ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg

Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:... 3 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem:... 3 3.1 Kort om kommunen... 3 3.2 Infrastruktur for energi... 3 3.3 Kart over kommunen... 4 3.4 Energibruk... 4 3.5 Utbredelse av vannbåren varme... 4 3.6 Lokal energiproduksjon... 5 3.7 Fjernvarme/vannbårenvarme... 5 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 5 5 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder.... 6 5.1 Bakgrunn for valg av områder.... 6 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser... 6 5.3 Kort om aktuelle teknologier... 6 6 Områder som kan benytte seg av alternative energikilder... 8 6.1 Kargenes området... 8 6.2 Grøtnes (avfallanlegget)... 9 6.3 Repparfjord (Folldal og Markopneset)... 10 6.4 Repparfjord Skaidi... 11 7 Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg:... 12 8 Dagens energisystem og sammensetning:... 13 8.1 Husholdning... 13 8.2 Tjenesteytende Sektor... 13 8.3 Industri... 13 8.4 Fordeling ulike energibærere og brukergrupper:... 13 9 Forbruksstatistikk:... 14 10 Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Kvalsund:... 15 10.1 Grøtnes:... 16 10.2 Stallogargo:... 16 10.3 Kvalsunddalen Nyggenen :... 16 10.4 Halsen... 16 10.5 Fægfjord:... 16 10.6 Folldal/Markopnes:... 16 10.7 Reppafjorden mot Skaidi:... 16 10.8 Skaidi:... 16 10.9 Repparfjorddalen mot Alta:... 16 10.10 Ytre Erdal:... 16 10.11 Kokelv:... 16

Energiutredning 2009-Kvalsund 3 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Energiutredningen er laget av Hammerfest Energi. Energiutredningen kan brukes som et verktøy for Kvalsund Kommune slik at helheten i energisystemene lettere kan forenes. Under utarbeidelse av energiutredningen er det blitt holdt møter med Kvalsund Kommune, Plan og utvikling. Tallmaterialet over forbruket på elektrisk energi er hentet ut fra Hammerfest Energi- og Repvåg Kraftlags kundearkiv. Oljeforbruk for større næringer, statsbygg, fylkeskommunen, og kommunen er hentet etter forespørsel. Øvrige data er hentet fra SSB. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet: Forskrift om energiutredninger trådte i kraft 1. januar 2003. I henhold til denne forskrift er alle landes områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar og oppdateres hvert annet år. Neste oppdatering innen 1. januar 2012. Dette er den fjerde oppdatering. Områdekonsesjonæren skal i forkant av revidert energiutredning invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra disse møtene. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem: 3.1 Kort om kommunen Innbyggertallet i kommunen var pr. 1. januar 2009 på 1101. Dette var en økning på 9 personer fra 2007. Kommunesentret og administrasjonen ligger i Kvalsund. De fleste innbyggerne bor i tettstedene Kvalsund, Neverfjord og Kokelv. Øvrige tettsteder er Stallogargo, Saraby, Fægfjord, Skaidi og Klubbukt. 3.2 Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi til kommunen ansees som god. Sentralnettet for Finnmark har et knutepunkt på Skaidi. Etter at utbyggingen av Snøhvitfeltet vedtatt, er sentralnettetspenningen på 132 kv videreført til Hammerfest. Dette fører til at linjekapasiteten for overføring av energi til kommunen er veldig god. Ny trafostasjon i Kvalsunddalen ble satt i drift sommeren 2004 og denne styrker leveringsikkerheten til Kvalsund tettsted. Energien fra Porsa Kraftstasjon overføres på linjen som kommer til Kvalsund, og videre over trafostasjonen og ut på 132 KV linjen. Fra Sentralnettspunktet Skaidi tas også ut spenning på 22kV som fordeles opp og ned Repparfjorddalen

Energiutredning 2009-Kvalsund 4 3.3 Kart over kommunen 3.4 Energibruk Elektrisk energi er den energiformen som benyttes mest i Kvalsund. Tilgangen på fast brensel som ved er god, og det benyttes litt av dette. Oljeprisen i regionen har vært høy, sammenlignet med strømprisen, slik at forbruket av olje har vært lavt. Varmepumper som utnytter sjø, luft eller jordvarme er det få av i kommunen. Det finnes i dag 4 fyringsanlegg som har uprioritert * oppvarming samlet uttak for disse anleggene var i 2008 på 1,7 GWh. ** Gjennomsnittlig elforbruk pr husholdning var 19 650 kwh i 2008. *) Uprioritert oppvarming betyr at fyringsanleggene skal ha mulighet til å benytte seg av andre energikilder enn elektrisitet. Leveringsbetingelsen for å få uprioritert overføring er følgende: elektrisiteten skal kunne kobles ut på kort varsel. Dette ved for eksempel knapphet på elektrisitet i området/landsdelen. **)Energibegreper: GWh/pr. år. = kw* timer pr. år/1.000.000 MW = effektuttaket kilowatt/1.000 3.5 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme ble helt fram til 1980 benyttet i stor grad i offentlige bygg, næringsbygg og boliger. Disse anleggene ble hovedsaklig oppvarmet ved hjelp av olje. Etter 1980 startet en konvertering over til elektrisk energi, dette fordi prisen på elektrisk energi var mye lavere enn olje og at det var overskudd av elektrisk energi i

Energiutredning 2009-Kvalsund 5 Norge. Noen av disse bygningene har demontert det vannbårne varmesystemet, men flere av de store forbrukerne har ennå vannbåren varme som hovedoppvarming. 3.6 Lokal energiproduksjon Lokal produksjon av elektrisk energi i Kvalsund Kommune er det Porsa Kraftstasjon som står for. Normalproduksjon ligger rundt 56 GWh pr år. Forbruk av energi i Kvalsund kommune i 2008 var 26,2 GWh. Fortsatt står pilotanlegget til Hammerfest Strøm i Kvalsundet å leverer kraft inn på linjenettet, fra tidevannet. Anlegget har vært i drift siden 2004, med revisjonsstans i 2009. 3.7 Fjernvarme/vannbårenvarme Kvalsund kommune har pr. i dag 1 stk. fjernvarmeanlegg. Det finnes 4 stk. større, vannbårne varmeanlegg, samlet årsforbruk for anleggene i 2006 var 1,6 GWh. Disse anleggene defineres som små. Anleggene ligger i Kvalsund og på Skaidi. Sammenkobling av varmesystemene vil ikke være mulig. Energikilden som er brukt i varmeanleggene de 3 siste årene er 92 % elektrisk og 8 % olje. Energikvalitet: Energien forsvinner ikke ved bruk, den bare omdannes til nye former for energi. For hver gang vi bruker energien blir den imidlertid mindre anvendelig. Når en energiform har liten anvendelighet, sier vi at den har lav energikvalitet. Energiformer med stor anvendelighet har høy kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet, fordi den kan anvendes til så mye. En viktig del i energiarbeidet vil derfor være å bruke riktig kvalitet til riktig formål. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Da det nå ser ut til å bli en større utbygging på Grøtnes og i Repparfjord/Skaidi området så forventes det et økt energiforbruk. Ser også en utvikling i boligbygging som igjen vil skape økt energiforbruk. Det utføres nå vindmålinger på Grøtnes. Blir resultatene positive vil det startes forprosjektering av ny flyplass for området(hammerfest og Kvalsund). Det planlegges reetablering av Gruvedrift, med lokalisering påp Markopneset eller tidligere Folldal verk. Utbyggingen av gassfeltet Snøhvit og bygging av LNG-fabrikk på Melkøya vil gjøre det mulig å få tilgang på LNG. (nedkjølt/flytende naturgass) Finnmark er fritatt for moms og forbruksavgift til husholdning. Finnmark har redusert sats på forbruksavgift til næring, ft 0,45 øre/kwh. Dette fører til at dersom andre energikilder skal konkurrere med elektrisitet må denne energiprisen være betydelige lavere enn andre steder i landet. Derfor kan vi ikke bruke erfaringstall og omregningstabeller som er utarbeidet for andre plasser i landet. Det må lages egen omregningstabell for Finnmark. Dette betyr at ved forenklet regnemåte så er overført kwh til husholdning og næring i Finnmark hhv. ca 35 % og 18 % billigere enn i resten av landet.

Energiutredning 2009-Kvalsund 6 5 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder. 5.1 Bakgrunn for valg av områder. Områdene som her blir valgt ut er industriområder som kan ta nye varmeløsninger i bruk. Vurderer også steder der det er mulig å utnytte arealer som ikke tidligere er benyttet til bolig og industriformål. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Kvalsund kommune har pr. i dag sjø og vind som en lokal energiressurs som lett kan utnyttes. Prisnivået på elektrisk energi har hittil vært for lav til at noen har sett økonomi i å utnytte disse lokale energiressursene, bortsett fra Hammerfest Strøm som har Pilotanlegg for Tidekraft etablert i Kvalsundet. Denne er ikke tatt med i gjennomgang av aktuelle teknologier. Endringer i energiprisene har gjort det mer attraktivt å tenke utradisjonelt. Nedre grense for å få økonomi i å montere og drifte en LNG - stasjon ligger i størrelsesorden på 3-4 GWh pr. år. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Varmepumpe: Denne innretningen henter energien fra hvilken som helst ressurs. Det finnes varmepumper som utnytter luft, jord og sjø. Prinsippet for en varmepumpe er å flytte varmen (energien) fra et lavere og til et høyere nivå. Eks. Kjøleskapet er en moderne varmepumpe. Setter vi inn melk/brus osv. som har en temperatur på 10 grader vil den etter noen timer ha en temperatur som er sunket til 5 grader. Baksiden av kjøleskapet har i tiden når denne kjølingen har foregått avgitt varme. Det er samme prinsippet for alle typer varmepumper. De vanligste varmepumpene har i dag en virkningsgrad på 4, d.v.s. tilfører vi 1 kwh avgir varmepumpen 4 kwh. Ulemper med denne typen energiflytter er følgende: større temperaturforskjell mellom tilført og avgitt temperaturer, lavere virkningsgrad. Prisnivået på slike produkter har også vært veldig høyt. Vindkraft: Vindmøller blir stort sett bare brukt til å produsere elektrisk energi. Teknologien på dette området har utviklet seg veldig i de senere år. Dette gjør at det kan bygges større møller og disse produserer mer energi i dag enn tidligere. Nord- Norge har også flere fordeler ved bruk av vindkraft enn Sør-Norge. Her nevnes flere timer med vind og større tetthet i luften(større tetthet i kald luft). Ulemper med disse er at de kun produserer energi når det er vind. (produksjonstid ca. 2500 til 3500t/år). Gasskraft: Gasskraft defineres som framtidens energikilde. Tilgjengeligheten til nye produkter som bruker gass som energikilde er blitt mye større. Trenden i samfunnet er at gass/naturgass er in. Peiser, ovner eller små kjeler trenger ikke skorsteiner for

Energiutredning 2009-Kvalsund 7 å kunne installeres, disse må bare ha en liten ventil som føres ut i fri luft. Utslippene av CO2 er 20 % lavere enn ved bruk av lettolje. Utslippene av SO2, NOx, CO, VOC og støv er 90 % lavere enn ved bruk av lettolje. Dersom gass benyttes direkte til oppvarming/koking er virkningsgraden veldig god dvs. 100 %. Ulemper med gass er at det må bygges ny infrastruktur for gass. Vi snakker da om rørnett eller montering av gasstank hos hver forbruker. Frykten for brann og eksplosjon ved bruk av gass gjør denne energikilden ennå vanskeligere å få aksept for hos den vanlige forbruker. GASSTYPER: Naturgass (Natural Gas) Tørrgass som distribueres til forbruker i rørledninger. Alle mulige anvendelsesområder CNG (Compressed Natural Gas) Tørrgass i komprimert gassform (ca 200 bar). Vanlig i forbindelse med fyllestasjoner for kjøretøy. LNG (Liquified Natural Gas) Tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av lav temperatur (-162). Egner seg for naturgassleveranse levert på tank fram til forbruker som ikke er tilknyttet vanlig rørnett. LPG (Liquified Petroleum Gas) I Norge populært kalt for propangass. Våtgass (propan og butan). Flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Verd å huske om Naturgass: En av de mest anvendelige energibærerne i dag Det reneste brensel som er tilgjengelig i dag Konkurransedyktig Ikke giftig Lettere enn luft

Energiutredning 2009-Kvalsund 8 6 Områder som kan benytte seg av alternative energikilder 6.1 Kargenes området Dette området ønsker ikke Reindriften blir benyttet til utbygginger. Har fått medhold i sitt syn av Miljøverndepartementet. Dette området vil derfor ikke bli vurdert nærmere på nåværende tidspkt.

Energiutredning 2009-Kvalsund 9 6.2 Grøtnes (avfallanlegget) løsninger 1. Gass i tankbil. 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Lokalt Kogenanlegg som forsynes av gass. 4. Spillvann fra Kogenanlegg. 5. Varmepumpe som utnytter sjøen. 6. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Beskrivelse av aktuelle Behovskartlegging Dette området er det mest spennende og det klart enkleste området å tenke ny infrastruktur. Gass er et alternativ. Her vil det også være mulighet for å installere et kogenanlegg. Gassen og evt. varmtvannet kan da føres til annen industri/næring i dette området. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette området er stort, både i areal og utstrekning. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Dette gjør at vi må tenke ny infrastruktur. Ny flyplass i dette området gjør det viktig å tenke helhetlig. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må våre klar tidlig, slik at energiløsning/plan kan utarbeides.

Energiutredning 2009-Kvalsund 10 6.3 Repparfjord (Folldal og Markopneset) Behovskartlegging Dette området har et stort potensiale når vi tenker havn og kaianlegg. Her vil det også bli ledige arealer etter som masseuttaket skrider frem. Dersom vi tenker oss etablering av industri her, finnes det flere muligheter. Gruveselskapet Nussir AS planlegger oppstart av gruvedrift i dette området Beskrivelse av aktuelle løsninger: 1. Gass i tankbil. 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Lokalt Kogenanlegg som forsynes av gass. 4. Spillvann fra Kogenanlegg. 5. Varmepumpe som utnytter sjøen? 6. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette område har et potensiale. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må være klar tidlig. Her må også energibehovet (mengden og effekten) komme tidlig fram slik at energiløsning kan forberedes. Foreløpige anslag på behov for elektrisk kraft ligger i størrelsesorden 50GWh/15MW. Tenker her spesielt på infrastruktur for elektrisk energi.

Energiutredning 2009-Kvalsund 11 6.4 Repparfjord Skaidi Behovskartlegging Dette området er det primært tilrettelagt sport og fritidsaktiviteter. Det er nå etablert flere store hyttefelt, disse har ikke noe felles energiløsninger. Dersom utbygging av større hotell/hytter i grupper, er gass et alternativ. Her vil det også være mulighet for å installere et kogenanlegg. Gassen og evt. varmtvannet kan da føres til hotell/hytter/boliger som ligger samlet i dette området. Den elektriske energien dekker egenbehovet og overskuddet leveres på nettet. Beskrivelse av aktuelle løsninger: 1. Gass i tankbil. 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Lokalt Kogenanlegg som forsynes av gass. 4. Spillvann fra Kogenanlegg. 5. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette område er stort, både i areal og utstrekning. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Dette gjør at vi må tenke ny infrastruktur. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må våre klar tidlig, slik at energiløsning/plan kan utarbeides. Krav til evt. nye større byggeeiere som at: vannbåren varme skal installeres.

Energiutredning 2009-Kvalsund 12 7 Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Energioppfølging, energiledelse. Opplæring Energistyring Energifleksibilitet Bruksmønster Energioppfølging og energiledelse: Ved nybygg/rehabiliteringer settes energioppfølging og energiledelse i fokus. Utarbeide ET-kurver for hvert bygg og bruke denne aktivt. Driftspersonell som har ansvar for enkelte bygg, går gjennom bygget slik at de får bedre forståelse over energiflyt og energiforbruk for disse bygg. Opplæring: Driftspersonell får opplæring i energibruk. Det utarbeides opplæringsplan for driftspersonell, slik at disse personene har noe å jobbe etter. Dette også for å gi støtte/aksept for iverksatte tiltak. Regelmessige samlinger slik at det kan etableres nettverk og at dette kan virke motiverende. Energistyring: Montere styring for varme/lys. Enkel instruks for drift av ventilasjonsanlegg. Montere styring for regulering av varmt tappevann. Energifleksibilitet: Energifleksible løsninger som, Olje, gass eller elektrisitet. Lage tabeller/lister som viser prisvariasjon på forskjellige energiformer ved hvert enkelt bygg. Dette for at det skal bli lettere å velge de rimeligste energikildene som er på markedet til en hver tid. Bruksmønster: Hvilket personell skal bruke bygget? Hva skal bygget brukes som? Bli bevisst på hvordan bygget brukes, slik at temperatursenkinger og lysreguleringer kan justeres etter dette.(hvordan brukes bygget i helgene og på ukedagene?) Utarbeide gode rutiner for energibesparende tiltak(temperatursenking og lysreduksjon) ved ferier, høytidsdager osv.

Energiutredning 2009-Kvalsund 13 8 Dagens energisystem og sammensetning: Elektrisk energi 79 % Fossile produkter 19 % Annet 2 % Av den elektriske energien til næring og industri i kommunen går ca. 40 % til oppvarming. 8.1 Husholdning Elektrisitet 77 % Olje 8 % Annet 15 % 8.2 Tjenesteytende Sektor Elektrisitet 87 % Olje 13 % I tjeneste ytende sektor inngår følgende bygg: Industri deles gjerne i tre grupper: - Kontor- og forretningsbygg - Kraftintensiv industri - Utdanningsbygg - Treforedlingsindustri - Helsebygg - Annen industri og bergverk - Lagerbygninger - Øvrige yrkesbygg (hoteller, verksteder mm.) 8.3 Industri Elektrisitet 89 % Olje 11 % 8.4 Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: ENERGIBÆRERE Elektrisitet 72 % Olje 22 % Gass 1 % Fjernvarme 3 % Annet 2 % BRUKERGRUPPER Annen industri 8 % Bygg og anlegg 2 % Varehandel 20 % Hotell og restaurant 4 % Offentlige forvaltning 13 % Husholdning 53 %

Energiutredning 2009-Kvalsund 14 9 Forbruksstatistikk: Overført til sluttbruker i år 2008: 26,2 GWh Nettap 10% Sluttbruker Økning Økning Innmating Faktisk forbruk Estimat % GWh GWh GWh 1998 23,0 2,1 0,5 26 1999 22,6-1,5-0,3 25 2000 22,4-1,1-0,2 25 2001 22,6 0,0 0,0 25 2002 22,6 0,0 0,0 25 2003 22,1-2,3-0,5 25 2004 22,0 22,5-0,5-0,1 24 2005 17,9 22,2-22,9 0,2 25 2006 23,0 22,4 22,2 0,2 25 2007 23,8 22,8 2,0 0,4 25 2008 26,2 23,3 2,0 0,5 26 2009 26,0 11,6 2,7 2010 27,0 3,8 1,0

Energiutredning 2009-Kvalsund 15 10 Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Kvalsund: Energibærere: Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Forventede vekstområder: Mulige energibærere: El. Olje Gass Fjernvarme Grøtnes X X X X Nyggenen boligfgelt X X X Stallogargo boligfelt X X X Halsen boligfelt X X X Fægfjord Industri? X X X Folldal X X X Repparfjorddalen mot Skaid X X X Skaidi X X X Repparfjorddalen mot Alta X X Ytre Erdal X X Kokelv X X

Energiutredning 2009-Kvalsund 16 10.1 Grøtnes: Energibehov: Effektbehov: Tilgang energi: Industri flyplass? 5 GWh 2 MW 3 MW 10.2 Stallogargo: Boliger 0,2 GWh 0,01 MW 0,5MW 10.3 Kvalsunddalen Nyggenen : Boligerfelt 1,0 GWh 0,3 MW 1 MW 10.4 Halsen Boligfelt 1,0 GWh 0,3 MW 1 MW 10.5 Fægfjord: Industri? 0,3 GWh 0,1 MW 1 MW 10.6 Folldal/Markopnes: Industri? 50 GWh 15 MW Utredes 10.7 Reppafjorden mot Skaidi: Sport? 2 GWh 1 MW 1 MW Hotell/overnatting 2 GWh 0,5 MW 10.8 Skaidi: Hotell/overnatting? 1 GWh 0,3 MW 1,5 MW Boliger/fritidsboliger 1 GWh 0,3 MW 10.9 Repparfjorddalen mot Alta: Fritidsboliger? 0,5 GWh 0,1 MW 4 MW 10.10 Ytre Erdal: Fritidsboliger? 0,5 GWh 0,1 MW 2 MW 10.11 Kokelv: Overnatting/fritidsboliger? 0,5 GWh 0,1 MW 0,8 MW Sjøsamisk Museum 0,5 GWh 0,1 MW 0,8 MW