Klientikontaktperson referanse: 8. A. Lassen, StatoH 0. Pedersen, Norsk Hydro i. A. Ask, CD Arbeidet utført av:

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapportnr.: 35-90 Rapportenstittel: Dato: Prosjekt nr.: 1712.90 11610.02 Godkjentav: PRAKTISK IMPLEMENTERING AV FoU INNEN DYKKETEKNOLOGI 4 REFERAT FRAARBEIDSMØTE RagnarJfe {. Klientloppdragsgiver: Norsk Hydro, Statoil, Oljedirektoratet, Saga Klientikontaktperson referanse: 8. A. Lassen, StatoH 0. Pedersen, Norsk Hydro i. A. Ask, CD Arbeidet utført av: Rapportskrivers signatur: Brit K. Kambestad / - Sammendrag: For å bedre informasjonsutvekslingen mellom forskningsinstitusjoner og dykkebransjen ble det 12. november 1990 arrangert et arbeidsmøte dertema var praktisk implementering av tidligere forskni ngsresultater. Deltakerne på møtet var fra dykkebransjen (4 personer), oljeselskaper (2 personer), myndighetene (1 person) og forskningsinstitusjoner (5 personer). Deltakerne ble inndelt i fire grupper, som tok for seg henholdsvis pusteutstyr, støy, kjemisk arbeidsmiljø og termiske aspekter. Disse områdene ble på forhånd valgt ut som de viktigste innen de teknologiske feltene. Gruppene gjennomgikk operasjonell og faglig status, vurderte praktisk implementering av FoU-resultater, og kom med sine synspunkter på videre satsningsområder. Hovedkonklusjonen fra møtet er at nytteeffekten av en slik sammenkomst er god når det gjelder å få drøftet aktuelle problemer. Arbeidsformen stiller store krav til deltakerne med hensyn til forberedelse, innsatsvilje og engasjement for å få gjennomslagskraft. Emneord på engelsk: Research status Operational practice Implementation Workshop Emneord på norsk: Forskni ngsstatus Operasjonell praksis lmplementering Arbeidsmøte ERKLÆRING VED FORDELING: ISBN: 82-7280-155-8 Fortrolig Graderingen gjelder til: Antall sider: I X Fri distribusjon

2 INNHOLD: Side 1 INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formäl 3 1.3 Arbeidsmetode 3 1.4 Deltakere, gruppeinndeling og fagfelt 4 2 PUSTEUTSTYR 6 2.1 Faglig status 6 2.2 Operasjonell status 7 2.3 Implementering av FoU-resultater 7 2.4 Videre satsningsområder for FoU 8 3 STØY 9 3.1 Faglig status 9 3.2 Operasjonell status 10 3.3 Implementering av FoU-resultater 10 3.4 Videre satsningsområder for FoU 11 4 KJEMISKARBEIDSMILJØ 12 4.1 Faglig status 12 4.2 Operasjonell status 13 4.3 Implementering av FoU-resultater 13 4.4 VideresatsningsområderforFoU 14 5 TERMO 15 5.1 Fagligstatus 15 5.2 Operasjonell status 16 5.3 Implementering av FoU-resultater 16 5.4 Videre satsningsområder for FoU 17 6 KONKLUSJONER 18 Rapp3590-BKKJRE

Derfor ble det i FUDT-regi gitt midler til å iverksette et arbeidsgruppemøte nytte for begge parter. vanskeligheter med å få i gang en konstruktiv informasjonsutveksling til Det har vært uttalt at forskningsinstitusjonene og dykkebransjen har hatt 1.1 BAKGRUNN INNLEDNING ble det bestemt å behandle fire sentrale dykketeknologiske fagfelt, nemlig For å få en effektiv utnyttelse av den tilgjengelige tiden i en travel bransje, 1.3 ARBEIDSMETODE Hensikten med dette delprosjektet var å samle de aktuelle partene innenfor dykking for å se konkret på hvilke forskningsresultater som kan og bør tas i bruk sett i forhold til dagens praksis. Tiltak for å få satt disse ut i livet skulle også drøftes. 1.2 FORMÅL Denne rapporten oppsummerer det som skjedde på møtet. bidragsyterne til FUDT. Møtet ble avholdt mandag 12. november etter to utsettelser på grunn av hhv. stort frafall og ønske fra dykkeindustrien. Invitasjon til deltakelse gikk til alle dykkeselskaper på norsk sokkel samt syn liggjøres. et tiltak der detektering av forskjeller mellom FoU og operasjonell praksis prosedyrer og utstyrskomponenter. For å realisere denne utviklingen er det nødvendig å sette implementeringstiltak i system. Arbeidsgruppemøtet er krever utvikling av basiskunnskap som danner grunnlag for forbedrede forskjeller. status mot tilgjengelige forskningsresultater og detektere eventuelle for å diskutere direkte implementering av oppnådde forskningsresultater innen dykketeknologi. Dette ville man oppnå ved å vurdere operasjonell 3 I FUDT-sammenheng satses det på sikker dykking til 400 meters dyp. Dette Rapp3590-BKKJRE

pusteutstyr, støy, kjemisk arbeidsmiljø og termiske forhold i forbindelse operasjonell og faglig status innen de nevnte områdene presentert og Arbeidsmøtet ble arrangert som et heldagsmøte pä NUTEC. Først ble både diskutert. Deretter gikk gruppene hver for seg og diskuterte eventuell implementering av forskningsresultater og videre satsning. Dagen ble avsluttet med en felles oppsummering og diskusjon. med dykking. Stephen Ungvary, Oceaneering representant) Pusteutstyr: Bjørn Aage Lassen, Statoil Gruppesammensetningen var som følger: Sakspapirene til møtet besto av NUTEC rapport nr. 37-89, Evaluering av tekniske prosjekter og videre utvikling innen dykkerelatert forskning. I aktuelle fagfeltene. tillegg var det sendt ut utskrifter fra NUTECs rapportdatabase for de 4 1.4 DELTAKERE, GRUPPEINNDELING OG FAGFELT Tom Smith, SubSea Dolphin Kåre Segadal, NUTEC Støy: Knut Holmefjord, Rockwater Erik Eknes, NUTEC (Stolt Nielsen Seaway kunne ikke stille med noen Kjemisk arbeidsmiljø: Odd Pedersen, Norsk Hydro Henning Christensen, Comex Norway a.s Karin Jakobsen, NUTEC Termo: John Arne Ask, Oljedirektoratet Arvid Påsche, SINTEF UNIMED E.Heten Padbury, NUTEC Rapp3590-BKKJRE

5 øvrige deltakere under de felles sesjonene var Gunnar Knudsen og Brit K. Kambestad som arrangerte møtet. Rapp3590-B K KJRE

2 PUSTEUTSTYR 2.1 FAGLIG STATUS Faglig status for pusteutstyr ble presentert av Kåre Segadal. NUTEC har testet mer enn 30 ulike pusteutstyr. Slik testing (ubemannet og skal kunne videreutvikles. bemannet) er nødvendig før utstyret slippes ut i industrien, og for at det gassgjenvinningen foregår på dykkeren. dykkerbasert. stoppet opp, og rettighetene selges. amerikanske markedet. Chalmers konsept som inkluderte ACSC-systemet pustegassoppvarming og manglende bailout. utbredte prinsippet som er i bruk operasjonelt. Overflatebasert pusteutstyr med gassgjenvinning (reclaim) er det mest testing av pusteutstyr med referanse til Oljedirektoratets nye retningslinjer. samkjøring av norske og britiske retningslinjer. gjennom Oljedirektoratets nye forskrifter fra 01.01.91. som er en dette ble tatt opp på en workshop på NUTEC. Dette blir endelig realisert 6 Når det gjelder kriterier og standarder for dykkeutstyr, er det nå 10 år siden Det kan også nevnes at NUTEC i disse dager annonserer et kurs i ubemannet For klokkebasert pusteutstyr fins ingen systemer i operasjonelt bruk. ARAWAK er under utvikling. Tidligere svakheter har vært støy, Av dykkerbasert pusteutstyr har vi Rexnord som bare blir brukt på det Ny forskning og utvikling har resultert i OBS UBA 90-400 som nå nærmest er i mål på et overflatebasert konsept. Neste mål er OBS-PABS, som vil være LAMA er under produksjon med et halv-lukket system der Rapp3590-BKK/RE

o p ps u mm er i fl g en. Tom Smith var hovedansvarlig for den operasjonelle status- 2.2 OPERASJONELL STATUS problemer. For nødsystemene er det varighet, pustekarakteristikk, CO2, 02 Både for pusteutstyr og hjeim er støy, ergonomi og hygiene store og ergonomi som representerer problemområdene. Gruppen trakk fram Bailout som et eksempel der utstyret pr. idag ikke oppfylter retningslinjene som er satt, og hvor det vil måtte bli en femårig Forøvrig synes det å være samsvar mellom operasjonell og faglig status. formidle kompetanse. kurs i ubemannet testing som vil foregå i uke 3, 1991, som et ledd i å versjon av rappor-tene vil bli tatt godt imot. Nok en gang ble det referert til NUTECs rapporter oppfattes som tungt fordøyelig stoff, og en popularisert Arbeidsgruppen kom fram til følgende konklusjoner: 2.3 IMPLEMENTERING AV FoU-RESULTATER grunne dyp. å venne seg til LAMA s glasshjelm, og free-flow for KB Ultraflow 500 på Av problemene som spesielt ble tatt opp for pusteutstyrene, var blant annet reclaim. I kammer benyttes Comex Pro og Scot BIBS, og i sveisehabitat AGA maske. De senere år er også OBS BIBS tatt i bruk. KB18, og for pusteutstyr Gas Services Ultraflow 350 og 500 med og uten De mest brukte utstyrstypene i vannet i dag er for hjeim Superlite 17B og OD s regi. En nødløsning ble introdusert, og denne brukes fortsatt. falt av en dykker. Dykkeselskapene prøvde i fellesskap å løse problemet i Som et eksempel på problemer som har oppstått, ble det nevnt at hjelmen nye regelverk vil kreve ny utvikling innen pusteutstyr. De gamle konseptene Pusteutstyret har kommet noe videre de siste 10 år, men Oljedirektoratets 7 vil ikke kunne møte de nye kriteriene. Rapp3590-BKKJRE

Det viktigste tiltaket gruppen kom fram til, er motivering og å markedsføre produsentene eller brukerne. utstyr. Det ble diskutert hvem som skal ha ansvaret for utstyrsutviklingen - OBS og eventuelt ARAWAK (?) skal kunne komme opp med akseptabelt tilstrekkelig gass for 10 minutters bruk uansett dybde. Her er det håp om at overgangsordning. Innen 1.januar 1996 skal dykkerens gassreservesystem gi holdninger til det utstyret dykkerne skal bruke. Det ble nevnt at bedre opplæring i bruk av pusteutstyr kan være nok til at utstyr blir funnet Rapp3S9O-BKKJRE - (halv)iukket - service-oppfølging, - databank - test - utvikling kt - opplegg - for forenklet testing offshore (under trykk) av tradisjonell bailout for å angi dybdegrenser for disse kontroll og vedlikeholdsprogram utstyrstyper, samt spesifisere behov for nye tester som vil inneholde anbefalte grenser for spesifikke trykkapasitet for dykkeklokkenes ombord-gassflasker primærsystem (2-3 år) av ny hjeim (5 år) Her ble det nevnt: 2.4 VIDERE SATSNINGSOMRÅDER FOR FoU oppfyller OD s krav, og 31.12.91 for uttesting av OBS-UBA. Som tidsramme for utvikling av nytt utstyr ble satt 01.01.96 for bailout som gassmengden tilstrekkelig? out ved å simulere gasskutt. Dykkekokkenes ombordgass må også ses på. Er Det ble foreslått å opparbeide en operasjonell track-record, f.eks. for bait testresultater bør være åpne. Oppfølgingen av utstyret må ikke glemmes. og her menes både ubemannet, bemannet og brukertesting. Alle Grundig uttesting av utstyret før det tas i bruk er absolutt av stor viktighet, uvettig bruk er viktig. akseptabelt av brukeren. Å skape tiltro til utstyr blant brukerne og unngå 8

viser at dykkerne hadde et større hørselstap enn normalbefolkningen. Bakgrunnen for resultatene som er lagt fram, er Otto l.molværs studier som 3.1 FAGLIG STATUS Erik Eknes presenterte den faglige status när det gjelder støy i dykkemiljø. 3 STØY Rapp3 590-6 KKJRE Forskningen har munnet ut i forslag til hyperbare støygrenser for dykking sovekammer. barhodet, med våt hette/tørr hjelm, dykkeklokke og habitat, bolig- og øregang, må utredes mer. helioxatmosfære. Hørselfunksjonen, som er ulik for vannfylt og heliumfylt db(a) med db(d) som vil være mer hensiktsmessig i vann og i risiko for bobledannelse? Det vurderes også å erstatte frekvensveiingen Kroppsvibrasjoner som følge av Iavfrekvent støy fra pressluftmaskiner, slagverktøy og seismikk kan oppleves som svært ubehagelig. Kan slik støy gi dette kan muligens defineres som arbeidsplass i vann. kun boligarealer. Intet er beskrevet om arbeid i vann. Problemene oppleves Saga sier at støynivået ikke skal være over 85 db for alle andre arealer, og Når det gjelder støyforskrifter, vil Oljedirektoratets nye forskrifter dekke av dykkerne som størst under vann. Forskriftene for Norsk Hydro, Statoil og operativ dykking og støy i forhold til søvnkvalitet. Data er mangelfulle for støy i forbindelse med bruk av verktøy, lydisolering i hjeim og hetter, andre støykilder som f.eks. sidepropeller, pustestøy under dykking ved bruk av seismiske luftkanoner i nærheten. hørselskade, men kan være et alvorlig trivselsproblem. Dessuten må kammerstøy og pustestøy i simulator. Vi har også noen data fra operativ kammerstøyen være under et visst nivå for at hørselen skal få hvile etter å f.eks. pneumatiske bor og vannjet er alvorlige støykilder. Også pustestøy i hjelm kan være et problem. Kammerstøy representerer ikke noen risiko for ha vært utsatt for høye nivåer under dykking. Vi har i dag gode data fra Støyproblemene relaterer seg spesielt til arbeid i vann. Bruk av verktøy som 9

3.2 OPERASJONELL STATUS til å fastlegge kriterier og støygrenser. dokumentert høye støynivåer ved bruk av vannjet, målt seismikkstøy, grunt vann, utarbeidet håndbok for støymåling i hyperbart miljø og bidratt målt lydforplantning fra kropp til hode, støydemping av hetter og hjeim på utprøvet målemetoder for pustestøy i hjeim og støy i kammer og klokke, hørselstap hos dykkere, fått god oversikt over støy i kammersystemer, Som oppnådde resultater fra støyforskningen, har vi påvist unormalt med eksisterende installasjoner. kravene fullt ut. Dette kan tyde på at forskjellen mellom krav og operasjonell status er for stort i dag, og det anses som kostbart å gjøre noe Den operasjonelle status er at det i dag er ingen fartøyer som oppfyller begrensede ressurser i dykkeindustrien,har det vært vanskelig å gi sentrale personer i dykkeselskapene opplæring i støyproblematikken. tid, m.en det er fremdeles en nivåforskjell i kommunikasjon. Pä grunn av Arbeidsgruppen kom fram til at informasjonsutvekslingen mellom forskningsinstitusjoner og dykkeoperatørene har bedret seg i den senere 3.3 IMPLEMENTERING AV FoU-RESULTATER krav til måleutstyr. under ca. 200 Hz gir kroppsvibrasjoner. Over 10-20 khz er man over i ultralydområdet som også kan være skadelig for hørselen. Dette stiller store Det ble diskutert hvilke frekvensområder målingene bør dekke. Frekvenser kontinuerlig må gis dispensasjon fra oljeselskapenes spesifikasjoner. Dykkeindustrien erkjenner klart støyproblemene. Det er beklagelig at det forbedringer må også være relatert til regelverket slik at alle økonomi til å iverksette støyreduserende tiltak tatt opp. Krav om dykkeselskaper arbeider mot samme krav og like vilkår. Fra den operasjonelle siden ble dykkeselskapenes problemer med à fä 10 Ra pp3 590-BK KIR E

teoretisk 11 Noe forbedring har skjedd mhp. kammerstøy de siste 10 årene, og også på verktøysiden. Prisen for hørselskader må kanskje ikke betales før om 20-30 år, og da av offentlige instanser. Arbeidsgruppen ser det som praktisk mulig å få forbedret forholdene i kammeranlegg vesentlig bare ved bygging av nye fartøyer og ved større ombygginger. Som et akuttiltak vil det for enkelte anlegg være en forbedring for eksempel å flytte klimaanlegget utenfor kamrene. For å få redusert støyen for dykkeren i vannet, må en ny hjelm lages der dette er tatt hensyn til ved konstruksjonen. Det bør være et krav at verktøy leverandørene gir støydokumentasjon på det utstyret de leverer. For å få dette til, må vi ha standard måleprosedyrer slik at leverandørene og dykkeselskapene kan få dokumentert sine anlegg, enten selv eller ved å kjøpe slike tjenester. Oljedirektoratets krav til støygrenser må kunne oppfylles i løpet av de kommende fem år, og fra og med 1996 skal det ikke gis dispensasjoner. 3.4 VIDERE SATSNINGSOMRÅDER FOR FoU Utvikling av ny hjeim er det mest sentrale i er høyst usikker. tiden som kommer. Tidsfaktoren Det ble foreslått å vurdere mulighetene for å redusere støy fra sidepropeller ved å erstatte propellene med vannjet. Aktiv støybekjemping inne i hjelm - vil dette kunne gi bedre effekt i helium enn i luft. Om et slikt system er praktisk brukbart, gjenstår å se. Utarbeide veiledninger/restriksjoner (tidsbegrensninger) for bruk av håndverktøy med hensyn på støy. Standard måleprosedyrer og dokumentasjon av støy fra verktøy i vann. Ra pp3 590-BK KIR E

sveising med toksikologi og yrkeshygiene i perioden 1983-1988 før man gikk Faglig status for kjemisk arbeidsmiljø ble presentert av Karin Jakobsen. (1981), og fortsatte med sveisekvalifiseringsdykk fra 1984ti1 1986, hyperbar 4.1 FAGLIG STATUS 4 KJEMISK ARBEIDSMIUØ På NUTEC startet forskningen innen kjemisk arbeidsmiljø under Deep Ex 81 Rapportene omfatter følgende fagfelt: fagområdet. over til å se på det totale kjemiske arbeidsmiljøet i hyperbare dykkesystemer 12 i FUDT. Disse prosjektene representerer de viktigste informasjonskildene for - kjemisk - bakteriologi - brann - analysemetoder - rensemetoder - toksikologi Rapp3590-BKKJRE videre forskning siden det er begrenset hva som finnes av data. hyperbare forhold, basert på hyperbar-toksikologiske data. Dette krever Det er også viktig å få fastsatt grenseverdier for forurensinger under tillates brukt og komme fram til prosedyrer som fjerner eventuelle det skaffes oversikt over hvilke kjemiske produkter som forekommer i arbeidmiljøet eksisterer. Resultatene fra forskningen innen de ulike sveisemetodene er implementert i dykkeindustrien. For boligkamrene må hyperbare dykkesystemer. Dermed kan man finne ut hvilke stoffer som kan forurensinger etter vedlikehold eller ved bruk av nytt utstyr. Etter å ha utført disse prosjektene, vet vi at problemer med det kjemiske forurensing generelt og under sveising spesielt

skummadrasser ble nevnt som uutforskede områder. i andre stoffer enn de som allerede er klarlagt. Urenheter i umbilical og forurensing i arbeidsatmosfære (Arbeidstilsynet) burde konverteres til kjemiske stoffer i forbindelser nevnt i Administrative normer for Henning Christensen presenterte den operasjonell status pä dette feltet. Dykkeindustrien savner klare grenseverdier for en rekke stoffer. Alle dykking. Det har skjedd flere forgiftninger innen dykking som har bakgrunn 4.2 OPERASJONELL STATUS hyperbare systemer, mens konkrete retningslinjer og grenseverdier grenseverdier samt materialvalg - mangler. Dermed må det operasjonelle miljø eller ansatte i det enkelte ønsker og trenger hjelp fra forskerne til å sette anbefalinger for dykkeselskap selv sette selskapsinterne grenseverdier. Dykkeselskapene Nyere FoU har vist at det er mange tilfeller av toksiske komponenter i 13 selv (TLV, threshold limit value). I tillegg må det fastsettes Rapp3590-BKKJRE Deretter kan prosessen med rensing, fjerning og måling komme i gang. fra inventar, materiell og maling, og fra spesielle prosesser. det ytre miljø, innsiusing av stoffer(ting), menneskets produksjon, avgassing Alle potensielle kilder til kontaminanter må kartlegges. Dette gjelder både arbeidstilsynets normer med unntak. Grensverdiene må fastsettes på grunnlag av administrativ behandling av må framkomme som terskelverdier for både 8 og 24 timers eksponering av grenseverdier for kontaminanter i hyperbare miljøer. Grenseverdiene Arbeidsgruppens medlemmer var svært enige om behovet for fastsettelse kortidseksponeringsverdier for 15 minutters eksponering (STEL, short term exposure limit), og TLV for omgivende gass der det primært benyttes maske. 4.3 IMPLEMENTERING AV FoU-RESULTATER antakelser. om dette hovedsaklig er basert på

siste forskningsresultatene blir implementert kontinuerlig. En vellykket det stadig vil komme inn ny viten. Dette vil dermed bli en prosess der de grenseverdier. Dato for møtet ble ikke tatt opp på arbeidsmøtet, men det innkaller til et møte der det deltar representanter fra oljeselskaper, Grenseverdiene fastsettes med forbehold om årlige oppdateringer siden dykkeselskaper, myndigheter og forskningsinstitusjoner for å få fastlagt Rent konkret vil handlingsplanen være at enten AODC eller et dykkeselskap forslås herved 3 1.01.91 som siste frist for handling. Rapp3590-R K KJRE hensiktsmessig måleutstyr for forurensing i dykkesystemer. grenseverdier og for å forhindre langtidsvirkninger av eksponering til disse stoffene. Det gjenstår også mye når det gjelder å komme fram til Det kreves 5-10 års videre forskning på området for fastsettelse av 4.4 VIDERE SATSNINGSOMRÅDER FOR FoU listen over forurensinger og kilder gjennomgås av industrien. Menneskelige aspekter ved dypdykking, NUTEC rapport nr. 18-88. Her bør Dessuten ble det av arbeidsgruppen foreslått å oppdatere statusrapporten fra 1988 for kjemisk arbeidsmiljø. Den inngår i fellesrapporten var god vilje til dette på arbeidsmøtet. prosess krever god kontakt mellom forskerne og dykkeindustrien, og det 14

og draktproblemer. De tidligste testene av pustegassoppvarmingssystemer og varmtvannstilførsel til drakt viste at utstyret ikke holdt mål, og resultatet var kalde dykkere. Forskningen har på den tekniske siden dreid seg om pustegassoppvarming Arvid Påsche oppsummerte den faglige status. 5.1 FAGLIG STATUS 5 TERMO Rapp3590-BKKJRE Det er også satset på å finne fram til utstyr for nødsituasjoner. Her er det i kan nedkjølte dykkere som har tatt på seg nød utstyr få problemer med a ta på markedet og er fortsatt under utvikling. på seg en drakt før lock-out til ny klokke. En modell av evakueringsdrakt er eksisterende systemer store problemer f.eks med urinoppsamling. Dessuten varmtvannet. Denne drakten må skreddersys. og halstetting, mindre behov for varmetilførsel og god distribusjon av Comex synes å være svært god med liten varmelekkasje fra ankel, hand ledd I dag er FCO- og DUI-draktene mest benyttet. Den nye Saga-drakten fra testing. Det har også skjedd en utvikling hos produsentene slik at dagens produsentene som hindrer standardisering og generelle konklusjoner ved håndledd, dårlig isolasjon ved varmtvannskutt, spesialsydde drakter som drakter ikke kan sammenlignes med tidligere tiders utgaver. har hatt ulike problemer, som f.eks. utveksling av varmtvann ved ankel og krympet under kompresjon i dypdykking og dårlig kvalitetskontroll hos Det har vært introdusert mange ulike løsninger for dykkerdraktene. Disse gass, gir det kraftig reaksjon hos dykkeren ved større dybder. pusteutstyret, og mistes slangen til gassvarmeren slik at dykkeren får kald pustegassen. Dette er fremdeles i bruk. Det stilles store krav til Under Deep Ex li ble shroud tatt i bruk som et system for ä varme 15

Stephen Ungvary orienterte om den operasjonelle situasjonen. dykkernes oppfatning av den termiske situasjonen. I praksis skjer tilførsel av varmtvann basert på erfaring med utstyret og overvåkn ing. De største problemene for dykkeindustrien er manglende standarder og 5.2 OPERASJONELL STATUS vi har det meste av det vi trenger med det eksisterende utstyret når det Rapp3590-BKKJRE hjelmkonsept. dypdykking krever bedre løsninger. Her avventes det også et nytt For pustegassoppvarmingen har vi i dag shroud -systemet, men bringe energi til tapt klokke. Her har FUDT satt i gang prosjektet ROV BELS som en alternativ måte å Et annet felt er ekstra energikilder som en del av et nødsystem for klokker. til å bli tatt i bruk. Urinoppsamlingssystemet som er utviklet for FCO-nøddraktene, er snart klar draktene, og det ble foreslått at hver mann bør ha sin egen drakt. for dybder ned til 180 m. For større dyp stilles det strengere krav til Når det gjelder drakt inkludert underdrakt, er situasjonen tilfredsstillende det er eksempler på at dykkerne mishandler draktene. Kvaliteten må følger opp godt nok. Vedlikeholdsrutiner følges hos dykkeselskapene, men forbedres for utstyr for alle dykkedybder (40-400 m). For kvalitetskontroll og kvalitetssikring er det klart at produsentene ikke Arbeidsgruppens konklusjoner på den faglige og operasjonelle status er at gjelder primære systemer. 5.3 IMPLEMENTERING AV FoU-RESULTATER Ikke alle selskaper bruker det utstyr som er tilgjengelig. 16

5.4 VIDERE SATSNINGSOMRÅDER FOR FoU til videre satsn ing utover forhold gitt i pkt. 5.3. Arbeidsgruppen utarbeidet før møtets slutt ingen spesifiserte anbefalinger hensiktsmessig å ha overvåkningen av disse parametrene i klokka. vanntemperatur og -flow i klokka. Gruppen mente det er mest Termisk overvåkning av dykkerne krever sensorer for pustegasstemperatur, 17 Rapp3590-BKK/RE

Det viste seg å være ulike behov for å oppdatere kunnskapene innen de ressurser) til å iverksette tiltak for å bedre forholdene. dykkebransjen gjerne tar i mot, men uten å ha ressurser (vilje til å sette inn felles enighet om at essensielle problemer fremdeles er uløste. For støyproblematikken synes det som om forskningen kan tilby mye viten som forskjellige områdene. Både innen pusteutstyr og termo ble det gitt uttrykk for godt samsvar mellom den operasjonelle og faglige status, men med en 6 KONKLUSJONER Rapp3590-BKKJRE Hvis et slikt arrangement skal videreføres, kan det være hensiktsmessig å a rbeidsmøtet. begrense antall emner slik at man føler at det man behandler, får en mer grundig gjennomarbeiding. Dette ble trukket fram som et moment på noe å tilby, både som behov og forslag til løsninger. diskusjon. Betingelsen for et vellykket møte er selvfølgelig at alle parter har representanter fra alle parter møtes til en uformell og konstruktiv Hovedkonklusjonen er at en slik arbeidsform kan være til god nytte ved at arbeidsmiljø. Her ble behovene lagt på bordet, og viljen til å komme videre Det området som klart viste seg å ha nytte av arbeidsmøtet, var kjemisk var stor. For å følge opp dette, må man så raskt som mulig komme i gang. 18