1. Bakgrunn for forslag til endringer

VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.06.2013 2013/17084 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Janne Brenne tlf 970 41 092 Per Arne Larsen Til høringsinstansene HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØFORSKRIFTENE 1. Bakgrunn for forslag til endringer Arbeidsmiljøforskriftene trådte i kraft 1.1.2013 og består av forskriftene: - forskrift om organisering, ledelse og medvirkning av 6. desember 2011 nr. 1355 - forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) av 6. desember 2011 nr. 1356 - forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) av 6. desember 2011 nr. 1357 - forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) av 6. desember 2011 nr. 1358 - forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) av 6. desember nr. 1359 - forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger) av 6. desember 2011 nr. 1360 Ved ikrafttredelsen ble 48 forskrifter erstattet og dermed samtidig opphevet. Arbeidsmiljøforskriftene viderefører i hovedsak kravene i forskriftene som ble opphevet. Noen forskrifter er imidlertid foreldet og opphevet, og kravene i disse forskriftene er ikke videreført. Arbeidstilsynet har funnet at det er behov for enkelte endringer og forbedringer i de nye forskriftene. Bakgrunnen for dette er begrunnet i flere forhold. I påvente av ferdigstillelse av arbeidsmiljøforskriftene har behov for oppdateringer i gjeldende regelverk i enkelte tilfeller blitt utsatt. Noen endringer er gjort for å få en bedre språklig sammenheng tilpasset den nye strukturen i arbeidsmiljøforskriftene. Endringene som foreslås gjelder bestemmelser i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, arbeidsplassforskriften, forskrift om utførelse av arbeid, produsentforskriften og forskrift om administrative ordninger. Bakgrunn og begrunnelse for forslaget til endringer i arbeidsmiljøforskriftene fremgår nedenfor i høringsbrevet. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 815 48 222 974761211 7468 Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge www.arbeidstilsynet.no 73 19 97 01

VÅR REFERANSE 2 Arbeidstilsynet ønsker tilbakemeldinger og kommentarer til forslaget som er utarbeidet i samråd med Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet. Det bes om at høringsdokumentene formidles til relevante underliggende forbund, foreninger mv. Det bes om merknader til forslaget innen 10. oktober 2013. Høringssvar sendes til Direktoratet for arbeidstilsynet, Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim.

VÅR REFERANSE 3 1. Forslag om å oppheve forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 siste ledd for å tydeliggjøre at Arbeidstilsynet kun behandler søknader etter arbeidsmiljøloven 18-9 som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en nødvendig oppdatering på grunn av lovendring. Kravet til å opprette arbeidsmiljøutvalg i en virksomhet følger av arbeidsmiljøloven 7-1, og arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er regulert i 7-2. Arbeidsmiljøutvalget skal blant annet behandle planer som krever Arbeidstilsynets behandling i henhold til 18-9. Dette er oppføring av bygning eller bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 utdyper arbeidsmiljøloven og regulerer behandling av planer for bygningsmessige arbeider m.m. i arbeidsmiljøutvalg. I bestemmelsens siste ledd fremgår at «Dersom noe medlem av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet krever det, skal arbeidsgiveren legge planene fram for Arbeidstilsynet.» Bestemmelsen viderefører forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. av 25. mai 1977 nr. 2 2 som lød: 2. Arbeidsmiljøutvalgets eller verneombudets medvirkning. En arbeidsgiver som legger fram for arbeidsmiljøutvalget planer for bygningsmessige arbeider eller endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr mv., jfr. lovens 24 nr. 2 bokstavene c) og d), skal samtidig gi utvalget beskjed om hvorvidt planene vil bli forelagt Arbeidstilsynet etter 19. Tilsvarende gjelder når planene behandles av verneombud i virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, eller eventuelt av særskilte lokale eller regionale arbeidsmiljøutvalg eller verneombud, jfr. lovens 28. Dersom noe medlem av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet krever det, skal arbeidsgiveren i alle fall legge planene fram for Arbeidstilsynet. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Arbeidstilsynet er kjent med at reguleringen i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning siste ledd kan oppfattes som at arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet kan kreve en

VÅR REFERANSE 4 bygningsmessig endring behandlet gjennom søknad om Arbeidstilsynets samtykke, uavhengig av om tiltaket oppfyller vilkårene for behandling etter arbeidsmiljøloven 18-9. Arbeidsmiljøloven 18-9 er en videreføring av arbeidsmiljøloven fra 1977 19, men plikten til å innhente Arbeidstilsynets samtykke ved byggearbeider er noe mindre omfattende etter dagens bestemmelse enn det som fulgte av tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven av 1977. Bestemmelsen i 18-9 viderefører ikke samtykkeplikten som tidligere fulgte av arbeidsmiljøloven av 1977 19 andre ledd hvor det skulle innhentes samtykke for visse endringsarbeider som ikke er søknads- eller meldepliktig etter den dagjeldende plan- og bygningsloven. Søknadsplikten var her bundet opp til en mer skjønnsmessig vurdering for arbeidsgiver i form av at også endringsarbeider som ville føre til «vesentlige endringer i arbeidsmiljøet» var søknadspliktige. Ved uenighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om et tiltak ville medføre «vesentlige endringer i arbeidsmiljøet», og dermed være søknadspliktig, ga forskrift om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 2 tredje ledd arbeidstakerne en mulighet til likevel å få saken behandlet av Arbeidstilsynet. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 er en ren videreføring av opphevet forskrift om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 2 som henviser til arbeidsmiljøloven av 1977 19. Det er i bestemmelsen ikke ivaretatt at kravene i arbeidsmiljøloven 18-9 ikke samsvarer med tidligere krav i arbeidsmiljøloven av 1977 19. Arbeidstilsynet har i dag ivaretatt presiseringen om forståelsen av bestemmelsen i 2-4 i kommentarene til bestemmelsen; «Planer som legges fram for Arbeidstilsynet og hvor det bygningsmessige arbeidet ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, behandles ikke av Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven 18-9. Arbeidstilsynet vil vurdere de spørsmålene som reises av arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet og kan gi en uttalelse til planene.» Arbeidstilsynet foreslår at forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 siste ledd oppheves slik at det blir tydelig at Arbeidstilsynet kun behandler søknader etter arbeidsmiljøloven 18-9 som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Forslaget er derfor begrunnet med nødvendig oppdatering av forskriftsbestemmelser på bakgrunn av lovendringer. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en opphevelse av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-4 siste ledd vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. Hovedsaken er å tydeliggjøre rettsgrunnlaget.

VÅR REFERANSE 5 2. Forslag om å synliggjøre vurdering av arbeidstid som en del av planlegging og tilrettelegging av arbeidet og at dette også omfatter virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere. 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en presisering av at kravet til vurdering av arbeidstid også gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere for å videreføre krav i opphevet forskrift. Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet av 10. januar 1986 nr.17 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene. Forskriften hadde en bestemmelse om arbeidstid i 9 «Arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes», og i kommentarene til bestemmelsen fremgikk at «Bestemmelsen innebærer at enmannsvirksomhet ikke kan gjennomføre et arbeidstidsopplegg som kan innebære økt risiko for ulykker eller hvor andre virksomheter opplever arbeidstidsutstrekningen som en sikkerhetstrussel.» Bestemmelsen innebar ikke at arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel ble gjort gjeldende for enmannsbedrifter i bygge- og anleggsvirksomhet, men presiserte at lovens aktsomhets- og sikkerhetskrav også gjaldt enmannsbedriftenes bruk av arbeidstid. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 1-3 andre ledd fremgår det at forskriften 14-2 og kapittel 15 gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Det fremgår ikke at det er bestemmelser som setter krav til bruk av arbeidstid også hos virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag I forbindelse med at forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygg- og anleggsvirksomhet ble opphevet for å inngå i arbeidsmiljøforskriftene, var materielle endringer ikke tilsiktet. Arbeidsgiver skal etter arbeidsmiljøloven 4-1(2) ved planlegging og utforming av arbeidet legge vekt på å forebygge skader og sykdommer, og arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Videre fremgår det av arbeidsmiljøloven 10-2 (1) at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Lovens krav til arbeidstid er utformet på en slik måte for at arbeidstakerne skal unngå for lange arbeidsøkter av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet og fysiske og psykiske helse.

VÅR REFERANSE 6 Arbeidsmiljøloven 1-4 (1) åpner for at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker. Av hensyn til å synliggjøre vurderingen av arbeidstid som en del av planleggingen og tilretteleggingen av arbeidet foreslår Arbeidstilsynet at dette også presiseres i de gjennomgående krav til arbeidsgiver når det gjelder planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift i arbeidsmiljøforskriftene. Dette foreslås ved å innta en ny bokstav m) i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 10-1 Planlegging og tilrettelegging av arbeidet med et krav til at arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes. Arbeidstilsynet foreslår samtidig at kravet til vurdering av arbeidstidsordninger også gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. En tilbakeføring av dette kravet foreslås tatt inn i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 1-3 andre ledd. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Et krav i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning til at arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes er en presisering av arbeidsmiljølovens krav. At denne bestemmelsen også gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, er en videreføring av kravene i tidligere forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne endringen vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. 3. Forslag til endring av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 3-7 femte ledd ved å erstatte begrepene «verneleder» og «bedriftslege» med «bedriftshelsetjenesten» 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er oppdatering av begrep. Det følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 3-7 femte ledd at verneleder og bedriftslege skal være faste medlemmer av arbeidsmiljøutvalget. Utvalget avgjør også om annet personale fra bedriftshelsetjenesten skal være medlemmer. Dersom det ikke er verneleder eller bedriftslege i vedkommende virksomhet kan annet personale fra bedriftshelsetjenesten der det finnes, være faste medlemmer av utvalget.

VÅR REFERANSE 7 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Bestemmelsen er en delvis videreføring av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg av 1977 6 sjette ledd. Justeringen som er gjort i forbindelse med de nye arbeidsmiljøforskriftene er at begrepet verne- og helsepersonale er erstattet med bedriftshelsetjeneste. Ut over denne justeringen er ikke innføringen av en godkjenningsordning av bedriftshelsetjeneste reflektert i bestemmelsen. Bestemmelsen i 3-7 femte ledd fremstår som noe utdatert ettersom begrepet verneleder og bedriftslege er beholdt. Etter det Arbeidstilsynet erfarer er det ikke mange representanter for arbeidsgiver som har tittelen verneleder. Etter innføring av godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste er det bedriftshelsetjenesten som sådan som skal benyttes av arbeidsgiver, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-2. Arbeidstilsynet viser til at godkjenning av bedriftshelsetjenesten innebærer at bedriftshelsetjenesten samlet sett skal være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det er derfor ikke opplagt at det er legen, men like gjerne annet faglig personale som kan delta i arbeidsmiljøutvalget for å virke for gjennomføring av fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Arbeidstilsynet foreslår på denne bakgrunn å erstatte begrepene «verneleder» og «bedriftslege» med «bedriftshelsetjenesten». 3. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte endringer antas ikke å innebære økte økonomiske eller administrative kostnader. 4. Forslag om å innta krav til dokumentasjon for planer og tiltak i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er å utvide dokumentasjonskravet til å omfatte alle steg i risikovurderingen for å oppnå harmonisering av regelverket. En risikovurdering er en gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på en arbeidsplass, slik at virksomheten kan vurdere om den har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om det bør gjøres mer for å forebygge. Arbeidsmiljøloven 3-1 (2) bokstav c krever at alle virksomheter skal kartlegge farer og problemer på arbeidsstedet og på denne bakgrunn vurdere

VÅR REFERANSE 8 risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre hele risikovurderingen. For å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, skal virksomhetene jevnlig vurdere risiko for potensielle farer. Kartlegging av risiko er et viktig verktøy i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. En risikovurdering kan gjennomføres på flere måter, og tar utgangspunkt i en kartlegging av farekilder i virksomheten. Systematisk forebygging av risiko og farer kan gjennomføres ved kartlegging, risikovurdering og planer, herunder gjennomføring av tiltak. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gir Arbeidstilsynet hjemmel til å kreve dokumentasjon av virksomhetenes kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak. I forbindelse med at nye arbeidsmiljøforskrifter trådte i kraft 1.1.2013 fikk Arbeidstilsynet i tillegg hjemmel i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd til å gi pålegg om krav til dokumentasjon av kartlegging og risikovurdering. Kravene om risikovurdering i internkontrollforskriften er overlappende i forhold til kravene i arbeidsmiljøforskriftene. Arbeidsmiljøforskriftenes krav til risikovurdering utdyper nærmere kravene om hva som skal risikovurderes. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag En systematisk forebygging av risiko for farer gjennomføres gjerne trinnvis, først utføres en kartlegging av alle farer og problem, deretter skal det foretas en risikovurdering av alle forhold i virksomheten, så skal det utarbeides planer. Planen skal inneholde hvilke tiltak som skal utføres for å redusere risiko, hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket, samt inneholde en tidsfrist for når tiltaket skal være gjennomført. Ved gjennomføring av tilsyn i virksomheter for å påse at virksomheten utfører et systematisk arbeidsmiljøarbeid, pålegger Arbeidstilsynet at virksomheten må kunne dokumentere det arbeidet som er gjennomført i form av både kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak. Arbeidstilsynet har hjemmel i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd til å kreve dokumentasjon for kartlegging og vurdering av risiko, mens internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6 benyttes som hjemmel for krav til dokumentasjon av planer og tiltak. Harmoniserings- og informasjonshensyn tilsier at dokumentasjonskravet for krav til alle steg i risikovurderingen bør fremgå av samme bestemmelse. Arbeidstilsynet foreslår derfor at forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 siste ledd utvides til også å hjemle krav til dokumentasjon for planer og tiltak. Videre foreslås å endre overskrift i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 for å presisere at bestemmelsen har materielle krav både til kartlegging og til vurdering av risiko.

VÅR REFERANSE 9 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en utvidelse av krav til dokumentasjon til også å gjelde planer og tiltak i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 vil få økonomiske og administrative konsekvenser. 5. Forslag til endringer i arbeidsplassforskriften 2-14 Klima, ventilasjon, luftkvalitet mv. for å ivareta oksygeninnholdet i arbeidsatmosfære. 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en materiell endring for å tydeliggjøre arbeidsgivers krav til et fullt forsvarlig oksygeninnhold i arbeidslokaler. Forskrift om arbeid i tanker av 14. juni 1985 nr.1410 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene. Forskriften satte tidligere krav til oksygeninnhold i luft på 21 %. Bestemmelsen er ikke videreført i arbeidsmiljøforskriftene. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 5-5 Grenseverdi for pusteluft fra fyllingsanlegg setter imidlertid krav til 21 % +/- 0,5 % oksygen. Mengdeforholdet mellom oksygen (21 %), nitrogen (78 %) og øvrige gasser er tilnærmet det samme uansett hvor høyt en er over havnivå. Mengden oksygen som er tilgjengelig for å puste inn faller imidlertid ved økende høyde. Kommer vi opp i ca. 2500 meters høyde har luften bare en tilgjengelig oksygenmengde som tilsvarer ca. 16 % ved havnivå. Lavt oksygeninnhold i luften i lukkede rom kan oppstå på grunn av oksidering, herunder forbrenning, eller biologisk aktivitet som binder luftens oksygen. Arbeidstilsynet erfarer at problemstillinger knyttet til brannhemmende tiltak der det benyttes innretninger som kunstig senker oksygeninnholdet i luft ned til ca. 16 % (Inertluft) er økende. Dette er tilfeller der ansatte oppholder seg i områder med redusert oksygeninnhold for forebygging av brann for eksempel i magasiner eller fjernarkiv. Dette da redusert oksygeninnhold vil redusere brannrisiko, mens økt oksygeninnhold vil øke brannrisiko. Også flybesetningsmedlemmer arbeider i atmosfære med redusert trykk og dermed mindre tilgjengelig oksygen. Mengden tilgjengelig oksygen vil avhenge av flyets høyde og bruk av trykkabin. Arbeid i atmosfære med mindre tilgjengelig oksygen vil føre til økt belastning for alle arbeidstakere, og avhengig av oksygeninnhold kan det være helseskadelig. Arbeidstakere som er gravide eller med nedsatt helsetilstand er spesielt utsatt. For lavt oksygeninnhold merkes vanligvis ikke og kan i tilfeller med spesielt lavt oksygeninnhold føre til tap av bevissthet og død.

VÅR REFERANSE 10 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Arbeidsmiljøloven setter krav om at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Normalluft inneholder 21 % oksygen ved havoverflaten og er det naturlige utgangspunktet for forsvarlighetsvurderingen. Arbeidstilsynet foreslår å innta et nytt krav i arbeidsplassforskriften 2-14 om at luft i områder for arbeid eller opphold skal ha «fullt forsvarlig oksygeninnhold». Forslaget ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse og gir en åpning for å benytte oksygenreduksjon til brannforebygging fordi kravet er «fullt forsvarlig oksygeninnhold». Forslaget innebærer at avvik fra normalluft derfor må risikovurderes. Forslaget tar dermed også høyde for at det etter en forsvarlighetsvurdering kan utføres arbeid i områder med naturlig redusert lufttrykk. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Et nytt krav i arbeidsplassforskriften om et fullt forsvarlig oksygeninnhold er en tydeliggjøring av arbeidsgivers plikter. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. 6. Forslag til endring i forskrift om utførelse av arbeid 4-16 Vaskested ved arbeid med asbest 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er en presisering av at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt er hovedregelen. Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger som utløser asbeststøv. Risikoen er større ved arbeid med halvharde enn med harde plater. Asbest som er påsprøytet, hefter dårligere til underlaget og kan derfor lettere avgi støv ved reparasjon og riving. Asbest faller inn under definisjonen av kjemikalier. Arbeidsmiljøloven 4-5 stiller krav til arbeidsgiver om at arbeidsmiljøet ved håndtering av kjemikalier skal være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Videre er det krav om at

VÅR REFERANSE 11 virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier. Lovens krav er utdypet i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 og 4 når det gjelder arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse og asbestarbeid. For å hindre at arbeidstaker ikke bringer med seg asbest videre fra en arbeidsplass til en annen arbeidsplass eller hjem, er det i forskrift om utførelse av arbeid 4-16 stilt krav til vaskested ved arbeid med asbest. Bestemmelsen lyder: 4-16. Vaskested ved arbeid med asbest Der skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann ved arbeid med asbest. Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt. Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden. Vaskestedet skal merkes i henhold til 4-10. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Krav om vaskested ved arbeid med asbest er en implementering av direktiv 83/477/EØF artikkel 13 pkt. 1 bokstav c) iv) som lyder (dansk oversettelse): 1. I forbindelse med enhver form for arbejde, som omhandlet i artikel 3, stk. 1, og med forbehold af artikel 3, stk. 3, traeffes der passende foranstaltninger med henblik paa at sikre, at c) iv) egnede og tilstraekkelige sanitaere installationer, herunder brusere, stilles til arbejdstagernes raadighed, hvis der udfoeres stoevende arbejde; Direktivet er et minimumsdirektiv og Norge har valgt å innføre strengere regler når det gjelder krav til å dusje etter hver arbeidsøkt ved arbeid med asbest. Sverige har implementert kravet i forskrift om asbest AFS 2006:1 47: 47 Anordning för handtvätt skall finnas i sådan luftsluss som avses i 41 första stycket. Dusch med varmt och kallt vatten samt toalett skall finnas lätt tillgängliga intill arbetsplatsen. De som deltar i arbetet skall ha möjlighet att tvätta sig före måltid och duscha efter avslutat arbete. Det skall finnas tillgång till områden på eller intill arbetsplatsen där det går att äta och dricka utan risk för exponering för asbesthaltigt damm.

VÅR REFERANSE 12 Danmark har implementert kravet i Bekendtgørelse om asbest nr. 1502 af 21. december 2004 14: 14. Hvis der udføres støvende arbejde med asbest eller asbestholdigt materiale, skal der på arbejdsstedet i umiddelbar nærhed af, hvor arbejdet med asbest eller asbestholdigt materiale foregår, være adgang til 2 omklædningsrum, et til personlige værnemidler og et til dagligt tøj, samt et baderum med bruser. Omklædningsrummene skal være placeret således, at færdsel mellem dem kun kan ske gennem baderummet. Stk. 2. Ved ikke-støvende arbejde med asbest eller asbestholdigt materiale skal der i umiddelbar nærhed af arbejdsstedet være adgang til lokaler til opbevaring af personlige værnemidler adskilt fra dagligtøj samt håndvask med varmt og koldt vand. Der skal herudover være adgang til bruserum med varmt og koldt vand. Arbeidstilsynet er blitt gjort kjent med at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt ikke er et tiltak som står i forhold til målet om å minske spredning av asbeststøv ved alt arbeid med asbest. Som eksempel er eksponeringsgraden og spredning av asbestfiber ubetydelig ved utvendig sanering av harde og hele asbestsementplater. Ved slike tilfeller vil det normalt utvikles minimalt med støv slik at det vil være andre tiltak enn å dusje, som for eksempel å ta av vernedress og sko før saneringsområdet forlates, som vil være tilstrekkelig for å ivareta at asbeststøv ikke bringes videre etter endt arbeidsøkt. Arbeid med asbest kan innebære lav eksponering og i andre tilfeller høy eksponering for asbeststøv. Arbeidstilsynet har etter en forsvarlighetsvurdering kommet til at bestemmelsen i andre ledd med krav til at arbeidstaker skal dusje etter hver arbeidsøkt må knyttes nærmere opp mot risikovurderingen i virksomheten. En risikovurdering i virksomheten forut for arbeid med asbest vil kunne tydeliggjøre i hvilke tilfeller det er behov for å dusje etter hver arbeidsøkt, og i hvilke tilfeller det er andre tiltak som vil være tilstrekkelig for å hindre spredning av asbeststøv. Kravet til risikovurdering i forbindelse med arbeid med asbest følger av forskrift om utførelse av arbeid 3-1 der det fremgår at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Arbeidstilsynet foreslår derfor en presisering av forskrift om utførelse av arbeid 4-16 andre ledd der det tydeliggjøres at kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt er hovedregelen. Forståelsen av kravet og sammenhengen med risikovurderingen i virksomheten vil tydeliggjøres i kommentarer til bestemmelsen. Arbeidstilsynet anser ikke at dette vil redusere kravet til forsvarlighet, siden det legges opp til at arbeidsgiver skriftlig må kunne dokumentere de risikovurderinger som er gjort i det enkelte tilfelle.

VÅR REFERANSE 13 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravet til å dusje etter hver arbeidsøkt vil få større økonomiske og administrative konsekvenser. 7. Forslag til endringer i forskrift om utførelse av arbeid og bestemmelser om krav til hvem som utfører helseundersøkelse 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er å videreføre tidligere krav til hvem som skal utføre helseundersøkelser. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning stiller krav til helseovervåkning når risikoforholdene tilsier det i 14-1. Det er et tilleggskrav om at egnet helseundersøkelse av arbeidstakere alltid skal gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse når arbeidstakerne utsettes for: - farlige kjemikalier, jf. kapittel 3, - støv med asbestfiber, jf. kapittel 4, - biologiske faktorer, jf. kapittel 6, - støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14, - ioniserende stråling, jf. kapittel 15, - kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16, - arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26, - gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid, jf. kapittel 27. Forskrift om utførelse av arbeid har i 3-20, 4-13, 6-11, 14-11, 14-12, 15-4, 16-7 og 27-27 tilleggskrav om helseundersøkelser. Kravene fulgte tidligere av kjemikalieforskriften 29, asbestforskriften 19, forskrift om biologiske faktorer 19, forskrift om støy 12, forskrift om mekaniske vibrasjoner 13, forskrift om ioniserende stråling 5, forskrift om kunstig optisk stråling 12, samt forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid 46. I disse forskriftsbestemmelsene var det presisert at helseundersøkelsen skulle utføres av «kompetent helsepersonell» (biologiske faktorer og bergarbeid), «av, eller under kontroll av kompetent lege» (støy) eller «kompetent lege» (de øvrige).

VÅR REFERANSE 14 Kravet om «kompetent helsepersonell» er bare videreført i 27-27 om bergarbeid. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Ved utarbeidelsen av de nye arbeidsmiljøforskriftene var det ikke tilsiktet å gjøre noen endring i kompetansekravet til helsepersonellet som skal utføre de forskriftsfestede helseundersøkelsene. Arbeidstilsynet foreslår derfor å videreføre disse kravene i forskrift om utførelse av arbeid 3-20, 4-13, 6-11, 14-11, 14-12, 15-4 og 16-7. I tillegg foreslås det å endre overskriften til bestemmelsen 14-11. I dag har bestemmelsen overskriften Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy. Arbeidstilsynet foreslår å endre overskriften til Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold. Formålet med endringer er å tydeliggjøre at det ikke er all støy, men «hørselsskadelig» støybelastning som utløser kravet om helsekontroll etter krav i bestemmelsens første og andre ledd. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget antas ikke å ha betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. 8. Forslag om tilleggskrav til opplæring og informasjon ved varmt arbeid 1. Bakgrunn og gjeldende rett Hensikten med forslaget er å innføre et tilleggskrav til opplæring og informasjon ved arbeid med varmt arbeid. Forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) av 26. februar 1998 nr. 179 er opphevet og inngår i arbeidsmiljøforskriftene. Forskriften hadde en bestemmelse om opplæring og informasjon i 16 og lød: Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i arbeidsmetoder og i riktig bruk av arbeidsutstyret og personlig verneutstyr (PVU). Arbeidstakere skal gis tilstrekkelig informasjon om: - eventuell helsefare og ulykkesrisiko, - nødvendige vernetiltak,

VÅR REFERANSE 15 - resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren, - hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er iverksatt. Krav til opplæring og informasjon er i arbeidsmiljøforskriftene ivaretatt gjennom de gjennomgående opplærings- og informasjonskravene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 8-1 Gjennomgående krav til opplæring og 9-1 Gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne. Det er med andre ord ikke inntatt tilleggskrav om opplæring eller informasjon i tilknytning til varmt arbeid i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Varmt arbeid er en type arbeid som krever særskilt opplæring og informasjon om aktuelle risikofaktorer, arbeidsmetoder, bruk av arbeidsutstyr, bruk av personlig verneutstyr og vernetiltak. Arbeidstilsynet er derfor av den oppfatning at det er viktig å synliggjøre krav til opplæring og informasjon som tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 om varmt arbeid. Kravene i de ulike kapitlene i forskrift om utførelse av arbeid er bygd opp etter sekvenser, der krav til risikovurdering blir etterfulgt av krav til opplæring, krav til informasjon og krav til tiltak. Krav til opplæring og informasjon fremgår av egne bestemmelser. Arbeidstilsynet foreslår derfor en ny bestemmelse i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 med krav om opplæring og en ny bestemmelse om krav til informasjon som viderefører kravene i tidligere forskrift om varmt arbeid 16. Bestemmelsene foreslås som ny 5-3 Opplæring i arbeid med varmt arbeid og ny 5-4 Informasjon om risiko i tilknytning til arbeid med varmt arbeid. Dette medfører også at det, i henhold til systematikken ellers, tas inn en henvisning i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 8-2 og 9-2 til kapittel 5 i forskrift om utførelse av arbeid. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 om opplæring og informasjon er en tydeliggjøring av de gjennomgående krav til opplæring og informasjon i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne presiseringen innebærer økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

VÅR REFERANSE 16 9. Forslag om å flytte bestemmelse om krav til opplæring ved arbeid i avløpsanlegg i forskrift om utførelse av arbeid 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 8 inneholder krav til arbeid ved avløpsanlegg. Krav om opplæring i slikt arbeid følger av samme forskrift 6-4 siste ledd og lyder: Arbeid ved avløpsanlegg krever særlig opplæring i organisering av arbeidet, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av hjelpemidler. Denne opplæringen skal kunne dokumenteres. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Etter Arbeidstilsynets oppfatning vil det være mest brukervennlig å plassere tilleggskravene for opplæring ved arbeid ved avløpsanlegg sammen med de øvrige kravene til slikt arbeid i kapittel 8 Arbeid ved avløpsanlegg. Arbeidstilsynet foreslår derfor at forskrift om utførelse av arbeid 6-4 siste ledd flyttes til kapittel 8 Arbeid ved avløpsanlegg. En egen bestemmelse om krav til opplæring i kapittel 8 bør plasseres etter samme sekvensoppbygging som forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og de øvrige kapitler i forskrift om utførelse av arbeid, dvs. at krav til opplæring kommer før krav til tiltak. Arbeidstilsynet foreslår derfor at 8-1 blir en ny bestemmelse om krav til opplæring ved arbeid ved avløpsanlegg der kravene fra 6-4 siste ledd inntas og at de øvrige bestemmelsene i kapitlet forskyves som etterfølgende bestemmelser. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte endringer vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

VÅR REFERANSE 17 10. Forslag til presisering av forskrift om utførelse av arbeid 10-4 Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Arbeidsmiljøloven 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet. Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregå i virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som flyttes over til nytt arbeid. Informasjon til arbeidstakere skal ikke være en engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta informasjonen og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg informasjonen. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til informasjon utdypet i gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne i 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid 10-4 stilt tilleggskrav om informasjon til arbeidstakerne for bruk av arbeidsutstyr. Bestemmelsen i 10-4 lyder: 10-4. Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med. Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om: a) bruken av arbeidsutstyr b) farer ved uregelmessigheter som kan oppstå c) de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret. Arbeidstakerne skal gjøres kjent med: a) farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret b) farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten c) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten. Bestemmelsen er en videreføring av forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni 1998 nr. 608 9 første til tredje ledd som er opphevet i forbindelse med arbeidsmiljøforskriftene fra

VÅR REFERANSE 18 1.1.2013. Tidligere forskrift 9 fjerde ledd er videreført i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 9-1. Arbeidstilsynet er blitt gjort kjent med at det er uklart hva som ligger i forskjellen i språkbruken når det gjelder «får informasjon om» i andre ledd og «gjøres kjent med» i tredje ledd, at dette materielt sett er tilsvarende krav, og at det er naturlig å samle kravene til informasjon. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Bestemmelsene i andre og tredje ledd i forskrift om utførelse av arbeid 10-4 inneholder overlappende krav. Både andre og tredje ledd inneholder krav om at arbeidsgiver skal informere arbeidstaker om ulykkesfarer ved bruk av arbeidsutstyr. Arbeidstilsynet foreslår at andre og tredje ledd slås sammen for å tydeliggjøre kravet til informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr uten at det foretas materielle endringer. Sammenslåingen gjøres ved at strekpunktene i andre og tredje ledd samles i et nytt andre ledd. Første strekpunkt i dagens andre ledd utgår da dette kravet allerede fremgår av første ledd, og det antas derfor ikke nødvendig å gjenta dette i andre ledd. Forslag til ny forskriftstekst benytter begrepet «informasjon om» og innebærer ikke materielle endringer. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser En sammenslåing av forskrift om utførelse av arbeid 10-4 andre og tredje ledd er en tydeliggjøring av arbeidsgivers krav til informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr. Arbeidstilsynet kan ikke se at denne tydeliggjøringen vil få økonomiske eller administrative konsekvenser. 11. Forslag om å presisere hvilke krav som ligger i krav til henholdsvis opplæring og informasjon der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner i forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer.

VÅR REFERANSE 19 Arbeidsmiljøloven 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregå i virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som flyttes over til nytt arbeid. Informasjon og opplæring av arbeidstakere skal ikke være en engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta informasjonen og opplæringen, og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg kunnskapen. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til opplæring og informasjon utdypet i gjennomgående krav om opplæring i 8-1 og gjennomgående krav til informasjon til arbeidstakerne i 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 stilt tilleggskrav om henholdsvis opplæring og informasjon til arbeidstakere når det gjelder arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner. Bestemmelsen i 14-3 lyder: 14-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) når det er behov for å bruke hørselsvern og opplæring i riktig bruk, e) risiko knyttet til støy og vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres, f) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, g) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. Bestemmelsen i 14-4 lyder: 14-4. Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller

VÅR REFERANSE 20 overskrider L EX,8h = 80 db eller L pc,peak = 130 db, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner. Arbeidstakerne skal særlig ha informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) når det er behov for å bruke hørselsvern, e) risiko knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres, f) under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, g) sikre arbeidsmetoder som minsker eksponeringen mest mulig, h) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. Bestemmelsen om krav til opplæring i 14-3 og krav til informasjon i 14-4 er en videreføring av forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen av 26. april 2006 nr. 456 13 og forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner av 6. juli 2005 nr. 804 12 som lød: 13. Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om aktuell risiko i forbindelse med støy dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider L EX,8h = 80 db eller L pc,peak = 130 db. Arbeidstakerne skal særlig ha informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene, c) måleresultatene, d) når det er behov for å bruke hørselsvern og opplæring i riktig bruk, e) risiko knyttet til støy og hvordan tegn på hørselsskader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres, f) under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen,

VÅR REFERANSE 21 g) sikre arbeidsmetoder som begrenser støyeksponeringen mest mulig, h) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. 12. Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) risiko knyttet til vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres, e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse, f) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. Bestemmelsene om krav til opplæring og informasjon i tidligere støyforskrift 13 og forskrift om mekaniske vibrasjoner 12 er i forbindelse med at kravene er videreført i arbeidsmiljøforskriftene oppdelt som en egen bestemmelse om opplæring og en egen bestemmelse om informasjon i kapittel 14 om arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner. Oppdelingen er gjort med bakgrunn i sekvensoppbyggingen av forskriftene søm følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og av de enkelte kapitler i forskrift om utførelse av arbeid. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 viderefører kravene i tidligere støyforskrift 13 om informasjon og opplæring og tidligere forskrift om mekaniske vibrasjoner 12 om informasjon og opplæring. Bestemmelsene i 14-3 og 14-4 er videreført som en ren sammenslåing og gjentagelse av tidligere bestemmelser uten at det er foretatt en vurdering av om hvilke krav som naturlig hører til krav om opplæring og hvilke krav som naturlig hører til krav om informasjon. En ren sammenslåing av kravene fra tidligere støyforskrift og forskrift om mekaniske vibrasjoner som tidligere gjaldt både opplæring og informasjon, til nå å bli egne bestemmelser

VÅR REFERANSE 22 for henholdsvis opplæring og informasjon, har medført at kravene i de to bestemmelsene ikke dekker reguleringsbehovet og medfører uklarhet i hvordan kravene skal forstås. Arbeidstilsynet har derfor tatt en gjennomgang av hvilke krav som naturlig tilhører kravet til opplæring, og hvilke krav som naturlig tilhører kravet til informasjon. Dette for å tydeliggjøre hva som ligger i kravet til arbeidsgiver om opplæring av arbeidstaker kontra krav om informasjon til arbeidstakere. Videre er det i forslaget til ny 14-3 bokstav a) om krav til opplæring om trygge arbeidsmetoder og risikoen for helseskade fjernet kravet til at dette må knyttes til bruken av arbeidsutstyret. Dette på bakgrunn av at det er arbeidet som sådan som er avgjørende når det gjelder risikoen for helseskade på grunn av støy, og ikke bare bruk av arbeidsutstyr. Dette er for eksempel tilfelle for ansatte i barnehager og skoler der støynivået kan være høyt, ikke bare på grunn av bruk av arbeidsutstyr, men på grunn av støy fra omgivelser. Forslaget er ikke i strid med direktiv 2003/10/EF om minstekrav til helse og sikkerhet med hensyn til eksponering av arbeidstakere for risikoer i forbindelse med fysiske agenser (støy). 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidstilsynet kan ikke se at en presisering av kravene til opplæring og informasjon i forskrift om utførelse av arbeid 14-3 og 14-4 vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. 12. Forslag om å presisere hvilke krav som ligger i krav til henholdsvis opplæring og informasjon der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling i forskrift om utførelse av arbeid 16-3 og 16-4 1. Bakgrunn og gjeldende rett Forslaget til endring er av strukturell art uten materielle endringer. Arbeidsmiljøloven 3-2 (1) bokstav a stiller krav til at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Bestemmelsen er sentral i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet som skal foregår i virksomheten og vil ha stor betydning for nyansatte arbeidstakere, men også arbeidstakere som flyttes over til nytt arbeid. Informasjon og opplæring av arbeidstakere skal ikke være en engangsforeteelse og på arbeidsplasser med høy ulykkesrisiko må arbeidsgiver derfor gjenta

VÅR REFERANSE 23 informasjonen og opplæringen, og forvisse seg om at arbeidstakerne har tilegnet seg kunnskapen. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er kravet til opplæring og informasjon utdypet i gjennomgående krav om opplæring i 8-1 og gjennomgående krav til informasjon til arbeidstakerne i 9-1. Det er i forskrift om utførelse av arbeid 16-3 og 16-4 stilt tilleggskrav om henholdsvis opplæring og informasjon til arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk stråling. Bestemmelsen i 16-3 lyder: 16-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes, b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare, c) Vurdering og måling, d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres, e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Bestemmelsen i 16-4 lyder: 16-4. Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes, b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare, c) Vurdering og måling, d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres, e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og

VÅR REFERANSE 24 g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Bestemmelsen om krav til opplæring i 16-3 og krav til informasjon i 16-4 er en videreføring av forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen av 27. april 2010 nr. 605 11: 11. Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som iverksettes, b) grenseverdiene for eksponering og mulig helsefare, c) vurdering, beregning og måling i henhold til 8, d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres, e) når arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen, f) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering og g) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Bestemmelsen om krav til opplæring og informasjon i tidligere forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen 11 er i forbindelse med at kravene er videreført i arbeidsmiljøforskriftene oppdelt som en egen bestemmelse om opplæring og en egen bestemmelse om informasjon i kapittel 16 om kunstig optisk stråling. Oppdelingen er gjort med bakgrunn i sekvensoppbyggingen av forskriftene søm følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og av de enkelte kapitler i forskrift om utførelse av arbeid. 2. Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Forskrift om utførelse av arbeid 16-3 og 16-4 viderefører kravene i tidligere forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen 11 om informasjon og opplæring. Bestemmelsene i 16-3 og 16-4 er videreført som en ren gjentagelse av tidligere bestemmelse uten at det er foretatt en vurdering av om hvilke krav som naturlig hører til krav om opplæring og hvilke krav som naturlig hører til krav om informasjon.