1. Bakgrunn for forslag til endringer

VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.06.2013 2013/17084 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Janne Brenne tlf 970 41 092 Per Arne Larsen Til høringsinstansene HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØFORSKRIFTENE 1. Bakgrunn for forslag til endringer Arbeidsmiljøforskriftene trådte i kraft 1.1.2013 og består av forskriftene: - forskrift om organisering, ledelse og medvirkning av 6. desember 2011 nr. 1355 - forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) av 6. desember 2011 nr. 1356 - forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) av 6. desember 2011 nr. 1357 - forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) av 6. desember 2011 nr. 1358 - forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) av 6. desember nr. 1359 - forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger) av 6. desember 2011 nr. 1360 Ved ikrafttredelsen ble 48 forskrifter erstattet og dermed samtidig opphevet. Arbeidsmiljøforskriftene viderefører i hovedsak kravene i forskriftene som ble opphevet. Noen forskrifter er imidlertid foreldet og opphevet, og kravene i disse forskriftene er ikke videreført. Arbeidstilsynet har funnet at det er behov for enkelte endringer og forbedringer i de nye forskriftene. Bakgrunnen for dette er begrunnet i flere forhold. I påvente av ferdigstillelse av arbeidsmiljøforskriftene har behov for oppdateringer i gjeldende regelverk i enkelte tilfeller blitt utsatt. Noen endringer er gjort for å få en bedre språklig sammenheng tilpasset den nye strukturen i arbeidsmiljøforskriftene. Endringene som foreslås gjelder bestemmelser i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, arbeidsplassforskriften, forskrift om utførelse av arbeid, produsentforskriften og forskrift om administrative ordninger. Bakgrunn og begrunnelse for forslaget til endringer i arbeidsmiljøforskriftene fremgår nedenfor i høringsbrevet. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 815 48 222 974761211 7468 Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge www.arbeidstilsynet.no 73 19 97 01

VÅR REFERANSE 2 Arbeidstilsynet ønsker tilbakemeldinger og kommentarer til forslaget som er utarbeidet i samråd med Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet. Det bes om at høringsdokumentene formidles til relevante underliggende forbund, foreninger mv. Det bes om merknader til forslaget innen 10. oktober 2013. Høringssvar sendes til Direktoratet for arbeidstilsynet, Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim.

VÅR REFERANSE 3 1. Forslag om å oppheve forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 siste ledd for å tydeliggjøre at Arbeidstilsynet kun behandler søknader etter arbeidsmiljøloven 18-9 som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en nødvendig oppdatering på grunn av lovendring. Kravet til å opprette arbeidsmiljøutvalg i en virksomhet følger av arbeidsmiljøloven 7-1, og arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er regulert i 7-2. Arbeidsmiljøutvalget skal blant annet behandle planer som krever Arbeidstilsynets behandling i henhold til 18-9. Dette er oppføring av bygning eller bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 utdyper arbeidsmiljøloven og regulerer behandling av planer for bygningsmessige arbeider m.m. i arbeidsmiljøutvalg. I bestemmelsens siste ledd fremgår at «Dersom noe medlem av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet krever det, skal arbeidsgiveren legge planene fram for Arbeidstilsynet.» Bestemmelsen viderefører forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. av 25. mai 1977 nr. 2 2 som lød: 2. Arbeidsmiljøutvalgets eller verneombudets medvirkning. En arbeidsgiver som legger fram for arbeidsmiljøutvalget planer for bygningsmessige arbeider eller endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr mv., jfr. lovens 24 nr. 2 bokstavene c) og d), skal samtidig gi utvalget beskjed om hvorvidt planene vil bli forelagt Arbeidstilsynet etter 19. Tilsvarende gjelder når planene behandles av verneombud i virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, eller eventuelt av særskilte lokale eller regionale arbeidsmiljøutvalg eller verneombud, jfr. lovens 28. Dersom noe medlem av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet krever det, skal arbeidsgiveren i alle fall legge planene fram for Arbeidstilsynet. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Arbeidstilsynet er kjent med at reguleringen i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning siste ledd kan oppfattes som at arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet kan kreve en

VÅR REFERANSE 4 bygningsmessig endring behandlet gjennom søknad om Arbeidstilsynets samtykke, uavhengig av om tiltaket oppfyller vilkårene for behandling etter arbeidsmiljøloven 18-9. Arbeidsmiljøloven 18-9 er en videreføring av arbeidsmiljøloven fra 1977 19, men plikten til å innhente Arbeidstilsynets samtykke ved byggearbeider er noe mindre omfattende etter dagens bestemmelse enn det som fulgte av tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven av 1977. Bestemmelsen i 18-9 viderefører ikke samtykkeplikten som tidligere fulgte av arbeidsmiljøloven av 1977 19 andre ledd hvor det skulle innhentes samtykke for visse endringsarbeider som ikke er søknads- eller meldepliktig etter den dagjeldende plan- og bygningsloven. Søknadsplikten var her bundet opp til en mer skjønnsmessig vurdering for arbeidsgiver i form av at også endringsarbeider som ville føre til «vesentlige endringer i arbeidsmiljøet» var søknadspliktige. Ved uenighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om et tiltak ville medføre «vesentlige endringer i arbeidsmiljøet», og dermed være søknadspliktig, ga forskrift om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 2 tredje ledd arbeidstakerne en mulighet til likevel å få saken behandlet av Arbeidstilsynet. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 er en ren videreføring av opphevet forskrift om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 2 som henviser til arbeidsmiljøloven av 1977 19. Det er i bestemmelsen ikke ivaretatt at kravene i arbeidsmiljøloven 18-9 ikke samsvarer med tidligere krav i arbeidsmiljøloven av 1977 19. Arbeidstilsynet har i dag ivaretatt presiseringen om forståelsen av bestemmelsen i 2-4 i kommentarene til bestemmelsen; «Planer som legges fram for Arbeidstilsynet og hvor det bygningsmessige arbeidet ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, behandles ikke av Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven 18-9. Arbeidstilsynet vil vurdere de spørsmålene som reises av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet og kan gi en uttalelse til planene.» Arbeidstilsynet foreslår at forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 siste ledd oppheves slik at det blir tydelig at Arbeidstilsynet kun behandler søknader etter arbeidsmiljøloven 18-9 som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Forslaget er derfor begrunnet med nødvendig oppdatering av forskriftsbestemmelser på bakgrunn av lovendringer. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en opphevelse av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 siste ledd vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. Hovedsaken er å tydeliggjøre rettsgrunnlaget.

VÅR REFERANSE 5 2. Forslag om å synliggjøre vurdering av arbeidstid som en del av planlegging og tilrettelegging av arbeidet og at dette også omfatter virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere. 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en presisering av at kravet til vurdering av arbeidstid også gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere for å videreføre krav i opphevet forskrift. Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet av 10. januar 1986 nr.17 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene. Forskriften hadde en bestemmelse om arbeidstid i 9 «Arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes», og i kommentarene til bestemmelsen fremgikk at «Bestemmelsen innebærer at enmannsvirksomhet ikke kan gjennomføre et arbeidstidsopplegg som kan innebære økt risiko for ulykker eller hvor andre virksomheter opplever arbeidstidsutstrekningen som en sikkerhetstrussel.» Bestemmelsen innebar ikke at arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel ble gjort gjeldende for enmannsbedrifter i bygge- og anleggsvirksomhet, men presiserte at lovens aktsomhets- og sikkerhetskrav også gjaldt enmannsbedriftenes bruk av arbeidstid. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 1-3 andre ledd fremgår det at forskriften 14-2 og kapittel 15 gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Det fremgår ikke at det er bestemmelser som setter krav til bruk av arbeidstid også hos virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag I forbindelse med at forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygg- og anleggsvirksomhet ble opphevet for å inngå i arbeidsmiljøforskriftene, var materielle endringer ikke tilsiktet. Arbeidsgiver skal etter arbeidsmiljøloven 4-1(2) ved planlegging og utforming av arbeidet legge vekt på å forebygge skader og sykdommer, og arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Videre fremgår det av arbeidsmiljøloven 10-2 (1) at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Lovens krav til arbeidstid er utformet på en slik måte for at arbeidstakerne skal unngå for lange arbeidsøkter av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet og fysiske og psykiske helse.

VÅR REFERANSE 6 Arbeidsmiljøloven 1-4 (1) åpner for at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker. Av hensyn til å synliggjøre vurderingen av arbeidstid som en del av planleggingen og tilretteleggingen av arbeidet foreslår Arbeidstilsynet at dette også presiseres i de gjennomgående krav til arbeidsgiver når det gjelder planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift i arbeidsmiljøforskriftene. Dette foreslås ved å innta en ny bokstav m) i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 10-1 Planlegging og tilrettelegging av arbeidet med et krav til at arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes. Arbeidstilsynet foreslår samtidig at kravet til vurdering av arbeidstidsordninger også gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. En tilbakeføring av dette kravet foreslås tatt inn i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 1-3 andre ledd. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Et krav i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning til at arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes er en presisering av arbeidsmiljølovens krav. At denne bestemmelsen også gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, er en videreføring av kravene i tidligere forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne endringen vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. 3. Forslag til endring av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 3-7 femte ledd ved å erstatte begrepene «verneleder» og «bedriftslege» med «bedriftshelsetjenesten» 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er oppdatering av begrep. Det følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 3-7 femte ledd at verneleder og bedriftslege skal være faste medlemmer av arbeidsmiljøutvalget. Utvalget avgjør også om annet personale fra bedriftshelsetjenesten skal være medlemmer. Dersom det ikke er verneleder eller bedriftslege i vedkommende virksomhet kan annet personale fra bedriftshelsetjenesten der det finnes, være faste medlemmer av utvalget.

VÅR REFERANSE 7 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Bestemmelsen er en delvis videreføring av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg av 1977 6 sjette ledd. Justeringen som er gjort i forbindelse med de nye arbeidsmiljøforskriftene er at begrepet verne- og helsepersonale er erstattet med bedriftshelsetjeneste. Ut over denne justeringen er ikke innføringen av en godkjenningsordning av bedriftshelsetjeneste reflektert i bestemmelsen. Bestemmelsen i 3-7 femte ledd fremstår som noe utdatert ettersom begrepet verneleder og bedriftslege er beholdt. Etter det Arbeidstilsynet erfarer er det ikke mange representanter for arbeidsgiver som har tittelen verneleder. Etter innføring av godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste er det bedriftshelsetjenesten som sådan som skal benyttes av arbeidsgiver, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-2. Arbeidstilsynet viser til at godkjenning av bedriftshelsetjenesten innebærer at bedriftshelsetjenesten samlet sett skal være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det er derfor ikke opplagt at det er legen, men like gjerne annet faglig personale som kan delta i arbeidsmiljøutvalget for å virke for gjennomføring av fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Arbeidstilsynet foreslår på denne bakgrunn å erstatte begrepene «verneleder» og «bedriftslege» med «bedriftshelsetjenesten». 3. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte endringer antas ikke å innebære økte økonomiske eller administrative kostnader. 4. Forslag om å innta krav til dokumentasjon for planer og tiltak i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er å utvide dokumentasjonskravet til å omfatte alle steg i risikovurderingen for å oppnå harmonisering av regelverket. En risikovurdering er en gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på en arbeidsplass, slik at virksomheten kan vurdere om den har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om det bør gjøres mer for å forebygge. Arbeidsmiljøloven 3-1 (2) bokstav c krever at alle virksomheter skal kartlegge farer og problemer på arbeidsstedet og på denne bakgrunn vurdere

VÅR REFERANSE 8 risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre hele risikovurderingen. For å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, skal virksomhetene jevnlig vurdere risiko for potensielle farer. Kartlegging av risiko er et viktig verktøy i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. En risikovurdering kan gjennomføres på flere måter, og tar utgangspunkt i en kartlegging av farekilder i virksomheten. Systematisk forebygging av risiko og farer kan gjennomføres ved kartlegging, risikovurdering og planer, herunder gjennomføring av tiltak. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gir Arbeidstilsynet hjemmel til å kreve dokumentasjon av virksomhetenes kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak. I forbindelse med at nye arbeidsmiljøforskrifter trådte i kraft 1.1.2013 fikk Arbeidstilsynet i tillegg hjemmel i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd til å gi pålegg om krav til dokumentasjon av kartlegging og risikovurdering. Kravene om risikovurdering i internkontrollforskriften er overlappende i forhold til kravene i arbeidsmiljøforskriftene. Arbeidsmiljøforskriftenes krav til risikovurdering utdyper nærmere kravene om hva som skal risikovurderes. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag En systematisk forebygging av risiko for farer gjennomføres gjerne trinnvis, først utføres en kartlegging av alle farer og problem, deretter skal det foretas en risikovurdering av alle forhold i virksomheten, så skal det utarbeides planer. Planen skal inneholde hvilke tiltak som skal utføres for å redusere risiko, hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket, samt inneholde en tidsfrist for når tiltaket skal være gjennomført. Ved gjennomføring av tilsyn i virksomheter for å påse at virksomheten utfører et systematisk arbeidsmiljøarbeid, pålegger Arbeidstilsynet at virksomheten må kunne dokumentere det arbeidet som er gjennomført i form av både kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak. Arbeidstilsynet har hjemmel i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd til å kreve dokumentasjon for kartlegging og vurdering av risiko, mens internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6 benyttes som hjemmel for krav til dokumentasjon av planer og tiltak. Harmoniserings- og informasjonshensyn tilsier at dokumentasjonskravet for krav til alle steg i risikovurderingen bør fremgå av samme bestemmelse. Arbeidstilsynet foreslår derfor at forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd utvides til også å hjemle krav til dokumentasjon for planer og tiltak. Videre foreslås å endre overskrift i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 for å presisere at bestemmelsen har materielle krav både til kartlegging og til vurdering av risiko.

VÅR REFERANSE 9 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en utvidelse av krav til dokumentasjon til også å gjelde planer og tiltak i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 vil få økonomiske og administrative konsekvenser. 5. Forslag til endringer i arbeidsplassforskriften 2-14 Klima, ventilasjon, luftkvalitet mv. for å ivareta oksygeninnholdet i arbeidsatmosfære. 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en materiell endring for å tydeliggjøre arbeidsgivers krav til et fullt forsvarlig oksygeninnhold i arbeidslokaler. Forskrift om arbeid i tanker av 14. juni 1985 nr.1410 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene. Forskriften satte tidligere krav til oksygeninnhold i luft på 21 %. Bestemmelsen er ikke videreført i arbeidsmiljøforskriftene. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 5-5 Grenseverdi for pusteluft fra fyllingsanlegg setter imidlertid krav til 21 % +/- 0,5 % oksygen. Mengdeforholdet mellom oksygen (21 %), nitrogen (78 %) og øvrige gasser er tilnærmet det samme uansett hvor høyt en er over havnivå. Mengden oksygen som er tilgjengelig for å puste inn faller imidlertid ved økende høyde. Kommer vi opp i ca. 2500 meters høyde har luften bare en tilgjengelig oksygenmengde som tilsvarer ca. 16 % ved havnivå. Lavt oksygeninnhold i luften i lukkede rom kan oppstå på grunn av oksidering, herunder forbrenning, eller biologisk aktivitet som binder luftens oksygen. Arbeidstilsynet erfarer at problemstillinger knyttet til brannhemmende tiltak der det benyttes innretninger som kunstig senker oksygeninnholdet i luft ned til ca. 16 % (Inertluft) er økende. Dette er tilfeller der ansatte oppholder seg i områder med redusert oksygeninnhold for forebygging av brann for eksempel i magasiner eller fjernarkiv. Dette da redusert oksygeninnhold vil redusere brannrisiko, mens økt oksygeninnhold vil øke brannrisiko. Også flybesetningsmedlemmer arbeider i atmosfære med redusert trykk og dermed mindre tilgjengelig oksygen. Mengden tilgjengelig oksygen vil avhenge av flyets høyde og bruk av trykkabin. Arbeid i atmosfære med mindre tilgjengelig oksygen vil føre til økt belastning for alle arbeidstakere, og avhengig av oksygeninnhold kan det være helseskadelig. Arbeidstakere som er gravide eller med nedsatt helsetilstand er spesielt utsatt. For lavt oksygeninnhold merkes vanligvis ikke og kan i tilfeller med spesielt lavt oksygeninnhold føre til tap av bevissthet og død.

VÅR REFERANSE 10 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Arbeidsmiljøloven setter krav om at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Normalluft inneholder 21 % oksygen ved havoverflaten og er det naturlige utgangspunktet for forsvarlighetsvurderingen. Arbeidstilsynet foreslår å innta et nytt krav i arbeidsplassforskriften 2-14 om at luft i områder for arbeid eller opphold skal ha «fullt forsvarlig oksygeninnhold». Forslaget ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse og gir en åpning for å benytte oksygenreduksjon til brannforebygging fordi kravet er «fullt forsvarlig oksygeninnhold». Forslaget innebærer at avvik fra normalluft derfor må risikovurderes. Forslaget tar dermed også høyde for at det etter en forsvarlighetsvurdering kan utføres arbeid i områder med naturlig redusert lufttrykk. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Et nytt krav i arbeidsplassforskriften om et fullt forsvarlig oksygeninnhold er en tydeliggjøring av arbeidsgivers plikter. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. 6. Forslag til endring i forskrift om utførelse av arbeid 4-16 Vaskested ved arbeid med asbest 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en presisering av at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt er hovedregelen. Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger som utløser asbeststøv. Risikoen er større ved arbeid med halvharde enn med harde plater. Asbest som er påsprøytet, hefter dårligere til underlaget og kan derfor lettere avgi støv ved reparasjon og riving. Asbest faller inn under definisjonen av kjemikalier. Arbeidsmiljøloven 4-5 stiller krav til arbeidsgiver om at arbeidsmiljøet ved håndtering av kjemikalier skal være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Videre er det krav om at

VÅR REFERANSE 11 virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier. Lovens krav er utdypet i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 og 4 når det gjelder arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse og asbestarbeid. For å hindre at arbeidstaker ikke bringer med seg asbest videre fra en arbeidsplass til en annen arbeidsplass eller hjem, er det i forskrift om utførelse av arbeid 4-16 stilt krav til vaskested ved arbeid med asbest. Bestemmelsen lyder: 4-16. Vaskested ved arbeid med asbest Der skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann ved arbeid med asbest. Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt. Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden. Vaskestedet skal merkes i henhold til 4-10. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Krav om vaskested ved arbeid med asbest er en implementering av direktiv 83/477/EØF artikkel 13 pkt. 1 bokstav c) iv) som lyder (dansk oversettelse): 1. I forbindelse med enhver form for arbejde, som omhandlet i artikel 3, stk. 1, og med forbehold af artikel 3, stk. 3, traeffes der passende foranstaltninger med henblik paa at sikre, at c) iv) egnede og tilstraekkelige sanitaere installationer, herunder brusere, stilles til arbejdstagernes raadighed, hvis der udfoeres stoevende arbejde; Direktivet er et minimumsdirektiv og Norge har valgt å innføre strengere regler når det gjelder krav til å dusje etter hver arbeidsøkt ved arbeid med asbest. Sverige har implementert kravet i forskrift om asbest AFS 2006:1 47: 47 Anordning för handtvätt skall finnas i sådan luftsluss som avses i 41 första stycket. Dusch med varmt och kallt vatten samt toalett skall finnas lätt tillgängliga intill arbetsplatsen. De som deltar i arbetet skall ha möjlighet att tvätta sig före måltid och duscha efter avslutat arbete. Det skall finnas tillgång till områden på eller intill arbetsplatsen där det går att äta och dricka utan risk för exponering för asbesthaltigt damm.

VÅR REFERANSE 12 Danmark har implementert kravet i Bekendtgørelse om asbest nr. 1502 af 21. december 2004 14: 14. Hvis der udføres støvende arbejde med asbest eller asbestholdigt materiale, skal der på arbejdsstedet i umiddelbar nærhed af, hvor arbejdet med asbest eller asbestholdigt materiale foregår, være adgang til 2 omklædningsrum, et til personlige værnemidler og et til dagligt tøj, samt et baderum med bruser. Omklædningsrummene skal være placeret således, at færdsel mellem dem kun kan ske gennem baderummet. Stk. 2. Ved ikke-støvende arbejde med asbest eller asbestholdigt materiale skal der i umiddelbar nærhed af arbejdsstedet være adgang til lokaler til opbevaring af personlige værnemidler adskilt fra dagligtøj samt håndvask med varmt og koldt vand. Der skal herudover være adgang til bruserum med varmt og koldt vand. Arbeidstilsynet er blitt gjort kjent med at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt ikke er et tiltak som står i forhold til målet om å minske spredning av asbeststøv ved alt arbeid med asbest. Som eksempel er eksponeringsgraden og spredning av asbestfiber ubetydelig ved utvendig sanering av harde og hele asbestsementplater. Ved slike tilfeller vil det normalt utvikles minimalt med støv slik at det vil være andre tiltak enn å dusje, som for eksempel å ta av vernedress og sko før saneringsområdet forlates, som vil være tilstrekkelig for å ivareta at asbeststøv ikke bringes videre etter endt arbeidsøkt. Arbeid med asbest kan innebære lav eksponering og i andre tilfeller høy eksponering for asbeststøv. Arbeidstilsynet har etter en forsvarlighetsvurdering kommet til at bestemmelsen i andre ledd med krav til at arbeidstaker skal dusje etter hver arbeidsøkt må knyttes nærmere opp mot risikovurderingen i virksomheten. En risikovurdering i virksomheten forut for arbeid med asbest vil kunne tydeliggjøre i hvilke tilfeller det er behov for å dusje etter hver arbeidsøkt, og i hvilke tilfeller det er andre tiltak som vil være tilstrekkelig for å hindre spredning av asbeststøv. Kravet til risikovurdering i forbindelse med arbeid med asbest følger av forskrift om utførelse av arbeid 3-1 der det fremgår at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Arbeidstilsynet foreslår derfor en presisering av forskrift om utførelse av arbeid 4-16 andre ledd der det tydeliggjøres at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt er hovedregelen. Forståelsen av kravet og sammenhengen med risikovurderingen i virksomheten vil tydeliggjøres i kommentarer til bestemmelsen. Arbeidstilsynet anser ikke at dette vil redusere kravet til forsvarlighet, siden det legges opp til at arbeidsgiver skriftlig må kunne dokumentere de risikovurderinger som er gjort i det enkelte tilfelle.

VÅR REFERANSE 13 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. 7. Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid og bestemmelser om krav til hvem som utfører helseundersøkelse 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er å videreføre tidligere krav til hvem som skal utføre helseundersøkelser. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning stiller krav til helseovervåkning når risikoforholdene tilsier det i 14-1. Det er et tilleggskrav om at egnet helseundersøkelse av arbeidstakere alltid skal gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse når arbeidstakerne utsettes for: - farlige kjemikalier, jf. kapittel 3, - støv med asbestfiber, jf. kapittel 4, - biologiske faktorer, jf. kapittel 6, - støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14, - ioniserende stråling, jf. kapittel 15, - kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16, - arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26, - gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid, jf. kapittel 27. Forskrift om utførelse av arbeid har i 3-20, 4-13, 6-11, 14-11, 14-12, 15-4, 16-7 og 27-27 tilleggskrav om helseundersøkelser. Kravene fulgte tidligere av kjemikalieforskriften 29, asbestforskriften 19, forskrift om biologiske faktorer 19, forskrift om støy 12, forskrift om mekaniske vibrasjoner 13, forskrift om ioniserende stråling 5, forskrift om kunstig optisk stråling 12, samt forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid 46. I disse forskriftsbestemmelsene var det presisert at helseundersøkelsen skulle utføres av «kompetent helsepersonell» (biologiske faktorer og bergarbeid), «av, eller under kontroll av kompetent lege» (støy) eller «kompetent lege» (de øvrige).

VÅR REFERANSE 14 Kravet om «kompetent helsepersonell» er bare videreført i 27-27 om bergarbeid. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Ved utarbeidelsen av de nye arbeidsmiljøforskriftene var det ikke tilsiktet å gjøre noen endring i kompetansekravet til helsepersonellet som skal utføre de forskriftsfestede helseundersøkelsene. Arbeidstilsynet foreslår derfor å videreføre disse kravene i forskrift om utførelse av arbeid 3-20, 4-13, 6-11, 14-11, 14-12, 15-4 og 16-7. I tillegg foreslås det å endre overskriften til bestemmelsen 14-11. I dag har bestemmelsen overskriften Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy. Arbeidstilsynet foreslår å endre overskriften til Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold. Formålet med endringer er å tydeliggjøre at det ikke er all støy, men «hørselsskadelig» støybelastning som utløser kravet om helsekontroll etter krav i bestemmelsens første og andre ledd. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget antas ikke å ha betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. 8. Forslag om tilleggskrav til opplæring og informasjon ved varmt arbeid 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er å innføre et tilleggskrav til opplæring og informasjon ved arbeid med varmt arbeid. Forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) av 26. februar 1998 nr. 179 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene. Forskriften hadde en bestemmelse om opplæring og informasjon i 16 og lød: Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i arbeidsmetoder og i riktig bruk av arbeidsutstyret og personlig verneutstyr (PVU). Arbeidstakere skal gis tilstrekkelig informasjon om: - eventuell helsefare og ulykkesrisiko, - nødvendige vernetiltak,

VÅR REFERANSE 15 - resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren, - hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er iverksatt. Krav til opplæring og informasjon er i arbeidsmiljøforskriftene ivaretatt gjennom de gjennomgående opplærings- og informasjonskravene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 8-1 Gjennomgående krav til opplæring og 9-1 Gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne. Det er med andre ord ikke inntatt tilleggskrav om opplæring eller informasjon i tilknytning til varmt arbeid i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Varmt arbeid er en type arbeid som krever særskilt opplæring og informasjon om aktuelle risikofaktorer, arbeidsmetoder, bruk av arbeidsutstyr, bruk av personlig verneutstyr og vernetiltak. Arbeidstilsynet er derfor av den oppfatning at det er viktig å synliggjøre krav til opplæring og informasjon som tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 om varmt arbeid. Kravene i de ulike kapitlene i forskrift om utførelse av arbeid er bygd opp etter sekvenser, der krav til risikovurdering blir etterfulgt av krav til opplæring, krav til informasjon og krav til tiltak. Krav til opplæring og informasjon fremgår av egne bestemmelser. Arbeidstilsynet foreslår derfor en ny bestemmelse i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 med krav om opplæring og en ny bestemmelse om krav til informasjon som viderefører kravene i tidligere forskrift om varmt arbeid 16. Bestemmelsene foreslås som ny 5-3 Opplæring i arbeid med varmt arbeid og ny 5-4 Informasjon om risiko i tilknytning til arbeid med varmt arbeid. Dette medfører også at det, i henhold til systematikken ellers, tas inn en henvisning i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 8-2 og 9-2 til kapittel 5 i forskrift om utførelse av arbeid. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 om opplæring og informasjon er en tydeliggjøring av de gjennomgående krav til opplæring og informasjon i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne presiseringen innebærer økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

VÅR REFERANSE 16 9. Forslag om å flytte bestemmelse om krav til opplæring ved arbeid i avløpsanlegg i forskrift om utførelse av arbeid 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 8 inneholder krav til arbeid ved avløpsanlegg. Krav om opplæring i slikt arbeid følger av samme forskrift 6-4 siste ledd og lyder: Arbeid ved avløpsanlegg krever særlig opplæring i organisering av arbeidet, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av hjelpemidler. Denne opplæringen skal kunne dokumenteres. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Etter Arbeidstilsynets oppfatning vil det være mest brukervennlig å plassere tilleggskravene for opplæring ved arbeid ved avløpsanlegg sammen med de øvrige kravene til slikt arbeid i kapittel 8 Arbeid ved avløpsanlegg. Arbeidstilsynet foreslår derfor at forskrift om utførelse av arbeid 6-4 siste ledd flyttes til kapittel 8 Arbeid ved avløpsanlegg. En egen bestemmelse om krav til opplæring i kapittel 8 bør plasseres etter samme sekvensoppbygging som forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og de øvrige kapitler i forskrift om utførelse av arbeid, dvs. at krav til opplæring kommer før krav til tiltak. Arbeidstilsynet foreslår derfor at 8-1 blir en ny bestemmelse om krav til opplæring ved arbeid ved avløpsanlegg der kravene fra 6-4 siste ledd inntas og at de øvrige bestemmelsene i kapitlet forskyves som etterfølgende bestemmelser. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte endringer vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

VÅR REFERANSE 17 10. Forslag til presisering av forskrift om utførelse av arbeid 10-4 Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Arbeidsmiljøloven 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet. Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregå i virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som flyttes over til nytt arbeid. Informasjon til arbeidstakere skal ikke være en engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta informasjonen og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg informasjonen. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til informasjon utdypet i gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne i 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid 10-4 stilt tilleggskrav om informasjon til arbeidstakerne for bruk av arbeidsutstyr. Bestemmelsen i 10-4 lyder: 10-4. Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med. Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om: a) bruken av arbeidsutstyr b) farer ved uregelmessigheter som kan oppstå c) de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret. Arbeidstakerne skal gjøres kjent med: a) farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret b) farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten c) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten. Bestemmelsen er en videreføring av forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni 1998 nr. 608 9 første til tredje ledd som er opphevet i forbindelse med arbeidsmiljøforskriftene fra

VÅR REFERANSE 18 1.1.2013. Tidligere forskrift 9 fjerde ledd er videreført i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 9-1. Arbeidstilsynet er blitt gjort kjent med at det er uklart hva som ligger i forskjellen i språkbruken når det gjelder «får informasjon om» i andre ledd og «gjøres kjent med» i tredje ledd, at dette materielt sett er tilsvarende krav, og at det er naturlig å samle kravene til informasjon. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Bestemmelsene i andre og tredje ledd i forskrift om utførelse av arbeid 10-4 inneholder overlappende krav. Både andre og tredje ledd inneholder krav om at arbeidsgiver skal informere arbeidstaker om ulykkesfarer ved bruk av arbeidsutstyr. Arbeidstilsynet foreslår at andre og tredje ledd slås sammen for å tydeliggjøre kravet til informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr uten at det foretas materielle endringer. Sammenslåingen gjøres ved at strekpunktene i andre og tredje ledd samles i et nytt andre ledd. Første strekpunkt i dagens andre ledd utgår da dette kravet allerede fremgår av første ledd, og det antas derfor ikke nødvendig å gjenta dette i andre ledd. Forslag til ny forskriftstekst benytter begrepet «informasjon om» og innebærer ikke materielle endringer. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser En sammenslåing av forskrift om utførelse av arbeid 10-4 andre og tredje ledd er en tydeliggjøring av arbeidsgivers krav til informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få økonomiske eller administrative konsekvenser. 11. Forslag om å presisere hvilke krav som ligger i krav til henholdsvis opplæring og informasjon der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner i forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.

VÅR REFERANSE 19 Arbeidsmiljøloven 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregå i virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som flyttes over til nytt arbeid. Informasjon og opplæring av arbeidstakere skal ikke være en engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta informasjonen og opplæringen, og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg kunnskapen. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til opplæring og informasjon utdypet i gjennomgående krav om opplæring i 8-1 og gjennomgående krav til informasjon til arbeidstakerne i 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 stilt tilleggskrav om henholdsvis opplæring og informasjon til arbeidstakere når det gjelder arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner. Bestemmelsen i 14-3 lyder: 14-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) når det er behov for å bruke hørselsvern og opplæring i riktig bruk, e) risiko knyttet til støy og vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres, f) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, g) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. Bestemmelsen i 14-4 lyder: 14-4. Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller

VÅR REFERANSE 20 overskrider L EX,8h = 80 db eller L pc,peak = 130 db, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner. Arbeidstakerne skal særlig ha informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) når det er behov for å bruke hørselsvern, e) risiko knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres, f) under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, g) sikre arbeidsmetoder som minsker eksponeringen mest mulig, h) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. Bestemmelsen om krav til opplæring i 14-3 og krav til informasjon i 14-4 er en videreføring av forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen av 26. april 2006 nr. 456 13 og forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner av 6. juli 2005 nr. 804 12 som lød: 13. Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om aktuell risiko i forbindelse med støy dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider L EX,8h = 80 db eller L pc,peak = 130 db. Arbeidstakerne skal særlig ha informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene, c) måleresultatene, d) når det er behov for å bruke hørselsvern og opplæring i riktig bruk, e) risiko knyttet til støy og hvordan tegn på hørselsskader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres, f) under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,

VÅR REFERANSE 21 g) sikre arbeidsmetoder som begrenser støyeksponeringen mest mulig, h) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. 12. Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) risiko knyttet til vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres, e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse, f) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. Bestemmelsene om krav til opplæring og informasjon i tidligere støyforskrift 13 og forskrift om mekaniske vibrasjoner 12 er i forbindelse med at kravene er videreført i arbeidsmiljøforskriftene oppdelt som en egen bestemmelse om opplæring og en egen bestemmelse om informasjon i kapittel 14 om arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner. Oppdelingen er gjort med bakgrunn i sekvensoppbyggingen av forskriftene søm følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og av de enkelte kapitler i forskrift om utførelse av arbeid. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 viderefører kravene i tidligere støyforskrift 13 om informasjon og opplæring og tidligere forskrift om mekaniske vibrasjoner 12 om informasjon og opplæring. Bestemmelsene i 14-3 og 14-4 er videreført som en ren sammenslåing og gjentagelse av tidligere bestemmelser uten at det er foretatt en vurdering av om hvilke krav som naturlig hører til krav om opplæring og hvilke krav som naturlig hører til krav om informasjon. En ren sammenslåing av kravene fra tidligere støyforskrift og forskrift om mekaniske vibrasjoner som tidligere gjaldt både opplæring og informasjon, til nå å bli egne bestemmelser

VÅR REFERANSE 22 for henholdsvis opplæring og informasjon, har medført at kravene i de to bestemmelsene ikke dekker reguleringsbehovet og medfører uklarhet i hvordan kravene skal forstås. Arbeidstilsynet har derfor tatt en gjennomgang av hvilke krav som naturlig tilhører kravet til opplæring, og hvilke krav som naturlig tilhører kravet til informasjon. Dette for å tydeliggjøre hva som ligger i kravet til arbeidsgiver om opplæring av arbeidstaker kontra krav om informasjon til arbeidstakere. Videre er det i forslaget til ny 14-3 bokstav a) om krav til opplæring om trygge arbeidsmetoder og risikoen for helseskade fjernet kravet til at dette må knyttes til bruken av arbeidsutstyret. Dette på bakgrunn av at det er arbeidet som sådan som er avgjørende når det gjelder risikoen for helseskade på grunn av støy, og ikke bare bruk av arbeidsutstyr. Dette er for eksempel tilfelle for ansatte i barnehager og skoler der støynivået kan være høyt, ikke bare på grunn av bruk av arbeidsutstyr, men på grunn av støy fra omgivelser. Forslaget er ikke i strid med direktiv 2003/10/EF om minstekrav til helse og sikkerhet med hensyn til eksponering av arbeidstakere for risikoer i forbindelse med fysiske agenser (støy). 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravene til opplæring og informasjon i forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. 12. Forslag om å presisere hvilke krav som ligger i krav til henholdsvis opplæring og informasjon der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling i forskrift om utførelse av arbeid 16-3 og 16-4 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Arbeidsmiljøloven 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregår i virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som flyttes over til nytt arbeid. Informasjon og opplæring av arbeidstakere skal ikke være en engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta

VÅR REFERANSE 23 informasjonen og opplæringen, og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg kunnskapen. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til opplæring og informasjon utdypet i gjennomgående krav om opplæring i 8-1 og gjennomgående krav til informasjon til arbeidstakerne i 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid 16-3 og 16-4 stilt tilleggskrav om henholdsvis opplæring og informasjon til arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk stråling. Bestemmelsen i 16-3 lyder: 16-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes, b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare, c) Vurdering og måling, d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres, e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Bestemmelsen i 16-4 lyder: 16-4. Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes, b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare, c) Vurdering og måling, d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres, e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og

VÅR REFERANSE 24 g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Bestemmelsen om krav til opplæring i 16-3 og krav til informasjon i 16-4 er en videreføring av forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen av 27. april 2010 nr. 605 11: 11. Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes, b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare, c) vurdering, beregning og måling i henhold til 8, d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres, e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Bestemmelsen om krav til opplæring og informasjon i tidligere forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen 11 er i forbindelse med at kravene er videreført i arbeidsmiljøforskriftene oppdelt som en egen bestemmelse om opplæring og en egen bestemmelse om informasjon i kapittel 16 om kunstig optisk stråling. Oppdelingen er gjort med bakgrunn i sekvensoppbyggingen av forskriftene søm følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og av de enkelte kapitler i forskrift om utførelse av arbeid. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Forskrift om utførelse av arbeid 16-3 og 16-4 viderefører kravene i tidligere forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen 11 om informasjon og opplæring. Bestemmelsene i 16-3 og 16-4 er videreført som en ren gjentagelse av tidligere bestemmelse uten at det er foretatt en vurdering av om hvilke krav som naturlig hører til krav om opplæring og hvilke krav som naturlig hører til krav om informasjon.

VÅR REFERANSE 25 En ren sammenslåing av kravene fra tidligere forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen som tidligere gjaldt både opplæring og informasjon, til nå å bli egne bestemmelser for henholdsvis opplæring og informasjon, har medført at kravene i de to bestemmelsene ikke dekker reguleringsbehovet og medfører uklarhet i hvordan kravene skal forstås. Arbeidstilsynet har derfor tatt en gjennomgang av hvilke krav som naturlig tilhører kravet til opplæring, og hvilke krav som naturlig tilhører kravet til informasjon. Dette for å tydeliggjøre hva som ligger i kravet til arbeidsgiver om opplæring av arbeidstaker kontra krav om informasjon til arbeidstakere. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravene til opplæring og informasjon i forskrift om utførelse av arbeid 16-3 og 16-4 vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. 13. Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 Arbeid i høyden ny struktur av kapitlet 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Krav til utførelse av arbeid i høyden er regulert i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17. Arbeid i høyden. Bestemmelsene viderefører bestemmelser i opphevet forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. av 14. april 1989 nr. 335 når det gjelder krav til selve utførelsen av arbeidet. Forskrift om utførelse av arbeid er i de ulike kapitlene oppbygd etter en struktur med en sekvenstankegang. Dette betyr at bestemmelsene kommer i en gitt rekkefølge; risikovurdering, opplæring, informasjon, tiltak, osv. Arbeidstilsynets vurdering er at denne sekvenstankegangen ikke er gjennomført i tilstrekkelig grad i kapittel 17.

VÅR REFERANSE 26 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Arbeidstilsynet har foretatt en ny gjennomgang av kapitlet og foreslår å endre oppbyggingen av kapitlet uten at dette innebærer materielle endringer. Forslag til endringer innebærer at krav til planlegging av arbeid etterfølges av krav til opplæring, krav til instruks, krav til arbeid i høyden, tiltak, osv. Det er i forslag til endring samtidig gjort en språklig presisering i forslag til ny 17-35 Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning i første og andre ledd. Endringen innebærer at bestemmelsene i gjeldende 17-35 tredje ledd er flyttet til henholdsvis første pkt i andre ledd og andre ledd bokstav a) siste pkt. Videre er det foreslått en språklig oppdatering og presisering av 17-36. Det foreslås å benytte begrepet «sikkert forankringspunkt» i stedet for en opplisting av ulike måter å feste tauet slik det er i gjeldende bestemmelse. Dette medfører ingen materiell endring, men en presisering av at det er krav om et sikkert forankringspunkt som utstyret kan festes i. Forslag til endring innebærer en mer funksjonsrettet bestemmelse som innebærer at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at kravet i bestemmelsen blir oppfylt uten at bestemmelsen sier konkret hvordan kravet skal oppfylles. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en ny struktur og presiseringer i kapittel 17 i forskrift om utførelse av arbeid vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. 14. Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 18. Arbeid med utstyr til løfting 1. Bakgrunn og målsetting Hensikten med forslaget er å foreta en materiell endring av bestemmelsen knyttet til løfting av personer uten godkjent utstyr og en strukturendring av bestemmelsene i kapitlet. Endring av forskriften innebærer at unntaksbestemmelsen i rådsdirektiv 2009/104/EC (brukerdirektivet) vedlegg II punkt 3.1.2, andre ledd blir implementert i norsk rett, slik at det kan foretas unntaksvise løft av personer ved bruk av arbeidsutstyr som ikke er beregnet for formålet.

VÅR REFERANSE 27 Unntaksbestemmelsen vil få anvendelse der det i dag gis dispensasjon med hjemmel i forskrift om utførelse av arbeid 1-5, fra kravet i 18-4 om at arbeidstakere kun skal løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for dette formålet. Der arbeidstakere mer regelmessig skal løftes uten godkjent utstyr, må arbeidsgiver fortsatt søke Arbeidstilsynet om dispensasjon. I denne sammenheng foreslår Arbeidstilsynet også å endre rekkefølgen av bestemmelsene i kapittel 18 for å få en bedre sammenheng mellom de ulike bestemmelsene. 2. Gjeldende rett og endringer som følger av forslaget Direktiv om minimumskrav til helse og sikkerhet for arbeidstakere ved bruk av arbeidsutstyr (brukerdirektivet) 2009/104/EF er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at direktivet ikke er til hinder for at Norge har nasjonal lovgivning som går lengre enn direktivet i å sikre arbeidstakernes sikkerhet. Brukerdirektivet inneholder en rekke plikter for arbeidsgiver knyttet til arbeidstakeres sikkerhet og helse ved bruk av arbeidsutstyr, og ble gjennomført i tidligere forskrift av 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr (bruksforskriften). Bruksforskriften er nå opphevet og videreført i blant annet forskrift om utførelse av arbeid. Ved vedtagelsen av tidligere bruksforskrift ble unntaksbestemmelsen i brukerdirektivet vedlegg II punkt 3.1.2. ikke gjennomført i norsk rett. Det ble imidlertid inntatt en dispensasjonshjemmel fra kravene i forskriften, slik at arbeidsgiver har mulighet til å søke Arbeidstilsynet om dispensasjon fra kravet om bruk av typegodkjent utstyr til personløft. For å få en mest mulig lik praktisering av dispensasjonshjemmelen, ble det utarbeidet en retningslinje for behandling av søknader om dispensasjon for løft av personer med utstyr som ikke er beregnet for personløft. I følge retningslinjen skal det blant annet settes vilkår om risikovurderinger for hvert løft. I tillegg må arbeidsgiver skriftlig redegjøre for hvorfor det ikke kan benyttes typegodkjent utstyr. Retningslinjen ligger på Arbeidstilsynets hjemmeside www.arbeidstilsynet.no. Brukerdirektivets vedlegg II, punkt 3.1.2 uttaler følgende (dansk oversettelse): «Løft af personer må kun foretages med arbejdsudstyr og tilbehør, der er beregnet til dette formål. Med forbehold af artikel 5 i direktiv 89/391/EØF kan der undtagelsesvis til dette formål anvendes udstyr, der ikke er beregnet til løft af personer, såfremt der er truffet passende sikkerhedsforanstaltninger i overensstemmelse med national lovgivning eller praksis vedrørende passende kontrol. Når der er arbejdstagere til stede på arbejdsudstyr, der anvendes til løft af byrder, skal betjeningspladsen hele tiden være bemandet. De arbejdstagere, der løftes, skal være i

VÅR REFERANSE 28 besiddelse af et sikkert kommunikationsmiddel. Det skal sikres, at de pågældende arbejdstagere kan evakueres i en faresituation». Forskrift om utførelse av arbeid 18-4 implementerer i dag deler av brukerdirektivets vedlegg II punkt 3.1.2, med følgende ordlyd: «Arbeidstakere skal kun løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for dette formålet. Når arbeidstakere befinner seg på arbeidsutstyr beregnet på løfting av last, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren på plattformen skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon. Arbeidstakere som løftes, skal kunne evakueres på en sikker måte» Deler av brukerdirektivets vedlegg II punkt 3.1.2 andre ledd anses ivaretatt gjennom arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, mens tredje ledd per i dag er tatt inn som andre, tredje og fjerde setning i forskrift om utførelse av arbeid 18-4. Som det fremgår av direktivteksten skal vilkårene knyttet til betjeningsplass, kommunikasjonsmiddel og evakuering være oppfylt dersom det skal foretas løft av personer med utstyr som ikke er beregnet for formålet. I forskrift om utførelse av arbeid er likelydende vilkår knyttet opp til de tilfeller hvor det skal foretas løft av personer med godkjent utstyr. Ved å innføre direktivets unntaksbestemmelse, vil forskrift om utførelse av arbeid 18-4 i større grad samsvare med brukerdirektivet. Det foreslås i denne sammenheng å dele opp forskriftsbestemmelsen i to ledd, slik at hovedregel og unntak fastsettes i hvert sitt ledd. For å gi en bedre sammenheng mellom de ulike bestemmelsene i kapittel 18, foreslås det videre å endre rekkefølgen på noen av bestemmelsene. 18-1 til 18-3, samt 18-6 til 18-8 gjelder løfting av last, mens 18-4 og 18-5 gjelder løfting av personer. Arbeidstilsynet ønsker å samle bestemmelsene som gjelder løfting av last fremst i kapitlet og bestemmelsene som spesifikt gjelder løfting av personer til slutt i kapitlet. Dette vil medføre at 18-6, 18-7 og 18-8 flyttes slik at de blir henholdsvis 18-4, 18-5 og 18-6. Dagens 18-5 stiller krav til utstyr som skal benyttes ved løfting eller flytting av arbeidstakerne, mens 18-4 vil kunne gi hjemmel for å løfte personer uten godkjent utstyr på nærmere vilkår. Arbeidstilsynet mener derfor det er naturlig at dagens 18-5 står før dagens 18-4, slik at disse bestemmelsene endres til å bli henholdsvis 18-7 og 18-8. 3. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Hovedregelen er at arbeidstaker kun skal løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for formålet. Den foreslåtte endringen av forskrift om utførelse av arbeid 18-4 vil medføre at arbeidsgiver kan foreta unntaksvis løft med utstyr som ikke er beregnet til løft av personer, uten å måtte søke

VÅR REFERANSE 29 Arbeidstilsynet om dispensasjon. Arbeidsgiver må fremdeles søke om dispensasjon i de tilfeller hvor det skal foretas regelmessige løft med arbeidsutstyr som ikke beregnet for formålet. Forslaget innebærer ingen endring av arbeidsgivers plikt til å foreta en kartlegging og risikovurdering ved løft av personer i tråd med arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Risikovurderingen skal utgjøre en del av virksomhetens internkontroll, som Arbeidstilsynet vil kunne kontrollere ved tilsyn. Arbeidstilsynet er derfor av den oppfatning at den foreslåtte endringen ikke vil redusere arbeidstakernes sikkerhet. Gjennomføring av unntaksbestemmelsen i andre europeiske land: Direktivet inneholder ingen definisjon av begrepet «unntaksvis» og overlater dette til det enkelte medlemsland å fastsette. I Sverige er brukerdirektivets unntaksbestemmelse gjennomført i forskrift AFS 2006:7 om Tillfälliga personlyft med kranar eller truckar 7-15, se også endringsforskrift AFS 2010:3. Forskriften åpner for at personer kan løftes med kraner eller trucker dersom det er vanskelig eller lite anvendelig å benytte arbeidsutstyr som er beregnet for å løfte personer. Forskriften setter som vilkår at arbeidet må skje innenfra en kurv som er tilpasset formålet og at det må være tale om arbeid av midlertidig og kortvarig arbeid, se AFS 2010:3 7. I tillegg stilles de vilkår som fremgår av vedlegg II pkt. 3.1.2. tredje ledd. I Danmark reguleres løft av personer med utstyr som ikke er beregnet for formålet i veiledning nr. 2.02.2 om Personløft med kran. I følge veiledningen kan kran benyttes til personløft når det er tale om sporadiske løft med kort varighet og som gjelder nokså ukompliserte arbeidsoppgaver eller løft av en helt spesiell karakter av kortere varighet. Veiledningen legger opp til at kranen skal betjenes av en kranfører og det skal være kommunikasjon mellom denne og minst én person i kurven eller plattformen. Det må søkes om dispensasjon dersom personløft skal foretas med kran til arbeidsoppgaver av lengre varighet, for eksempel montasjeoppgaver ved oppførelse av skorsteiner. Veiledning B.2.3.1 om Løft af personer med gaffeltruck regulerer når personer kan løftes med gaffeltruck. En gaffeltruck kan, på visse vilkår, brukes til personløft ved sporadiske og kortvarige løft og nevner som eksempel utskifting av lysstoffrør, lettere montasjearbeid, samt lettere rengjøringsarbeid og malearbeid. I England reguleres løft av personer i forskrift Work at Height Regulation 2005 7 (2)(b), som uttaler at arbeidsgiver skal velge det mest passende arbeidsutstyret ved personløft. I veiledning PM28 December 2005 on Working Platforms (Non.integrated) on Forklift Trucks gis det midlertid anledning til å foreta sporadisk løft av personer med truck på bestemte vilkår. Veiledningen nevner noen eksempler på hva som vil være sporadisk bruk. Ut i fra Arbeidstilsynets vurdering må det nærmere innehold i begrepet «unntaksvis» bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

VÅR REFERANSE 30 Unntaksvise løft vil typisk være sporadisk bruk av løfteutstyr som ikke er beregnet for personløft. Bruk av maskiner til løfting av personer som er en del av virksomhetens arbeid innenfor dens primære aktiviteter omfattes ikke. Unntaksvis løft med utstyr som ikke er beregnet for formålet forutsettes å være av lettere og kortvarig karakter. Utstyr som kan brukes i en slik sammenheng er en kurv som brukes sammen med løfteutstyr som truck, traverskran, mobilkran og lignende, og som ikke er bygd sammen med løfteutstyret, men som likevel er å betrakte som en del av lasten. For de tilfelle hvor det skal foretas mer regelmessige løft med utstyr som ikke er beregnet til formålet eller at godkjent utstyr er uegnet å bruke, må arbeidsgiver som i dag søke om dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Relevante momenter i vurderingen av om det foreligger unntaksvise løft vil bli nærmere angitt i kommentarene til bestemmelsen. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte endringer forventes ikke å innebære økte økonomiske kostnader. Administrativt vil byrdene ved å søke om dispensasjon fjernes for disse unntaksvise løftene. Det tydeliggjøres med dette at forsvarlighetsvurderingen ligger hos virksomheten, selv om det heller ikke er slik i dag at ansvaret for en fullt forsvarlig løfteoperasjon flyttes til Arbeidstilsynet selv om dispensasjon skulle innvilges. 15. Forslag til endring av forskrift om utførelse av arbeid for å få ordlyden i bestemmelsen i samsvar med kravet i direktiv 2004/37/EF 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget innebærer materielle endringer av krav til registrering av eksponerte arbeidstakere og en presisering av definisjonsbestemmelser for å bringe omfanget av plikten til å føre register i samsvar med krav i direktiv. Forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) ble opphevet med virkning fra 1. januar 2013. Bestemmelsene i forskriften ble fra samme dato videreført i de nye arbeidsmiljøforskriftene. Arbeidstilsynet har funnet at det er behov for nødvendige endringer i forskrift om utførelse av arbeid for å sikre at alle bestemmelser i direktiv 2004/37/EF, vedtatt 29. april 2004, blir tilstrekkelig ivaretatt. Direktivet er en konsolidering av direktiv 90/394/EØF med endringer i

VÅR REFERANSE 31 direktiv 97/42/EF og 99/38/EF. Direktivet var i utgangspunktet allerede gjennomført i norsk rett gjennom kjemikalieforskriften, men enkelte av direktivets bestemmelser bør tydeliggjøres i forskrift om utførelse av arbeid. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Formålet med forslaget til endringer i forskrift om utførelse av arbeid er å bringe rettstilstanden i samsvar med ovennevnte direktiv. Forslagene innebærer en presisering av definisjonene arvestoffskadelige kjemikalier og kreftfremkallende kjemikalier og prosesser, henvisning til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), samt omfanget av arbeidsgiver sin plikt til å føre register over arbeidstakere som eksponeres for arvestoffskadelige eller kreftfremkallende kjemikalier. 2.1 Definisjoner Arvestoffskadelige kjemikalier er definert i forskrift om utførelse av arbeid 1-4 nr. 4. 4) arvestoffskadelige kjemikalier: - stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), - stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), Bestemmelsen viser til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. I denne forskriften, vedlegg 1, pkt. 3.8.2, klassifiseres arvestoffskadelige (mutagene) stoffer i tre kategorier; mutagenkategori 1, 2 og 3: Mutagenkategori 1 (Mut1): Stoffer som er påvist arvestoffskadelige i mennesker. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå at det foreligger årsakssammenheng mellom eksponering for stoffet og arvelig, genetisk skade hos mennesker. Mutagenkategori 2 (Mut2): Stoffer som skal anses for å ha arvestoffskadelig virkning hos mennesket. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å gi sterk mistanke om at human eksponering for stoffet kan medføre utvikling av arvelig genetisk skade, generelt klassifisert på grunnlag av egnede dyreforsøk eller annen relevant informasjon.

VÅR REFERANSE 32 Mutagenkategori 3 (Mut3): Stoffer som gir grunnlag for bekymring på grunn av mulig arvestoffskadelig virkning hos mennesket. Det foreligger dokumentasjon fra egnede arvestoffskadestudier, men denne er utilstrekkelig til å klassifisere stoffet i Mut2. Definisjonen stammer fra Stoffdirektivet, 67/548/EØF. I forskrift om utførelse av arbeid 1-4 nr. 4 er det kun vist til stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i mutagenkategori 1 eller 2. I forskrift om utførelse av arbeid 1-4 nr. 29, som definerer kreftfremkallende kjemikalier og prosesser, er det ikke gjort tilsvarende begrensning. Definisjonen av kreftfremkallende kjemikalier og prosesser omfatter således kreftfremkallende kjemikalier i kreftkategori 1, 2 og 3, jf. forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, vedlegg 1, pkt. 3.7.2. Arbeidstilsynet foreslår å endre definisjonen av arvestoffskadelige kjemikalier, slik at den også omfatter arvestoffskadelige stoffer i mutagenkategori 3, jf. forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, vedlegg 1, pkt. 3.8.2. Videre foreslår vi å endre definisjonen av kreftfremkallende kjemikalier og prosesser slik at den også henviser til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). 2.2 Arbeidsgiver sin plikt til å føre register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier I henhold til forskrift om utførelse av arbeid 31-1, skal «arbeidsgiver sørge for at det føres register over arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser». Bestemmelsen er en videreføring av kjemikalieforskriften 28. Hovedhensikten med registeret er å gi arbeidsgiver og verne- og helsepersonell oversikt over hvilke arbeidstakere som blir eksponert og i hvilket omfang dette skjer. Registeret er også viktig for å kunne kartlegge tidligere eksponeringer dersom sykdom skulle oppstå, kartlegge sammenhenger mellom eksponering og sykdom (blant annet i epidemiologiske undersøkelser), samt til bruk i arbeidsgiver sin risikovurdering. Bestemmelsen stammer fra Direktiv 2004/37/EF. Direktivets artikkel 12 C lyder som følger: «the employer keeps an up-to-date list of the workers engaged in activities in respect of which the results of the assessment referred to in Article 3 (2) reveal a risk to workers health or safety, indicating, if the information is available, the exposure to which they have been subjected». Ovennevnte innebærer at arbeidsgiver skal føre register over alle arbeidstakere som utfører aktiviteter som etter resultatet av risikovurderingen innebærer en risiko for arbeidstakernes helse eller sikkerhet.

VÅR REFERANSE 33 I henhold til forskrift om utførelse av arbeid 31-1 første ledd, skal register kun føres for arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier. Hvilke arbeidstakere som er eksponert, beror på arbeidsgivers egen risikovurdering, jf. forskrift om utførelse av arbeid 3-1. Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. På bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen, plikter arbeidsgiver å iverksette nødvendige tiltak, jf. samme forskrift 3-8. Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå. I ytterste konsekvens, når eksponering ikke kan unngås på andre måter, medfører dette bruk av personlig verneutstyr, se forskrift om utførelse av arbeid 3-8 andre ledd bokstav c. Når risikovurderingen viser at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige kjemikalier ikke kan anses som fjernet, til tross for at det settes i verk tiltak etter forskriften 3-8, vil arbeidstakerne etter ordlyden i forskrift om utførelse av arbeid 31-1 måtte betraktes som eksponert, med den følge at registerplikten i utgangspunktet inntrer. Spørsmålet om når registerplikten etter 31-1 inntrer vil altså avhenge av en konkret helhetsvurdering, der det i hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering av risikoen for helseskade for den enkelte arbeidstaker. Det foreligger ingen registerplikt så lenge risikovurderingen viser at det ikke forekommer risiko for eksponering. Det samme gjelder der det er iverksatt nødvendige etterfølgende tiltak etter risikovurderingen, og disse medfører at helse- og sikkerhetsrisikoen som følge av risikoen for eksponering anses som helt fjernet. Registerplikten kan derfor inntre også i de tilfellene det er iverksatt tiltak, for eksempel ved bruk av personlig verneutstyr, se forskriften 3-8. Ovennevnte forståelse av når registerplikten inntrer er også inntatt i kommentarene til forskrift om utførelse av arbeid 31-1. Som påpekt ovenfor, følger det av direktivet at arbeidsgiver skal føre register over alle arbeidstakere som utfører aktiviteter som etter resultatet av risikovurderingen innebærer en risiko for arbeidstakernes helse eller sikkerhet. En ren språklig forståelse av forskrift om utførelse av arbeid 31-1 innebærer at plikten kun gjelder arbeidstakere som «er eksponert». Det følger av direktiv 2004/37/EU, Artikkel 3, punkt 1 at: «This Directive shall apply to activities in which workers are or are likely to be exposed to carcinogens or mutagens as a result of their work». Arbeidstilsynet har vurdert at omfanget av registerplikten bør spesifiseres i forskrift om utførelse av arbeid, også for å bringe forskriften i overenstemmelse med direktivkravet. Arbeidstilsynet foreslår derfor å endre forskrift om utførelse av arbeid 31-1 første ledd, slik at det spesifiseres at arbeidsgiver plikter å føre register over arbeidstakere som «er eller kan bli eksponert for» kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier.

VÅR REFERANSE 34 Spørsmålet om når registerplikten etter 31-1 inntrer vil fortsatt avhenge av en konkret vurdering av risikoen for helseskade for den enkelte arbeidstaker. Dersom risikovurderingen viser at det ikke forekommer risiko for eksponering, vil registerplikten ikke inntre. 2.3 Kjemikalier som omfattes av registerplikten I henhold til forskrift om utførelse av arbeid 31-1, skal «arbeidsgiver sørge for at det føres register over arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser». Kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier er definert i henholdsvis forskrift om utførelse av arbeid 1-4 nr. 4 og 29. I begge definisjonene er det vist til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Både kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier er inndelt i tre ulike kategorier, jf. vedlegg 1 til forskriften. I henhold til Direktiv 2004/37/EF artikkel 2, skal registerplikten kun gjelde arvestoffskadelige og kreftfremkallende stoffer i kategoriene 1 og 2. Som påpekt ovenfor, foreslår Arbeidstilsynet å endre definisjonen av arvestoffskadelige kjemikalier i forskrift om utførelse av arbeid 1-4 nr. 4, jf. hva som er sagt i punkt. 2.1. Denne endringen vil i utgangspunktet medføre at register skal føres for arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for arvestoffskadelige og kreftfremkallende kjemikalier i alle tre kategorier, jf. forskrift om utførelse av arbeid 31-1 første ledd, jf. 1-4 nr. 4, jf. forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, vedlegg 1, pkt. 3.8.2. Arbeidstilsynet foreslår derfor å endre 31-1 første ledd, for å bringe omfanget av plikten til å føre register i samsvar med direktiv 2004/37/EF. Den foreslåtte endringen vil medføre at arbeidsgivers plikt til å føre register kun gjelder arbeidstakere som er eksponert for arvestoffskadelige og kreftfremkallende kjemikalier i kategori 1 og 2 i henhold forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier eller i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget til endringer i forskrift om utførelse av arbeid medfører en tydeliggjøring av arbeidsgivers plikter i forhold til å føre register over arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for arvestoffskadelige og kreftfremkallende kjemikalier i kategori 1 og 2. Arbeidstilsynet anser ikke at de foreslåtte endringene vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. Det antas at kravet til registrering vil bli enklere å oppfylle. 16. Forslag om endring av navn på produsentforskriften

VÅR REFERANSE 35 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget innebærer en endring av tittel på forskriften. Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift av maskiner (produsentforskriften) har som formål å sørge for at arbeidsutstyr og andre produkter er konstruert, utformet og produsert slik at arbeidstakerne ved bruken er vernet mot skader på liv eller helse. Produsentforskriften retter seg mot den som konstruerer, produserer, importerer, markedsfører, omsetter, leier ut, låner ut eller setter i drift produkter som omfattes av forskriften. Dette er arbeidsutstyr, førervern på gamle traktorer, stillaser og stiger og enkle trykkbeholdere. Bestemmelsen om krav til rutiner for samsvar i 2-27 gjelder også for produsent, importør og leverandør av kjemikaler som et produkt som er omfattet av forskriften. Navnet på produsentforskriften gjenspeiler imidlertid ikke at det også finnes krav til produsent, importør og leverandør av kjemikalier, noe som kan medføre at kravet til rutiner for samsvar blir lite synlig. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Arbeidstilsynet foreslår å endre navnet på produsentforskriften for å synliggjøre at den også inneholder krav til den som fremstiller kjemikalier. Arbeidstilsynet er av den oppfatning at det ikke er nødvendig å presisere at forskriften gjelder arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner i selve tittelen på forskriften, da dette fremgår av virkeområdet for bestemmelsen i 1-2 første ledd. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en endring av tittelen på produsentforskriften vil få økonomiske og administrative konsekvenser.

VÅR REFERANSE 36 17. Forslag til endring av produsentforskriften kapittel 4 Stillaser og stiger 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er å foreslå en materiell endring ved at kravet til typegodkjenning erstattes av krav til sertifisert akkrediteringsorgan, og å erstatte krav til produktene med funksjonelle krav. Produsentforskriften kapittel 4 regulerer produksjonskrav for stiger og stillaser, herunder kravet om typegodkjenning. Bestemmelsene om typegodkjenning, med tilhørende tekniske krav, fremgikk tidligere av forskrift om stiger og stillaser m.m. (stillasforskriften) og har vært gjeldende siden 1990. Typegodkjenningsordningen har vært gjenstand for revisjon siden 2005. Typegodkjenningsordningen innebærer at produsenter av stiger og stillaser produserer disse i henhold til de tekniske kravene i forskriften. Tidligere stillasforskrift henviste til utdaterte standarder og var derfor lite hensiktsmessig å se hen til ved typegodkjenning. Med ikrafttredelse av nye arbeidsmiljøforskrifter fra 1.1.2013 ble de tekniske kravene oppdatert ved at det vises til relevante og gjeldende standarder i kommentarene til produsentforskriftens bestemmelser. Typegodkjenningsordningen fremstår likevel ikke som velfungerende. Etter det vi kjenner til har flere av de norske prøvingsinstansene sluttet å foreta prøving/testing av stiger og stillaser da forholdene rundt typegodkjenningsordningen fremstår som uklare. Dagens ordning innebærer at Arbeidstilsynet behandler hver enkelt typegodkjenning. I realiteten innebærer denne behandlingen en formell godkjenning av produktet på bakgrunn av en anbefaling fra prøvingsinstansen. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag 2.1 Typegodkjenningsordningen I henhold til dagens ordning utsteder Arbeidstilsynet typegodkjenning basert på kontroll og prøve fra en uavhengig prøveinstans. Ordningen innebærer at Arbeidstilsynet godkjenner stiger og stillaser før de settes i omsetning i Norge. Kontroll og prøve for typegodkjenning skal skje ved virksomhet som er godkjent av Arbeidstilsynet, jf. produsentforskriften 4-1. I de senere årene har det i hovedsak vært Rambøll (tidligere Finn Strøm), Det Norske Veritas og SINTEF som har foretatt disse prøvingene. Typegodkjenningsordningen ble i sin tid innført for å øke sikkerheten ved arbeid i høyden og begrense antall ulykker på området. Det er kjent at stillasmarkedet i flere land preges av useriøse aktører som tilbyr produkter som ikke tilfredsstiller et visst teknisk nivå. Av den grunn

VÅR REFERANSE 37 mener Arbeidstilsynet at det er behov for å opprettholde en ordning med uavhengig kontroll av produkter som omsettes i Norge. I foreliggende forslag vil dagens ordning med «forhåndsgodkjenning» avvikles og erstattes av en ordning hvor stillaser, stiger, rekkverk og komponenter blir sertifisert av et akkreditert sertifiseringsorgan. Krav til akkrediteringsorganer og gjensidig godkjenning av sertifikat utstedt av akkrediterte samsvarsvurderingsorgan fremgår av EØS-vareloven 2013-04-12 nr.13, herunder EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning nr. 765/2008). Med den foreslåtte endring vil regelverket i større grad være tilpasset EØS-avtalen, prinsippet om fri flyt av varer og prinsippet om gjensidig godkjenning. Kravet til akkreditering av prøvingsorganene vil også bidra til økt tillit til godkjenningen, samt at den sikrer notoritet i forbindelse med markedskontroll. Hvilken standard sertifiseringsorganene skal være akkreditert i henhold til, vil ut fra foreløpige vurderinger være NS-EN 17065. 2.2 Merking I henhold til dagens bestemmelse er det ikke krav til å merke produktet med produksjonsår. Det kreves i dag at produktet skal ha et identifikasjonsmerke som er en kombinasjon av tall og bokstaver. Det er imidlertid ikke fastsatt nærmere hva denne kombinasjonen skal identifisere. Den foreslåtte bestemmelsen er basert på kravet i NS-EN12810. Dette vil i tillegg til å gjøre kravet tydeligere også gjøre produktene mer sporbare for tilsynsmyndigheter og andre. Kravet om påføring av produksjonsår vil for øvrig gjøre det enklere å vurdere tilstanden til produktet og hvorvidt det bør kasseres. 2.3 Monteringsveiledning Bestemmelsen om monteringsveiledning i gjeldende forskrift er justert slik at den dekker overordnede bestemmelser og gir anvisning på hvilke forhold den skal inneholde. 2.4 Tekniske krav Produsentforskriften 4-4 4-10 regulerer i dag tekniske krav som må være oppfylt for at produktet skal kunne typegodkjennes. I arbeidsmiljøforskriftene er henvisninger til standarder tatt bort, og bestemmelsene inneholder nå funksjonelle krav. Arbeidstilsynet foreslår å slå sammen krav til samtlige produkter som er underlagt dagens typegodkjenningsordning i ny 4-1 og 4-2. Bestemmelsene stiller krav om at produktene skal kunne antas å ha tilfredsstillende styrke og stabilitet, og at stillasene må være sertifisert i henhold til belastningsklasser. Arbeidstilsynet mener dette er tilstrekkelig til å ivareta produktsikkerheten.

VÅR REFERANSE 38 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget innebærer en avvikling av dagens saksbehandling i Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet kan ikke se at forslaget medfører noen større økonomiske eller administrative konsekvenser for produsentene. Kravet om akkreditering innebærer imidlertid utgifter for virksomheter som ønsker å være sertifiseringsorgan. 18. Forslag til flytting av bestemmelser fra forskrift om administrative ordninger kapittel 10 Krav til kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern til forskrift om utførelse av arbeid kapittel 25 Kontroll og prøving av trykkluftlasker for pusteluft 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Forskrift om administrative ordninger kapittel 10 omhandler krav til kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern. Bestemmelsene i kapitlet er en videreføring av forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern av 15. november 1983 nr. 1674 som er opphevet da kravene i forskriften er videreført i arbeidsmiljøforskriftene. Opphevet forskrift er videreført i forskrift om utførelse av arbeid 25-1 og produsentforskriften 5-1, foruten forskrift om administrative ordninger kapittel 10. Forskrift om administrative ordninger skal i hovedsak gjelde utøving av offentlig myndighet og administrative ordninger blant annet i tilknytning til kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Etter en fornyet gjennomgang av forskrift om administrative ordninger kapittel 10 er Arbeidstilsynet kommet til at kapitlet inneholder flere bestemmelser som materielt sett er krav til utførelse av arbeid samt tilhørende tekniske krav, og som derfor ikke er bestemmelser som gjelder utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder følgende bestemmelser: - 10-1 Kontroll og prøving - 10-2 Godkjenning av kontrollør - 10-6 Utstyr og kvalifikasjoner

VÅR REFERANSE 39-10-7 Krav til sakkyndig person - 10-8 Stempling og merking - 10-9 Underkjennelse av trykkluftflasker - 10-10 Kontrollbevis - 10-11 Fortegnelse over kontrollert utstyr - 10-12 Krav til fyllingsanlegg - 10-13 Skriftlig instruks for drift og vedlikehold - 10-14 Journal - 10-15 Kontroll av pusteluften - 10-16 Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler - 10-17 Krav til den som skal fylle trykkluftflasker - 10-18 Krav til trykkluftflasker som skal fylles De opplistede bestemmelsene gjelder i all hovedsak utførelse av arbeid samt tilhørende tekniske krav, og er derfor feilplassert. Arbeidstilsynet foreslår derfor at bestemmelsene tas inn i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 25 Kontroll og prøving av trykkluftflasker for pusteluft. Dette medfører at det i kapittel 10 kun blir bestemmelser om Arbeidstilsynets godkjenning av sakkyndig person og Arbeidstilsynets tildeling av kontrollstempel og kontrollstemplets utforming, bestemmelser som i dag er regulert i 10-3, 10-4 og 10-5. Det foreslås samtidig at kapittel 10 i forskrift om administrative ordninger får et nytt navn som står i sammenheng med de materielle kravene i kapitlet. Forskrift om administrative ordninger 10-1 som foreslås flyttet til forskrift om utførelse av arbeid 25-1 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften 6 bokstav e. Det foreslås derfor en endring av bestemmelser om virkeområde i forskrift om utførelse av arbeid 1-2 og forskrift om administrative ordninger 1-1. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om å flytte bestemmelser fra forskrift om administrative ordninger kapittel 10 til forskrift om utførelse av arbeid kapittel 25 er kun av strukturell art, men innebærer en tydeliggjøring av i hvilken forskrift bestemmelsene naturlig hører hjemme. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få økonomiske og administrative konsekvenser.

VÅR REFERANSE 40 2. Forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene: I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning gjøres følgende endringer: Ny 1-3 andre ledd skal lyde: Forskriften 10-1 bokstav m), 14-2 og kapittel 15 gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. 2-4 siste ledd oppheves Ny 3-7 femte ledd skal lyde: Personale i bedriftshelsetjenesten, jf. arbeidsmiljøloven 3-3, kan ikke velges som representanter for arbeidsgiveren eller arbeidstakerne. Minst to representanter fra bedriftshelsetjenesten skal være faste medlemmer av utvalget. Ny overskrift i 7-1: 7-1. Gjennomgående krav til kartlegging og risikovurdering Ny 7-1 siste ledd: Kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse og oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt. 8-2 skal lyde: ved: Arbeidsgiver skal sørge for opplæring i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid - arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3, - arbeid med asbest, jf. kapittel 4, - varmt arbeid, jf. kapittel 5,

VÅR REFERANSE 41 - arbeid med risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer, jf. kapittel 6, - arbeid ved avløpsanlegg, jf. kapittel 8, - bruk av arbeidsutstyr, jf. kapittel 10, - vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. kapittel 12, - arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14, - arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16, - bygging av stillaser, jf. kapittel 17, - sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22. - ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23, - arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom), jf. kapittel 24 - arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26. 9-2 skal lyde: ved: Arbeidsgiver skal sørge for informasjon i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid - arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3, - varmt arbeid, jf. kapittel 5, - eksponering for forplantningsskadelige faktorer, jf. kapittel 7, - bruk av arbeidsutstyr, jf. kapittel 10, - arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14, - arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16, - sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22, - ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23.

VÅR REFERANSE 42 Ny 10-1 bokstav m) skal lyde: m) Arbeidstidsordninger skal legges opp slik at helse- og sikkerhetshensyn ivaretas. I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler gjøres følgende endringer: Ny 2-14 andre ledd skal lyde: Luften i områder for arbeid eller opphold skal ha fullt forsvarlig oksygeninnhold. Andre ledd blir nytt tredje ledd og etterfølgende ledd forskyves tilsvarende. I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav gjøres følgende endringer: Ny 1-2 fjerde ledd skal lyde: Forskriftens 4-4, 10-1, 10-2, 10-3, 13-1, 13-2, 13-3, 13-4, 25-1 og 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften 6 bokstav e. Forskriftens 3-23, 3-24, 3-27, 14-1, 14-2, 14-3, 14-4, 14-5, 14-6, 14-7, og 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs. Ny 1-4 nr. 4 skal lyde: 4) arvestoffskadelige kjemikalier: - stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), - stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).

VÅR REFERANSE 43 Ny 1-4 nr.29 skal lyde: 29) kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Følgende prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: - fremstilling av auramin, - arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, - arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, - fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, - arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende. Ny 3-20 tredje ledd skal lyde: Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Ny 4-13 andre ledd skal lyde: Helseundersøkelse skal utføres av kompetent lege, og skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber. Denne undersøkelsen skal omfatte røntgenundersøkelse av lungene. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet.

VÅR REFERANSE 44 Ny 4-16 andre ledd skal lyde: Arbeidsgiver skal instruere om at de som deltar i arbeidet som hovedregel skal dusje etter hver arbeidsøkt. Ny 5-3 skal lyde: 5-3. Opplæring i arbeid med varmt arbeid Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet får opplæring i: a) arbeidsmetoder b) bruk av arbeidsutstyr c) bruk av personlig verneutstyr. Ny 5-4 skal lyde: 5-4 Informasjon om risiko i tilknytning til arbeid med varmt arbeid Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet får løpende informasjon om: a) helsefarer og ulykkesrisiko b) nødvendige vernetiltak c) resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren d) hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er iverksatt. Någjeldende 5-3 blir ny 5-5. Någjeldende 5-4 blir ny 5-6. Etterfølgende bestemmelser forskyves tilsvarende. 6-4 siste ledd oppheves.

VÅR REFERANSE 45 Ny 6-11 tredje ledd skal lyde: Egnet helseundersøkelse skal utføres av kompetent helsepersonell før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Ny 8-1 skal lyde: 8-1. Opplæring i arbeid ved avløpsanlegg Arbeid ved avløpsanlegg krever opplæring i organisering av arbeidet, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av hjelpemidler. Denne opplæringen skal kunne dokumenteres. Någjeldende 8-1 blir ny 8-2. Etterfølgende bestemmelser forskyves tilsvarende. Ny 10-4 andre ledd skal lyde: Arbeidsgiver skal særlig sørge for at arbeidstakere får løpende informasjon om: a) farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret, herunder farer ved uregelmessigheter som kan oppstå b) de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret c) farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten d) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten. Nåværende 10-4 tredje ledd oppheves. Ny 14-3 skal lyde: Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får opplæring om: a) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som arbeidet kan medføre,

VÅR REFERANSE 46 b) når det er behov for å bruke hørselsvern og riktig bruk av dette. 14-4 andre ledd skal lyde: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får løpende informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt, b) Tiltaks- og grenseverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) risiko knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres, e) under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. Ny tittel på 14-11 skal lyde: 14-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold Ny 14-11 fjerde ledd skal lyde: Helseundersøkelsen skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Ny 14-12 tredje ledd skal lyde: Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Ny 15-4 fjerde ledd skal lyde: Helseundersøkelsene skal utføres av kompetent lege. Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.

VÅR REFERANSE 47 Ny 16-3 skal lyde: Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får opplæring om: a) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering, b) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Ny 16-4 skal lyde: Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombudet får løpende informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt, b) grenseverdiene for eksponering, c) vurdering og måling, d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres, e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) mulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre Ny 16-7 fjerde ledd skal lyde: Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Kapittel 17 skal lyde: Kapittel 17. Arbeid i høyden Ny 17-1 skal lyde: 17-1. Planlegging av arbeid i høyden Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l., skal planlegges slik at oppsetting av og senere arbeid på innretningen, skal foregå i samsvar med forskriftene slik at sikkerheten ivaretas.

VÅR REFERANSE 48 Ny 17-2 skal lyde: 17-2. Spesielle faremomenter På steder med spesielle faremomenter, som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før stillas eller stige settes opp. Midlertidig arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Ny 17-3 skal lyde: 17-3. Krav til opplæring av stillasbygger Før arbeidstaker settes til selvstendig arbeid med stillasbygging høyere enn 5 m, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har: a) minst 6 måneders praksis i virksomhet som nytter stillas i arbeidet, b) 36 timers teoretisk opplæring og c) 72 timers praktisk øvelse. Opplæringen skal særlig ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og særlig til følgende forhold: a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset, b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset, c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander, d) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset, e) tillatte belastninger, f) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre. Det skal gis opplæring i systemstillas og rullestillas samt bruk av rør- og koblinger. Ved bygging og riving av trestillas skal det gis nødvendig tilleggsopplæring. Faremomenter og offentlige bestemmelser for de forskjellige konstruksjoner skal gjennomgås. Arbeidstaker under opplæring kan bare montere eller demontere stillas høyere enn 5 m, når vedkommende er underlagt tilsyn i nødvendig utstrekning. Ved stillasarbeid til vanns og ved andre stillasarbeid som byr på spesielle faremomenter eller er av spesiell

VÅR REFERANSE 49 vanskelighetsgrad, skal stillasarbeider som er under opplæring alltid arbeide under tilsyn av erfaren stillasbygger. Ny 17-4 skal lyde: 17-4. Krav til opplæring og kvalifisert tilsyn ved montering, demontering eller store endringer av stillaser Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje bare under tilsyn av en kvalifisert person og av arbeidstakere som har fått nødvendig praktisk og teoretisk opplæring i arbeidet som skal utføres. Personen som har tilsynet og de berørte arbeidstakerne skal ha tilgang til monteringsveiledningen i 17-7 og eventuelle instruksjoner i den. Ny 17-5 skal lyde: 17-5. Instruks for montering Arbeidsgiver for stillasmontører skal sørge for at monteringsveiledning sammen med skriftlig arbeidsinstruks blir gitt montørene. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid, skal nevnes særskilt. Ny 17-6 skal lyde: 17-6. Instruksjon for bruk av stillas Arbeidsgivere skal sørge for at arbeidstakerne som skal bruke stillaset, får nødvendige instruksjoner for bruk av stillas. Ny 17-7 skal lyde: 17-7. Veiledning for montering, bruk og demontering av stillaser En kvalifisert person når det gjelder det valgte stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset. Ny 17-8 skal lyde: 17-8. Krav til arbeid i høyden

VÅR REFERANSE 50 Arbeid i høyden skal utføres på en sikker måte og under tilfredsstillende ergonomiske forhold fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiver velge det arbeidsutstyret som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold ved midlertidig arbeid i høyden. Ved arbeid i høyden, på stillas, på tak eller på andre konstruksjoner, skal det sørges for sikker atkomst dit arbeidet skal utføres, åpninger skal være forsvarlig tildekket eller sikret med rekkverk, jf. arbeidsplassforskriften 2-22 og 6-5, og materiell og arbeidsutstyr skal fordeles og brukes slik at konstruksjonen ikke overbelastes. Arbeidsgiver skal velge arbeidsutstyr som er dimensjonert for arbeidet som skal utføres, og for forutsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne kan forflytte seg uten fare. Sikker atkomstvei skal tilrettelegges ut fra hensyn til: - hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, - atkomstveiens høyde og - hvor lenge den er i bruk. Atkomstveien skal kunne brukes til evakuering i en nødssituasjon. Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer skal ikke medføre risiko for fall. Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene skal være utformet på en slik måte, og være så sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og hindre at arbeidstakerne skades. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun opphøre på atkomststeder med stiger eller trapper. Ny 17-9 skal lyde: 17-9. Midlertidig fjerning av kollektiv fallsikringsinnretning Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å midlertidig fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, som f.eks. rekkverk, skal det iverksettes effektive sikkerhetstiltak som kompenserer for dette. Arbeidsoppgaven kan ikke utføres før tiltakene er iverksatt. Når den bestemte arbeidsoppgaven er fullført, endelig eller midlertidig, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen. Ny 17-10 skal lyde: 17-10. Kontroll og rapport for kontroll av stillas

VÅR REFERANSE 51 Arbeidsgiver skal sørge for kontroll av stillas før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær og når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, skal stillaset alltid kontrolleres før det igjen tas i bruk. Også når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal kontroll gjennomføres. Arbeidsgiveren skal påse at kontrollen blir gjennomført på en faglig tilfredsstillende måte. Feil eller mangler ved stillaset skal rettes før det tas i bruk. Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas med gulv høyere enn 5 m over underlaget. Rapporten skal undertegnes av den som har utført kontrollen. Den skal inneholde opplysninger om hvem som foretar kontroll, vedkommendes arbeidsgiver, leverandør og eventuelt utleier. Den skal også inneholde tekniske opplysninger og opplysninger om de mangler som er funnet. Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere som skal bruke stillaset. Den skal til enhver tid være tilgjengelig for Arbeidstilsynet. Ny 17-11 skal lyde: 17-11. Generelt om stillasutstyr og montering Stillasdelene skal være hensiktsmessige for montering, bruk, demontering og lagring. Montering og demontering skal skje i henhold til monteringsveiledning. Ingen del av stillaset skal kunne løsne utilsiktet under bruk. Ny 17-12 skal lyde: 17-12. Tiltak ved demontering av stillas Det skal iverksettes nødvendige tiltak slik at demontering eller endring av stillas kan skje på en forsvarlig måte. Ny 17-13 skal lyde: 17-13. Stabilitet og dimensjonering av stillas Stillaset skal være stabilt. Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Stillaser skal ikke belastes mer enn den gjeldende belastningsklasse, jf. kapittel 4 i produsentforskriften.

VÅR REFERANSE 52 Ny 17-14 skal lyde: 17-14. Styrke- og stabilitetsberegning for stillaser Stillas skal ha nødvendig styrke og stabilitet for høyeste tillatte belastning. Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og stabilitetsberegning, med mindre stillaset monteres i henhold til en allment anerkjent standardmodell. Dersom dette ikke er omhandlet i monteringsveiledningen, skal utkragende og hengende stillas beregnes før de settes opp, selv om det brukes typegodkjente komponenter. I beregningene skal brukes spesifikasjoner om materialer og innfestingsdetaljer som skal dokumenteres sammen med beregningene. Disse beregningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet. Ny 17-15 skal lyde: 17-15. Atkomst og sikker bruk av stillas Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst. Det skal gis tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer. Arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger. Ved kortvarige arbeider kan stige brukes som atkomst. Den skal være forsvarlig festet. Der atkomst til gulv høyere enn 3,5 m er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,5 m. Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset. Ny 17-16 skal lyde: 17-16. Vedlikehold av stillas Stillaskomponenter må lett kunne rengjøres og vedlikeholdes. Skader som kan føre til brudd skal kontrolleres. Etter hver gangs bruk skal alle komponenter kontrolleres og sorteres. Materialer og utstyr som ved kontrollen ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig eller gjøres ubrukelige for stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med brukbart materiell.

VÅR REFERANSE 53 Ny 17-17 skal lyde: 17-17. Dimensjonering av stillaser og rekkverk Beregninger av stillaser herunder rekkverk ved etasjeskillere og lignende skal gjennomføres slik at komponenter og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas. Trematerialer til stillas skal velges og beregnes slik at det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Rør av stål og aluminium som brukes til bærende deler av stillas skal ha tilstrekkelig tykke vegger slik at de ikke blir skadet av stillasklemmer. Forankringene skal dimensjoneres etter vindkrefter, både på langs og på tvers av stillaset. Dimensjonering av forankring skal dokumenteres. Dynamiske krefter av løfteanordninger og arbeidsmaskiner mv. kompenseres for ved å gi de maksimale statiske belastninger fra disse et tillegg på 50 % av maksimal løfteevne. Ny 17-18 skal lyde: 17-18. Stillasgulv Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Det skal ikke forekomme noen farlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene, som for eksempel rekkverk. Stillasgulv skal fastgjøres forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte, og tilstrekkelig tette, slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. De skal ha tilstrekkelig stivhet for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og trygghet. Åpninger skal være sikret ved rekkverk eller solid tildekking.

VÅR REFERANSE 54 Ny 17-19 skal lyde: 17-19. Tekniske krav til stillas og stillasmateriell Trematerialer skal være umalte og ikke skadet av tidligere bruk. Skjøter på spirer, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for. Komponentene skal ikke ha større ujevnheter i overflaten, rustangrep eller deformasjoner. Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke utilsiktet kan løsne. Koplinger skal monteres slik at styrken blir best mulig. Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 m. Stenderne skal være uten skjøter. I forbindelse med knekter skal stendere av trevirke ha dimensjoner på minst 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot utknekking. Ny 17-20 skal lyde: 17-20. Tekniske krav til utkragende og hengende stillas Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig stemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres eller maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene. Ny 17-21 skal lyde: 17-21. Rullestillas Rullestillas skal ha innretning som hindrer bevegelse av stillaset når det brukes. Hjul på rullestillas skal ikke kunne løsne utilsiktet. Ny 17-22 skal lyde: 17-22. Bruk av rullestillas Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende under flytting og bruk. Ved bruk skal alle hjul ha god kontakt med underlaget, hvis stillaset ikke er løftet opp av støttelabber.

VÅR REFERANSE 55 Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Opphold på rullestillas under flytting er ikke tillatt. Før flytting skal gjenstander på stillaset fjernes eller sikres mot å falle ned. Ny 17-23 skal lyde: 17-23. Fundamentering av stillaser Stillas skal være solid understøttet. Det skal benyttes underlagsplanker eller lignende med tilstrekkelig stor bæreflate til at trykket mot underlaget ikke blir for stort. Der det forekommer setninger etter at stillaset er satt opp, skal dette straks kompenseres for ved oppforing eller ved bruk av justerbare ben. De bærende delene i stillaset skal være sikret mot utglidning. Ny 17-24 skal lyde: 17-24. Forankring av stillaser Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er gjort av. Stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon (vegg) eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankringer, slik at det sikres mot velting eller utknekking. Det skal brukes forankringer som tåler en kraft på minst 80 kg så lenge stillaset er oppsatt. Dersom dette kravet ikke med sikkerhet kan oppfylles, skal typiske forankringer prøves med 30 % høyere belastning enn de beregnes for. Antallet forankringer skal justeres i samsvar med prøveresultatet. Dersom det ved beregning av forankringer forutsettes høyere kraft pr. forankring enn 80 kg, skal det kunne dokumenteres at festemidlene med innfesting, forankringsstagene og stillaskonstruksjonen tåler belastningen. Konstruksjonen som stillaset er forankret i, skal tåle summen av alle belastningene som forankringene er beregnet for. Forankringene skal festes i spirene eller rammene så nær knutepunktene med lengdebjelkene (eventuelt horisontalavstiverne) som mulig. Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk. Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.

VÅR REFERANSE 56 Ny 17-25 skal lyde: 17-25. Avstivning av stillaser Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene. Ny 17-26 skal lyde: 17-26. Tilpasning av stillaser Stillas skal tilpasses de forskjellige konstruksjoner der det er forutsatt brukt, slik at det ikke oppstår unødige åpninger i arbeidsgulvet eller i rekkverket som kan medføre fare. Ny 17-27 skal lyde: 17-27. Stillasavslutning mot tak Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst ikke blir utsatt for skader ved fall. Ny 17-28 skal lyde: 17-28. Brannfare ved tildekking av stillas Når det brukes dekkede stillas, skal brannhemmende materialer brukes hvis en brann vil kunne sperre rømningsveiene. Ny 17-29 skal lyde: 17-29. Transportåpninger i stillas Materiell og utstyr skal normalt kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjonsdeler må flyttes eller demonteres.

VÅR REFERANSE 57 17-30 skal lyde: 17-30. Merking av stillas under oppførelse Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal disse delene merkes med fareskilt jf. arbeidsplassforskriften kapittel 5 Skilting og merking, og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området. 17-31 skal lyde: 17-31. Merking av stillas Stillaser, med unntak av ikke prefabrikkerte stillaser med gulvhøyde mindre enn 5 m og stiger mindre enn 5 m, skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om eier, stillasbygger, arbeidsgiver og tillatte laster. 17-32 skal lyde: 17-32. Begrensing i bruk av stige Stiger skal brukes kun til atkomst. Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden når det på bakgrunn av en risikovurdering ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og a) bruk av stigen er kortvarig, og b) det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiver ikke kan endre. Frittstående stiger som er høyere enn 6,0 meter skal ikke brukes. Kombistige skal ikke brukes i frittstående utførelse høyere enn 4,0 meter. 17-33 skal lyde: 17-33. Bruk av stiger Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk. Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep.

VÅR REFERANSE 58 Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag i egnet størrelse slik at trinnene forblir vannrette. Stiger som henger, skal festes på en sikker måte og, med unntak av taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge. Stiger skal så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte. Anliggende stige med større lengde enn 5 m skal alltid sikres før bruk. Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover. Bærbare stiger skal hindres fra å skli under bruk ved å sikre de nedre eller øvre endeklossene eller ved å bruke en sklisikker innretning, eller på andre måter som er like effektive. En anliggende stige som ikke er festet i toppen skal under bruk ha en vinkel med horisontalplanet som ikke er mindre enn 65 og ikke større enn 75. Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk. 17-34 skal lyde: 17-34. Atkomst fra stiger Ved atkomst fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivåets høyde, med mindre det er iverksatt andre tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte. Stige som brukes som atkomst til tak eller avsats, skal rage minst 1,0 m over dette. Når en stige skal brukes flere ganger som atkomst, skal den alltid sikres i toppen. Ny 17-35 skal lyde: 17-35. Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning Når det fremgår av risikovurderingen kan tau brukes som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr. Arbeidsgiver skal iverksette egnede tiltak ved bruk av tau som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne. Følgende tiltak skal iverksettes: a) Tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet brukes til atkomst, nedstigning og støtte (arbeidstau) og det andre til sikkerhet (sikkerhetstau). Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere,

VÅR REFERANSE 59 kan det brukes ett tau. b) Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til sikkerhetstauet. c) Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning samt et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle, d) Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser. e) Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte. f) Arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakere kan få øyeblikkelig hjelp i en nødssituasjon. g) Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, herunder særlig om framgangsmåter under redningsarbeid. Ved bruk av tau skal tauet om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastninger. Ny 17-36 skal lyde: 17-36. Bruk av sikkerhetsbelte med tau Når det er påkrevd å bruke sikkerhetsbelte med tau ved rutine- og vedlikeholdsarbeid, skal det sørges for et sikkert forankringspunkt som utstyret kan festes i. Kapittel 18 skal lyde: Kapittel 18. Arbeid med utstyr til løfting 18-1. Styrke og stabilitet Arbeidsutstyr til løfting av last og dets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som det kan bli utsatt for og for å ivareta utstyrets stabilitet. 18-2. Merking av arbeidsutstyr til løfting av last Arbeidsutstyr til løfting av last skal være tydelig merket med angivelse av den største arbeidsbelastningen og eventuelt være forsynt med en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.

VÅR REFERANSE 60 måte. Løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker Arbeidsutstyr som muliggjør løfting av personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot personløft. 18-3. Fare ved løfting av last Arbeidsutstyr for løfting av last skal være slik montert at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt. Ny 18-4 skal lyde: 18-4. Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last Arbeidsutstyr som er beregnet på å løfte last, og som er mobilt eller som kan demonteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret ved bruk under alle forhold som kan forutses. Det skal tas hensyn til underlagets art. Ny 18-5 skal lyde: 18-5. Bruk av arbeidsutstyr for løfting av fritt hengende last Dersom to eller flere enheter av arbeidsutstyr til løfting av last som ikke er styrt, er installert eller montert på et arbeidssted på en slik måte at deres aksjonsradier overlapper hverandre, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at lastene og/eller deler av enhetenes arbeidsutstyr for løfting av last støter sammen. Når det brukes mobilt arbeidsutstyr til løfting av last som ikke er styrt, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt eller eventuelt flytter seg eller glir. Arbeidsgiver skal sørge for å sikre at tiltakene gjennomføres riktig. Dersom en operatør av arbeidsutstyr for løfting av last som ikke er styrt, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, kan se lasten hele veien, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt med last som kan sette arbeidstakere i fare. Arbeidet skal være organisert slik at det kan utføres fullt forsvarlig når arbeidstaker fester eller frigjør lasten for hånd, særlig når arbeidstakeren styrer arbeidsoperasjonen enten direkte eller indirekte. Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig av

VÅR REFERANSE 61 to eller flere enheter av arbeidsutstyr for løfting, og lasten ikke er styrt, skal det fastlegges og brukes rutiner for å sikre at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte. Dersom arbeidsutstyr beregnet på løfting av last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten i tilfelle helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for de farer dette innebærer. Hengende last må ikke forlates uten overvåking, med mindre adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet. Utendørs bruk av arbeidsutstyr beregnet på løfting av last som ikke er styrt, skal opphøre når værforholdene er slik at utstyret ikke lenger kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter. Ny 18-6 skal lyde: 18-6. Tiltak ved løfteoperasjoner Det skal iverksettes tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom dette likevel er nødvendig for utførelsen av arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade. Løfteredskap skal velges slik at det står i forhold til den last som skal håndteres, og til gripepunkter, løfteøye og værforholdene, samt at det må tas hensyn til metoden for stropping og anhukning. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper. Løfteredskap skal lagres på en måte som sikrer at det ikke skades eller forringes. Ny 18-7 skal lyde: 18-7. Krav til utstyr for løfting eller flytting av arbeidstakere Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være utført slik at: a) egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende å falle ned b) arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen c) arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes, særlig på grunn av utilsiktet kontakt med gjenstander d) arbeidstakeren ikke utsettes for fare, og kan frigjøres fra plattformen i tilfelle utilsiktet driftsstans.

VÅR REFERANSE 62 Dersom innretningene nevnt i bokstav a) i denne paragraf ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk. Ny 18-8 skal lyde: 18-8. Tiltak ved løft av person Arbeidstakere skal kun løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for dette formålet. Unntaksvis kan arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Når arbeidstakeren befinner seg på slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren på plattformen skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon. Arbeidstakere som løftes, skal kunne evakueres på en sikker måte. Kapittel 25 skal lyde: Kapittel 25. Krav om kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern Ny 25-1 skal lyde: 25-1. Kontroll og prøving Virksomhet som utfører kontroll, prøving, merking og fylling av pusteluft skal sørge for at kontroll og prøving av trykkluftflasker med tilhørende flaskekraner for bruk til dykking og åndedrettsvern utføres etter normer som er godtatt av Arbeidstilsynet. Ny 25-2 skal lyde: 25-2. Periodisk kontroll Arbeidsgiver skal sørge for at trykkluftflasker og flaskeventiler for pusteluft kontrolleres og flaskene vanntrykkprøves minst hvert 2. år for flasker til bruk under vann, inklusiv vestflasker, og minst hvert 5. år for øvrige trykkluftflasker for pusteluft. Den første kontroll og vanntrykksprøve kan tas 3 år etter fabrikasjonsmerking.

VÅR REFERANSE 63 Ny 25-3 skal lyde: 25-3. Godkjenning av kontrollør Kontroll av trykkluftflasker og flaskeventiler skal utføres av virksomhet som er godkjent som kontrollør av Arbeidstilsynet. Ny 25-4 skal lyde: 25-4. Krav til sakkyndig person Sakkyndig person som skal utføre kontroll, skal være fylt 18 år og ha gjennomgått kurs med opplæring i: a) forskriftskrav til kontroll og fylling b) preparering og tilrettelegging før kontroll c) mekaniske skader d) korrosjonsteori, stål og aluminium e) ventiler rengjøring og kontroll f) trykkprøving virkemåte og krav g) praktisk trykkprøving h) hjelpemidler til kontrollen i) kassasjonsbestemmelser og j) merking og registrering. Ny 25-5 skal lyde: 25-5. Utstyr og kvalifikasjoner Virksomhet som er godkjent som kontrollør, skal sørge for at sakkyndig person har nødvendig utstyr og kvalifikasjoner til å kunne foreta fullt forsvarlig kontroll.

VÅR REFERANSE 64 Ny 25-6 skal lyde: 25-6. Fortegnelse over kontrollert utstyr Kontrolløren skal føre fortegnelse over kontrollert utstyr. Fortegnelsen skal inneholde: - Eiers navn - Produsent - Serienummer - Innvendig volum i liter - Kontrolltrykk i bar - Kontrolldata (md., år) - Resultat av kontroll og trykkprøving - Eventuelle modifikasjoner utført på flaske eller kran - Sakkyndiges underskrift. Fortegnelsen skal oppbevares i minst 10 år etter siste innføring. Ny 25-7 skal lyde: 25-7. Stempling og merking Trykkluftflasker som godkjennes av sakkyndig for videre bruk skal slagstemples med måned og år når kontrollen er foretatt og med kontrollstempel. Kontrollstemplet skal slås inn like bak måned og år. Merkingen slås inn i flaskens skulder fortrinnsvis bak tidligere kontrolldata. Ny 25-8 skal lyde: 25-8. Underkjennelse av trykkluftflasker Trykkluftflasker som ikke godkjennes for videre bruk, skal slagstemples med X over kontrollørens stempel, fyllingstrykk, prøvetrykk og fyllingsgass.

VÅR REFERANSE 65 Ny 25-9 skal lyde: 25-9. Kontrollbevis Er merking av trykkluftflasken utilrådelig eller umulig, f.eks. ved svært små flasker, skal den sakkyndige utstede kontrollbevis som oppbevares av eieren og forevises ved fylling av flasken. Kontrollbeviset skal inneholde: - Eierens navn - Produsent - Serienummer - Kontrolldata (md., år, kontrollnummer) - Sakkyndiges underskrift. Ny 25-10 skal lyde: 25-10. Krav til fyllingsanlegg Trykkluftanlegg for fylling av pusteluft skal være utstyrt med a) nødvendige filtre og utstyr b) manometer for kontroll av fyllingstrykket c) sikkerhetsventil og trykkbegrenser (trykkregulator) for hvert uttak med forskjellige fyllingstrykk. Trykkbegrenser kan sløyfes dersom dens funksjon utføres av sikkerhetsventilen. Kompressorens sikkerhetsventil kan være sikkerhetsventil for høyeste fyllingstrykk dersom ventilen er innstilt for dette trykket. Fyllingspanel med utstyr skal være oversiktlig og arrangert med tanke på å unngå feilbetjening. Fyllingsmanometer skal være gradert maksimalt 100 % over høyeste fyllingstrykk. Sikkerhetsventil for fyllingsuttak skal være justert og plombert for høgst 15 % over fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

VÅR REFERANSE 66 Trykkbegrenser skal innstilles slik at trykket på flaskene ved 15 C ikke blir høyere enn fyllingstrykket som er stemplet på flasken. Ny 25-11 skal lyde: 25-11. Skriftlig instruks for drift og vedlikehold Det skal foreligge skriftlig instruks for drift og vedlikehold av trykkluft- og fyllingsanlegg. Ny 25-12 skal lyde: 25-12. Journal Det skal føres journal over kompressorens driftstimer. Endringer, reparasjoner og utskiftninger på trykkluftanlegget samt resultat av luftkontroll, skal føres inn i journalen. Ny 25-13 skal lyde: 25-13. Kontroll av pusteluften Pusteluften fra fyllingsanlegget skal regelmessig kontrolleres med hensyn til CO, CO2, olje- og vanninnhold av en person som har den nødvendige kunnskap om dette. Kontrollen skal avpasses etter kompressorens konstruksjon og driftsforhold. Resultat fra kontrollen skal føres i kompressorjournalen og underskrives av den som har foretatt kontrollen. Ny 25-14 skal lyde: 25-14. Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler Fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler for fyllingsuttak og for kompressorens siste trinn skal kontrolleres hvert år. Arbeidsgiver skal utpeke en spesiell person til å utføre kontroll med og eventuell regulering og plombering av sikkerhetsventiler.

VÅR REFERANSE 67 Ny 25-15 skal lyde: 25-15. Krav til trykkluftflasker som skal fylles Før en flaske fylles, skal det kontrolleres at prøvefristen ikke er utløpt, at kontrollstemplet er gyldig og at flaske og ventil er uskadd. Hvis prøvefristen er utløpt eller flasken ikke har gyldig kontrollstempel, skal den ikke fylles før den er kontrollert og prøvd. Dersom flaske eller ventil er skadd, eller dersom det er mistanke om skader, skal flasken ikke fylles før det er foretatt kontroll av godkjent kontrollør i det omfang den sakkyndige finner det nødvendig. Flasker skal fylles slik at det indre overtrykk ved 15 C ikke overstiger fyllingstrykket som er stemplet på flasken. Ny 25-16 skal lyde: 25-16. Krav til den som skal fylle trykkluftflasker Fylling av flasker skal bare foretas av personer som: - har fylt 18 år - har fått nødvendig opplæring om trykkluftflasker og - er gjort kjent med farene som er forbundet med arbeidet. Ny 31-1 første ledd skal lyde: Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier klassifisert som Kreft1, Kreft2, Mut 1 eller Mut 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.

VÅR REFERANSE 68 I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner gjøres følgende endringer: Ny tittel på forskrift: Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier (produsentforskriften) Ny 4-1 skal lyde: 4-1 Styrke og stabilitet Stillaser, stiger, takstiger, rekkverk, taksikringsprodukter og komponenter til disse skal være konstruert og produsert slik at det ferdige produktet får tilfredsstillende styrke og stabilitet før de settes i omsetning. Materialer til stillaser, stiger, rekkverk og komponenter til disse skal velges og beregnes slik at det er fullt forsvarlig å bruke det ferdige produktet. Ny 4-2 skal lyde: 4-2 Belastningsklasser Stillas skal klassifiseres i seks klasser i henhold til tabellen nedenfor: Klasse Konsentrert Last av én Last på delareal person på Jevnt fordelt last på areal areal 200 mm kn/m 2 (kg/m 2 ) belastning 500 mm x x 200 mm kn/m 2 (kg/m 2 ) 500 mm kn (kg) 1 0,75 (75) 1,50 (150) 1,0 (100) Ikke tillatt Delareal m 2 2 1,50 (150) 1,50 (150) 1,0 (100) Ikke tillatt 3 2,00 (200) 1,50 (150) 1,0 (100) Ikke tillatt 4 3,00 (300) 3,00 (300) 1,0 (100) 5,00 (500) 0,4 A 5 4,50 (450) 3,00 (300) 1,0 (100) 7,50 (750) 0,4 A 6 6,00 (600) 3,00 (300) 1,0 (100) 10,00 (1000) 0,5 A

VÅR REFERANSE 69 A = arealet mellom to spirepar. Ny 4-3 skal lyde: 4-3 Merking Arbeidsutstyr som skal ha sertifikat i henhold til 4-5 skal være varig og synlig merket med produsentens navn, eller dennes registrerte varemerke, og produksjonsår. Ny 4-4 skal lyde: 4-4 Monterings- og bruksveiledning Den som produserer eller setter i omsetning arbeidsutstyr som nevnt i 4-1, skal utarbeide monteringsveiledning. Veiledningen skal være på norsk og gi informasjon om belastningsklasse, fundamentering, oppstilling, bruk, tilsyn, nedtaking, vedlikehold, reparasjon og kassasjonskriterier. Veiledningen skal følge med produktet. Monteringsveiledningen skal angi hvordan de forskjellige komponentene skal settes sammen og hvordan stillaset skal avstives og forankres. Når et stillassystem kan monteres på flere måter, slik at det kan dekke forskjellige belastningsklasser, skal dette gå klart fram av monteringsveiledningen. Ny 4-5 skal lyde: 4-5 Sertifikat Samsvar med kravene i forskriften skal dokumenteres med et sertifikat utstedt av et sertifiseringsorgan innen EØS som er akkreditert for denne oppgaven. Dette gjelder ikke dersom produktet omsettes i et mindre antall enn 10. Sertifikatet skal være på norsk og skal inneholde informasjon om produsent og leverandør, produktnavn, produkttype, materiale samt en bekreftelse på at kravene i forskriften og eventuelle standarder er oppfylt. Sertifikatets gyldighetstid er maksimalt 10 år. Arbeidstilsynet kan kreve å få fremlagt sertifikatet og testrapport. Gjeldende bestemmelser 4-1 til 4-10 oppheves.

VÅR REFERANSE 70 I forskrift av 6. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område gjøres følgende endringer: Ny 1-1 andre ledd skal lyde: Forskriften 13-1 samt kapitlene 7, 8 og 11 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften 6 bokstav e. Ny tittel på kapittel 10 skal lyde: Kapittel 10. Krav til kontroll av flasker for pusteluft til dykking og åndedrettsvern Ny 10-1 skal lyde: 10-1. Krav om sakkyndig person Arbeidstilsynet kan godkjenne virksomhet som kontrollør av trykkluftflasker for dykking og åndedrettsvern når den har tilsatt sakkyndig person. Ny 10-2 skal lyde: 10-2. Kontrollstempel Virksomhet, som er godkjent som kontrollør, skal ha kontrollstempel med eget kontrollnummer. Arbeidstilsynet tildeler og fører fortegnelse over kontrollnumrene. Arbeidstilsynet kan trekke tilbake godkjenningen og kontrollstemplet, dersom bestemmelsene i disse forskrifter ikke blir overholdt. Ny 10-3 skal lyde: 10-3. Kontrollstemplets utforming Kontrollstemplet skal ha denne utforming: Øvrige bestemmelser i kapittel 10 oppheves.

VÅR REFERANSE 71 3. Høringsfrist Vi ber om kommentarer til forslaget til endringer i arbeidsmiljøforskriftene innen 10. oktober 2013. Høringssvar kan også sendes elektronisk til post@arbeidstilsynet.no. Vi ber om at de enkelte departementer og institusjoner formidler høringen videre til relevante underliggende etater, forbund og institusjoner mv. Høringsbrevet med vedlegg er også lagt ut på Arbeidstilsynets hjemmeside på internett: www.arbeidstilsynet.no. Spørsmål kan rettes til Janne Brenne på epost janne.brenne@arbeidstilsynet.no Vi ber om at vårt referansenummer 2013/17084 oppgis ved svar. Med hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen direktør (sign.) Gry Singsaas avdelingsdirektør, Lov og regelverk (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Petroleumstilsynet Postboks 599 4003 Stavanger Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Vedlegg: høringsliste