et begrenset område som ligger lavt i terrenget er det foreslått bestemmelser som tillater bratt tak. Det er for å kunne bygge hytter som har en litt annen stil enn det som er vanlig. Trafikk Adkomst til området er fra FV 287 i Eggedal sentrum, på veg mot Vestbygda og så innover på bomveg på Frøvollseterveien. Det meste av vegsystemet i planområdet er allerede utbygd. Friluftsliv og sti- og skiløyper Det kjøres skiløyper i området, og er gode turmuligheter i sommerhalvåret. Madonnastien som går til Bjønneskortenatten øst for planområdet er en fin tilrettelagt sti som er veldig mye brukt. I tillegg er det andre stier, og en kan rusle på bilvegene i området som har begrensa trafikk. Det er mange vann i området hvor det er mulighet for koselige rasteplasser. Det kjøres skiløyper i området. Disse er lagt inn i planforslaget. Merknader/innspill til planlegger etter oppstartsvarsel De fire innspillene til varsel om oppstart kom fra Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune, NVE og Direktoratet for mineralforvaltning. Merknadene er gjengitt og kommentert i planbeskrivelsen. NVE og Direktoratet for mineralforvaltning hadde ikke spesielle merknader til varselet. Utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune har ikke vært i området for å gjøre registreringer. De anser sjansen for å finne automatisk fredede kulturminner innenfor området som liten. De kan heller ikke se at andre etterreformatoriske kulturminner vil bli berørt av planen og har derfor ingen merknader til planen. Fylkesmannen i Buskerud ber om at det tas hensyn til landskap og natur, at tilstrekkelig grøntbelte langs vassdraget reguleres til grønnstruktur, at skiløyper og stier vurderes ut i fra tilgjengelighet og allmenn tilgang, skriver at kommunen er forurensningsmyndighet og anbefaler at den videre planleggingen vektlegger prinsippene om universell utforming. Administrasjonens kommentar til dette er at veileder er lagt til grunn ved plassering av nye tomter, det er regulert LNF-friluftsformål på areal tilknyttet vassdrag, det er ikke plassert tomter til hinder for skiløypetrase/stier og skiløype er lagt inn i plankartet der de kjøres, det er satt krav om VA-plan og enkelte tomter ligger til rette for å kunne bygges med universell utforming. SIDE: 24

Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 83/18 Arkivsaknr.: 18/4291-4 Løpenr.: 15632/18 Arkivnr.: GNR 151/4 Saksbeh.: Thea S. Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 15.11.2018 ND-18/83 Gnr 151 bnr 4 - Endring av reguleringsplan Ruglandseter Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-14 og vedtar endring av reguleringsplan Ruglandseter med planid 2011002 på gnr 151/4. Endringen består i at tomt 8 og 9 forskyves ca. 45 meter mot øst. Bestemmelsene endres ikke. Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet dukker opp automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og fylkeskommunens kulturvernavdeling må varsles, jfr. Lov om kulturminner 8. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Vedlegg: Oversiktskart Søknad om endring av planen Saksutredning Konklusjon Endringen av reguleringsplan Ruglandseter vedtas. Endringen vil i liten grad påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke gå utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Det er derfor valgt å behandle endringen ihht 12-14 i plan- og bygningsloven. Det er ikke merknader fra naboer. Saken har ikke vært på høring hos offentlige instanser da en ikke ser at det er regionale eller nasjonale interesser som berøres. Bakgrunn og vurderinger Kristian Medalen søker om endring av reguleringsplan Ruglandseter etter 12-14 i plan- og bygningsloven. Det søkes om å justere plasseringen av tomt 8 og 9. De nærmeste naboene er varslet og har ikke merknad til endringen. SIDE: 25

Sak 83/18 I gjeldende reguleringsplan er nye tomter markert med en ring innenfor utbyggingsfeltene. Det er tomt markert som 8 og 9 i kartet under som ønskes endret. Der hvor tomt 9 er markert, er det bratt og trangt og det kreves store terrenginngrep for å bygge der. Det er derfor ønske om å flytte tomta mot øst på andre sida av tomt 8. For å beholde systemet i nummereringa kalles gammel tomt 8 for 9 og tomta som får ny plassering kalles 8, se kart under hentet fra søknaden. SIDE: 26