Forskningsrådet Vår ref: SMR Oslo 10. desember 2012 Teknas innspill til Forskningsrådets utkast for videre IKT-satsing Tekna ønsker å benytte seg av invitasjonen til å komme med innspill på Forskningsrådets utkast til ny IKTsatsing av 22. november 2012. I arbeidet har vi blant annet innhentet innspill fra vårt interne IKT-panel. En hovedtilbakemelding er at analysedelen er svak på behovet for å stimulere til rekruttering og videreutvikling av IKT-kompetanse i de universitets- og høyskolemiljøene som har spesialistutdanninger av IKT-kandidater. Erfaringene er at det også er et stort behov for IKT-kompetanse i miljøer som skal anvende IKT, og at dette skaper et stort press på kompetansemiljøene om å delta med IT-støtte i mange prosjekter. Det er derfor viktig å poengtere at forskningsmidlene i IKT-satsingen skal brukes til å bygge opp disse fagmiljøene, og ikke til voksenopplæringsprosjekter i ulike brukermiljø. Grunnopplæring i IKT mener vi er et ansvar som den enkelte sektor, bransje eller virksomhet selv må ta ansvar for. Vi ønsker at de da skal benytte høyere utdanningsinstitusjoner til det. Universitets- og høyskolesektoren må i økende grad stimuleres til økt IKT-forskning for å styrke kjernekompetansen på IKT i Norge. Det er tydelig adressert i forslagene i kapittel 6, men gjenspeiles ikke godt nok i analysedelen. Det er viktig å integrere kunnskapstriangelet forskning, innovasjon, utdanning i alle dokumenter for å gi næring til denne tankemåten i hele utdannings- og forskningssystemet. Nedenfor kommer vi med noen konkrete forslag til tekst og presiseringer i dokumentet. Forslagene er merket i rød tekst, og vi har sidehenvisning til hvor avsnittene befinner seg: s.2: Kompleksitet og robusthet: Dette forskningstemaet handler om kompleksitet og robusthet i samhandlingen mellom menneske og maskiner, og i interaksjon mellom teknologi og samfunn. Data og tjenester overalt: Dette forskningstemaet handler om tilgjengelighet av data og tjenester overalt i samfunnet. www.tekna.no Org.nr.: 971 420 782 MVA
Et trygt informasjonssamfunn: Dette forskningstemaet handler om sikkerhet, sårbarhet, beredskap og personvern. IKT i grenseland: Dette forskningstemaet handler om det store potensialet i samspillet mellom IKT og andre teknologier, som for eksempel nanoteknologi og bioteknologi. Satsing på IKT-forskning må bidra til å sikre god kompetanseutvikling og rekruttering til miljøene ved universiteter og høyskoler som tilbyr forskerutdanninger i IKT. Et særtrekk ved IKT-feltet er den svært høye endringstakten. Vi anbefaler derfor at en framtidig forskningssatsing innenfor IKT må være fleksibel og kunne endre vektlegging av prioriteringer etter hvert som samfunnet og forskningsfeltet endrer seg. En stabil basiskompetanse i norsk IKT-forskning er en forutsetning for å få til slik endring. De fire forskningstemaene som er trukket fram må derfor komplementeres med en breddesatsing på IKT-forskning utenfor disse temaene. på s. 3 IKT er av natur i rask endring og bidrar til endringer, også uventede. Å forstå IKT som sådan, dens gjennomgripende natur og endringskraft vil være en forutsetning for en robust utvikling til det beste for det enkelte mennesket og samfunnet. God kompetanseutvikling og gode IKT-forskningsmiljøer er avgjørende for å kunne ha denne beredskapen i samfunnet. 2.2 Målsetting med kunnskapsgrunnlaget Forskningsrådet skal gjennom sin kommende IKT-satsing bidra til at Norge får et moderne, dynamisk og fleksibelt system for IKT-forskning som bidrar til mer IKT-forskning. Det skal være tilpasset en virkelighet preget av høy faglig dynamikk og økende grad av kompleksitet, og der avanserte IKT-baserte produkter og tjenester fører til økende etterspørsel etter state of art kunnskap og kompetanse. s. 8 2. Helse og velferd: Helse og velferdsutfordringene, med spesiell vekt på å muliggjøre målet om å frigjøre «flere varme hender» til pasientbehandling og kvalitetssikre behandling. (Relatert til Utvikling av velferdssamfunnet) s. 9: Disse seks områdene, kan ses på som en operasjonalisering av den gjeldende forskningsmeldingen, Klima for forskning innenfor IKT-feltet. IKT-forskningen må skje i et tverrfaglig samarbeid på hvert område. I tillegg er regjeringens innovasjonspolitikk, regjeringens digitaliseringsstrategi, evalueringene av IKT-fagene og Norges forskningsråd, samt debatten om samfunnssikkerhet tatt hensyn til. Samfunnsutfordringene på de seks områdene er med å danne rammene for å identifisere relevante IKT forskningsspørsmål som sammen med kunnskapsområdene kan føre frem til prioriterte IKT forskningstemaer. s. 10: Helse og velferd: Gjennom Samhandlingsreformen6, samspillsmeldinga7 og fra Hagen-utvalget8 har IKT blitt identifisert som kritisk for å skape bedre helse- og helsetjenester. Teknologi er virkemiddel som muliggjør Side 2 av 5
utviklingen av bedre tjenester og mer tilgjengelige tjenester. For å kunne imøtekomme fremtidens behov for helsetjenester, er det helt avgjørende at IKT brukes og utvikles for å bedre kvaliteten og effektivisere helse- og omsorgstjenestene innenfor. En utfordring er å implementere nye informasjonssystemer og ivareta personvern og datasikkerhet. IKT kan bidra til at menneskene kan leve friske, selvstendige liv lenger, og til å frigjøre ressurser til pasientbehandling. IKT har betydning på en rekke nivåer i helse- og omsorgsfeltet. Automatisering, kommunikasjon, sensorteknologi, tingenes internett og smarte omgivelser er noen stikkord for forskningsutfordringene. Sensorteknologi kan for eksempel gi stor nytte, men avhenger av kontinuerlig tilgang til individdata, normaldata, molekylærbiologiske data og sykdomsdokumentasjon. Normaldata er nødvendig for å kunne varsle om avvik fra normalsituasjonen. Aktuelle problemstillinger kan være: Offentlig forvaltning: Regjeringens digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» skisserer prinsippene for hvordan digitalisering av offentlig sektor skal gjøres for å skape bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, og for mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Virkeliggjøringen av regjeringens ni strategiske valg for fremtidens digitale forvaltning er avhengig av framskritt innenfor flere forskningsområder. Det er også viktig å få ytterligere digitalisert den kommunale delen av offentlig forvaltning. Aktuelle problemstillinger kan være: s.11 Samfunnssikkerhet: og drikkevannsforsyning, nasjonal sikkerhet, lov og orden, finansiell trygghet m.v. Infrastrukturen som omfatter veinett, kraftnett, nett for telekommunikasjon og vann- og avløpsnett, er avhengige av gode IKTsystemer. Systemene er ofte sammenvevd og problemer, angrep og brudd på disse kan ha omfattende kaskadeeffekter. Data som samles inn inngår som del av Norges infrastruktur. Samtidig kan det være ulike aktører som eier, har tilsyn med og driver de ulike områdene av infrastrukturen. Det er viktig å ha oppmerksomhet på at disse datasamlingene sikres mot tap, misbruk og ødeleggelse. Aktuelle problemstillinger kan være: Kultur og læring: Den teknologiske utviklingen bryter barrierer, er grenseoverskridende og tilbyr nye muligheter for utdanning og forskning i kunnskapssamfunnet. For det første kan utdanning og forskning i en teknologisk tidsalder løsrives fra tid og sted. Du trenger ikke lenger være fysisk til stede på en skole eller et universitet for å bli utdannet eller inngå i forskerteam utdanningen eller miljøene kan komme til deg. Du kan også ta del i utdanningsaktiviteter når som helst gjennom livsløpet. For det andre gjør teknologien det enklere å kommunisere i nettverk. Big data og nettskyen er allerede i ferd med å endre forskningsinfrastrukturen internasjonalt. Fordi teknologien bryter opp den tradisjonelle én-til-mangerelasjonen som kjennetegner undervisning i auditorier og klasserom, åpner den for muligheten til å designe undervisning annerledes. Dette kan gi læringsopplevelser som mer ligner de vi deltar i utenfor institusjonene. For det tredje kjennetegnes bruk av digitale medier av deling og inklusjon. Dette er en digital kompetanse som hovedsakelig utvikles på fritiden, og utfordringen blir å integrere den i utdanningssektorens aktiviteter slik at elever og studenter kan oppleve mestring og motivasjon. IKT kan brukes til å skape læringsprosesser og økt interaksjon på tvers av geografi, språk og kultur. Læringsarenaer Side 3 av 5
både kan og bør ses i sammenheng med kulturelle arenaer. IKT-FoU vil ha en viktig rolle som tilrettelegger for nye løsninger når det gjelder nye uttrykks- og kommunikasjonsformer. Aktuelle problemstillinger kan være: s. 13: 4. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur: Kommunikasjonsteknologien er ryggraden i informasjonssamfunnet. Moderne IKT er basert på kommunikasjon mellom enheter som datamaskiner, sensorer, mobile og trådbundne terminaler. Konvergensen mellom faste og trådløse nett, telefoni- og datanett som skal samvirke i en kompleks infrastruktur skaper nye forskningsutfordringer. Et utdatert kommunikasjonssystem kan erstattes. Data som derimot er tapt eller som vi har mistet tolkningsforståelsen av, er tapt for alltid. Det er mange datasamlinger som utgjør en nasjonal datainfrastruktur: Brønnøysundregistrene, kartverkets databaser, veidatabasene, Nasjonalbiblioteket, pasientjournaler, helseregistre, værdata, Riksarkivet, nye og gamle postadresser. Forvaltningen av denne typen data og informasjon må sikre at de oppbevares uten tap av data, stilles til rådighet til dem som har rett til innsyn, forhindrer forfalskninger og sabotasje og sikrer at data tolkes slik at det beholder den mening de hadde da de ble registrert. Eksempler på forskningsområder og problemfelter er: Nettverks- og kommunikasjonsinfrastrukturer Tingenes Internett Plattform og arkitekturer Personvern og informasjonssikkerhet Robuste nettverk: sårbarhet i infrastrukturen s. 14-15: En forsknings- og innovasjonssatsning må ta høyde og legge til rette for flere typer disruptive innovasjoner10 (en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked). Markedsrelaterte disruptive prosessene må støttes av fleksible, næringsrettete innovasjonsvirkemidler, mens strategiske forskningsvirkemidler er et egnet verktøy for å støtte realiseringen av innovasjon innenfor enkelte, potensielt disruptive nøkkelteknologier. Black Swan-disrupsjoner kan stimuleres gjennom frie, ikketematiske arenaer for både grunnforskning og innovasjonsaktiviteter. Det er et mål at forskningssystemet er beredt på at det oppstår disrupsjon at det skjer brudd der helt nye produkter, resultater eller tjenester oppstår som fullstendig omformer et felt (Figur 7). s. 18: Utdanning nedgang i kandidatproduksjon NTNU, UiA og UiO er de dominerende aktører når det gjelder kandidatproduksjon på bachelor- og masternivå og står for nærmere 75 % av kandidatproduksjonen på IKT-området ved universitetene.. Norge står for mindre enn 1 % av verdens forskning innen IKT. Utdanningene må derfor kunne utnytte og formidle så mye som mulig av verdens totale forskning. Et viktig argument for å ivareta og utvikle breddeforskningen ved universitetene er at det gir IKT-lærekreftene innpass i internasjonale fagmiljø. Det har vært en kraftig reduksjon i antallet uteksaminerte kandidater på bachelor- og masternivå innenfor IKT-fag med tilnærmelsesvis en halvering av antallet utdannede kandidater i perioden 2004-2010. De siste tallene fra samordnet opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge (april 2012) gir grunn til en viss optimisme. Her er det en klar økning (20 %) i antall kandidater som har søkt opptak til studier innenfor Side 4 av 5
teknologiske fag i forhold til året før. IKT-satsingen kan stimulere til økt kandidatproduksjon som er av stor betydning for å nå målsettingene. s. 22: I Figur 10 nedenfor er innsatsen brutt ned på en del av de viktigste aktivitetene. Den viser at det spesielt er det Store programmet VERDIKT og innovasjonsprogrammet BIA som bidrar. I tillegg bevilges det en betydelig støtte til IKT gjennom institusjonelle tiltak som SFF, SFI og basisbevilgninger til de tekniskindustrielle instituttene og til SIMULA. Det er grunn til å merke seg at SFF/SFI i 2011 er nesten like stor som BIA. Midlene i de store programmene har hatt sterkt fokus på anvendelsen av IKT. Utfordringen i den nye IKT-satsingen er å balansere dette på en måte sikrer god kompetanseutvikling av IKT-kompetansen i universitets- og høyskolemiljøene og god kandidatproduksjon. Ellers har investeringer i grunnforskningsprosjekter via FRI ARENA (FRIPRO) hatt en relativt stor prosentvis vekst fra 2009 til 2010. Kommentarer til avsnittet som begynner med Manglende koordinering på utdanningssiden hindrer mobilitet () s. 31: Påstanden om at Fagevalueringen av IKT-forskningen påpeker flere svakheter i de norske høyere utdanningsinstitusjonene kan diskuteres. Evalueringen var av forskningen ved institusjonene, ikke den helhetlige virksomheten: Utdanning, forskning og formidling. I den sammenheng vil et ensidig forskningsperspektiv nedvurdere viktigheten og verdien av kandidatproduksjon og utdanning for Norges fremtidige IKT-kompetanse. De vitenskapelige ansatte har andre roller enn bare å forske, og i lys av at Norges bidrag til verdens samlede forskning er marginal, blir det viktig at de vitenskapelig ansatte har en bred nok kompetanse til også å bruke annen forskning i sin undervisning. Vi foreslår at avsnittet fjernes, og at verdien av kandidatproduksjon løftes inn som et motargument i det påfølgende avsnittet, eller at avsnittet modifiseres sterkt. Vi vil takke for anledningen til å komme med synspunkter og innspill i denne prosessen. Det er en viktig satsing, og vi håper vårt bidrag har vært til nytte. Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Ivar Horneland Kristensen generalsekretær Side 5 av 5