ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Like dokumenter
Ernæringssvikt hos gamle

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Hva er en tiltakspakke?

Mat og rehabilitering

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Ernæringsmessige behov hos eldre

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke»

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Underernæring og sykdom hos eldre

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Ernæringsstatus, fall og brudd

Kostrådene i praksis

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Maten er ikke gitt før den er spist

Normalt forhold til mat

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Ernæring i fokus nok en gang

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Sunn og økologisk idrettsmat

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

ESPEN retningslinjer Ernæringsbehandling til kreftpasienter

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Vanlig mat som holder deg frisk

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

Ernæring- fra screening til handling

v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus,

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Sjømat og helse hos eldre

Systematisk ernæringsarbeid

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering

Hjertesvikternæringsstatus. Sissel Urke Olsen Klinisk ernæringsfysiolog RD, MSc Phd stipendiat 2018

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Kosthold og ernæring

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Veilederen er utarbeidet av:

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæring til den palliative pasienten

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Kostholdets betydning

Fysisk aktivitet og kosthold

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Transkript:

ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert underernæring utbredt og bekymringsfullt Konsekvenser: - Økt risiko for tilleggskomplikasjoner - Redusert toleranse og/eller effekt av behandling - Økt liggetid og økt risiko for reinnleggelser - Økt sykelighet og dødelighet - Svekket immunforsvar og sårtilheling - Redusert muskelmasse- og styrke - Forverret fysisk og mental funksjon

Sykdomsrelatert underernæring (SRU) Når sykdom og/eller behandling medfører: - Redusert inntak - Økt næringsbehov - Hemmet mulighet til å fordøye / absorbere / utnytte næringsstoffer SYKDOM ERNÆRINGSSTATUS Ikke-sykdomsrelaterte årsaker til underernæring

Retningslinjer Helsedirektoratet: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo 2009

Identifisering av underernæring Når mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning, funksjon og kliniske utfall Kan vi se underernæring? Kan vi måle underernæring på blodprøve? Funksjonstester? Vi må VITE, ikke SYNSE - screeningsverktøy

Ernæring og alderdom Utfordring: Redusert energibehov, uendret (evt. økt) behov for vitaminer og mineraler Ofte høy forekomst av undervekt og underernæring. Anbefaler en høyere kroppsvekt enn den yngre befolkning Ved sykdom/redusert matlyst bør ofte det sunne, grove og grønne vike for mer energi- og næringstette matvarer

Aldersrelaterte fysiologiske endringer som kan utfordre mat- og væskeinntak: - Anoreksi, delvis betinget av redusert hvilemetabolisme - Redusert sultfølelse, økt metthetsfølelse - Redusert tørste - Endret smaks- og luktesans - Redusert tygge- og svelgfunksjon - Redusert tarmmotorikk - Økt sykdomsforekomst og medikamentbruk - Sosiale forandringer (trivsel, ensomhet, depresjon) - Behov for hjelp til innkjøp og tilberedning av mat - Demens

Økt behov/fokus på utvalgte næringsstoffer Protein: - Forskning antyder at et tilstrekkelig inntak av energi og protein, fortrinnsvis i kombinasjon med fysisk aktivitet, kan forebygge/begrense primær sarkopeni - Kjøtt, fisk, fugl, egg, meieriprodukter, belgvekster Koopman R. Dietary protein and exercise training in ageing. The Proceedings of the Nutrition Society. 2011;70(1):104-13.

Økt behov/fokus på utvalgte næringsstoffer Vitamin D: - Sollys, fet fisk, egg, beriket meieriprodukt (smør, margarin, melk, yoghurt), beriket plantemelk, tran Vitamin B12: - Kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter - OBS! Husk funksjonell markør ved vurdering av status - Peroralt tilskudd fremfor injeksjon?

Økt behov/fokus på utvalgte næringsstoffer Andre aktuelle mangler: - Jern - Kalsium - Vitamin C og folat (samt andre B-vitaminer) Multivitamineral?

Hva kan du gjøre? Bidra til å rette fokus på et potensielt problem - etterspør matinntak og vektutvikling - etterspør årsak(er) for et redusert inntak Informere om - Betydningen av god ernæringsstatus - At matlyst må stimuleres - Mat levert på døren, næringsdrikker ol Blodprøve dersom mistanke om mangel på næringsstoffer Tran eller annet vitamin D-holdig omega-3 tilskudd Multivitamineral dersom det rapporteres et generelt lavt og/eller ensidig næringsinntak (evt uten A+D for å unngå dobbeldosering)

TAKK FOR MEG!

Ernæringsdiagnoser (ICD-10) E46: Ernæringsmessig risiko: - NRS 2002: skår 3 eller mer, MUST: skår > 2, MNA: skår < 1, SGA: grad B, Ernæringsjournal (Helsedir): Kulepunkt 2 E44: Moderat underernæring (minst ett av følgende kriterier): - Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 mnd eller > 5% siste 2 mnd - KMI < 18.5 (> 70 år: < 20) - KMI < 20.5 (> 70 år: < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 6 mnd - Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke E43: Alvorlig underernæring (minst ett av følgende kriterier): - Ufrivillig vekttap 15% siste 3-6 mnd eller > 5% siste mnd - KMI < 16 (> 70 år: < 18.5) - KMI < 18.5 (> 70 år: < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 3 mnd